Polyanna sa for 16år siden:

Mange har påpekt at det er påfallende at det store flertallet av navnebyttene går i mannens favør, og "alle" begrunner det med at hans navn var finest.

Må sjekke.

(Påll kommer)

Dixie Diner sa for 16år siden:

Jeg tok hans etternavn fordi det var mer spesielt enn mitt kjedelige -sen navn, men mest av alt fordi jeg overhodet ikke hadde tilknytning til rævslekt-navnet mitt, mens han har stor tilknytning til sitt navn.

Skilpadda sa for 16år siden:

Hva med "Han ville det mest"? :knegg: (Og nei, det trenger ikke være det samme som det siste alternativet.)

Polyanna sa for 16år siden:

Æsj, nå ser jeg at jeg ikke fant et alternativ som passer til meg selv:

"Hans navn var fint, hennes navn var ganske snodig og ikke noe å tvinge på noen".

:p

Polyanna sa for 16år siden:

Kan noen legge inn de to nye alternativene, pluss et "annet"?

Skilpadda sa for 16år siden:

OK, enda et alternativ: "Hun ville mest bytte". :D

TBM sa for 16år siden:

Du mangler "hun hadde -sen-navn og han hadde et tradisjonsrikt familienavn".

Mamarazzi sa for 16år siden:

Hehe - mitt navn er ikke kjedelig, men hans er mer spesielt.

TBM sa for 16år siden:

Og så mangler du et alternativ for "den uselvstendige kvinnen som ønsket å ta sin manns navn i lykke over endelig å være gift og forsørget".

;)

Skilpadda sa for 16år siden:

Sånn, Poly? (Det blir snart et alternativ for hver av dere alle sammen, tror jeg. :knegg: )

TBM sa for 16år siden:

Det er viktig å være tidlig ute skjønner jeg.

Du har ikke tatt med mitt innspill i innlegg nummer 9???

Slettet bruker sa for 16år siden:

Hans etternavn er litt sjeldnere enn mitt var. Jeg har beholdt mitt som mellomnavn, og ungene har også mitt navn som mellomnavn og hans som etternavn. Han har vurdert å ta mitt tidligere etternavn som mellomnavn, men det har blitt med tanken. For oss var det viktig at alle i familien hadde samme etternavn.

Bluen sa for 16år siden:

Hos oss har det delvis sammenheng med formen på navnet. Mannens mellomnavn starter med samme bokstav som mitt opprinnelige etternavn, og disse har kun én stavelse. De klinger godt som mellomnavn i kombinasjon med etternavnet på to stavelser. Mannens etternavn er sjeldnere enn mitt, skjønt ingen av dem er veldig utbredt, så det var ikke noe vektig argument. Navnet mitt er i utgangspunktet så kort at det godt kunne bli litt lengre.

Jeg veide mye fram og tilbake før jeg bestemte meg for å legge til mannens etternavn ved giftermålet i 1998. En av hovedgrunnene til at jeg tok navnet, er egentlig at det også knytter meg til mammas familie og hjemsted. Mannen og jeg er fjernt i slekt, og jeg har et nært forhold til området navnet kommer fra. Mitt opprinnelige etternavn er pappas navn - mamma het Hansen før hun giftet seg, og verken hun eller søstrene har beholdt pikenavnet. Mitt nåværende navn speiler tilknytning til både mannen og begge foreldrene mine, og jeg er godt fornøyd. :totalt underkastet:

Å ha samme forbokstav på mellomnavnet er for øvrig svært praktisk på postkassa og dørskiltet. :nemlig:

Jeg har ikke svart på undersøkelsen.

Ru sa for 16år siden:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal stemme.
Vi har jo endret begge to, til en kombinasjon av våre navn.
En kompromiss-løsning vi begge er fornøyd med.

Bluen sa for 16år siden:

Du skal ikke stemme, Lille Ru. :niks:

Polyanna sa for 16år siden:

Hm. "Hun ville mest bytte" kan vel overlappe en del med de andre her?

Bayone sa for 16år siden:

Nå er ikke jeg gift ennå, men blir det om ikke så lenge. Jeg kommer til å ta hans etternavn og beholde mitt som mellomnavn, rett og slett fordi jeg vil det. Er skikkelig gammeldags :fnise: Ungene mener at pappaen skal ta mitt som mellomnavn også slik at vi alle får samme etternavn, men tviler på at det skjer :knegg:

Milfrid sa for 16år siden:

Hans navn er kortere (mitt hadde fire stavelser, hans bare to), mer spesielt og det kostet meg ikke en kalori å bytte :nemlig:.

Polyanna sa for 16år siden:

Da må du svare "fordi han er mann". :)

safran sa for 16år siden:

Jeg vekslet mellom

Han hadde sterkere tilknytning til sitt navn (slektsgård eller lignende)
Hun ønsket å bryte med sin fars navn

Helten uttalte seg aldri om navneendring, det var min avgjørelse.

Skulle ønske den var flervalgs.

TBM sa for 16år siden:

Jeg etterlyser fremdeles at mitt forslag i innlegg nr 9 tas med i pållen!

Tjorven sa for 16år siden:

Mannen min har tatt mitt navn, og det var fordi jeg har uendelig mye mer tilhørighet til mitt navn enn han hadde til sitt. Navnet er i tillegg ganske sjelden og delvis utdøende.

Hvis han hadde hatt et spennende navn, så hadde jeg nok kunne ta hans med årsak "det er bare sånn man gjør det".

LaLuna sa for 16år siden:

Jeg har tatt hans etternavn i tillegg til mitt eget.
Han har en datter fra før, og hun har kun hans etternavn. Vi fant ut at vi ville hete det samme alle sammen, derfor ble det sånn.

Tinka sa for 16år siden:

Hun hadde mest lyst til å bytte.

bina sa for 16år siden:

Hos oss har begge i grunnen litt spesielle etternavn, men ingen av oss har noen slektsgård å forholde oss til, akkurat. Mitt navn er kanskje hakket mer "eksklusivt" enn hans.

Likevel byttet jeg til hans, og barna har bare hans. Jeg vil vel tro at mye av dette skyldes tradisjon, rett og slett. Jeg var mentalt mer innstilt på muligheten for å skifte navn enn det han var, og det tror jeg skyldes at det er hva vi er oppfostret med. Også våre foreldre gjorde det, våre mødre skiftet etternavn da de giftet seg.

Nå skiftet ikke jeg etternavn for å følge tradisjonen, da, men fordi jeg syntes det var greit at alle hadde samme etternavn - og navnene våre er såpass lange og tunge at de ikke klinger godt sammen. Jeg har likevel beholdt mitt opprinnelige etternavn som mellomnavn, mest fordi det føltes uvant å kvitte seg med det.

Jeg stemte at det var viktigst for han at jeg skiftet navn. Dvs han ønsket veldig gjerne at jeg skulle ta hans navn, han kunne ikke tenke seg å skifte, vi begge ønsket at alle skulle ha samme navn, og jeg kunne tenke meg å skifte navn. Så derfor ble det sånn. En enighet, eller et kompromiss.

Filifjonka sa for 16år siden:

Jeg tok mannens navn bare for å irritere de som syns de vet alt best. :moahaha:

Bluen sa for 16år siden:

Blir ikke det et typisk eksempel på alt. 1, da?

Honda sa for 16år siden:

mitt navn halve norge har det. manns er det bare 800 i norge.
Hadde jeg hatt et litt mere spesielt så hadde vi tatt begge navnene begge to.

Stine-mor sa for 16år siden:

Fordi mannen har et sjeldent etternavn, mens mitt er mer vanlig. (Beholdt det som mellomnavn. :) )

Ru sa for 16år siden:

Jeg føler meg ekskludert.
Samtidig så har jeg lest overskriften en gang til, og konkludert med at jeg har intet i denne tråden å gjøre, all den tid han også tok mitt etternavn.
:likestillingTM:

Elisabet sa for 16år siden:

Jeg byttet etternavn fordi jeg hadde mest lyst til det. Mannens sitt etternavn har lange tradisjoner, og det er kun hans slekt som heter dette. Navnet jeg hadde var jeg veldig lei av fordi jeg har aldri synes det var noe fint, og gjennom hele skolen har jeg blitt mye kalt bare etternavnet pga. like fornavn i samme klasse. I tillegg er dette et navn helt uten tradisjoner, selv om det er kun moren og faren min som heter dette i Norge nå. Pikenavnet mitt var et navn faren min bare tok i voksen alder før han fikk barn fordi han ville bryte med slekten sin, og han ville ha et navn som begynte på A pga. at han er forfatter. ;)

Sol sa for 16år siden:

Fordi det er 15 som har hans navn, han er den eneste i sin familie som kom(mer) til å gi navnet videre og jeg hadde lyst til å hete det samme som barna. Altså; han "vant" kampen om fremtidige barns etternavn, og da valgte jeg å skifte til det. Vi har alle tre mitt tidligere etternavn som mellomnavn.

Maxine sa for 16år siden:

Vel, en kombinasjon. Hans etternavn er et veldig spesielt navn, mitt var et "typisk" -stad navn, så om det ikke var så mange som het det, så var det "kjedelig". Jeg har aldri hatt så stor kjærlighet for pikenavnet mitt, så jeg syntes det var helt greit å bytte. Det var likevel ingen selvfølge, men mannen syntes det ville vært veldig hyggelig at vi alle het det samme. Kombinasjon mitt-hans eller omvendt hadde sett helt idiot ut, men vi vurderte et stakket stund å bytte helt, til gårdsnavnet på gården vi eier, men det ble ikke noe av.

Miromurr sa for 16år siden:

Han hadde sterkere tilknytning til sitt navn (slektsgård eller lignende)

Adrienne sa for 16år siden:

Dette alternativet passer best til meg også. Underlig nok.

Tertit sa for 16år siden:

Jeg tok mannens etternavn da mitt etternavn er langt mer vanlig enn hans. Her hvor vi bor er det kun hans familie som har det etternavnet. Alle fire er vi alene i Norge om å ha vår kombinasjon av for- og etternavn. Litt greit syns jeg.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Jeg har et vanlig fornavn og hadde et enda mer vanlig etternavn. Litt Kari Nordmann, det gikk ørten av oss på dusinet. Min mann hadde et sjeldent etternavn. Jeg tenkte litt dengang, og har også tenkt i ettertid, på om det har vært andre navn i min slekt på mors- eller farssiden som jeg kunne ha tatt, enten som etternavn eller mellomnavn, men må så langt tilbake og ut i slekta at det bare blir smådumt. Min mor hadde også et Kari Nordmann-navn. Derfor mannens etternavn - jeg fikk meg rett og slett et navn med mer særpreg. :forfengelig og liker å skille meg ut: :nemlig:

Polyanna sa for 16år siden:

En kuriositet er jo at hvis jeg skulle komme på å kalle med Fru så vil de fleste i min manns fødeby nikke veldig gjenkjennende, da hans farmor var en veldig kjent personlighet, alltid omtalt som det. Faktisk såpass at navnet må kunne kalles "belastet". :p Svigermor klikker om noen kaller henne det, mens jeg syns assosiasjonen er morsom. Det er kanskje fordi nevnte dame aldri har plaget MEG.

Magnolia sa for 16år siden:

Vi har begge to like (u)vanlige stedsnavn som etternavn, og har derfor begge tilknytning til og følelser for navnet. Jeg tok hans navn i tillegg til mitt eget fordi han er mann :gammeldags:. Ungene har bare farens etternavn.

Mandino sa for 16år siden:

Ingen av alternativene. Vi har begge like "uvanlige navn", men det klang best i rekkefølgen hvor hans kom sist. Han tok jo mitt etternavn til mellomnavn og han bruker det også. Først hadde jeg ikke tenkt å ta hans navn overhodet - trodde ikke han kom til å ville ta mitt da han kommer fra et konservativt hjem hvor de syns det er helt idiotisk at han har tatt mitt som mellomnavn. Vi liker å hete det samme og er flinke til å benytte begge navnene.

Blåbær sa for 16år siden:

Ville bryte med min fars navn
og
Fordi han er mann

Kunne beholdt mellomnavnet mitt som eneste etternavn, men ville ha min manns sitt navn også fordi jeg føler meg tilknyttet det navnet også nå.
Han ville ikke ha flere navn fordi han har så mange fra før.

Maz sa for 16år siden:

Jeg hadde et -sen navn med en mindre vanlig stavemåte. Det var både kjedelig og irriterende.

Jeg hadde ingen ønske om å bryte med min fars navn, men jeg distanserer meg mer enn gjerne fra enkelte elementer i familien min så det var nok et element det også.

Mannen min var nesten imot et navnebytte og var den som insisterte på at mitt pikenavn ble med som mellomnavn.

Nenne sa for 16år siden:

Jeg tok hans navn fordi han ikke greide å uttale mitt. Den norske Kj-lyden er en tungebrekker for ikke-nordmenn. Jammen godt jeg ikke heter Kjersti. ;)

Nenne sa for 16år siden:

007 sa for 16år siden:

Jeg var ung og dum og syntes det var dødsromantisk å ta mannens navn. I tillegg var det bare han i hans familie som hadde det etternavnet, og så kom jeg og så var vi to. :rørt: (:rolleyes:)

Mitt etternavn var greit nok, men jeg har aldri savnet det.

Candy Darling sa for 16år siden:

Det mangler alternativet "midlertidig sinnsforvirret". Evt. ung og dum, som Liven kaller det. :nemlig:

krystallklart sa for 16år siden:

Jeg byttet ikke fordi mitt var kjedeligere, men fordi mannens er mer skjeldent.
Er selv fra gård, så om vi noen gang flytter dit tror jeg det blir å ta mitt opprinnelige etternavn som hovedetternavn på oss alle, og mannens som mellomnavn. Men dette er ikke helt sikkert.

LaBanga sa for 16år siden:

Samme gjorde vi.
Men vi hadde begge sen-navn, så å slå sammen etternavnene hadde blitt helt kårni (Olsen-Nilsen liksom :fnise: ), så løsningen ble at vi slo sammen mitt relativt uvanlige mellomnavn med min manns etternavn med en bindestrek. Og vips så har vi samme navn, uten at folk ikke kjenner oss igjen.
Det var en veldig kjekk løsning for oss, som vi begge er konfortabel med. I jobbsammenheng og i treningssammenheng blir forøvrig mannen min kun kalt fornavn + mitt mellomnavn, og han synes det er veldig greit. Det synes jeg faktisk er veldig hyggelig. :stolt:

Tøtto sa for 16år siden:

Jeg byttet fordi jeg ikke hadde noen særlig tilknytning til mitt eget. Hans navn er mer uvanlig enn mitt gamle, men mitt var mye finere.

Bergensis sa for 16år siden:

Svarte annet

Det var viktig for meg at alle i familien skulle ha same etternavn. Da eg var gravid med Storesøster hadde me diskusjonar om etternavn. Eg ville gjerne at barnet skulle ha mitt etternavn sist. Mannen ville gjerne at barnet skulle ha hans etternavn sist. Uansett skulle me alle ha same etternavnskombinasjon til sjuande og sist.

Løysninga vart ein slags loddtrekkning. Dagen før ultralyd bestemte me oss for at dersom det vart jente, skulle ho ha mannen sitt etternavn sist og mitt som mellomnavn. Og omvendt om det var gut.

No har alle fire den same etternavnskombinasjonen. For oss var det like naturleg at mannen skulle ta mitt etternavn som mellomnavn som at eg skulle ta han sitt etternavn som etternavn.

Eg er knytta til navnet mitt og det irriterer meg når andre ikkje brukar begge etternavn på oss. Eg heiter ikkje Bergensis Hansen. Eg heiter Bergensis Olsen Hansen:nemlig:

Joika sa for 16år siden:

Det er vel sånn det er tradisjonelt sett.

Joika sa for 16år siden:

Bra du har et litt orginalt fornavn sier nå jeg. :knegg:

Inagh sa for 16år siden:

Jeg har aldri likt pikenavnet mitt. Det er et urkjedelig og tungt -sennavn. Min mann sin familie er de eneste i Norge som heter dette. Jeg har alltid syntes det er hyggelig at alle i familien heter det samme (konservativ? Moi?) - så da var det ikke med spesielt tungt hjerte jeg droppet pikenavnet mitt til fordel for gubben. :knegg:

Malus sa for 16år siden:

Tradisjonsmenneske, derfor mannens navn. Har pikenavnet som mellomnavn nå.

maribo sa for 16år siden:

Jeg ville ha bare ett etternavn (jobber i barnehage, og synes det er ille med unger som har både fire og fem navn...). Bestemte meg for å ta det navnet det var færrest av i Norge - begge var godt under 100, men gubben sitt hadde vel en god del færre...

Lurer samtidig på hva som skjer når et par med fire navn hver får unger...får da det barnet gjerne alle fire etternavna da???

Pelen sa for 16år siden:

Vi hadde veldig spesielle navn begge to, men for oss var det egentlig ikk noe alternativ at han tok mitt navn. Dels så har han barn fra før med hans navn og i tillegg er han eldste sønn til den eldste sønnen (osv) i en gammel adelig (utenlandsk) familie.

Malus sa for 16år siden:

A fikk et fornavn og vårt felles etternavn, så han skal slippe å plages med så mange navn.

safran sa for 16år siden:

Jeg gikk på skole med en med fire fornavn og fem etternavn. Slitsomme greier.

Bergensis sa for 16år siden:

Eg er irriterande gjennomsnittleg, som vanleg:rolleyes:

:knegg:

Anne C sa for 16år siden:

Mitt etternavn er gørrkjedelig og passer ikke til fornavnet mitt. Mannen min sitt navn er litt mindre kjedelig, men passer MYE bedre til fornavnet mitt. Hadde navnereglene vært som de er i dag når vi giftet oss er det mye milig at vi hadde tatt mellomnavnet vårt til etternavn. Men vi giftet oss rett før det ble forandret og det var mye om og med for at jeg skulle få mellomnavnet mitt. Nå gidder vi rett og slett ikke bytting.

Anne C sa for 16år siden:

Forresten så har jeg to fornavn, et mellom navn (som er et etternavn) og til slutt etternavnet til mannen min. Jeg pådro meg et ekstra navn når jeg giftet meg. Gutta har enkle fornavn og dobbelt etternavn.

Isolde sa for 16år siden:

Jeg byttet fordi jeg ønsket at vi skulle være en familie hvor man SER at man er i familie. Er oppvokt med at mamma hadde annet etternavn enn oss og har alltid hatt lyst å ta hennes. Det har det ikke blitt til siden pappa nekta meg før jeg ble 18 og etter så var jeg allerede forberedt på å gifte meg. Beholdt mitt etternavn som mellomnavn men kommer kansje til å fjerne det med tiden når folk blir mer vant til at jeg har nytt etternavn. Fordi jeg ikke føler noen tilknytting til pappa sin familie.

Jeg har tenkt å være med min mann mer enn de 20 årene FØR jeg giftet meg så jeg føler det er mer meg enn det jeg hadde.

Han kunne jo godt bytta men han er for sta og har mye mer forhold til navnet enn jeg hadde.

Sønnen min har begge.

Candy Darling sa for 16år siden:

Jeg synes ikke det argumentet er så fryktelig tungtveiende. For det første kan man nå få hete nesten hva man vil. For det andre må begge uansett bestemme hva de vil hete etter vielsen. For det tredje må man velge hva man vil kalle barna. Det er ikke noen automatikk noe sted, og jeg tror de fleste blir ganske pragmatisk anlagt på hvor mange navn de vil ha. Som vi har sett flere eksempler på her, kan man like gjerne velge å føre videre navnetradisjonen fra mor/mormor som farfar når man velger blant navnene sine. Mine barn har forresten sin farmors slektsnavn.

Valgfrihet er FinTing(TM).