Jeg er ikke særlig flink til å høre på tekstene, spesielt ikke når sangene ikke er på norsk. Jeg er ikke så verst i engelsk, men det virker som om hjernen min bare kobler ut, jeg kan synge med på refreng, men uten å egentlig høre hva jeg synger. Underlig opplegg. Jeg ser jo stadig vekk at folk siterer sangtekster, så andre hjerner kan da ikke være som min?
Jeg lytter til teksten. Min bedre halvdel bruker musikk som bakgrunnsstøy. Nesten hver gang vi hører på musikk irriterer jeg meg over alt det dumme pjattet hans, og at han synger med, uten å kunne teksten. :flau:
Music is my way of thinking...... Teksten er veldig viktig for meg. Har alltid hørt etter, og leter gjerne etter teksten på nettet. Men det har kanskje noe med at jeg har gått i kor, og at jeg dermed er nøye på det når jeg skal synge med.... Men føler ofte at musikken setter ord på mine tanker også. (Jøss, dyp den der.... ;))
Det spørs veldig på hva slags musikk det er snakk om. Jeg er for eksempel glad i viser og da er teksten absolutt en stor og viktig del av pakka. Oftest da. Ellers er jeg glad i rock og litt heavy og da kan det jo også være tekster med et budskap, men ofte så er det jo bare "Baby, baby I'm sad and blue" eller "Baby, baby you're hot and so is your mama" eller en eller annen crazy LSD-tekst som egentlig ikke gir mening selv om mange leter til de finner en mening.
Dette spørsmålet var i grunnen vanskeligere enn jeg trodde siden jeg har sangtekst-klisterhjerne og trodde at tekstene var viktige for meg. Men når jeg tenker meg om så er det slik at det finnes noen låter med tekster som virkelig gir meg en mening på et mellommenneskelig eller samfunnsmessig nivå. Og så er det endel tekster som jeg syns er veldig fine, melodiøse, poetiske eller morsomme. Ellers er det mye feelgood og ord som passer til melodier, men som har et ellers tynt budskap.
Det hjelper heller ikke med en nydelig tekst hvis musikken ikke er bra. En dårlig tekst derimot trenger ikke å skjemme ut en ellers bra låt.
Hjernen min er visst konstruert etter same mål som din, Pingis. Det har vel med at eg stort sett brukar musikk som bakgrunnsstøy når eg eigentleg held på med ei konsentrasjonsoppgåve, trur eg. Det hender at eg prøvar å høyre etter teksten, men vips er eg i full gong med å tenkje på noko heilt anna... :flau:
Jeg er veldig opptatt av tekster (noe signaturer og blogg vel avslører), og googler ofte yndlingssanger hvis jeg er i tvil. Rhett og jeg sitter dessuten og nerder med teksten og går gjennom plater før konserter. Jeg blir veldig mye bedre kjent med sangene på den måten.
Jeg er ikke kjempeopptatt av tekster, men kan de jeg virkelig liker, ala Jokka :hjerter:
Men jeg har da opplevd at jeg har stått på konsert og sunget, og i etterkant skjønt at jeg har sunget riktig så feil.. "selskap uten knusing" var det gitt...:sparke:
Jeg får ikke med meg en pøkk av ytlandske tekster. Knapt nok på norsk. Høres det bra ut er det godt nok for meg. Dusterefrenger, derimot, som 'wake me up before you gogo' fører til umiddelbar boikott av låt og tildels artist for all fremtid.
For øvrig kan jeg også sette pris på bare noen få spesielle tekststrofer i en låt, og tillegge dem en helt annen mening for meg enn hva konteksten i låten gir dem. Det skjer egentlig ganske ofte, tror jeg.
Jeg er som deg. Tekstene betyr i 90% av tilfellene ikke en dritt for meg. Jeg bruker ikke musikk i forbindelse med følelser heller, slik som mange gjør. Har en venninne som alltid skal ha meg til å høre på tekster, og jeg himler like mye med øynene hver gang.
Jeg er sånn at selv om jeg ikke prøver å høre etter på teksten engang så fester den seg alikevel. Har jeg hørt en sang et par ganger så kan jeg hele teksten utenat, uten å vite det selv ofte tom. Lurer på om det har sammenheng med at jeg synger å gjøre. Jeg må jo vanligvis kunne teksten.
Dessuten betyr teksten mye i sangen, for meg, tekst er omtrent halve sangen så, jeg elsker tekster som treffer meg.
Hørte nok mer på tekster før, men hører fortsatt en del på tekstene. De sangene som betyr noe for meg har en tekst som passet min sinnsstemning da jeg hørte dem. Kan godt ha vært banalt (Don't they know it's the end of the world, 'cause you don't love me anymore), men teksten og sangen var liksom meg på det tidspunktet. Nå hører jeg mer melodi og kun inni mellom jeg tar meg tid til å føle teksten.
Kan veldig mange tekster, de har liksom en tendens til å sette seg. Har stor forkjærlighet for 3 små kineseres tekster - de leker litt med språket på en måte jeg liker.
Jeg er som deg! Jeg vurderer låtene etter musikken, teksten får jeg sjelden med meg. Og selv om jeg prøver, er det ofte jeg ikke forstår døyten heller - enda jeg er ikke SÅ dårlig på engelsk... Mannen derimot er musikknerd og vurderer sanger vel så mye etter tekst. Han både husker og forstår :eek: Veldig rart!
Jeg er veldig opptatt av og glad i ord og språk generelt, og også når det gjelder sangtekster. Akkurat hvor viktig teksten (eller min forståelse av teksten) er for helhetsopplevelsen varierer med både genre og artist. Men for mange av favorittartistene mine vil jeg si at teksten er veldig viktig (og i noen tilfeller virker det like merkelig for meg å ikke bry seg om teksten som det ville virke å ikke bry seg om dialogen i en film og bare se på bildene).
Jeg kan irritere meg veldig over klisjefylt, platt tekst på en ellers bra låt. Hvis den i tillegg repeteres i det uendelige, er det takk og farvel.
Selv om jeg ikke setter min ære i å lære tekster, er jeg såpass overlegen og nerdete at jeg fniser både høyt og i det stille om noen synger feil.
Men det kan jo også ha sin sjarm. Da nevøen min på 8 sang 'Ooo lakka dåsa!' og tøffet seg verre til tonene av Who let the dog out var det bare søtt :)
Jeg har et hat-elsk forhold til musikk. Musikken jeg elsker lytter jeg veldig til teksten på og husker det meste. Musikk jeg ikke liker blir fort til graut og jeg hører ikke særlig etter. Noe har en tendens til feste seg da, enten man vil eller ikke... :my boobs are okay:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.