Canisa sa for 17år siden:

Den Tequillaen står jeg over...:grøsser:

Nabojenta sa for 17år siden:

Jeg kjenner faktisk en mann (tidligere arbeidskollega av min mann) som kun spiste Grandiosa.. til og med da vi var på lekker restaurant og hadde julebord. Da måtte servitørene jaggu komme inn med to grandisser til tullingen...:rolleyes:

Filifjonka sa for 17år siden:

:eek: Er det virkelig mulig?!?!?

Polyanna sa for 17år siden:

Svarer på hovedinnlegget og leser diskusjonen etterpå: Når man godtar en invitasjon så spiser man SELVSAGT det man blir servert!! Ellers så feirer man jul hjemme. Vanskeligere er det da ikke?

Jeg hadde syntest det var trist hvis svigers hadde ribbe eller kalkun som julemat, siden jeg syns det er temmelig kjip mat og det er pinnekjøtt som er jul for meg. Men jeg hadde da spist det og takket pent dersom jeg hadde valgt å feire jul der!

Agent Scully sa for 17år siden:

Jeg føler jeg mangler litt detaljkunnskap til akkurat denne famlien til å kunne gi noen gode råd. Men jeg synes det er en interessant diskusjon: Når skal man slutte å respektere mennesker og heller be dem jenke seg? Når blir MINE preferanser viktigere enn DINE?

Hvis vi tar utgangspunkt i at svigermor isolert sett kunne tenke seg å lage ribbe, kan vi fjerne oss fra "skikk og bruk"-delen av diskusjonen der det "korrekte" svaret er å spise det man får når man er gjest. Og hvis vi videre antar at ribbe er en svært viktig og integrert del av juleopplevelsen for både gjestene (HI+familie) og svigermor, er det da riktig at en manns religiøse preferanser skal hindre andre mennesker i å ta del i en for dem viktig juletradisjon? Eller kan man forvente at denne personen legger sin religiøse overbevisning på hyllen og jenker seg til flertallets beste?

For å være helt ærlig, (og det er vi jo alle i denne tråden) så mener jeg at en religion ikke bør legge bånd på hvordan andre mennesker ønsker å oppfører seg (så lenge man oppfører seg innenfor Kardemommebyloven). Jeg ser på meg selv som en tolerant person, homofile prester må gjerne få gifte seg for min del. Og jeg skjønner godt at HI skulle ønske at ste-svigers var litt mer tolerant i dette tilfellet og servert det alle unntatt han selv ville ha. Men det er vanskelig ... Hvis man ikke har et sterkt forhold til Ribbe, så er det umulig å sette seg inn i situasjonen. Uten et sterkt forhold til ribbe, er det ikke noe problem i det hele tatt, man trenger ikke engang ta på seg toleransehatten.

Så, i saken "Julegris" vs "Islam" tør jeg ikke spå noe utfall, "The jury is still out" (Vi må nok høre fra vitnene igjen)

Sitron sa for 17år siden:

Er det lov å spise katt/hund her til lands? Hvis ikke, så er dette en irrelevant problemstilling.

Claire sa for 17år siden:

:lol:

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg tviler på at det er noen forbud mot å spise det, men det er mulig det er forbudt å slakte katter eller hunder til mat, det vet jeg ikke. Man kan jo, for tankeeksperimentets skyld, tenke seg at gjesten hadde importert steken på egen hånd fra f.eks. Kina eller et annet sted der man spiser katter og hunder. (Eventuelt at det var snakk om en hjemmeslaktet katt.)

Claire sa for 17år siden:

Å, grøss. :knegg:

Sitron sa for 17år siden:

Er det forbud mot slakt, så er det gjerne forbud mot import også, sånn logisk sett. Ergo mener jeg fremdeles at dette argumentet er irrelevant.

Claire sa for 17år siden:

Vel, hvis katten kommer på bordet, sier jeg ja takk til den tequilaen. :nemlig:

Elin sa for 17år siden:

:D Jeg også!

Skilpadda sa for 17år siden:

Du kunne selvsagt nekte gjesten å spise steken i ditt hus, ettersom du mistenkte at den enten var smuglet eller tjuvslaktet. Det ville jo være en måte å omgå problemet på.

Agent Scully sa for 17år siden:

Ser ikke helt den store forskjellen på å spise en hund eller en hjort.
My man Denis Leary sier det slik:

Jeg spiser hamsteret ditt også, om jeg er sulten nok :knegg:
(They eat horses, don't they?)

Claire sa for 17år siden:

:niks: They SHOOT horses.

safran sa for 17år siden:

Æhm. Er det ikke hjemme hos muslimen, da? Dette blir å sette saken på hodet.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Som min svært høflige og veloppdratte farmor pleide å si: En lyt ta skikka der en kjem".

When in Rome...osv.

Jeg har ikke ord for hvor fornærmet jeg ville blitt om noen hadde tatt med mat hjem til meg, dersom jeg inviterte på middag. :snurt:
Nei, feil smiley. Denne: :samurai:

Sitron sa for 17år siden:

Fordi at? Ville du følt det som et angrep på dine kunster på kjøkkenet? Du ville altså heller, som vert, hatt folk sittende ved bordet, som skjuler at de ikke liker det du gir dem. Som lyger og taker for maten og sier at det er godt? Det er vel litt vel struts.

Canisa sa for 17år siden:

Ingen ville vel finne på å ta med mat hjem til deg Mim! :eek:

For det første ryktes det at du er en MEGET habil kokk, og for det andre så "kødder" man ikke med en verdenskjent pulverheks ...

safran sa for 17år siden:

Nå har jeg ikke opplevd at noen har tatt med mat når de er invitert på middag til meg, men så prøver vi å lage noe gjestene liker. Er det vegetarianere lager vi selvsagt mat uten kjøtt, og er det melkeallergikere lager vi noe uten melk. At jeg ikke helt skjønner poenget med strenge religiøse spiseregler er egentlig uvesentlig, jeg respekterer dem.

Hvis noen hadde hatt store problemer med å godta julematen vi skal spise, hadde jeg ikke tatt det ille opp om de hadde kommet til meg og hørt om vi kunne finne en løsning. Men jeg ville aldri gjort det selv. Er jeg borte, så spiser jeg det jeg får servert.

Canisa sa for 17år siden:

Så om jeg inviterer 10 stykker til middag, så må jeg ta en ringerunde for å forsikre meg om at de liker det jeg har tenkt å servere? Jeg lager ikke ekstra til ungene, og heller ikke til voksne - selv om de er gjester. Om det er noe de ikke kan spise av en eller annen grunn, så regner jeg med at de gir beskjed om det. Om jeg får slike beskjeder tar jeg selvfølgelig hensyn til det, men at en av de 10 ikke er spesielt glad i bacalao gjør ikke at jeg gjør om på middagsplanene. vrien og vanskelig

Kaz sa for 17år siden:

Jeg er opplært til at det er normal folkeskikk å spise det som blir servert, helst smake på alt, og rose maten, uansett.

Men etter å ha lest denne diskusjonen ble jeg litt usikker, kanskje folkeskikken har endret seg? Gjorde derfor et lite søk, fant denne på folkeskikk.no (ja, det er visst noe som heter det :knegg:).
Den gode gjest

Av Torgrim Eggen

Det er knapt grenser for hvor mye som publiseres om hvordan man blir en god vertinne. Vel ... it takes two to tango, som man sier. Liten vits i å gjøre seg store anstrengelser dersom ikke også gjesten holder mål. Da er selskapet spolert uansett. Så dette er vårt uformelle lynkurs i hvordan du blir en god gjest.

1. Det hører ingensteds hen å komme tomhendt. En blomsterkvast er minimum.
2. Hvis du og partneren vanligvis drikker to flasker vin hver, er det ikke nok med en blomsterkvast. (Ingen har noensinne kastet ut en gjest som bringer champagne. Den bør være kald.)
3. Til et større selskap er det omtrenksomt om du ringer og spør hva som skal serveres og hva slags vin som passer til.
4. Normen er at folk drikker alkohol. Hvis det er umulig, tenk selv på alternativer.
5. Tidspunktet for å fortelle om dine allergier, fobier eller religiøse påbud er før selskapet, ikke under. Om du nettopp har blitt kabbala-frelst, er en av dem som ikke greier å spise «blandet» mat, er laktose-intolerant eller på en eller annen livsfarlig diett — let us know. We fix.
   6) Under enhver omstendighet: Ikke ta med din egen mat.
6. Det er ikke uvesentlig når man kommer. Førti minutters forsinkelse er maks.
7. Det hjelper ikke vertskapet — eller de andre gjestene — om du ringer og sier fra når du blir to timer forsinket. De har lyst til å drepe deg likevel.
8. Det er like ille å komme for tidlig. Lite er så irriterende som den gjesten man plutselig må «underholde» mens alt annet står på høykant.
9. Man «forser» ikke før middagsselskaper. Ideen er at gjestene skal ha en likeartet formkurve.
10. Uansett hvor uformelt det er: Vi liker å se at gjesten har gjort noe for å pynte seg. Ikke dukk opp i klærne vi så deg i samme dag på jobben, eller verre. Ikke kle deg for utfordrende eller utekkelig heller.
11. En eller annen form for kompliment er obligatorisk. Mulighetene bør være legio: «Det lukter deilig», «Så pent det var her», «Så fin utsikt», «Jeg liker også den CDen», «Kjempegodt mineralvann!», «Jeg har sett styggere vaser, tror jeg».
12. Ikke spør «Er det noe jeg kan hjelpe til med?» hvis du ikke mener det. Verten vil spørre selv hvis han trenger hjelp. Han kan finne på å straffe deg med en ordentlig slavejobb (skrelt 2 kg perleløk noen gang?).
13. Ta ikke med barn uten å sjekke nøye om det er i orden. Ta ikke med barn som ikke er dresserte. Det er ikke tillatt å si «Nå drar vi hjem hvis du ikke kan oppføre deg!» mer enn én gang. Heller ikke til partner (se pkt 25).
14. Det er ikke høflig å insistere på å få være tilstede når grønnsakene blir vasket, eller å spørre om kokken har vasket hendene.
15. Stol på at kokken ikke har planer om å forgifte deg. Han har ansvar for å servere noe som er spiselig. Det er tillatt å stille diskrete spørsmål om kompetanse dersom det serveres selvplukket sopp, ellers aldri.
16. Gjesten må ikke spise alt, og er ikke forpliktet til å si at noe er godt. Men noe må du si. Prøv f.eks. «interessant» eller «spennende». Hvis det er riktig jævlig, snakk om «spesiell smak» og spør hva slags kryddere som har vært brukt.
17. Ikke røyk uten å spørre om lov. Men det er også forbudt å terrorisere selskapet med sin ikkerøyking. Hvis flertallet vil røyke, får du puste giften i taushet eller stikke.
18. Ikke tilby økonomisk erstatning hvis du knuser glass, ødelegger bordduker etc. Det er veldig vulgært.
19. Mobiltelefoner, SMS osv. er bannlyst. Når nybakte foreldre må ha sekund-til-sekund-informasjon av barnevakten, skal det benyttes stille varsling (vibrering) og tas samtaler i enerom.
20. Konversasjon. Unngå i så stor grad som mulig følgende temaer:
    a) Idrett (får deg og andre til å virke uintelligente).
    b) Egne og andres sykdommer, fordøyelsesvansker og (særlig) detaljer fra operasjoner.
    c) Eiendomsmarkedet, investeringer og oppussing.
    d) Dietter, slanking og new age. B-sider på gamle vinylplater.
    e) Politikk eller religion, dersom bordsammensetningen er potensielt eksplosiv. (eks. Hege Storhaug/Mulla Krekar)
    f) Vitser. Maksimalt én pr person. Unngå rasistiske og kjønns/legningsdiskriminerende, samt vitser om svensker og/eller Viagra.
    g) Sex? Denne er vanskelig. Hvis man kan være generell og morsom: jo. Ditt eget sexliv: absolutt ikke. Det er ikke alle som har lyst til å forestille seg hvordan du/dere har sex, eller se det.
21. Ingen klining ved middagsbordet, verken med partner eller andre.
22. Ikke foreslå gruppesex dersom du har ankommet uten partner. Vent og se hva som skjer.
23. Unngå å krangle med partner. Ikke benytt den nøytrale sonen et middagsselskap er til å være sarkastisk mot partner uten frykt for represalier/juling.
24. Polititjeneste overfor partner er forbudt. Hvis du mener at partneren ikke skal ha mer å drikke/ikke mer å spise/bør slutte å sikle på borddamen/kavaleren, vær diskret!
25. Prøv å unngå å avslutte forholdet/ekteskapet/partnerskapet når dere er invitert bort. Det ødelegger stemningen.
26. I uformelt lag kan det være tillatt å nyte marijuana e.l. etter måltidet. Det er dog uhøflig å gjøre avtaler om narkotikaleveranser hjemme hos andre.
27. Verten har rett til å bli fullest av alle, dersom det ikke går ut over hans øvrige plikter. Han har også rett til å slippe å høre det hver gang dere møtes i årene fremover.
28. Ikke gå for tidlig, f.eks. rett etter desserten. Det vil se ut som om du bare var ute etter et gratis måltid. (Det påligger på sin side verten å servere desserten før 02.00.)
29. Ikke bli til du må jages ut. Med litt takt er det lett å lodde stemningen. Dersom vertskapet henter dyr sprit, sigarkasser eller fotoalbum, har det ingen hast — for dem.
30. Send et takkekort, eller i det minste en SMS. Du har ett år på deg til å gjengjelde invitasjonen. Deretter er du æreløs.

God jul!

Agent Scully sa for 17år siden:

Kanskje i den boken jeg ikke har lest. Men det gir jo ingen mening i denne diskusjonen, derfor denne "vittige" omskrivingen :knegg:

noterer at "vitsene" mine ikke virker på Claire

Harriet Vane sa for 17år siden:

Vanlig høflighet tror jeg det kalles.

Folkeskikk etter min definisjon er feks:

• Man skal spise det man får.
• Man skal oppføre seg ordentlig og ikke klage, syte, sutre eller spytte ut maten.
• Man skal smake på alt, men man trenger ikke å spise opp alt dersom andre har hatt på tallerknen.
• Man skal takke pent for maten til den som har laget den når man er ferdig med måltidet.
• Man skal si at det var godt, dersom det var det, hvis ikke holder man munn.
• Man lyver så det renner av en på direkte spørsmål, dersom man ikke likte maten.
  Hva er poenget ditt? Er det akseptabelt at voksne folk kan oppføre seg som en sårlig oppdratte treåringer når de er borte og de ikke får det akkurat som de er vant til?

Jeg forventer at folk oppfører seg ordentlig når de er på besøk hos meg. At de ikke prøver å såre meg ved å si at ikke liker maten min. At de tar i mot det jeg gir dem og takker for innsatsen min, om ikke annet.

men nå er mine venner høflige og greie folk som har lært seg å oppføre seg ordentlig når de er på besøk. Har med seg blomster, spiser det de får, hjelper til med oppvasken, drikker masse vin, takker når de går og sender mail eller sms dagen etter og takker for laget. Familien min gjør likedan. Og jeg spiser høflig min svigermors aldeles redselsfulle mat. Og takker for maten.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Ja, jeg har faktisk vært i et selskap der noen burde ha lest akkurat denne før de gikk hjemmefra. God stemning :rairai:

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg lager kun alternativ mat når jeg får beskjed goood tid i forveien og/eller det er snakk om hefitge dislikes eller allergi. Det er egentlig bare Adrienne som ikke tåler og et par fegisar som ikke liker/tør jeg lager ekstra til. Men jeg gjør det selvsagt. Hadde de sittet og usjet og uffet og æsjet ville jeg kastet noe på dem. Det tar litt tid å lage en treretter.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg har vokst opp med en forelder som har tvunget i meg mat jeg ikke liker. Jeg spiser ALDRI noe jeg ikke liker, ever! Aldri om noen skal få lov til å gi meg den følelsen igjen, som det 5-6 timer ved et middagsbord med kald, "ekkel" gav meg. Jeg er voksen og det innebærer å ta egne valg. Og mitt valg går på at JEG skal ha det bra, på alle mulige måter. Om det så innebærer at folk med liten forståelse for andres situasjon okker og uffer seg og tror man er dårlig oppdratt av den grunn, så tenker jeg som så at det er de som har problemer, ikke jeg.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Unnskyld?

Så du driter i hva den som har laget i stand føler, når du bestemmer deg for å lage ballade og bråk fordi du får servert noe annet enn yndlingsretten din?

Vi har snakket om dette før i andre sammenhenger, og vi er heeelt enige om at tvang i fht mat og barn er en absolutt uting, og at man ikke skal la unger bli sittende timesvis ved bordet til de har spist opp eller kastet opp. Det er kjipt og trist.

Men å overføre dette til å spise det man får servert som voksen i voksent selskap? Makan. Det er så uhøflig at jeg finner ikke ord. At enkelte er oppvokst med særs upedagogiske foreldre som vil tvinge under til lydighet gjennom matregimer som beskrevet ovenfor, betyr da ikke at man har frikort på å oppføre seg ufordragelig i voksen alder? :undrer:

Det høres ut som en real og temmelig forsinket trassreaksjon å ikke skulle spise ting man ikke liker EVER. Og kanskje du skulle ta det med den som har påført deg dette, og ikke la det gå utover uskyldige og velmenende verter og vertinner i familie og omgangskrets?

Jeg ser heller ingen automatikk i at folk blir MER greie mot deg og tar mer hensyn til deg, om du ikke tar hensyn til dem og deres følelser. Snarere tvert i mot.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg må si jeg syns folkj er idioter som sitter ved et bord og later som de liker mat, pga misforstått høflighet. Jeg har ikke ord for å beskrive for dumt jeg finner det, at voksne mennesker ikke TØR å si at de ikke liker et produkt. Feigt!

safran sa for 17år siden:

Hm. Er det bare jeg som syns dette står i sterk kontrast til det du sa tidligere i tråden om muslimer og ribbe?

Mandarin sa for 17år siden:

g) Sex? Denne er vanskelig. Hvis man kan være generell og morsom: jo. Ditt eget sexliv: absolutt ikke. Det er ikke alle som har lyst til å forestille seg hvordan du/dere har sex, eller se det.

:knegg:

safran sa for 17år siden:

Feigt? :fnise: Jeg syns nå det er litt barnslig å "ikke like" mat.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Ikke fordi man ikke TØR. Fordi man er høflig og tar hensyn til den som har vært på kjøkkenet halve dagen. Jeg ville ikke sett på deg som modig om du usjet og æsjet, jeg ville sett på deg som dårlig oppdratt, ufølsom og uhøflig.

Jeg kjenner forresten flere som har opplevd samme matregimehelvete som deg, og ingen av dem føler at det er et frikort til såkalt "ærlighet" når de er på besøk.

Safran: :skuffet: Har du enda ikke skjønt at det er egne regler for muslimer?

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg synes det er stor forskjell mellom å bli tvunget til å spise noe som barn, og få servert noe man ikke liker som voksen. Det er ingen som tvinger maten i deg, så traumene fra barndommen må du nesten legge til sides. Jeg er personlig veldig "småspist" (er ikke det et mye penere ord enn kresen så vet ikke jeg), men jeg har aldri forlangt noe ekstra, ikke tar jeg med egen mat heller. Jeg vet at sannsynligheten for å bli servert noe jeg ikke liker er stor, men jeg har aldri vært borti et middagsseLskap hvor jeg ikke har likt noe. Jeg er en stor fan av tilbehør, og spiser derfor det som passer meg.

Mandarin sa for 17år siden:

:eek: det skulle tatt seg ut om alle gikk rundt og hadde denne holdningen i livet..

Kaz sa for 17år siden:

Jeg er helt uenig. Tror det er ganske universelt å spise det en får servert med en høflig mine.

Hvorfor mener du det er misforstått høflighet?

Mandarin sa for 17år siden:

Ja det går heller an å forsyne seg litt forsiktig og heller ta mer dersom man finner ut at man liker det. Og så kan en jo spise litt før man kommer, om en er redd for ikke å bli mett.

Jr. sa for 17år siden:

Ups, her var det virkelig blitt diskusjon!! :stolt:

For å legge til litt her i forhold til min kjære rare familie. For to år siden var det vi som inviterte til jul her hjemme, med de samme gjestene. Da laget gubben og jeg ribbe og pinnekjøtt for å tekkes alle, i tillegg til at svigermor og muslimmannen tok med seg lammestek, slik at de hadde noe å spise. Sett i et slikt lys, er det da ikke greit at jeg tar med det jeg vil ha til de?!?

Harriet Vane sa for 17år siden:

Joda, sikkert, så lenge du er sikker på at ingen blir støtt av det.

Men generelt vil jeg si et absolutt nei til medbrakt.

Kaz sa for 17år siden:

Jeg tror at jeg iallefall vill snakket med mannen min, og hvis han var enig ville jeg ha spurt svigermor om det var greit. Spesielt siden de hadde med mat til dere, da er det jo nesten blitt en familietradisjon da? :knegg:
(Pinnekjøtt er vel også sau er det ikke? Så da var det jo ikke noen annen grunn til å ta med lammestek enn at det var det de hadde lyst på.)

Det er jo deres jul og deres familie, og hvis alle er enige, så er det flott!

Skilpadda sa for 17år siden:

I den situasjonen ville jeg synes det var akseptabelt, ja. :) Men jeg synes fremdeles - siden du spør - at du burde ta en ekstra, diskret sjekk når det gjelder om svigerfar faktisk synes det er greit at dere tar med svineribbe. Det kan jo tenkes han synes det er verre å servere det ved sitt eget bord, enn å sitte i andres hjem mens de serverer det.

Personlig ville jeg ikke gjort det uansett, men jeg er ikke deg, og har ikke et sterkt forhold til ribbe, og som Kif sa: "Hvis man ikke har et sterkt forhold til Ribbe, så er det umulig å sette seg inn i situasjonen.". ;)

Jr. sa for 17år siden:

:knegg:

Vel, i bunn og grunn var det vel bare litt sorg over tapet av den tradisjonelle julaften, men dere har hjulpet meg å bearbeide sorgen :nikker: Tanken på seig og ekkel lammestek føles allerede lettere.

Planen nå er å raide Meny til jeg er lei av ribbe, forhåpentligvis i god til før jul, samt at jeg har bestemt å endre menyen på det tradisjonelle juleselskapet jeg skal ha i romjulen. Jeg lager alltid kalkun fordi det er noe jeg av en eller annen grunn er god på å lage. Men jeg liker det egentlig ikke, så i år prøver jeg meg på ribbe i stedet. Så får jeg håpe gjestene, som er så heldige å ha spist det på julaften, ikke er lei det allerede og sutrer over fraværet av kalkunen.

DM sa for 17år siden:

Det aner meg at vi definerer det å ikke like noe forskjellig. Jeg svelger gjerne unna mat jeg ikke er så begeistret for så lenge jeg tåler det i selskap, men å sitte å tvinge nedpå noe som får meg til å brekke meg og føle meg uvel, det gjør jeg bare ikke. Men jeg gjør jo ikke noe nummer ut av det, bare forsyner meg med det jeg liker av det som blir servert.

Ellers, så har jeg jo endel ting jeg ikke tåler av mat som jeg blir direkte syk dersom jeg spiser. Og jeg har etterhvert fått en viss oversikt over hvem av familie og venner som bryr seg med å servere noe jeg kan spise, og hvem som "synes alle burde spise det de blilr servert enten de blir syke eller ikke, - det er tross alt husmorstolthet det er snakk om...". Sistnevnte kategori får bare være så snurt som de vil når jeg ikke spiser, - tenker jeg er mer såret enn dem.

Jr. sa for 17år siden:

Jeg spiser ikke mat jeg synes smaker forferdelig, SÅ glad er jeg ikke i mat. Da får høflighet være høflighet og så tar jeg en hvit en i stedet om nødvendig, eller er ærlig om hva jeg synes om smaken. Det kan man med familie.

safran sa for 17år siden:

Er det vanlig at man sliter med å svelge ulike typer mat når man er voksen? Nå spør jeg ikke for å være frekk, men fordi jeg lurer veldig.

Polyanna sa for 17år siden:

Angående å ikke like mat: Nå er jeg gravid og sær akkurat nå, men det er jo mulig noen har det sånn med enkelte mattyper bestandig, som jeg nå har med laks: Det er skrekkelig ufyselig og jeg vemmes bare ved tanken. Å spise det blir så kvalmende at det virkelig vile ødelagt matgleden min og mitt velvære om jeg måtte spise det i et middagsselskap. Hvis man får forsyne seg selv (det er vel vanligst?) så er det jo ikke noe problem: Man tar masse poteter, grønnsaker, saus, en biiiiitteliten laksebit som man kan mose forsiktig i stykker og la bli borte, og spiser det man liker, ganske enkelt.

Men senest i dag fikk jeg servert laks til lunsj, ferdig dandert på tallerken. Det var på et hotell, og vi hadde ikke noe valg selv på maten. og da velger jeg altså å spise grønnsaker og poteter og la laksen ligge. Det var uansett ALTFOR mye mat, så jeg hadde ikke hatt mulighet til å spise opp uten å sprenges samme hva.

Kan jeg få feedback fra høflighetspolitiet på den? ;) (Og altså ikke bare for gravide)

Jr. sa for 17år siden:

Ihvertfall når det gjelder meg. Er muligens litt sær i matveien, men om noe ikke smaker meg, så sulter jeg heller. Jeg kan gjerne gå dager uten mat om det bare er noe som ikke frister som er tilgjengelig. Det merkelige er at det er motsatt om maten er sunn, da kan jeg spise ting jeg synes smaker forferdelig, bare fordi det er sunt. Sånn som rosenkål, blomkål og biola.

Teofelia sa for 17år siden:

Andre voksne bør i alle fall spise noe av laksen, hvis maten blir servert i privat selskap. På hotell og restauranter kan man la hele laksen ligge, hvis man har så sterke motforestillinger som det du har nå. Da blir man sikkert oppfattet som pinlig kresen, men man fornærmer ikke kokken, så det går bare ut over en selv.

Hvis man er invitert i privat middagsselskap og har så til de grader motforestillinger mot et matslag at man brekker seg ved å tvinge i seg en liten bit, synes jeg det riktigste er å kontakte vertsskapet i forkant av middagen og informere dem om problemet. Jeg ville aldri servert deg laks om du hadde sagt fra på forhånd at du ikke klarer spise det, men jeg hadde syntes du var uhøflig om du ikke i det hele tatt smakte på maten jeg serverte deg når du ikke hadde fortalt om lakseproblemet ditt på forhånd.

(Og hvis man er allergiker, vegetarianer eller av andre grunner absolutt ikke spiser en type mat, synes jeg det er direkte uhøflig å ikke informere om det i forkant.)

Det er vel sånn i korte trekk min oppfatning.

Elin sa for 17år siden:

:tilber: :riktig:

Elin sa for 17år siden:

Jo, nettopp! Sitron blir ikke en gang enig med seg selv.

Polyanna sa for 17år siden:

Den gangen jeg var vegetarianer så varierte det litt hvordan jeg informerte. For jeg kunne jo alltid spise NOE. Og jeg var redd for at hvis jeg sa at jeg var vegetarianer så ville vertsskapet føle seg forpliktet til å lage til noen ekstragreier for meg, og det syns jeg var unødvendig. Jeg spiste ris og grønnsaker og saus og forrett og dessert og syns det var helt greit. Og så spiste jeg jo fisk og hvis det ble VELDIG rart å la være, av og til litt kylling. En meeeget pragmatisk vegetarianer, med andre ord. :knegg:

him sa for 17år siden:

Nå er ikke jeg Madam Mim, men jeg svarer alikevel.

Hvis folk som er innvitert til meg på middag kommer med egen mat blir det helt poengløst at de kommer. Det er helt OK for meg at folk ikke liker det jeg lager, når jeg innviterer folk for første gang (og andre og tredje, siden jeg ikke bestandig husker så godt :flau: ) så spør jeg om det er noe spesielt de ikke kan eller vil spise. Jeg innviterer ikke hjem en muslim og setter et grisehode på bordet med eple i kjeften. Og hvis jeg inviterer til spesielle "settinger", nyttårsaften, julaften eller lignende så sier jeg på fohånd hva de får. Og hvis de ikke vil ha den maten så er det jo helt poengløst at de kommer på besøk.

Det blir jo helt sinnsykt ellers. Hva er poenget med å takke ja til middag når du ikke vil ha den?

Og det samme gjelder ellers i livet. Når du får et "tilbud" om noe. Gifte deg med noen, få barn, feire juleaften hos svigers, skaffe deg hund whatever - så må du ta det onde med det gode. Det er ikke bare positive ting med å være gift, men vil man være gift så må man nesten jobbe med de dårlige tingene eller akseptere dem. Punktum. Man får ikke i pose og sekk i livet. Og når det onde overstiger det gode bør du komme deg ut av det. Hvis mannen din gir deg juling hver dag blir ikke det veid opp av at han tjener bra og gir deg fine julepresanger. Det samme er det med middag hos andre. Hvis man hater tanken på å sitte å spise torsk på julaften bør man kanskje bli hjemme?

him sa for 17år siden:

he he Jeg spiser heller ikke mat jeg direkte misliker. Ikke på restaurant, ikke på besøk, ikke hjemme. Men jeg finner alltid noe jeg kan spise. Om ikke annet kan man gjøre som toåringen min og spise bare pasta.

PS! Må bare fortelle at hun sto og gråt da mannen min lagte middag i går. Vi hadde biff stroganoff med pølser i stedet for biff, så hun var i 110. Og da mannen min hadde litt creme fraiche i gryta ble hun rasende! Tenk å ødelegge de gode pølsene med slikt klin! Så da sto hun på tripp-trapp-stolen i bare bleie og prøvde å røske boksen ut av nevene på faren mens hun skrek: "Dumme freisje! Dumme freisje!!". Ja, ja. Siden vi har det slik hjemme synes jeg det er OK at gjestene ikke oppfører seg slik også. :fnise:

Men jeg liker nesten all mat, da. Unntaket er mat som ser på meg. Spiser ikke en gang torskehoder. Ja, ja. Kommer an på hvor sulten jeg er. Torsketunger er godt, men ikke hele hodene.

Adrienne sa for 17år siden:

Skal jeg i fine middagsselskaper så gir jeg som oftest beskjed på forhånd om hva jeg tåler og ikke, og om jeg har av en eller annen grunn glemt det, spiser jeg det jeg kan og lar resten være. Og så forklarer jeg til vertskapet årsaken og prøver å gjøre minst mulig ut av det. Man kan alltid spise tilbehør, og som oftest er forrett eller hovedrett noe som jeg kan spise, og da er det jo ikke noen krise. Dessert går jo uansett ned på høykant, så sulten er jeg jo ikke.

Blå sa for 17år siden:

Nei, det synes jeg fremdeles ikke. For to år siden inviterte dere din stesvigerfar på noe han ikke kan spise. Han hadde da valget mellom å ikke få middag eller å ha med eget. Nå inviterer de tilbake på noe du utmerket godt kan spise men ikke har lyst på. Jeg ser fremdeles ikke at du har noen grunn til å ha med egen mat.

Chanett sa for 17år siden:

Det er en ting jeg ikke liker. Banan. Banan skjuler seg ofte under krem og inni kaker. Om jeg får et kakestykke med banan på fatet og det oppdages etter første skje spiser jeg opp resten selv om det smaker grusomt. Det har ingenting med å tørre å gi beskjed. Jeg bare hater kresne mennesker og ønsker på ingen måte å fremstå som et slikt menneske.

Når det gjelder matallergi så lager jeg alltid ting som allergikeren kan spise. Dog blir det ofte en del retter i bursdag når man har egg, gluten og andre allergier representert.

Røverdatter sa for 17år siden:

Kjære vene da! Hvis det er noe man absolutt ikke liker så kan man vel la det ligge igjen. Hvor ofte får man servert et måltid som utelukkende består av ting man ikke liker? Jeg har i grunnen ikke ord for hvor lite voksen jeg syns du er. Barnslig!

Blå sa for 17år siden:

Gravid eller ikke så har jeg ingen problemer med å la mat ligge igjen på tallerkenen når andre har forsynt meg. Om det er laksen eller poteten som ligger igjen spiller da ingen rolle. Det hadde jeg glatt gjort også.

Claire sa for 17år siden:

Jeg begynner å innse at jeg er altfor snill mot svigerfamilien; jeg lager alltid det jeg regner med at de kan like når de kommer hit. Ikke sånt som jeg/vi liker, og kunne tenke meg å lage. Og de har et litt begrenset repertoar. (Svigerfar er vel en slags motsatt muslim for han spiser nesten utelukkende svinekjøtt. :humre:)

Claire sa for 17år siden:

Enkelte av vitsene dine har en viss effekt. ;)

Filifjonka sa for 17år siden:

Jeg vet ikke om det er vanlig, men jeg har ihvetfall enkelte typer mat jeg virkelig ikke liker og som jeg sliter med å få ned. Det gjelder veldig få ting, jeg liker det aller aller meste, men det er da ikke slik at man nødvendigvis liker absolutt alt bare fordi man er voksen?

Jeg pleier for all del ikke å utbasunere det eller si at jeg ikke liker noe, men spiser selvfølgelig minst mulig av den maten det gjelder.

Teofelia sa for 17år siden:

Men jeg ville altså blitt lei meg og skuffet om en av gjestene i et selskap med fire gjester ikke kunne spise hovedretten fordi vedkommende var allergisk mot den. Da ville jeg SÅ mye heller hatt beskjed i forkant, slik at jeg kunne servere noe vedkommende tålte i stedet.

DM sa for 17år siden:

Jeg synes det er viktig å servere mat som gjestene liker jeg. Hvis jeg inviterer noen på mat, så synes jeg det er veldig viktig at jeg lager noe som jeg vet gjestene setter pris på og kommer til å spise endel av. Både fordi jeg vil at gjestene skal føle seg ivaretatt og skal kose seg hos meg, men også fordi det ikke er noe gøy å lage noe som ikke blir spist.

Og når det gjelder hva man blir provosert over, så er det jammen ikke godt å ta hensyn til alt, for folk reagerer så forskjellig.
Jeg har opplevd at folk har blitt snurt fordi jeg ikke spiste kake de hadde laget selv om de VET jeg blir syk av å spise flere av ingrediensene, - for LITT kan da ikke skade. :rolleyes: Jeg har opplevd at folk synes jeg er veldig vanskelig når jeg sier ifra om hva jeg ikke tåler, og ytrer at de serverer nå det de vil uansett, så får jeg bare la være å spise om jeg ikke vil ha. Jeg har opplevd at min bror ble skikkelig sur på meg fordi jeg spurte hva de skulle ha på nyttårsaftenmiddagen (fordi jeg nettopp hadde født etter å ha spydd opp nesten all mat i 8 måneder i strekk og synes pinnekjøtt var hyperviktig), og valgte å gå til mine foreldre istedet for å spise og komme på festen hos han etterpå fordi han skulle ha biff.

Det er ikke godt å si hvem som mener og reagerer på hva, så etter jeg ble syk, så vegrer jeg meg for å spise hos andre av mange grunner.

Når det gjelder kresenhet, så spiser jeg kaker jeg ikke liker om noen har bakt noe jeg kan spise, og når vi var hos venner som hadde kjøpt kalkunskinke til meg fordi de visste jeg tålte det, så svelget jeg unna så godt jeg kunne selv om jeg alltid har slitt med å få ned skinke, nettopp fordi jeg sitter veldig pris på at folk bryr seg og gjør et forsøk på at jeg skal ha det bra.

Dixie Diner sa for 17år siden:

:rofl:

Skilpadda sa for 17år siden:

De serverte jo pinnekjøtt den gangen, da, jeg regner med at han kunne ha spist det. I hvert fall ut fra muslimske regler. Men kanskje han bare synes lammestek er bedre, og i så fall er situasjonene ganske like. :)

Blå sa for 17år siden:

Jeg innrømmer at jeg ikke leste godt nok. Skilpadda har selvfølgelig rett.

Skilpadda sa for 17år siden:

:rofl: Syns jeg ser det! :D (Sønnen min har omtrent det forholdet til rømme og yoghurt og slikt, han også, så vi passer stort sett på å ha det i maten når han ikke ser på.)

safran sa for 17år siden:

Jeg innser at jeg formulerte meg litt galt i forhold til hva jeg ønsket å få av svar. Vanskeligheter med å svelge ting kan man kanskje ha, men lar man være å spise det, eller spiser man litt for høflighets skyld? Fiskeboller og kokte gulrøtter har jeg faktisk store problemer med selv (barndomstraume), men får jeg det servert så spiser jeg. Jeg har opplevd at middagsgjester har plukket ut enkelte grønnsaker og skøvet dem til siden av tallerkenen, og det ser unektelig litt fjernt ut. Allergi var ikke årsaken.

Elin sa for 17år siden:

Enig! Om hater kanskje er litt i overkant, så synes jeg det er fryktelig slitsomt med mennesker som ikke liker ditt og datt. Jeg har en svigerinne som ikke liker vann... Hun synes det smaker ekkelt. Sønnen får heller ikke vann, for det er ikke vitaminer i det....:herregud: og når voksne mennesker kan få seg til å snakke så dumt, ja ,da bare melder jeg meg helt ut:lalala:

Elin sa for 17år siden:

Jeg har nettopp hatt besøk av venninne som "opererer" i filler mat hun selv ikke har tilberedt (eh...skjønt....hun tilbereder vel ikke så mye mat selv heller, når jeg tenker meg om). Hun løfter, trekker til side flytter og plukker ut som en liten drittunge. Salater er det svært lite igjen av når hun er ferdig med sorteringen sin. Mannen min syntes det var så merkelig at han ikke klarte å holde kjeft og spurte rett ut : "hva er det du holder på med egentlig? "....:fnis: Det virker helt og holdent som om hun ikke er klar over hvor dumt det ser ut at hun alltid gjør det hvor hun enn er, og hva hun enn spiser.

Filifjonka sa for 17år siden:

Jeg reagerer ikke på om middagsgjester lar noe ligge igjen på tallerkenen. Den ene tingen som jeg har store problemer med å spise, er ost lagd av saue/geitemelk, altså feta, chevre og denslags. Om det fins i f.eks. en salat vil jeg absolutt foretrekke å spise resten og la osten ligge igjen på tallerkenen, fremfor å virkelig slite med hele måltidet. Har faktisk ikke tenkt på at jeg burde gjort det for å være høflig...

Marit K sa for 17år siden:

Jeg er blant de som plukker ut tomat, og fjerner majones. Er jeg da ufin?
Er det ikke bedre at jeg i det stille fjerner disse tingene, i stedet for å bli sittende å brekke meg over maten?
Jeg synes i grunne at "jeg liker ikke", eller "jeg fikser ikke å spise disse ingrediensene" er grunn nok til å kunne legge enkelte ting tilside på tallerkenen, men man kan jo gjøre det litt diskret da. Enten forskyne seg lite av ting man ikke er noe glad i, eller rett og slett bare la det ligge igjen, uten å si noe mere om den saken.

Elin sa for 17år siden:

Blir det ikke veldig mye gris og klin ved fjerning av majones fra mat da? ;)

Agent Scully sa for 17år siden:

Jeg syns denne "spis det du får servert uten å mukke"-tankegangen er foreldet. Den stammer fra våre besteforeldre som sultet under krigen og spiste surrogatvafler og drakk krisekaffe. Hva jeg velger å passere forbi fortennene mine er mitt valg, ene og alene. Hvis jeg ikke tåler fisk, blir kvalm av laks, ikke har lyst på sjokolade (yeah right), skraper vekk majonesen, eller takker nei til tante Olgas hjemmelagete sukkersmultkake fordi jeg er på slankekur, så er det mitt valg. Mamma kjeftet på meg en gang fordi jeg ba om å få frokostblanding til frokost hos mine svigerforeldre (jeg hadde kjøpt inn), men jeg syns det blir for dumt at jeg ikke kan få den frokosten som passer magen min best i en slik setting. Men å forvente/forlange at andre skal degge meg og mine sære matvaner, det er ikke meningen.

Marit K sa for 17år siden:

Neida. Øvelse gjør mester. :D

Polyanna sa for 17år siden:

Jamen, det er jo derfor høflighet blir så fint når ALLE føger det: Vertskapet legger seg i selen for å lage noe gjestene liker, gjestene legger godviljen til, alle blir fornøyde, sånn stort sett.

Canisa sa for 17år siden:

Jeg synes det er helt i orden at gjesten lar noe ligge igjen på tallerkenen. Selv er jeg ikke spesielt glad i sølvløk, og min svigermor har alltid masse sølvløk i salaten så jeg plukker ut.
Når vi inviterer til middag med voksne lager vi som regel alltid tre retter. Sist serverte vi gravet hvalkjøtt med salat og brødstaver til forrett, og jeg var veldig spent på hva gjestene syntes om det. En venninne av meg er meget kresen, men veloppdragen som hun er så smakte hun og kom til at det smakte nydelig. Bacalaoen min (med portvin) er alltid en slager, så den hadde de fleste smakt fra før ...:sparke:
Ti dessert serverte jeg ostekake med lune bær. Min kresne venninne liker ikke ostekake, så til henne kjørte jeg en barnevennlig vri med vaniljeis med lune bær.
Barna har flere små venner som ikke tåler ulike matsorter, så da sørger jeg alltid for å servere noe som de også kan spise (de fleste foreldrene sender i tillegg med kaker).

Jr: Seig lammestek kan man "lide" seg gjennom, og bytt kalkunen ut med ribbe til romjulsfesten. Da er du vertinnen og kan bestemme, og til ribbe kan du servere både sosisser, julepølse, medisterkaker +++ så da bør de fleste finne noe de kan spise! God jul! :riktig:

nolo sa for 17år siden:

Det ble en lang og fin tråd av den seige lammesteiken,jr:jupp: .
Ellers er jeg på linje med Mim i dette spørsmålet. Hadde jeg invitert på middag, og noen hadde tatt med medbrakt hadde jeg blitt lei meg. Hadde jeg visst om allergier og ulike preferanser hadde jeg selvsagt tatt hensyn. Skulle bare mangle. Jeg har en fiskehatende kamerat, og han inviterer jeg selvsagt ikke på ovnsbakt laks.

Hos nolomannen er de vant med lutefisk på julaften. Der er jeg en typisk tilbehørsspiser, eller dvs, det er vel luten som blir tilbehør, og hovedretten er potet, ertestuing og bacon:D .

Claire sa for 17år siden:

:nemlig: Det er stort sett sånn det fungerer her i hvert fall.

Canisa sa for 17år siden:

Tror det er slik det fungerer hos de aller fleste, ja! :nemlig:

Ibidelma sa for 17år siden:

forståelig nok :) Kanskje du kan foreslå pinnekjøtt? Kan jo si til svigermor dette med gilde/e.l.-historiene om bæsj i lammesteken..var jo nettopp to tilfeller uti media :eek:

Hmm..hjalp vel ikke matlysten din det :rolleyes:

Jr. sa for 17år siden:

I bunn og grunn er vi invitet til familiesamling og julefeiring og maten er en del av det. Svigermor har allerede vist at det er gret å ta med medbragt, så her er vel egentlig spørsmålet om jeg vil være like sær, om jeg får gubben til å steke ribbe for meg, og om det er greit for svigerfar å ha svin i huset.

Nå er han i og for seg gift med en ikke-muslim, stefar til to ikke-muslimer som har bodd i samme hus og som har spist både bacon og annen svinsk mat der, OG det er faktsk ikke bare hans hus. Det er egentlig ikke det i det hele tatt, det er svigermor som eier hele sullamitten. Men svigerfar er en likandes kar på hele 37 år og når jeg har fått tenkt meg om så har jeg kommet frem til at det ikke er noe problem å spørre. Hvis jeg synes julaften blir markant dårligere uten min elskede og tradisjonelle julemat, så får jeg bare ta ansvaret for det.

Svigersøster har forlangt ribbe til jul der hjemme før, når jeg tenker meg om, mest på trass tror jeg :knegg: Kanskje jeg skulle sjekke litt hva hun ønsker. Én mann kan faktisk ikke styre for alle andre. Ikke vet jeg om han tenker i de baner heller, så før jeg maser noe mer så får jeg vel bare snakke med han.

Kaz sa for 17år siden:

Det høres fornuftig ut! Lykke til. :)

Michayla sa for 17år siden:

Jeg er gift meg en vestlending som ikke overlever en jul uten pinnekjøtt.
Jeg klarer verken lukten eller smaken av det.

Når vi feirer jul med svigerfamilien, så vet jeg at det ikke blir servert ribbe.
Men jeg har snakket med svigermor fra første stund at jeg spiser ALDRI noe jeg ikke liker. Det har ikke noe med dem å gjøre i det hele tatt.
Jeg kaster opp hvis jeg prøver å spise noe jeg ikke liker, har prøvd mange ganger.

Så jeg spurte om det var greit at jeg tar med egen ribbe som jeg bare steker i panna med ribbefett rett før middag, da blir det ikke noe ekstra på henne og jeg spiser det samme tilbehøret som resten.
Heldigvis var ikke det noe problem i det hele tatt.
Alternativet var at jeg bare spiste tilbehøret og ikke noe kjøtt.

Når de er hos oss, så lager vi begge deler.
De liker ribbe etc, men jeg vet hvordan det er å ikke få det man er vant med, så vi disker opp med begge deler, så blir alle glade.

Jeg hadde ikke blitt fornærmet over at noen hadde tatt med egen mat i middags selskap eller noe.
Det er maten de ikke liker, ikke meg eller måten maten er laget på-

Mine venner vet hva jeg liker og ikke liker og omvendt, så når vi ber hverandre på¨middag, så serveres det noe alle liker-

Det du har tenkt til å gjøre er jo en god idè, snakke med han og fortelle akkuratt hvordan det er.
Ikke koselig så sitte å spise mat man ikke liker.
Får vondt i magen bare ved tanken.

MsM sa for 17år siden:

Hva serverer de på føden på riksen, tro:confused:

Vil ikke, vil ikke ,VIL IKKE føde på termin. Jeg vil være hjemme på julaften:nemlig:

Marit K sa for 17år siden:

Lykke til!