Hva er ditt forhold til nasjonaldagen? Stress? Mas? En fin dag for ettertanke? Fyr løs.
Jeg innrømmer at jeg har et anstrengt forhold til 17.mai. Jeg har aldri likt å gå i 17.mai-tog, Jeg synes det er stress om morgenen for å rekke til byen, det er kaos, kø for å kjøpe is, kø for å kjøpe pølse, ja til og med kø for å gå på do.
Jeg gleder meg til jeg blir gammel og kan innta hytta på 17.mai. Å kun høre bølgene slå inn mot land (og ikke falsk korpsmusikk) mens jeg leser på en god bok og drikker rødvin og slik setter pris på at vi bor i et fritt land. (På 17.mai kan man jo være patriotisk og lese norsk forfatter kanskje? )
Er det dårlig moral å ikke verdsette norske tog-tradisjoner og 17.mai feiring? Er det flere som meg der ute?
15 år i korps, flere år med ufrivillig barnløshet og en generell motvilje mot krampefestlige merkedager har torpedert mitt forhold til nasjonaldagen. :nemlig:
Før syntes jeg det omtrent bare var stress og mas med 17. mai, men etter at jeg flyttet hit til byen, møtte min mann og ikke minst nå når vi har barn så synes jeg det er en kjempekoselig dag. Jeg gleder meg veldig.
Men jeg er helt sikker på at det er mange som deg der ute.
Før derimot, før man fikk barn (eller da de eldste var sammen med pappaen), da var det egentlig ganske kos.
Dro til byen, så litt av toget og satt meg ned med gode venner og drakk øl. Det var tider det. :hjerter:
Jeg liker 17. mai. Jeg får høytidsstemning når jeg ser alle flaggene og hører korpsmusikken, spesiellt når de spiller nasjonalsangen.
Her vi bor begynner ikke toget før kl 12.30, så vi har en ganske rolig start på dagen. Etter toget er det et par timer med leker og mat på samfunnshuset, før vi drar hjem eller til familie.
I år gleder jeg meg til å se eldstemann gå fremst med barnehagen i toget, samt å se guttene synge med barnehagen på samfunnshuset. Blir rent rørt bare ved tanken. :ekstremt lettrørt: :o
Men vi forsøker å unngå de mest stressede situasjonene. Vi går ikke til byen med to små barn (har egentlig aldri vært i Oslo sentrum på 17. mai), men holder oss til det lokalet arrangementet på skolen. Så støtter vi det lokalet skolekorpset og spiser deres hjemmelagde kaker. Snuppa hopper i hoppeslott og trekker en penn fra fiskedammen. Etterpå går vi å spiser middag på den lokale restauranten (som forresten er veldig bra).
Tidligere har det vært full pakke med fest 16. mai, stor 17. mai-frokost med masse gjester og grillings på kvelden. Tidene har forandret seg, så nå gjør vi det ikke slik lenger.
Eg er veldig glad i 17. mai og gler meg veldig. :D
Litt stress og mas blir det men syns me har forholdsvis roleg feiring. Går i tog og er på skola etterpå. Lita skole så veldig koselig og masse leik.
Før var 17 mai en anledning til fest og moro, men nå er dagen for ungene. Vil gjerne gi de opplevelsen av en tradisjonell 17 mai, så det blir å se og gå i tog, spise is og delta i leker på nærskolen, kaffe med familie før borgertog og grilling/mat sammen familie og/eller venner på ettermiddagen og kvelden.
Men egentlig er jeg helt åpen for å gjøre andre ting den dagen, men som sagt, etterhvert som ungene vokser til så blir det en del som føles "obligatorisk". I år er første gang f.eks eldste er med i allidrett og har mulighet til å gå i borgertoget sammen med gruppa. Jeg har også litt sansen for den høytidelige stemningen, at folk pynter seg og flagger og roper hurra, se på toget foran slottet på tv og få en litt godfølelse for det landet man tilhører.
Det eneste som er litt stress er akkurat når vi kjører til barnetoget, men etter flere år så har vi vel funnet den beste ruten å kjøre. Det er så voldsomt mange biler ute på veien.
Jeg syns det er koselig med barnetog og vi har funnet vår måte å feire dagen på, som er minst mulig stress og mas, og mest mulig kos.
Det sprenger i brystet (og øynene) når korpsmusikken spiller. Har aldri spilt eller hatt noe ønske om å spille i korps, men det er noe ved musikken som setter følelsene i sving hos meg.
Jeg liker 17. mai, aller mest fordi ungene elsker den dagen. I forkant er det mye stress med 3 bunader, i etterkant er det stress med svigers på rømmegrøt. Alt i alt er det en stressende dag (inkludert at alle foreldre til skolebarna må jobbe dugnad i på kjøkken, i kiosk og med premieutdeling/lykkehjul, lodd og hva_har_du), men jeg fryder meg over glade og forventningsfulle barn.
Jeg misliker den dagen så sterkt at det gjør vondt. :sur:
Jeg har ikke spesielt gode minner knyttet opp til denne dagen, og jeg syns generelt det alltid er for mye folk, for kaldt og for mye stress.
Før poden pleide jeg alltid å pakke sekken min med alt mulig rart (mat, bøker, skrivesaker, kamera, div)og dra på tur i skogen på 17. mai. Jeg mener fremdeles at jeg kan ta med meg Poden å gjøre slike ting, siden han mest sannsynlig har mange år igjen på å gå i tog og veive med flagget, men Exbo vil gjerne at Poden får med seg norsk tradisjon og kultur så da blir det full pakke i år.
Veldig avslappet forhold. Eneste jeg har tenkt at vi får med oss, er ballong til Kaninungen og litt vifting med flagg, noe som innebærer en tur til byen. 18. mai, derimot, er datoen som er grunnen til gulvvask, kakebaking og andre krampeaktige forberedelser her i heimen :D
Vi rekker så vidt å hive i oss en kjapp frokost før vi skal ned på skolen for å overvære flaggveisingen og deretter avgang med trikk til byen for barna. I byen står barna en evighet på Festningsplassen og venter på å få gå i barnetoget mens vi foreldre stresser ned med bil, prøver å finne parkeringsplass og ikke minst; komme oss på plass før skolen passerer oss i toget.
Så er det å prøve å finne igjen barna på Rådhusplassen blant 20000 andre barn. Etterpå er det obligatorisk møte med svigers som skal spandere is og brus på barna.
Så skal vi stresse videre til lunsj hos modern med resten av familien. Der blir vi i maks 2 timer før vi skal rekke lekene som begynner på skolen til barna klokken 16:00. De rekker å løpe gjennom 5-kampen og kjøpe seg en gassballong før vi skal videre på fast grillselskap hos noen venner av oss klokken 17:00.
Der igjen er det undertegnede som i alle år har fått ansvaret for å arrangere enda flere leker for de til nå 8 barna, med påfølgende godtepose som premie (som også undertegnede fikser).
Når så lekene er ferdig og jeg føler for å grave med ned i sandkassen, er minstesnuppen utslitt og vi drar hjem.
Hurra for 17.mai.
Det merkelige er at jeg egentlig gleder meg litt. For det er så koselig å se barna pyntet i bunad og penklær. Viftende forventningsfullt med flaggene sine og med glede i ansiktet. Det er glede å kunne gi dem så mange is de vil, og la dem få kjøpe seg en gassballong, se snuppa på 7 jage etter russen for å få tak i russekort, spise den gode maten hos modern, og oppleve stemningen i Oslo sentrum.
Jeg er bare litt sliten akkurat nå.
Det var noen år der jeg følte meg på siden 17 mai, og det var jo ikke så ok. Alt i alt har jeg gode minner fra 17 mai som liten, og helt fra Mazungen var bitteliten har jeg storkoset meg.
Vi legger ikke opp til så mye stress.
Til byen og se på barnetog og så hente moren min og dra til Svigerfar og kjæresten på en mottagelse, når mor er sliten leverer vi henne og tar om mulig en tur innom skolen. Enkelt og greit. Værmeldingen er jo elendig så noe opplegg på kvelden dropper vi nok i år.
Jeg synes at det er flott med korps, glade unger og masse flotte bunader! Vi starter dagen forskrekkelig tidlig (alle mann ut av huset kvart over sju i morgen tidlig), men med litt planlegging så unngår vi at det blir bare stress.
Frokost med korpset, flaggheising og deretter barnetog. Finner vi et ledig bord på en cafè, så blir det is og brus i byen. Hvis ikke så drar vi hjem og koser oss der. Borgertoget tror jeg at vi dropper. På ettermiddagen får vi besøk av to vennefamilier på middag.
Finstasen (inkl ulltrøyer til hele gjengen...) henger nystrøket og klar og bordekking og middagsforberedelser inkl kakepynting ordner vi i kveld, så da er det bare å håpe på godvær i morgen
Jeg elsker 17. mai og har alltid gjort det. Men så er jeg generelt glad i feiringer også.
Jeg har ikke så mange nasjonalistiske bein i kroppen, så det er ikke stoltheten over Norge som får hjertet til å svulme.
Alle ute på gatene i finstasen, glade barn med flagg og musikk - det gir en glad fellesskapsfølelse.
Det er klart at har man skolebarn, blir det nødvendigvis litt stress på morgenen med inntak av frokost og påkledning av finstas før barnetoget. Men utover det kan man jo velge å ikke fylle dagen til randen av aktiviteter om man synes det bare er stress og mas.
Selv synes jeg det er litt av sjarmen å være litt i farta den dagen.
Jeg har et avslappet forhold til 17. mai. Gleder meg ikke, men skyr ikke dagen som pesten heller. Vi ser på / går i det lokale barnetoget, og så går vi til skolen og spiser is og kaker og lar ungene leke litt. Det er hyggeligere nå enn hva det var. Tidligere satte de ut langbord i skolegården, og da var det alltids noen lokale familier som okkuperte et helt trippellangbord til seg og slekta, slik at vi stakkars innflytterne ble stående alene i et hjørne av skolegården. Stemningen var svært lite inkluderende og jeg HATET det. I de siste årene har det vært bedre, for de har droppet langbordene, og det er mange nye innflyttere i området, så stemningen er bedre.
Alt er ferdig klokken to her, og de første årene dro vi bare hjem og slappet av og så film eller noe. Men de siste tre årene har vi tilbragt resten av dagen sammen to nabopar, og det er herlig avslappende og veldig uformelt.
Eldstemann på fjorten har vel aldri vært noen 17.mai-fan, og yngstemann har ikke skjønt det ennå. Jeg prøvde å forklare for han hva vi skulle gjøre på lørdag, og etter en lang utredning fra meg, sa han "er det juletrefest?" Vel, han finner vel ut av det i morgen. :knegg:
Jeg kunne dog godt tenke meg å gjøre noe annet på 17. mai. Reise bort, gå tur i skogen eller lignende.
Jeg blir helt rørt bare jeg tenker 17. mai. Jeg elsker den. Fra liten av så har vi hatt fine familietradisjoner rundt denne dagen. Aldri noe stress, bare hygge. Nå som mine foreldre er blitt "gamle", så har jeg overtatt familieselskapet etter borgertoget. Her kommer alle som vil, inkludert venner. Alle har med seg kake, og vi ordner med middag.
I år er det første året vi har skolebarn i toget, og det blir en flott opplevelse. Rope hurra til sitt eget barn i barnetog..det blir rørende.
Gleder meg vilt til i morgen! Dessuten får alle barn og meg så mye is de vil på denne dagen. Hurra!
Jeg syns egentlig 17.mai er en litt slitsom dag, men har bestemt meg for at i $år/morgen skal det ikke bli noe stress! Men samtidig så liker jeg egentlig dagen, for jeg går og småsipper hele tiden. "Ja vi elsker" gjør meg rørt, og alle korpsene.
Jeg skal legge en plan i dag, (sikkert sent i kveld mens jeg tar nød-bilvasken..:himle:) og håper morgendagen blir den roligste ever!
Stresset og maset den dagen preller av lett som bare det og tårene står i øyekroken hele dagen.
: må huske å kjøpe Kleenex:
I år skal vi forresten feire med våre kjære naboer, foreldrene hans og foreldrene mine. Vi skal ordne med litt leker og greier for ungene og selvfølgelig gevinster og masse is.
Gleder meg til det.
Jo, med barn blir dagen noe mer stressende, men også mye mer rørende!
Å se de begge pyntet i bunadene sine med flagg og sløyfer, og høre korpsmusikken kommer til å gi meg tårer i øynene!
Synd det er meldt regn i hele morgen, været har litt å si på en sånn dag.
Min eldste er bare 3, så det er barnehage-tog idag, jeg, pappan og lillesøster skal bort og se på etterpå.
I morgen møter vi naboene ute, og går og ser på toget, og tropper trolig opp på den lokale skolen for å spise pølse og is, og se alle menneskene.
På ettermiddagen skal vi til søstern min og spise (en liten time å kjøre). Min mor har i mange år mast på å få tatt familiebilde (av seg selv med alle sine barn og barnebarn), så i år skal vi endelig få til dette. Hm, lurer på om bunadene til de små er så veldig rene da! :D
Det blir koselig, men sikkert litt stress med barna, minste skal helst i seng 1830 ellers blir det bare tull. ;)
Jeg har alltid hatt gode minner til 17. mai, men eter at jeg flyttet fra min hjemby så blir det ikke helt det samme. Men ungene gjør det jo mye bedre.
Imorgen så er ungene hos sin far, men jeg møter de kl 13 til barnehagetog og festligheter etter det. Vi håper på fint vær og en koselig dag.
17 mai er artig når man har fått på seg klær og stresset til skolen. Ofte så går toget litt tilig synnes jeg.
I fjor var det bare så vidt vi rakk det for at snoopy skulle ha pupp før vi dro.
Går i tog ilag med barnehagen:)
Etter vi har gått i tog koser v oss på samf.huset i vår skolekrets, ilag med mammaen min og pappaen min.
Så har vi brukt å dratt på besøk til framora og farfaren til mann.Svigers har og brukt å dratt dit.
Spørs om vi drar dit i år når ikke svigerfar er her lengre.
Så har vi brukt å spise hos mamma og pappa eller svigers. Eller ofte har vi spist ute ilag med mamma og pappa, ikke hos de.
Å grille kunne jeg ikke ha tenkt meg ,fryser bare med tanken.
17 mai frokost har jeg aldri spist noen plass. Verken som liten jente eller stor hehe
For jeg er ikke frokostmenneske og når man skal være på skolen til kl 10 og man er flere som skal kle på seg og sånt så tar ting tid.
Vår skole så er det speiderne som servere på sfo. og samf.huset har korpset.
Korpset som selger gassbalonger:)
Vet ikke om skolen har noe de arangerer, finner det vel ut når turo begynner der...
Signerer helhjertet. Vi må stå opp en time tidligere enn til vanlig, enda vi egentlig har fri. Bare det er nok til å få meg negativ. B-menneske
Storesøster gleder seg til tog og greier. Men for oss som skal være tvungent publikum, med treåring på slep som ikke ser en skit, i bunad, i regnvær, i Oslo sentrum... :grøsser:
Siden jeg kom til Norge i voksen alder er 17. mai for meg vennedagen. Litt stress med at mannen som går i barnetoget må stå opp uhyre tidlig. Men i mange år, var det vennefrokost, så vennegrillfest. Nå er det gjerne fest hos en av kundene mine i byen, så fortsatt grillfesten. I år skal vi faktisk stå og se på barnetoget (vi har fått billetter til ståplass), så hvis barna går lei etter at pappa har passer, trekker vi oss tilbake.
Før jeg fikk barn syntes jeg det var bare mas med 17 mai.
Nå er det også litt mas, men koselig mas. Vi er gjerne sammen med nær familie, og å se hvordan barna koser seg gjør min dag til en god dag :)
Jeg liker 17 mai, og alt den fører med seg.
Jeg elsker 17. mai, særlig alle minnene fra tidligere. Jeg gikk i korps i årevis og er litt lost når jeg ikke skal spille. Men jeg elsker dagen, blir rørt til tårer av alt mulig, korpset som vekker oss kl. 7 som alle andre hater, Ja vi elsker, unger med is over hele ansiktet, sanger, flagg, alt. Må ha med en stor bunke lommetørklær i veska.
I år blir det ikke 17. mai med ungene, men det får gå allikevel.
Tja. 17. mai er barnas dag, og etter at jeg ble mamma selv så får jeg skikkelig klump i halsen av å se ungene gå i tog. Men vi lager minst mulig pes ut av dagen. Vi ser toget med eldstemann i, vi er en times tid på festivasene etter toget, spiser is og pølse og kjøper den tragisk dyre ballongen som ungene bare MÅ ha. De får være med på litt sekkeløp etc. Så tusler vi hjem til lunsj hos svigers, og resten av dagen slapper vi av.
Tja.. Egentlig har jeg ett ganske avslappet forhold til dagen. Vi skal i år feire sammen noen gode venner og barna leker godt sammen.
Blir vel mer hektisk når vi har større barn og det hører plikter til.
Jeg er glad i 17.mai, og legger opp dagen slik at det ikke blir mer stress og mas enn vi ønsker.
Antageligvis blir bare mannen med eldstejenta til byen når hun går i toget, og jeg er hjemme og slapper av med de minste hjemme. De gått tog i bhg i dag, og kost seg med pølser, is og leker der.
Så er det bort på skolearr senere på dagen, og stor gatefest med naboer på kvelden. Gleder meg!:)
Før i tiden spilte jeg i korps og koste meg virkelig. Nå synes jeg det skal være fint vær for at det skal bli en koselig feiring. Jeg har funnet frem ull-tøy til barna, for det er meldt nesten snø her imorgen:mad:
Jeg har et helt greit forhold til 17 mai. Jentene gleder seg stort, så vi legger opp løpet slik at de får en morsom dag. Enn så lenge har vi ingenting som stresser oss så veldig, annet enn å få i orden bunadene i dagene før. Gruer meg mer til neste år da vi har skolejente, for da er det vel flere ting vi "må" delta på. Særlig ettersom hun er en utpreget sosial liten frøken som elsker alle slike opplegg;)
Før barn var det helt greit, champanefrokost og vennefest og slikt.
Med barn i bhg. er det også egentlig greit, for da kan man i hvertfall gjøre som man vil, slippe oslo sentrum og bare kose seg egentlig.
Med skolebarn derimot er det bare noe herk, så lenge de vil gå i tog.
Så jeg tar gjerne den hytteturen ja, det hadde vært deilig.
Noko tog gåing orker me ikkje. Dei starta jo så tidlig i år og. Klokka 10 :knegg:
Me satser å vera på skulen når toget kjem inn igjen, litt før 11. Då er det tale og så begynner leikane og kiosken åpner. Klokka halv 3 er det slutt og me tusler heim igjen.
I år stikker me til mine foreldre etterpå og koser oss der med rømmegrøt og sikkert noko anna godt, kjenner eg mamma rett.
Ikke så veldig glad i 17.mai nei. Syns det er så mye mas og tjas. Men hva gjør man ikke for sine barn…. Jo man stiller opp hvert år.
Men jeg syns det er koselig å høre om tradisjonene folk har i forbindlese med 17.mai. For det er utrolig mange som virkelig gjør mye ut av dagen.
Håper selv at man kan få en litt bedre holdning til dagen. Men p.d.d så er den forbundet med kaos.
Ha en riktig god 17. Mai :flagg:
mai er alltid en hyggelig dag. Den blir det vi gjør den til i grunn.
Stress for å bli ferdige til toget skal gå blir det de årene som toget her på stedet går tidlig. Iom at vi har skolekorps og voksenkorps "felles" med nabostedet, veksler tidene fra år til år. Men i år går ikke toget før kl. 13, og DA blir det ikke en stressfylt morgen hos oss i allefall.
Tog, leker, is, pølser og brus. Noen leker på idrettsbanen, så hjem for å gjøre klar middagen til gjestene. Det blir ikke noe stress ut av det heller. For det meste blir gjort klart den 16. Hvert år.
I år er jeg forresten tidligere ute enn normalt. Alt av pentøy og bunadskjorter er ferdig strøket og i orden. I ettermiddag blir det bare en rask sjau i huset og dekking av bord. Samt å lage en oppsats til bordet. Alt er i hus, tom blomster OG oasis. :stolt:
Jeg burde sikkert begynne å planlegge hva jentene og jeg skal ha på oss i morgen, men jeg orker ikke. Jentene har kjoler i fleng, men for det meste sommerkjoler. Hm. Jeg pakket akkurat bort en hvit ullkjole, kanskje jeg skal ta den frem igjen? Det er tross alt meldt 5 grader og regn. :sur:
Jeg liker 17. mai godt. Vi har en som spiller i korps, men det lokale toget går ikke før på ettermiddagen, så vi må ikke opp i otta. Jeg liker å gå og stelle i stand til uformell lunsj mens TV står på, og vi ser på tog og kongefamilie og hører korpsmusikk. Og ungene gleder seg jo voldsomt, og koser seg med plastikkræl og ballonger i fintøy.:flagg:
Jeg har ingen som spiller i korps ( og sogner takk gud og lov, til en skole som ikke har korps), men har lokalt tog på ettermiddagen, og tradisjonen tro inviterer vi til 17.mai-frokost kl 12. :knegg:
Jeg har mange år med hangover på søttende bak meg, så det er greit med litt planer for den dagen for en gangs skyld.
(For øvrig har noen år i utlendighet gjort meg mye mer patriotisk og nasjonalromantisk enn jeg var tidligere.)
Fabelaktig, fabelaktig 17. mai. Synd det er ett år til neste gang. Vi hadde heldigvis oppholdsvær med litt sol hele dagen. Men god planlegging ble det minimalt med stress. Barna storkoste seg, og det gjorde vi voksne også. Jeg ble rørt flere ganger i løpet av dagen, og jeg er utrolig glad for at mine barn har muligheten til å oppleve en slik festdag i et fredlig land.
Jeg er veldig glad i 17. mai, slik jeg er veldig glad i nyttårsaften, påsken, 1. mai og alle andre høytidsdager jeg har fått fylle med mitt eget innhold. Jeg har gode minner fra korps (fra jeg var 9 til jeg var 25) og fantastiske 17. mai frokoster på egen brygge på Nordnes i Bergen eller i hager eller hus i Oslo med gode venner, piknik på Fløyen, prosesjon med Kvarteret-fanen, champagne, spekemat og øl. Jeg er en sånn som elsker fest og moro, anledning er til å samle folk, pynte seg og gjøre noe ekstra ut av ting.
det var litt kaldt i går, men jeg tenker det er glemt til neste år når jeg kan få på meg bunad igjen, drikke champis igjen og har ork til å lage fest.
Snart 17. mai igjen. :hyper: Jeg gleder meg ihjel til den dagen hvert år. :hyper: I år er det første gang eldste skal gå i tog med klassen sin, da hun er skolejente nå. Det blir stas!
April er den måneden jeg kjenner 17-mai-følelsen for fullt, da er det vår og dagen nærmer seg, og i dag hadde alle flaggene sine oppe her, så da fikk jeg veldig nasjonaldagfølelse. :D
Det er så mye snø her enda så jeg har liksom ikke kommet så langt oppe i hodet mitt enda. Så vidt kjent litt på vårfølelsen, sukk. Det har vært en lang vinter, skal bli deilig med vår og alt den bringer med seg nå.
I år blir det en fin 17.mai, håper jeg. Jeg tror vi er flyttet til da, og da får jeg endelig se tanteskatten spille i korps. Jeg syns 17. mai på min kommende hjemplass er mer stas enn her i byen.
Helt enig i dette. Makan til stresset dag skal du lete lenge etter. Barna mine er ikke særlig glad i 17.mai de heller (mulig farget av sin mor), så jeg skulle gjerne dratt fra byen akkurat denne dagen. Vi var i syden et år, det var strålende. Et annet år besøkte vi besteforeldrene på andre siden av landet, det var også en deilig 17.mai, fri for mas og stress.
Med 3 barn kan man også være sikker på at man har ansvar for noe av opplegget som er på skolen nesten hvert eneste år. Så om man egentlig kunne tenkt seg å finne på noe helt annet enn å dra ned til skolen så er man nærmest programforpliktet til å møte der.
Jeg surfer etter sydenturer som inkl. 17 mai.
17 mai med bare tær på en deilig strand er i grunnen det jeg liker best. opponerer mot de fleste tradisjoner
Men ungene vil heller spise pølser og mase etter russekort, så vi får se.
Jeg har min første erfaring med 17. mai og skolebarn i år, håper det går bra. Nå er det jo bare eldste som går på skolen så det store stresset er jeg nok spart for foreløpig, og jeg er såpass entusiastisk overfor denne dagen at jeg nok tror jeg kommer til å like det uansett, hehe.
Ååå, jeg gleder meg! Innrømmer glatt at jeg ikke eier ironisk distanse til feiringen av 17.mai, jeg er dønn svak for slike tradisjoner.
Den vakre lille sørlandsbyen vår pyntes med flagg og løv, vi spiser frokost på hotellet, svigerfamilien kommer, 3 av våre 4 barn går i tog, vi bruker en liten formue på lotteriet på skolen, jentene har fletter og Rondastakk og jeg har klump i halsen og baker latterlig mange kaker. :hjerter:
I år har jeg bestemt meg for å droppe lunsjen hos moren min. Vi kan kose oss hos henne en annen dag. Det utrolige stresset orker jeg ikke mer.
Jeg kan virkelig ikke fordra 17.mai. Mer stress skal man lete lenge etter. Kanskje vi til og med skal droppe barnetoget i byen i år? Det frister mildt sagt veldig.
Jeg spiller i korps.. men i år tror jeg jeg skal ta meg fri, som i fjor.
I fjor var det bekkenløsningen som stoppet meg, i år er tanken på å være vekke fra familien som stopper meg.
Jeg vil være en del av lillenuppas første 17 mai.
Jeg syntes dagen stort sett er koselig, ungene ELSKER dagen og det er for dem vi gjør det her..
Vi pleier å ha det koselig. Opp tidlig, spise god frokost, pynte oss, ungene fulle av forventning. Levere guttungen på skolen, gå til byen, snakke med kjente, se barnetoget, rusle litt i byen, innom lekeplassen, innom mor og far, også samles vi noen venner og griller. Selvfølgelig ganske avhengig av været men det pleier å være en fin dag. Men kvelden kommer fort :utslitt:
Nå skal det sies at her har ikke skolen noe obligatorisk oppmøte, eller noe slikt på 17.mai
Heller ingen arrangement etter fellestoget..
Så her styrer man helt selv, og vi har bare hatt en tradisjon på å være nede å se fellestoget hvor vi går sammen med barnehagen, mens eldstemann går med skolen.
Så møtes vi på Hadeland Glassverk, og er der under mesteparten av arrangementet (værforbehold), så til farmor for wienerpølser og is for barna.
og ut å spise middag etterpå.
Jeg har ikke anelse om hva vi skal finne på i år, men jeg vet at svigers kommer på besøk. De kommer for å se Malin i skoletoget, så jeg antar de blir her resten av dagen. Jeg vurderer å gjøre det enkelt og bestille bord på en restaurant, men vi får se. I fjor disket jeg opp med kalkun og greier, men det gidder jeg ikke i år. grillmat, kanskje?? :vetikke:
Første året med unga i norsk bhg! De andre årene har eldste stått og sett vemdig på søskenbarna som har gått med skole og bhg i tog.I år er det hennes tur!
Selvsagt var det Iset som dro opp tråden. :knegg: Jeg tror ikke jeg kjenner noen som er med glad i, og flink til å feire, ulike festdager i løpet av året.
Vi er skolebarnforeldre for første gang i år, blir spennende å se hvordan dagen blir. Selv spilte jeg i korps i årevis, og hele dagen var veldig preget av marsjering, spilling ulike steder, tog her og tog der og trøtte føtter når dagen var omme.
mai har vært en pesete dag uten like fra jeg kan huske. Jeg var aktiv i speideren til jeg var 15, og nasjonaldagen var den store Dagen i speiderbevegelsen - opp og i farta og hit og dit fra vi møttes på skolen til flaggheising klokka 7 til langt utpå dagen.
Jeg kutta speideren da jeg var 15, og etter det aktivt ignorerte jeg 17. mai i flere år, og nå har jeg rota meg inn i en familie som like aktivt forsøker å ignorere denne dagen. Guttungen har arvet vår inngrodde misnøye med krampefeiring av ting og tang. Han vil helst være hjemme og sove lenge, men hales nå opp av senga i otta for å gå barnetog. Jippi...
Så nå aner jeg hva safran nevner -flere år med stress og mas på denne dagen, siden han er blitt skolegutt. :mumle:
Jeg elsker 17. mai. Å stå opp før klakka seks og kle hele familien i bunad, gå i tog klokka sju, hjem til frokost og så til byen for å se på ungene gå i tog og ofte gå selv også (en av frynsegodene som lærer), tusle litt i sentrum, luns og nok et tog. Og moro på skolen. Jepp! Jeg elsker dagen.
mai er først og fremst fryktelig masete. Stressa voksne og stressa unger som må tidlig opp og pyntes. Klaging over pensko, gnagsår, is på bunader osv. osv.
Vi har ansvar for skolens opplegg etter barnetoget i år og det er ikke noe jeg ser frem til som diger gravid med dårlig form. Borgertoget er igrunn det morsomste, så fremt det ikke regner.
Nei, jeg er virkelig ikke noen 17.mai fan. Det blir nok bedre når vi ikke har skoleunger i tog mer, om 16 år eller noe sånt. :knegg:
Det er stress og mas og jeg vil mye heller sitte på en hytte og drikke portvin og se på himmelen. Men samtidig er jeg glad alle andre feirer i stor stil, for det er vakkert å beskue utenfra, det hører med - og det er magisk for de små.
Jeg er jo forresten også lærer, så jeg slipper ikke unna. Syns det er dritkjipt - men later selvsagt som ingen ting. Barna mine går på skole et annet sted enn der jeg jobber, så det blir valgets kval om jeg på denne dagen skal gjøre jobben (forventes) eller være med egne barn (foretrekkes).
Spørsmål sånn på sidelinja - er det obligatorisk frammøte i barnetoget når man går på skolen - altså, må jeg pålegge 7-åringen min å gå i toget om han blånekter og det snør sidelengs?
Jeg blir som ett lite barn igjen, står opp tidlig og henger opp flagg og synger høyt her hjemme. Når jeg hører korpset gå rundt i gata må alle ungene ut sammens med mamma og da gråter jeg blir veldig følsom da. Nå er vi så heldig att korpset stopper rett utenfor verandaen våres og spiller en del sanger her i borettslaget å så heiser dem flagget, visste den leiligheten var bra for noe.
Ellers er det vel bare påkledning av 3 barn som føles litt hektisk resten av dagen føler jeg det går på skinner.
Nei, men som oftest er det ett klassetrinn som er ansvarlig for gjennomføringen av 17. mai-feiringen - 3.klasse på skolen vår, hvor eldstemann går, og DA er det obligatorisk å stille, for at det i det hele tatt skal bli 17. mai med kaker, is, pølser, leker, stoler, flagg, pynt +++. I hvertfall her.
Men barnetoget hører jo med, og jeg kan tenke meg at som oftest er foreldrene mer negative enn ungene (i hvertfall her i heimen). Da jeg var liten elsket jeg jo dagen. Og takk og pris at ikke foreldrene mine lot sin negativitet skinne igjennom og ødelegge stemningen for meg, det er først nå i ettertid at jeg har skjønt at de mye heller vil gå fjelltur. Da jeg var liten var 17. mai magisk, med det knøttlille toget i den knøttlille bygda - den vidunderlige lapskausen laget av sanitetsdamene, med lekene som ble arrangert på den ene rette strekningen på veien (det kom jo ingen biler denne dagen). Veien lå bare noen meter fra fjæresteinene, hvor tjelden sto og glante med det røde nebbet sitt (vårtegn). Så jeg skal gjøre som min mor og far; holde maska og lage fin dag for barna mine. Fjellturer kan gubben og jeg ta igjen om 10 år.
For 10 år tilbake (eller var det kanskje 15) tilbrakte vi hele 17. i senga. :blush: Så hver tidsepoke har jo sin sjarm.
Jeg har alltid hatet nasjonaldagen. Snø/haggel/slafse-storm, fryse rompa av seg i de nye sommervottene, sommerlua og sommerjakken rett og slett fordi det var for tidlig å pakke bort vintertøyet, krampeaktig gledesrop, gå lengre enn langt for å rope hurra. Jeg forstår hvorfor min far fikk akutt influensa hver eneste 17. mai. :fnise: Og ja, jeg er oppvokst i Finnmark. :knegg:
Den eneste 17. mai jeg har likt er fjorårets i Oslo. Varmt i været og 17. mai for alle i Cuba parken.
Det er det som er så rart her i huset, ser du - jeg har trumpet gjennom feiringa av 17. mai siden ungen ble født - og han kan rett og slett ikke fordra det. Han lider seg gjennom toget, siden mamma vil - han drasses med på lekeplassen hvor det er is og pølser på ettermiddagen, fordi mamma vil.
(Ja, for man skal da følge tradisjonen for å skape nasjonalfølelsen, liksom... Mens far hans veldig og høyst frivillig mener at Lillemann er for dårlig til å dras ut, så han kan være barnevakt så lenge. :knegg: )
... Ikke liker han is - han spiser til nød ei pølse, og han avskyr konkurranser hvor man må sykle, hoppe, kaste på blink etc...
For to år siden snødde det sidelengs - og lettelsen lyste av øynene på ungen da jeg ga ham valget om å være med og feire, eller droppe det.
I år blir det stress, så i år gleder jeg meg ikke. Storebror skal feire at han er ferdig med 10. klasse (opplegg på skolen om natten), mellomste spiller i korps og skal spille både her og der og vi er med i arrangementkomitéen.
I år som i fjor håper jeg at jeg ligger på en solseng på Rhodos og spiser is med ungene.
Etter 21 år som småbarnsmor, må jeg si jeg er lei av 17 mai tog og stress.
Jeg skal kjøpe meg en bunad snart for å ha noe å glede meg til med 17 mai:)
Jeg liker 17.mai-tog, forventningsfulle barn og folkeliv. Jeg har et noe mer anstrengt forhold til skolearrangementet på ettermiddagen, så det gjør vi så kort som mulig.
Jeg må si at 17.mai er adskillig mye mindre stress etter at vi flyttet fra Oslo til en mindre by. Toget er kortere, det er mindre kaos å komme seg til og fra byen, få plass til å ta en matbit på en kafé og så videre. Nå er det ikke mer stress enn at det går greit for en dag. (Her i huset er det forresten mannen som stryker bunadskjortene. Hadde det vært meg, hadde jeg definitivt sluttet å bruke bunad for lengst!).
Jeg har alltid likt 17. mai, men ble litt "rotløs" i feiringen etter at jeg sluttet i korps. Siden vi nå bor i min barndoms by igjen gleder jeg meg veldig til dagen, siden byen har verdens fineste ramme rundt feiringen.
Jeg liker 17 mai. Når toget er ferdig drar vi til storesøster sin skole for å spise pølser og kaker + masse leker for barna. Der er det heller ikke overfullt som i byen så det er helt greit :)
Jeg har aldri likt 17. mai. Forbinder den dagen med krampaktig skolearrangement med div tvangsaktiviteter. Som voksen syns jeg det er bare stress og kaos, sure voksne og grinete unger.
mai er en fin dag, så lenge det er fint vær. Ungene har det gøy, og vi legger ikke opp til noe pes. (Men jeg kan styre meg for innbitt fløyting før frokost)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
