Jeg har fått en ny sjef på arbeidsplassen min.
Hun har en taktikk hun bruker hver gang noen av oss andre ønsker å diskutere eller er uenige med henne i forslag til endringer i rutiner ol. på arbeidsplassen. Hver gang svarer hun at vi er for lite løsningsfokuserte, og at vi bare ser hindringer og ikke muligheter!
Dette er irriterende, for vi får hele tiden en følese av at vi er lite fleksible og ikke vil arbeidsplassens beste!
I en diskusjon svarte hun meg med at "du får være så uenig du vil, men det blir slik jeg sier!"
Det er ikke rom for diskusjoner med henne. Hun vet best, er sjef og kjører over oss andre.
Enten det nå er hersketeknikker eller ikke, så er det i alle fall veldig irriterende å bli oppfattet som negativ og lite løsningsorientert når man prøver å komme med saklige motforestillinger og gjøre oppmerksom på mulige problemer. (Har jeg hørt.) Og selv om det forsåvidt er sant at sjefen kan bestemme som hun vil selv om du er uenig, så virker det lite proft å ikke ville høre på andres meninger, og i alle fall å avfeie dem så bastant.
Det hender det mest effektive er å prøve å formulere motforestillingene mer diplomatisk, for at det ikke skal være så lett for å avfeie dem som negativitet. Hvis sjefen/motparten går i forsvarsposisjon, er det ofte veldig vanskelig å nå inn.
Ja, det i hvertfall en teknikk for å passivisere og umyndiggjøre dere.
Det er vanskelig med slike nye sjefer, noen ganger går dette rett til skogs, andre ganger kan de (etterhvert som de blir sikrere på seg selv) roe seg ned og bli mer inkluderende.
Hvis vi antar at hun "er slik" tror jeg at jeg ville forsøkt å skrevet ned alle gangene dette skjer, ta det opp med de andre på arbeidsplassen, og så tatt det opp som en sak med henne. Hvis hun vil at dere skal bidra med nyutvikling og gode ideer, kan hun jo ikke fortsette med å "klippe dere ned" hver gang dere har selvstendige tanker.
En annen viktig ting mht dokumentering er også i tilfelle det blir aktuelt å jobbe for å få lederen til å slutte i jobben. Det høres kanskje dramatisk ut - men har du/dere dårlige følelser ang om hun er rett for jobben -er det viktig å dokumentere...
Vi snakket med fagforeningen vi er organisert under og fikk tips om å skrive ned alt som blir sagt, gjort osv.
Da har man helt konkrete eksempler hvis man skulle trenge det.
Det gjorde vi.
Hersketeknikk eller ikke, akkurat klasifiseringen kan jeg ikke uttale meg om, men det er dårlig ledelse og det vil gi dere et uholdbart arbeidsmiljø. Jeg ville ha notert ned eksempler over en periode og så tatt det opp via verneombud og /eller tillitsvalgt.
Det kommer an på om folk ER lite konstruktive og løsningsorienterte. Hvis jeg er omgitt av folk som bare påpeker problemer og ikke foreslår en eneste løsning, så blir jeg helt matt. Hvis folk presenterer et problem for meg så vil jeg at de skal ha tenkt gjennom en mulig løsning også. Den trenger ikke være ferdig tygd, men gi i hvert fall inntrykk av at du har tenkt på det:
Jeg har tenkt på en annen måte å fordele oppgavene våre på, for jeg syns måten vi gjør det på i dag skaper disse og disse problemene. Forslaget mitt er ikke helt ferdig, men jeg tror vi kan få til noe hvis vi gjør a, b, c
Så kanskje er det en hersketeknikk, kanskje har hun rett.
Selvsagt må man ta med at det er en mulighet at arbeidstagerne ikke er helt med, men en god leder i dag tror jeg ikke bør komme med løsning "a, b og c - velg en av disse", men heller bidra til prosesser blant arbeidstakerne slik at disse blir vant til å komme med selvstendige innspill/ideer.
Alle er kreative og kan komme opp med gode ideer, men ikke hvis man jobber i et miljø hvor det er sjefen som bestemmer alt.
Men det er jommen ikke lett å ta tak i ting hvis det er klaging på alle kanter, og ingen konstruktive forslag. Det er selvsagt sjefens ansvar å skape et miljø der der er naturlig å være konstruktiv, men hvis man ikke får til akkurat det så er det vel mer en spesifikk mangel enn at man er sjefete og herskete. Noen ganger må man også bare skjære igjennom og si at "ja, jeg vet at noen av dere er uenige, men sånn blir det".
Organisasjoner kan bli helt kvalt av for mye lokaldemokrati også, hvis alle beslutninger oppfattes som et strartskudd til ny debatt. :har sett det:
Jeg er enig med deg, men når man har en sjef som ikke lar andre få komme med gjennomtenkte, ferdige eller ikke, forslag så er det ikke så lett.
I mitt tilfelle hadde nok sjefen bestemt seg for å være den som bestemmer uansett. Og når man i tillegg sier at det er bare å komme til meg hvis dere er misfornøyd med noe og allikevel ikke tåler konstruktive tilbakemeldinger på helt konkrete tilfeller, er det neimen ikke så lett.
Men når det er sagt er det veldig enkelt å falle i gropen med dårllige holdninger og bli der. Ikke noe er lettere å spre enn missfornøydhet.
Man kan gjøre noe med det, men man er avhengig av at alle er villig til det.
Har selv vært avd.leder og vet hvordan det er å måtte ta upopulære avgjørelser nettopp fordi jeg var sjef og kunne /måtte bestemme. Noen ganger må man det, men ikke alltid. Det lønner seg å ha en dialog og det er da bare berikende å høre andres meninger om ditt og datt. Kanksje man har tatt feil, man ser andre måter å gjøre ting på, kanskje man kommer fram til et kompromiss.
Det er mange dårlige kulturer på arbeidsplasser - klagekulturer er ikke noe særlig. Men jeg synes ikke Klara snakket om det her - mer om enn leder som var vel kontrollerende.
Det var også min umiddelbare tanke. Enkelte mennesker eller enkelte arbeidsplasser kan tidvis være gjennomsyret av negativitet. Alt er umulig, og man ser bare problemer og ingen løsninger. I så fall skjønner jeg lederens utsagn godt. Men klart, det kan også være en måte å hevde seg selv på.
Og til slutt må jeg si at som leder hender det at man må si nei til folks forslag, selv om de er gode.
Jeg vil si det er hersketeknikker, for du/dere blir stemplet som lite løsningsorienterte og negative hver gang dere stiller spørsmål eller er uenige. Det er ikke særlig konstruktivt og du skal passe deg, for hvis man sier en ting nok ganger så blir det sånn, og så bytetr du jobb, har henne som referanse, og så sier hun at du er lite løsningsorientert og negativ...
Men det kan jo hende at dere har en kultur på jobben din som er veldig negativ, jeg har en arbeidstaker som stadig inntar rollen med å være den som skal "grounde" de andre og fokuserer på hvor lite som er gjort, hvor mye som er igjen, hvor vanskelig ting er osv. resultatet er at de andre detter fullstendig i do og ikke makter noe, fordi de får høre at det ikke nytter...:himle:
Det er jeg enig i. Men det kan i alle fall høres ut til at de har en uheldig og lite konstruktiv kultur for diskusjon og vedtak, samme hvem som nå har hovedskylden.
Vi har hatt andre ledere før og faktisk fått tilbakemeldinger på at vi er både kreative, positive og står på! Denne lederen har jobbet hos oss i bare 3 mnd. Første uka ble hele arbeidsplassen omorganisert og ommøblert. Men det verste er faktisk det at hun er umulig å diskutere med. Blir bare møtt med en vegg av at vi er lite nytenkende. Vi er en arbeidsplass med rundt 15 ansatte. Det er ikke til å unngå at det blir snakk om lederstilen til denne lederen i gangene, og med unntak av kanskje 2-3 stk er det mer eller mindre misnøye blandt de ansatte.
Bllir nysgjerrig på hvor du jobber jeg altså.
Høres akkurat ut som vikaren vi hadde før jul. Her ble det også ommøblert, omorganisert, kastet og ryddet. Og det var noe galt med alt.
dette er i helsesektoren.
Om så var tilfelle, hvilket det etter min mening ikke er, så ville lederstilen til denne lederen blitt helt feil likevel. I såfall burde hun jobbe med motivasjon og arbeidsglede i blant de ansatte heller enn å overkjøre alle med meninger og bestemmelser hun likevel er nødt til å få folk motivert for å jobbe etter.
Synes kanskje du kan stille spørsmålet tilbake til henne, på en hyggelig måte selvsagt, om hva det er i forslagene deres som er lite løsningsorientert? Slik jeg tolker det kommer dere jo med forslag til endringer, og det i seg selv kan da ikke være et problem. Selvsagt kan hun være tvunget til å si nei til deres forslag, men utfra det du skriver høres hun ikke så konstruktiv ut i tilbakemeldingene sine. Still motspørsmål er mitt forslag.
Motspørsmål er lurt. Det samme er å bruke moderate mengder skryt som et virkemiddel for å oppnå ting. Noe sånt som "jeg tror du har rett i ditt og datt, men tror du ikke det kunne vært lurt å ....."
De er veldig ivrige med å ytre overfor vår nye leder at de er sååå fornøyde med at hun begynte hos oss, og ja, noen fordeler får de vel, de blir mere sett og hørt enn oss andre... mere betrodd kanskje!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
