Jeg er bekymret for alle tilsetningsstoffene i ferdigmat/halvfabrikata e-stoffer Mange av disse er rett og slett brukt for å skjule at maten har dårlig kvalitet, slik som natriumglutamat.
>E211 Natriumbenzoat: I nesten all brus, nesten all saft, majones, dressinger, tomatpuré, sennep, ketchup, kaviar, sauser i glass, fruktgrøter. Kan gi allergireaksjoner. Skadelig i store doser.
E214-E219 Ulike benzoater: I brød, nypeekstrakt. Stoffene bør unngås helt av astmatikere og aspirinallergikere. Kan gi eksem.
E220-E228 Svovel og sulfitter: I vin, øl, gratinerte poteter, potetmos, ferdigkokte og halvkokte poteter. Stoffene er vanlige i dag, lett å få i seg mye. Forbudt i kjøtt, men tillatt i ferdigsaus(!). Fører til beinskjørhet , og mutasjoner hos bakterier.
E250 Natriumnitritt: I bacon, skinke, pølser, saltet kjøtt, kalkunpålegg, frossenpizza. Nitritt reagerer med aminer i kroppen. Stoffene er kreftframkallende, diskusjonen dreier seg om hvor store doser som skal til før nitritt blir skadelig.
E621 Natriumglutamat (MSG): I all posemat, frosne ferdigretter, pizzasaus, kalkunpålegg, grillet kylling, leverpostei, snacks. Smaksforsterker.
For ikke å snakke om den beste grunnen til å velge økologisk; vi spiser jo sprøytemidler!
I snitt får du i deg sprøytemidler én gang daglig om du følger kostrådet «fem om dagen»:
Hver femte norske frukt eller grønnsak - og nesten annenhver importerte - inneholder rester av sprøytemidler, ifølge boka «Hjelp! Hva skal jeg spise?» av Tron Soot Ryen..
Han skriver:
I Norge brukes plantevernmidler for mellom 150- 200 millioner kroner årlig. Og bruken av vekstregulerende stoffer øker. I tillegg er de såkalte hormonhermerne en ny trussel i maten. De får skylda for dårlig sædkvalitet hos menn.
På verdensbasis brukes rundt 1000 ulike kjemiske virkestoffer. I norske stikkontroller letes bare etter 130 av dem, sier Soot-Ryen .
I Norge inneholder bær mest gift. Særlig jordbær, men også bringebær og kirsebær. Importert frukt har ofte mye sprøytemidler, sier Soot-Ryen.
Det gjelder å vaske og skrelle alt godt.
Ingen har oversikt
Kjemikalier brukes for påvirke farge eller for å få maten til å holde seg frisk lenger. Fordi merkereglene av matvarer har smutthull, kan det være vanskelig å finne ut hva maten inneholder.
På matmarkedet finnes eksempelvis rundt 4000 aromastoffer, og Norge og EU er nå i ferd med å finne ut hvilke som brukes.
Ingen vet om de er helsemessig kontrollert, og ingen myndigheter har brydd seg om dem. Det finnes smaksforsterkere som kamuflerer dårlig og billig mat. De brukes i nesten all ferdigmat, sier Soot-Ryen. __________________
Takk for opplysende innlegg! Jeg blir rett og slett forbanna på myndighetene som "tvinger" i oss all den drittmaten! At de ikke kan ta dette alvorlig? Hvor lenge skal det gå før de innser hvor skadelig alt dette er?
Jeg blir helt matt! Jeg er ingen kløpper på kjøkkenet og synes allerede det er en utfordring å lage og servere sunn, variert mat. Det blir ikke bedre av at basisvarer og frukt og grønt inneholder gifter og kjemikalier.
Hadde det vært kun til meg så hadde det vært én sak, men jeg føler faktisk et stort ansvar for hva de små kroppene til barna våre får i seg.
Kanskje den boka hadde vært noe å lese?
Vi hadde forresten besøk av kusina til svigermor, hun bor i Beograd. Av økonomiske grunner er de tvunget til å lage alt selv, mye av råvarer fra egen hage. Hun fortalte bla.a. at de én gang i året kjøper en gris som hun lager pølser og spekeskinke av. Dette inngår så i vinterlageret. Når de er syke drikker de teer, bruker urter og honning til ulike omslag, legger det på brystet mot luftveisplager osv. De vet omtrent ikke hva kreft er. Hun selv er aldri hos legen.
Jeg får mer og mer lyst til å flytte til et land lenger sør hvor man kan dyrke litt selv, hvor man kan leve litt mer "ekte".
Du trenger ikke å flytte. Jeg er oppvokst slik du beskriver, og de aller fleste av mine foreldres venner og store delr av min familie lever slik. Nesten aldri syke og veldig veldig god helse til svært høy alder.
Det tar litt tid å venne seg til å lese på innholdsfortegnelsen, begynne å lage mat fra bunnen og venne seg til å la denne kunnskapen prege tankegangen. Det er litt baby-steps, men etter en stund går det av seg selv.
Trinn 1) Velg konsekvent økologisk dersom det er mulig.
Trinn 2) Kutt ut posematen, og gå heller på helios og kjøp noen posesupper der, for de er uten skumle saker. Der har de middagskaker (gulrot, rødbete og blanding), og diverse supper. Kjøp god glutamatfri buljong i samme slengen, og noen urteteer. Universal urtete og et par til.
Trinn 3) Ta deg tid, og bruk feks en søndag innimellom til å lage opp store porsjoner som du fryser ned.
Jeg blir i alle fall inspirert til å prøve!!
Får jeg lov til å spørre hvor stort matbudsjett dere har, Mim?
Ikke det at vi ikke har råd til å kjøpe økologisk og helsekost, men det er jo ingen hemmelighet at dette er dyrere.
På den annen side, lager man mat selv fra ´bunnen´så sparer man vel en del på det :gruble:
Det krever bare litt mer tid og planlegging.
Og en god kjøkkenmaskin hvilket jeg ikke har! Tror jeg må ta en prat med gubben!
Viktig og tankevekkende innlegg!
Vi er i perioder flinke til å lage mat fra bunnen av, men ikke så flinke til å kjøpe økologisk. Utvalget her er ikke akkurat noe å rope hurra for dessverre. Helios har vi heller ikke, men jeg tror de selger Heliosprodukter på helsekostbutikken her så kanskje jeg skal ta meg en tur innom.
Jeg har vært litt matlei i det siste så det har blitt en del lettvintløsninger, men nå ble jeg jammen inspirert til å bruke litt mer tid på maten igjen. Jeg vil jo ikke ha i meg all den dritten som er i ferdigmat, og langt mindre at ungene mine skal få det i seg. Takk! :riktig:
Det er det vi prøver å ligge på også. De 600 kr ekstra må jeg nok uansett regne med, i alle fall til jeg kommer inn i det. Har bestemt meg for å bestille fra Grønt Rett Hjem. En god begynnelse, tror jeg. Skal lete fram litt oppskrifter og prøve å være litt flink jente fra og med nå!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
