Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg vet ikke helt hva jeg syns. Det avhenger veldig mye av hvordan dette presenteres, og at de voksne er vàre overfor barnas reaksjoner. Noen barn kan takle dette bra, mens andre bør slippe dette, tenker jeg.
I gamle dager var dette en veldig naturlig del av livet. Også det å se og stelle døde slektninger, naboer, venner osv. Det var en naturlig del av livet.
Slakting i barnehagen er jo litt kunstig også da..... Jeg vet ikke helt om jeg syns det er 100% greit. Kanskje det er 70% greit :cool:
Dette er jo en gårdsbarnehage så i den sammenhengen synes jeg det er naturlig. I vår kulturbarnehage så ville det ikke vært naturlig å komme drassende med en sau for å avlive.
Jeg er enig med Veronal her. Settingen har mye å si, sammen med hvordan det presenteres for barna. For noen barn er jo dette med slakt av dyr en naturlig del av hverdagen, mens det ikke er det for andre. Jeg synes at det er veldig viktig at foreldrene er grundig informert og at barna er godt forberedt.
Det avhenger av settingen. Det må passe inn, som Veronal sier. Da synes jeg det er greit. Det hadde ikke passet å slaktet et dyr i den urbane barnehagen Eivind går i nå, mens det hadde passet utmerket i den han skal begynne i til høsten.
Jeg klarer ikke se problemet i dette i det heletatt. For det første er det, som nevnt, en gårsbarnehage. For det andre ble barna "spart for" å se selve avlivningen, de så bare hvordan dyret ble behandlet i etterkant, med flåing, rensing etc. Ser ut fra teksten at det var et fåtall av barna som var tilstede. Ergo velger jeg å tro at dette har skjedd i samråd med foreldre og pedagogisk personale, slik at det var de "tøffeste" som fikk være med på dette, barn som man anså ville takle det. Jeg vil også tro at de har fått en nøye foklaring på hva som skal skje og hvorfor det blir gjort. Jeg vil også tro at de har en million og femti spørsmål i etterkant, som alle vil bli forklart på en saklig og god måte.
Jeg ser ikke problemet i det heletatt i at barn lærer at det er forskjell på nyttedyr- og kjæledyr, som det ble skrevet.
He he, preget av en oppvekst på landet, skjønner jeg. :knegg:
Ja så lenge ungene er godt forbredt syns jeg dette er flott læring, barn i dag vet svært lite om hvor maten kommer fra. Kankje er vi for snille med å skåne dem for den "brutale" sannheten, eller kanskje er ikke sannheten så brutal for et barn som får det skikkelig forklart på en god måte.
Bare av nysjerrighet; hvorfor synes du ikke at dette passer inn i urbane barenhager?
Jeg synes detter er et bra tiltak og hadde møtt opp med begge mine små håpefulle dersom det skulle være slakting i barnehagen vår på Vålerenga. Det er dog helt greit at sauen ble avlivet først, det er jo tross alt den skremmende delen av det, jeg tror de fleste barn finner resten av prosessen mest fascinerende.
I en "urban" barnehage vil det kanskje være mer naturlig at de besøker en gård eller naturbarnehage i tilknytning til gård der det skjer. Å komme drassende med en sau til barnehagen på Vålerenga vil være litt utenfor settingen der det vanligvis skjer.
Jeg liker ikke tanken på det engang, dyrevenn som jeg er.
De jeg kjenner som var oppvokst på gård, ble sendt bort under slaktingen. Jeg håper ungene slipper å se det.
Jeg skjønte ikke logikken din. Du er dyrevenn, så derfor håper du barna slipper å se det? En sann dyrvenn ville vel heller håpet at dyret slapp å dø, barnehage eller ei.
Jeg har ikke noe i mot det, så lenge det blir gjort på en ordentlig måte, og barna får svar på spørsmålene sine. De trenger heller ikke se selve avlivningen.
Ja, akkurat. Det er klart, du sier noe der.
Jeg spiser kjøtt, men jeg vil aldri overvære slakting eller jakt. Det er vel dobbeltmoral, jeg spiser jo kjøtt. Men jeg liker ikke tanken på slakt.
Dette synes jeg var i overkant mye realisme. Da jeg var liten og det var griseslakt hjemme, ble vi ungene sendt av gårde, det syntes ikke de voksne at vi behøvde å ha med oss.
Jeg er enig med dere som sier at det blir i overkant mye realisme for et lite barn. Jeg orker ikke se på selve drapet av grisene vi slakter, men kan være med på skolding og partering (Å vomme den er også noe jeg vil unngå, kanskje mest fordi jeg synes det er ekkelt :filer:). Etter slaktingen er grisen bare et stykke kjøtt, og ikke lenger den grisen jeg kjente. Som dere andre også sier; barn ble ofte (for det meste?) sendt bort fra gården da det foregikk slakt, det var ikke noe barna trenger å ha med seg.
Da jeg tok førskolelærerutdanningen hadde vi oppe denne problemstillingen til diskusjon, og jeg var enig med en dansk forfatter (husker ikke navnet, og har solgt boka). Hen mente at barn burde skånes for slakting, fordi det var en for sterk opplevelse for et lite barn som allerede strever med å håndtere de følelsene det har i hverdagen. Hun var dyrlege og avlivet dyr hver dag og ble ikke komfortabel med det, og mente at barn heller ikke trengte å bli det.
Har vært med "min" barnehage på elgslakting, og ungene var veldig nyskjerrige. Det er jo snakk om sleve "oppdelingen", ikke avlivingen (der går grensa syns jeg, det jo ikke trsdisjoner for å ta med barn på det heller så vidt jeg vet). Og de fleste av oss spiser jo kjøtt...
Har en nabofamilie som sier til barna at kjøttet kommer fra butikken. Det syns jeg er mye værre.
MInsten her i huset har vel ikke akkurat sett slaktingen, men en dag i barnehagenhadde de eldste barne en dag hvor de lagde middagen virkelig fra bunnen av.
En fisk møtte de når de kom i barnehagen og de måtte gjøre alt (den var dog fisket opp og var død)
Ut med innvoller og alt. De tilberedte den og spiste den etterpå. De haddekost seg med maten og de færreste hadde nektet å spise den. (de som nektet måtte smake og de fleste ville da ha)
En stor dag for ungene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
