Appelsin sa for siden:
Ja. Siden jeg skal gjennom dette i løpet av sommeren :grøøøøøss: vil jeg gjerne høre din historie,
samma om det er skrekkhistorie eller jubelfortelling :cool:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Appelsin sa for siden:
Ja. Siden jeg skal gjennom dette i løpet av sommeren :grøøøøøss: vil jeg gjerne høre din historie,
samma om det er skrekkhistorie eller jubelfortelling :cool:
Mauser sa for siden:
Lett match. Sensor er utrolig nok mer opptatt av hvorvidt man ser i speil (og generelt ser seg rundt), enn at girskift og slikt blir teknisk perfekt. Jeg mener, skal man kjøre eller skal man drive sightseeing?
Dixie Diner sa for siden:
Hehe, jeg hadde litt av en oppkjøring. Dette var i 1999, og jeg hadde grudd meg i evigheter. Dagen kom og jeg møtte kjørelæreren kl 7 for å finpusse litt på detaljer og sånt, og kl. 8 møtte vi opp på biltilsynet. Det som da skjedde var at sensoren aldri dukket opp! På biltilsynet sa de at hun var på vei, men etter en halvtime ble kjørelæreren min så forbanna at han forlangte å få en annen sensor. Jeg ble jo mer og mer nervøs, hadde mannet meg opp skikkelig og fikk beskjed om at det så ut til at oppkjøringen min ble utsatt. :(
Vi fikk beskjed i siste liten om at en annen sensor var på vei med Tau-ferja og at han kom raskere om vi kjørte til byen og hentet ham. Læreren var nå rød av sinne og vi kjørte i 100 for å hente denne sensoren. Tror dere fyren var på ferja? NEI! Så vi måtte kjøre tomhendte tilbake. :snill: Nå var kjørelæreren min helt hysterisk av raseri, han måtte jo ringe og avlyse flere kjøretimer pga. dette.
Endelig var det en sensor som var ledig, og i 10-tiden fikk jeg endelig oppkjøringen min. Heldigvis stod jeg, ellers hadde jeg fått helt anfall.
Macky sa for siden:
Det var visst i 1996 gitt....det var utrolig varmt, sensor var nordfra, og var sommervikar. Jeg var dritnervøs, men det hadde jeg ingen grunn til å være! Hadde en veldig kjekk og grei sensor, som skjønte at jeg var nervøs, så han snakket en god del, og spurte underveis hvordan det gikk med nervøsiteten.
amo sa for siden:
Det er så lenge siden at det er nok ikke relevant i dag.
En gutt satt i baksetet og jeg kjørte fra Biltilsynet til en ferjekai 15 min. unna. Da byttet vi og gutten kjørte tilbake med meg i baksetet. Jeg sto, han strøyk for han kjørte over fartsgrensen gjennom sentrum.
Lykke til.
Lykken sa for siden:
Jeg sto med et stooort nødskrik!! 28 år gammel…
Det generelle problemet mitt var veldig mye nervøsitet for å kjøre bil, og vi hadde utsatt oppkjøringen flere ganger fordi kjørelæreren mente jeg ikke var klar. Jeg insisterte på at NÅ skulle jeg gjøre det, fordi jeg følte at jeg nå bare kjørte og kjørte og aldri ble noe bedre. Nervøsiteten ga seg utslag i fullstendig panikkanfall i bilen hvis det skjedde noe jeg ikke hadde kontroll over og da var som regel timen ødelagt, da satt jeg helt stiv og klamret meg til rattet etterpå.
Jaja, på oppkjøringen kvelte jeg motoren to ganger når jeg skulle kjøre videre etter å ha stoppet opp for å overholde vikeplikten, ene gangen midt i veien der jeg krysset en større vei. Andre gangen på vei opp en bakke. Jeg gjorde en del andre småfeil, og trodde ganske tidlig at jeg strøk. Men så ba sensor meg om å kjøre enda mer, og det gikk litt bedre. Hun sa til kjørelæreren min at det var så vidt hun kunne la meg stå, men at hun satte en del feil på nervøsiteten min. Og det var bra, for det jeg trengte var å begynne å kjøre alene i bilen.
5 år etter så liker jeg å kjøre bil, men liker ikke å kjøre steder jeg ikke er kjent og liker ikke å parkere den store doningen vår på trange plasser og steder jeg ikke kjenner. Det lengste jeg har kjørt sammenhengende på en tur er vel ca tre kvarter. Pingle. :o
Magica sa for siden:
Det var 1995. Jeg hadde masse kjøretimer og hadde kjørt hundrevis av runder i Lillestrøm og på motorveier i området. Var selvsagt veldig nervøs.
Det var vinter, glatt og jeg fikk en kvinnelig sensor som var skikkelig lite sprudlende.
Hun sendte meg ut på den verste ruta tror jeg, men det gikk greit. Jeg kjørte på motorvei inn mot Oslo. Men så skjedde det noe uforutsett. Det var vel tre felt i samme retning, og opp en bakke var det en lastebil som gjorde noe "merkelig" (husker ikke detaljene). Det var en situasjon jeg aldri hadde vært oppe i før, og måten jeg løste situasjonen var ikke særlig god visstnok, men det skjedde ikke noe farlig altså. Jeg strøyk på det. :(
Andre gangen hadde jeg en blid og glad sensor, jeg hadde kjørelæreren i baksetet :knegg: og vi kjørte en fin liten runde på Romerikes småveier uten særlig stress. Kjørte tilogmed et lengre strekke på gårdsvei. :D
kokosbolle sa for siden:
Jeg kjørte opp i 2002 og fikk den ruten som er kjent som helvetesruten :rolleyes: Det er fra biltilsynet i Lier, ut på motorveien, en liten tur innom Nesbru og Asker og ned gamle lierbakkene tilbake.
Her var det flere feller:
sakte kjøretøyfelt ved siden av påkjøringen til motorvei
mange rundkjøringer
70-grense ned lierbakkene som er smale og svingete, her skal man altså kjøre mye saktere, fordi man skal kjøre forsvarlig
jeg gikk i sakte-kjøretøyfelt-fella og kjørte visst litt over evne (=litt for fort) gjennom noen rundkjøringer i Asker, men jeg stod!
Mitt tips er blir kjent med nærområdet til vegstasjonen slik at du kan være klar over eventuelle feller på veien.
polarjenta sa for siden:
Det er kjempelenge siden jeg kjørte opp, 19 år siden. MEn jeg fikk iallefall forbikjøring på oppkjøringa. Vi var 2 kjøreskolebiler med 4 som skulle kjøre opp, og vi måte kjøre forbi hverandre. JEg sto heldigvis.
Stompa sa for siden:
Det er så lenge siden at jeg måtte grave djupt i hukommelsen nå (1989). Men jeg husker i hvert fall at jeg fikk oppkjøring langs den frykta veien til Saltstraumen, der mange strøyk fordi de ikke avpassa farta etter forholdene. Jeg kjørte til, en annen kjørte fra. Jeg strevde med å snu fordi jeg var så nervøs at jeg ikke så den store snuplassen som var rett over veien og prøvde å snu på en femøring. Ellers gikk det visst greit, for jeg sto. Husker ikke om han som kjørte tilbake sto.
cilen sa for siden:
Jeg fikk endelig lappen rett før jeg ble 20. Da hadde jeg "øvelseskjørt" med kjæresten min i flere år, og kunne det godt. Hadde ingen feil på oppkjøringa, ikke som han sa ihvertfall. Var 9 mnd på vei og sensoren var nesten mer opptatt av om jeg skuffe få veer enn kjøringa :o) Han jeg skulle hatt som sensor var syk, så sjefen på biltilsynet troppet opp istedenfor. Kjempekoselig mann!
Kanina sa for siden:
Jeg var ganske så høygravid, husker jeg. Jeg kjørte opp i Oslo, men fikk en rute ut til Lillestrøm. Det gikk ganske greit, men fikk kommentar om feil plassering i rundkjøring, samt litt vel knapp beregning inn i en rundkjøring.
Misteri sa for siden:
Ja det husker jeg godt. Lillejulaften i 96-. Bilene rundt stod å spant på glattisen. Det snødde og var isholke på veien. Husker jeg tenkte dette kan da aldri gå. Føret var av verste sorten sa kjørelæreren min, noe som ikke var betryggende akkurat.
Kjørte feil da han ba meg kjøre til et sted, men man stryker ikke på å kjøre feil heldigvis, men sensor måtte jo legge om ruta. :flau: Jeg begrunner også feilen med at jeg kunne ikke skifte fil igjen pga. mye trafikk, noe som var positivt sa han. Kjørte rundt i Tønsberg by og en tur på Nøtterøy. Gikk fint fint og jula var redda. :)
Tove sa for siden:
Jeg kjørte opp i 1989, men husker godt hvor ekkel jeg syntes sensor var. Det var en laaang mann, og han seg godt ned i settet når han satte seg inn i bilen. Det resulterte i at hver gang jeg skulle gire, så måtte jeg borti kneet til denne ekle mannen. Jeg ble nervøs og følte det veldig ubehagelig. Men heldigvis, så sto jeg :)
noen sa for siden:
Hvorfor misforstår jeg alltid overskrifter. :sparke:
Her skulle jeg legge ut om oppkjøringen foran huset med belegningsstein, varrmekabler vi aldri bruker og sånn, men det var visst ikke helt det du var ute etter... Er det noen andre som vil høre mer om oppkjøringen min??? :)
Isolde sa for siden:
Jeg kjørte opp i 05. Fikk en melkerute med parkering i parkeringshus, en runde rundt bergen storsenter og kjøring med høyrevikeplikt.
Og så skulle jeg rygge LANGS veien. Jeg hadde aldri rygget uten om å parkere. Litt sint på læreren akkurat da og rygget som en full sau. Men jeg tror sensor og merket at jeg aldri hadde rygget før og lot meg etter hvert slippe. Ingen andre feil så jeg sto med beskjed om å gå hjem og øve på rygging.
Kanina sa for siden:
:knegg: oppkjørselen, kalles det da. :dulte:noen sa for siden:
Nei, ikke i min verden... Har det noe med dialekt å gjøre tro? Kanskje jeg skylde litt på den? :confused:
Nei, jeg sier definitivt oppkjøring, ikke oppkjørsel. Jepp.
Har veldig få -ørseler i mitt vokabular, tror jeg. Eller: Oppførsel, forespørsel. Et par stykker var det visst. :)
Kanina sa for siden:
sikkert dialektInagh sa for siden:
He he... Jeg kjørte opp i 1997, da var jeg 28 år.
Min første oppkjøring: Jeg er dritnervøs, overhodet ikke klar til å kjøre opp, og mistenker at kjørelæreren min satte meg opp bare for å tjene litt ekstra på det.
Oppkjøringen begynner. Jeg kjører noen meter, så kremter sensor... "eh, kan du se noe som lyser på dash-bordet?"
Woops, Inagh hadde glemt å ta av håndbrekket. :flau:
Oppkjøringen fortsetter, vi skal inn i en rundkjøring. Sensor må bremse, for han stoler ikke helt på at Inagh har tenkt å gjøre det. :sparke:
Videre på oppkjøringen - vi har kjørt pokker i vold ut på bondelandet. Det er på tide å snu. Inagh holder på rygge i grøfta. :flau:
Sent ut på hva som nå er blitt en veldig dyr kjøretime, da Inagh har strøket med glans for lengst: Sensor: "Du er klar over at det er 50 her?"
Inagh har ligget i 60 hele veien.
Enda lenger ut i den dyre kjøretimen. Sensor: "Nå kan du lukeparkere her."
Inagh: "Lukeparkere? Hæ? Det har jeg aldri lært!"
Så da bruker sensor resten av den sykt dyre kjøretimen på å lære meg å lukeparkere. :knegg:
Jadda.
Noen flere kjøretimer seinere, og Inagh skal kjøre opp på nytt. Føler meg noe sikrere denne gangen. Våkner, ser ut av vinduet, og årets første snø har dekket maken. Jippi liksom.
Møter opp på biltilsynet. Får en herlig sensor som starter med å si at "nå er alle gamle synder glemt, og vi starter med blanke ark." Han ber meg kjøre ned bakken og svinge til høyre.
Der og da slapper jeg umiddelbart av, fordi jeg nå vet han har ledet meg inn på en av de veldig kjente kjørerutene gjennom Drammen og omegn - vei og løype jeg kunne ha kjørt omtren i blinde. Jeg vet nøyaktig hvor alle "feller" ligger. Åh, så deilig det var.
Jeg kjører pent og forsiktig, fordi det er glatt som tusan. Får endel småprikker, men står ellers med glans. Det eneste jeg bommet litt på var å svinge til "feil venstre," da sensor ba meg svinge av hovedveien. Da bare gliste han, ba meg finne et lovlig sted å snu, og svinge til "riktig venstre" ved neste forsøk. Det ble ikke regnet som feil en gang. :knegg:
Åh så fornøyd jeg var da jeg kom hjem med førekortet i hånda. :jippi:
Mei sa for siden:
I februar i år. Det sluddet sidelengs, var ekstremt dårlig sikt, jeg var relativt mye gravid og jeg fikk visstnok den eneste mutte sensoren av de som jobbet den dagen. I tillegg trakk jeg den kjøreruten som gikk via Majorstua her i Oslo. Jeg var usannsynlig nervøs, men det gikk fint. Gjorde en del feil, men sto likevel.
Det er alt jeg husker; jøss så fort man glemmer.
Helle sa for siden:
Eller oppkjøringer... :sparke:
Beckett sa for siden:
Jeg kjørte opp for 14 år siden (på 18-årsdagen min), og husker spesielt godt en episode fra den ellers plettfrie ( :stolt: ) oppkjøringen. Det var det året en mann gikk landet (eller var det verden?) rundt med et esel. Den dagen var han i byen vår, og selvsagt reket han rundt i gatene da jeg kom kjørende. Jeg så han ikke annet enn som en bevegelse i øyekroken idet jeg kjørte forbi.
Sensor: så du eselet?
Arken: esel?!?
Arken innser tabben og tilføyer kjapt: det var da heller et muldyr.
:knegg:
Resten av kjøretimen snakket vi om forskjellen på esel og muldyr, og generelt om ulike dyr i gatebildet. Og jeg sto med glans.
annemede sa for siden:
Jeg hadde oppkjøring i -94. Lå som regel godt over fartsgrensen, stod, og ligger stort sett godt over fartsgrensen fremdeles. :nikker:
Pelikan sa for siden:
Jeg hadde oppkjøring for 20 år siden da jeg var 18år gammel. Å Herregud Appelsin, måtte du du minne meg på hvor fort tiden har gått:eek:
Oppkjøringen min gikk egentlig veldig bra. Jeg kjørte fra Biltilsynet i Fyllingen og til Paradis. Han tok meg selvfølgelig innom noen smale gater med fartshumper, slik at han så at jeg kjørte forsiktig. Tror nemlig jeg hadde en tendens til å være litt hard på gassen :plystre: Men jeg bestod på første forsøk. Ønsker deg lykke til :tvitvi:
MokkMokk sa for siden:
Hehe.. Selv om det er en del år siden nå, så husker jeg faktisk oppkjøringen min veldig godt. :humre:
Jeg hadde i forkant blitt servert ymse skrekkhistorier om spesielt to sensorer, som skulle være virkelig vanskelige å ha med å gjøre. Den ene ble kalt "strykejernet". :rolleyes: Jeg fikk nå den andre, en eldre mann som så både alvorlig og brysk ut. Selve ruten jeg fikk var veldig grei, hovedsaklig motorvei og noen rundkjøringer. Kjørte fra Biltilsynet i Lier og motorveien utover mot Asker/ Slependen, snudde for så å kjøre gamleveien nedover Lierbakkene tilbake. Husker spesielt en rundkjøring der jeg i farten fikk med meg et sykkelsti-skilt som passerte forbi vinduet, og var et øyeblikk livredd for at jeg hadde tatt av fra rundkjøringen og inn på sykkelstien. :o Men det hadde jeg naturligvis ikke.
Underveis myknet gubben litt opp og forsøkte seg på litt smalltalk, og da han fanget opp at jeg jobbet i helsevesenet så viste det seg at han hadde mange sterke meninger om dette, spesielt eldreomsorgen. Jeg svarte ham så godt jeg kunne, selv om oppmerksomheten min naturlig nok var rettet mot veien og kjøringen. Nedover Lierbakkene så var han blitt virkelig varm i trøya, og det kom til et punkt der jeg sa klart ifra at jeg ikke ante hva fartsgrensa var akkurat der vi kjørte, fordi jeg hadde blitt så forstyrret av all pratingen. Han var tydeligvis ikke vant med å bli satt på plass, og ble ganske mutt resten av veien. :knegg:
Jeg besto forøvrig med glans på første forsøk. :tøff:
Palmen sa for siden:
Jeg kjørte opp på Lillehammer i 1991, må det vel ha vært? :hm: Jeg var 18 og en uke, jaffal.
Det eneste jeg husker er at sensor, kvinnelig og streng sådan, og jeg endte opp i en diskusjon i det jeg skulle kjøre forbi torget på Lillehammer. Vi var ikke enige om hvilket felt man skulle ligge i, og frøken Palmen sto på sitt. Jeg kjørte opp som det som dengang het privatist, så jeg hadde dobbelt så lang oppkjøring som til vanlig. Det gikk bra, og jeg stod med glans.
Kate sa for siden:
Jeg husker min oppkjøring så godt. Jeg hadde sånn angst for å måtte parkere inne i et av parkeringshusene i byen. :knegg:
Jeg husker jeg kjørte opp i snøstorm dagen før lillejuleaften. Kjørte en tur som var 3 km hver vei. I 30 km/t pga føret. Så ikke en dritt. Ingen rygging, snuing, parkering. Ikke noe. Bare rett frem i snøkavet.
Jeg stod.
Susse sa for siden:
Jeg kjørte opp en snøtung vinterdag i 95. Det sludda tett og brøytekantene var kjempehøye.
Skitnærvøs som fy og kjørte flere ganger feil vei av det jeg fikk beskjed om. Sensor sa fint lite. Fikk heldigvis ikke skrekkruta i en av nabobyene, men i et tettsted litt lenger unna hvor det knapt er en bil i sentrum. Var veldig letta, men hadde like mye nerver. På en lang slette over et jorde kom sola plutselig ut av skyene, og sensor spør meg i neste sekund om jeg nå skal kjøpe bil. Da skjønte jeg at jeg hadde stått og kjørte tilbake til hjembyen med et stort glis.
Fara sa for siden:
Jeg kjørte opp i desember 05. Nesten 7 mnd på vei med lillesøster. Fikk en koselig sensor som atpåtil hadde kjøpt en av våre gamle biler så den fikk vi diskutert en del.
Fikk en grei rute å kjøre og hadde ingen feil som han påpekte. Kjørelæreren sa etterpå da han så hva sensor hadde skrevet at det måtte ha vært en så godt som plettfri oppkjøring:D
Kanina sa for siden:
jeg hørte om en som opplevde flere utryknninger på samme oppkjøring. det må ha vært stress! eller hun jeg leste om i avisa, som hadde rier og fødte rett etterpå.:eek:
kokosbolle sa for siden:
MokkMokk, vi hadde samme rute! Jeg hadde en sensor som likte båtprat (akkurat da var det kjekt at pappa hadde båt, hehe)
GeekyGirrrl sa for siden:
Jeg tok lappen i 97, da var jeg atten. Husker vagt at jeg strøk første gangen ;)
Andre gangen stod jeg greit. Mange ener feil, men ingen to-ere.
Liker ikke å kjøre bil!
Ru sa for siden:
Hvilken av dem? :snill:
Det ble en del ja. Så det er ingen som kan komme å si at jeg ikke har fortjent lappen. :trasser:
Appelsin sa for siden:
Så artig å lese om dere!
Jeg er veldig redd for at alt skal bli ødelagt av nervøsitet. Da jeg tok teorien her forleden, sa hun foran meg ved skranken følgende:
"Jeg skal gjøre leksene"
(mystisk stillhet og rart blikk fra resepsjonsdama)
"Eh, nei, jeg mener, jeg skal ha oppkjøring"
Gulp, liksom.
Jeg kommer nok til å klare det i løpet av året, men er veldig spent på om det går første gang. Hadde vært så fint - å kunne kjøre legevakt i egen bil og ikke i taxi :skratte:
Fortsett, da, jeg vil ha flere!
Ru sa for siden:
Vel; får du time midt i rushen, så be om å få bytte.
Danmarksplass i rushtiden, i gamle dager med bompengeboder og tjohei, og da inkl. filbytte = stryk så det smeller.
Ellers: Det er lov med feil, så lenge du vet hva feil du gjør. Hvis du sier med en gang du skjønner at feil er gjort, at nå gjorde jeg sånn og sånn, men jeg vet at det er feil og riktig er bladibla, så kan du slippe unna med det. Har jeg hørt.
Maxine sa for siden:
Oppkjøring ja.. For snart 13 år siden, det var nysnø og holke, så heldig var jeg..
Det startet såklart med et teoretisk spm jeg ikke skjønte hva han mente noe med, men det var visst ikke så viktig. Kvalte motoren da jeg skulle kjøre ut fra biltilsynet, men selv om sensoren var en halvtraust fyr, dro han på smilebåndet og sa at jeg ikke var det første som hadde gjort det. (Jeg fikk såklart en bil på oppkjøringen jeg aldri hadde kjørt før...)
Vel, det var som sagt glatt, så jeg kjørte jo veldig forsiktig. Det gikk veldig greit, skulle etter en stund svinge over veien og til venstre, fikk en liten sladd på bilen til tross for veldig lav fart, men klarte heldigvis rette den opp igjen med en gang.
Bykjøring gikk greit, skulle egentlig lukeparkering i ei gate, men heldigvis for meg var det bare parkert en annen bil der, så det slapp jeg visst :knegg: Men det hadde ellers gått helt fint altså ;)
Tilbakemelding fra en fortsatt rimelig tørr sensor, var at jeg var veldig oppmerksom, veldig vàr og la merke til ting i god tid (f.eks. noen skolebarn som skulle krysse veien..). Fikk også ros for at jeg klarte holde kontroll på bilen under den lille sladden jeg fikk. Så forklarte han litt bedre hva han mente med spørsmålet, og da skjønte jeg det og svarte før han fullførte, så sa han at jeg måtte være litt ekstra obs på bakspeilet i rundkjøringer (vi kjørte vel to rundkjøringer..). Så fikk jeg vite at jeg sto :D Og han smilte ikke engang da han gratulerte meg.. :knegg:
Så gikk jeg på kafè og kjøpte meg et stykke sjokoladekake mens jeg ventet på bussen ned igjen til byen :lol:
Fadese sa for siden:
Det gikk helt greit. Jeg var fryktelig nervøs, og at det i baksetet satt en mann i som var under opplæring (skulle begynne som sensor ved Biltilsynet) gjorde ikke nervøsiteten bedre. Rygging var det verste jeg visste, og da jeg fikk beskjed om å snu kjørte jeg så lenge for å finne en stor nok snuplass (på slike småveier) at jeg kom tilbake til stedet der sensoren ba meg snu. Så da slapp jeg unna det. Jeg måtte rygge da vi kom tilbake til Biltilsynet. Det var heldigvis helt ledig på parkeringsplassen, men jeg var alt for nervøs til å prøve å rygge skikkelig. Derfor latet jeg som jeg virkelig så i speilene, rygget bakover og håpet på det beste. Og bilen havnet utrolig nok perfekt mellom to hvite streker.
Pessimistisk som jeg kan være, var jeg sikker på at jeg ville stryke, men jeg ble gledelig overrasket. Jeg gråt av glede da sensoren sa at han syntes jeg kjørte godt og at jeg hadde bestått oppkjøringa.
Dette går helt sikkert bra, Appelsin! Men må du forresten kjøre legevakt i egen bil? Har du ikke sjåfør, sånn at du kan diktere og svare på telefoner og slikt underveis?
Lykke til! :)
Appelsin sa for siden:
Jeg har fått time 9.20, som kjørelæreren syntes var perfekt.
grøsser litt til
Selvinnsikt og etterpåklokskap er sikkert lurt, ja..
Appelsin sa for siden:
Takk :-)
Nå for tida kommer jo de fleste pasientene til legevakten selv, så når vi en sjelden gang må ut (enten på besøk eller på utrykning), er en avhengig av egen transport. Tidligere har jeg brukt taxi, eller hoppet på ambulansen. Men jeg gleder meg til å ha mer kontroll selv.
Eneste ekstra stress er at da må jeg også finne veien på egenhånd...
Avelonia sa for siden:
Jeg hadde oppkjøring i fjor august, det var lett som ingenting! Jeg fikk ingen feil, han var så fornøyd med meg at jeg ble rent flau. Da jeg var ferdig spurte han om jeg ville si noe, om det var noe jeg følte jeg ikke hadde gjort riktig.
Tok en liten betekningstid, men så sa jeg at nei det hadde jeg ikke. Flott svarte han det har ikke jeg heller, annet en skryt!
Jeg var en en gjennomført god sjåfør, gjennomført god forståelse og gjennomført god tekniskinnsikt.
Tror dere at jeg svevde etter den eller?
kokosbolle sa for siden:
GPS er tingen da altså! Jeg er kun kjent på Oslo Vest (det er jo her jeg bor) og så fort jeg skal en annen plass i Oslo bruker jeg GPSen, genialt!
Éowyn sa for siden:
Det jeg husker er at oppkjøringen begynte tidlig ettermiddag, så jeg havnet i rushet ved Olavsgård på vei tilbake til Lillestrøm. Så mesteparten av tiden ble brukt i sneglefart og en fot på klutchen.
Isolde sa for siden:
Jeg måtte parkere i garasjen på laksevåg senter. Rygge inn og kjøre ut. kan være greit å øve på om du ikke føler deg trygg.
Ellers er det greit å passe på vikeplikt. Spesielt om dere kjører på Bønes eller andre lignende steder. Enkelt feltskifte og husk på å holde farten. heller pittelitt under enn litt over. Jeg slapp unna med at han trodde jeg var nervøs. Noe jeg ikke var men jeg var helt enig. Over melkeplasen er det VELDIG viktig å kjøre sakte ned på Bergens siden. Passe på alle porter osv.
Che sa for siden:
Kjørte opp i 93 - hadde time tidlig på morgenen og jeg var livredd for å ende opp i sentrum og rushet - for jeg syntes det var så vanskelig å bytte fil når det var kø og masse biler. Jeg var heldig og kjørte utenom byen og det gikk bra.
Etter at vi var ferdig så jeg at jeg hadde ørten småfeil (3 grader av feil) dette var mangel på å se i speilet - men jeg besto!
tvillingmamma83 sa for siden:
ja der jeg bor er det to sensorer som har kallenavnet strykejernet 1 og 2.
så da jeg kom til oppkjøring fikk jeg selvfølgelig det ene strykejernet, men det som skjedde var at jeg kjørte for seint under oppkjøringen, rett å slett i frykt for å kjøre for fort, og etter et tips fra en vennine om at det var 30 km en plass. så plasserte jeg meg ikke langt nok ut i et lyskryss ( noe jeg selvsagt mener jeg ikke kunne pga gangfelt).
Når oppkjøring nr 2 kom, fik jeg sef srykejernet 2, så jeg ga rett å slett f... i hele greiene.
jag havnet oppi et veiarbeidsområdet, kjørte med ei hand på rattet, kjørte for fort og holdt på å kræsje med en lastebil og til slutt ble jeg gratulert med lappen:)
Nenne sa for siden:
Jeg hadde to. Den første var sist i februar 1987. Det var glatte veier og dårlige kjøreforhold. På den aller siste kjøretimen dagen før oppkjøringen fikk jeg rett og slett kjeft av kjørelæreren for å kjøre for sakte. Jeg prøvde å argumentere for at jeg kjørte etter forholdene, men fikk ikke gehør for det. Dagen etter, på oppkjøringen, dro jeg på og kjørte helt etter fartsgrensene og strøyk med glans fordi jeg hadde kjørt for fort etter forholdene. Jeg hadde en svært slukøret kjørelærer den dagen. :knegg:
Oppkjøring nummer to fikk jeg på rekordtid. Kjørelæreren fikk ikke være med i bilen i det hele tatt og jeg fikk skryt fordi jeg var så flink til å tilpasse meg trafikken, kjøre defensivt og kjøre etter forholdene. :D Da vi skulle tilbake til sentrum, ba jeg læreren om å kjøre, så jeg kunne få sitte ved siden av. Jammen var det like før jeg brukte pedalene på passasjersida, for mannen holdt på å kjøre på rødt! :sjokk: Han var veldig flat og veldig flau. :humre:
Ru sa for siden:
Det går nok fint. De har sikkert ikke endret rutene de siste 10 årene, og jeg har vært gjennom de fleste av dem:
Skal vi se:
Om du havner i sentrum, vær oppmerksom: Det er plusspoeng å få for god fletting. (Husk at buss/taxi-skiltet foran bystasjonen har et 200m skilt under seg, og gjelder således fra krysset ved lille lungegårdsvann.)
Ut mot Åsane: Nå du tar av motorveien mot Eidsvåg, om du havner der: Så må du huske å trykke på bremsen, selv om kjørelæreren har lært deg å bremse på giren. I hvert fall om du får kvinnelige nek til sensorer. Det er viktig at de bak vet at du skal bremse. At det er en avkjøringsrampe er visst ikke selvforklarende nok. Om du da kjører rundt og under motorveien, så kommer krysset ganske brått på etter undergrunnen; hold lav fart, så går det så greit så!
I Drotningsvik: Om du kommer fra sentrum og tar av mot Rema, men skal over veien og mot Bohus: Husk at du har vikeplikt for de som kommer fra Rema. :strøk på den gitt:
Over Melkeplassen er nevnt: Hold lav fart, det er ørten avkjørsler og fotgjengeroverganger.
Om du havner på Varden: Stopp-skiltet ved Shell vet du om, går jeg ut fra. Husk å stoppe helt helt opp. Ellers er det masse fartsdumper og 30/40-soner, ta det kuli, så går det greit.
Lykke til! :hyper:
Appelsin sa for siden:
Å kjære vene, Lille Ru! :lol: Jeg må jo le littegranne av hele deg, selv om du sikkert led sterkt under dette da det pågikk :tilber:
Tusen tusen takk for råd og hjelp!
Kjørelæreren har for øvrig lovet meg en 3-timers runde med øving på vanskelige steder som erstatning for obligatorisk "kjøring etter kart" som han ikke skjønner vitsen med.
Ru sa for siden:
Jeg klarer selv å le av det nå, så det går greit. :knegg:
Første gangen jeg strøk, så burde jeg ikke en gang ha kjørt opp. Det hadde IKKE vært forsvarlig å sendt meg ut i trafikken, jeg hadde kjørt i 3 måneder og det var det.
De andre gangene derimot ... Det ble verre og verre for hver gang. Kjørelæreren var med på turene og så jo at jeg sleit, jeg var så nervøs at jeg fikk ikke en gang på vindusviskerne ene gangen. Og det er tross alt et must å kunne i Bergen. :hehehe:
Til slutt fikk jeg en så kosetur, kjøre litt her og litt der, med sjefs-sensoren som passasjer, og da fikk jeg lappen. Kjørelæreren gikk massivt god for at jeg kunne kjøre, og uten han, :blomster: , hadde jeg neppe hatt lappen den dag i dag.
Nå har jeg hatt den i 11 år i juni, jeg har aldri hatt et uhell, aldri fått en bot, og er i det hele tatt en flink sjåffis, om jeg bare gidder å sitte meg bak rattet.
Ru sa for siden:
Kjøring etter kart? I Bergen?
De rekker da ikke å oppdatere kartene fort nok, så mye som de endrer kjøremønster ini byen for tiden. :rofl:
Lykkex3 sa for siden:
Dagen for oppkjøringen var kommet og kjørelæreren min tok meg på en oppvarmingstur. Vi tok Sinsenkryssruten selvom han så kjekt sa: denne blir stort sett aldri brukt. Ha, jommen sa han smør. Når vi kom til biltilsynet fikk jeg det berømte "strykejernet". En eldre mann som ikke greide å trekke på smilebåndet. Dette var en gnistrende januardag med nysnø og solen som hang lavt. Først ned til Grünerløkka hvor jeg måtte lukeparkere i en blindevei, for å så snu. Gaten var tettpakket med biler på hver side og store brøytekanter, men det gikk som en drøm.
Og så kom beskjeden: ja da kan vi kjøre opp til Sinsenkrysset :dåne:
Pga den lave solen greide jeg ikke å lese skiltene (som henger over veibanen), før det nesten var for sent. Etter det sa han bare tørt at nå kjører du tilbake til biltilsynet. Trodde løpet var kjørt siden jeg lå i feil og nærmest måtte kaste meg inn i riktig fil. Ble utrolig lei meg, for jeg hadde absolutt ikke brukt opp tiden min. Når vi kom tilbake så han på meg og sa: ja, Lykke, hvordan syns du det gikk? Før jeg rakk å svare sa han videre at han var imponert over hvor raskt jeg handlet når jeg så at filvalget ikke var riktig. Fikk ett stort + på arket og ikke en eneste prikk :kry:
Å, for en deilig dag!
Lykke til med kommende oppkjøring!
Left sa for siden:
Kjørte opp som privatist for ca 100 år siden. Første gangen strøk jeg, for fikk tildelt en lekker, gammel Golf DIESEL - den gikk jo ikke fremover i forhold til hva jeg var vant til, så jeg kjørte for SAKTE. Hadde knapt sittet i en dieselbil som passasjer tror jeg :dåne:
I tillegg var sensor en ung jypling som var kjempestreng, og på ruta mi var jeg innom de fleste av Oslo`s rundkjøringer, noe som gjorde at jeg ikke ble noe mindre nervøs. Han satt også og kommenterte hele tiden. Pass opp nå, se der, gjør sånn, gjør slik. :eek:
Andre gangen gikk det som smurt.
Kjørerlæreren jeg hadde hatt på glattkjøring osv var med denne gangen, og satt i baksetet og skravlet med sensor. Han var mer opptatt av å diskutere Lillestrøms plassering på tabellen enn å følge med på hva jeg gjorde.
Isolde sa for siden:
For å ikke snakke om fjøsanger. Oppå eller under i dag?
Blånn sa for siden:
Jeg kjørte opp i Dalen i Telemark og sto med glans (jeg rakk å nødbremse rett før sensor hadde foten på pedalen - en idiot som tullkjørte på parkeringsplassen ved siden av veien), husket å ikke kjøre inn i veien med innkjøring forbudt og i det hele. Venninna mi som kjørte opp etter meg strøk.
Ru sa for siden:
Nå for tiden er det faktisk begge deler.
Isolde sa for siden:
Derfor mannen kommer hjem 5 min fortere da kansje.
Avelonia sa for siden:
Jeg vil gjerne fortelle om oppkjøringen til en av mine arbeidskollegaer!
Han stoppet opp litt ved ett vikepliktskilt på vei ut på E 18 (feil!)
Han stoppet for en forgjenger, damen som sto der ville ikke gå, men vinket han videre! (feil)
Han glemte å blinke en gang i løpet av turen.
Pga disse tre feilen strøyk han, jeg mener det er feil å bli strøket pga disse og tror det er fordi han er mørkhudet!
Nå må han vente i 21 dager for ny oppkjøring og han må ha to nye kjøretimer!
Hva tror dere, hadde dette skjedd om personen var hvit?
amo sa for siden:
Jeg tror ikke hudfargen har noe å si. Synes mange stryker pga. "bagateller" og uforståelige ting i dag. Feks. hvis man ligger litt for nære den gule midstripen i 1-200 m,reduserer farten for lite når man kjører gjennom en "sølepytt" ol. Sensorene mener sannsynligvis at kandidaten ikke er flink nok til å kjøre på egen hånd og det må respekteres.Appelsin sa for siden:
Det er akkurat sånt jeg er redd for :sukk:
Jeg har oppkjøring på fredag, rart å tenke på at neste helg er jeg enten sjåfør, eller temmelig deppa....
Mei sa for siden:
Du trenger ikke kjøre perfekt, men du må kjøre med selvinnsikt og kjøre forsvarlig. Sensor vil se at du ikke er trafikkfarlig, at du ikke tar sjanser. Det er bedre å kjøre litt for forsiktig, ta deg tid. Tenk gjerne høyt. Gjør du noe feil, kommenter det selv og si også hva du burde gjort.
Jeg gjorde mange feil - også en jeg burde strøket på, men sensor sa han så på helheten, og jeg besto. Forøvrig tror jeg de har lettere for å se gjennom fingrene på feil vi som ikke er 18 år gjør - og jeg tror damer over 25 automatisk får litt goodwill hos noen sensorer. Rett og slett fordi vi kjører med respekt for trafikken og bilen, vi kjører for å komme oss fra A til B og vi er ikke ute etter å tøffe oss.
Dette går fint :klem:
Tangina sa for siden:
Det var i 2004. Jeg var gravid og begynte å ta lappen i april - hadde termin i august. Sto på som bare det for å rekke det før fødselen. Siste uka i juli hadde jeg landeveiskjøring på mandag. Det gikk fint. På onsdag var jeg på kontroll, og fordi det lenge hadde vært lite liv og jeg ikke hadde vokst på nesten to måneder, ble det bestemt at jeg skulle på ul dagen etter. Seinere på dagen hadde jeg kjøretentamen. Det gikk fint, og jeg sa at det kanskje var en mulighet for at jeg måtte føde i løpet av uka - kunne jeg kanskje få kjøre opp dagen etter? Nei, det tar nok et par uker før vi får det i stand, mente kjørelæreren, men så ringte han en sensor privat, og den knuppen sa at han hadde tid dagen etter.
Så klokka ti neste morgen troppet jeg opp hos biltilsynet. Sensor var en trivelig gammel mann. Han sa at vi egentlig skulle kjørt opp etter en rute nedde i sentrum, men den var så kjip og han var så dårlig kjent at vi heller skulle ta en annen rute. Så sendte den velsignet snille mannen meg på en enkel tur opp til Lørenskog og tilbake. Den letteste kjøreturen noen gang. Og jeg sto uten feil.
Om ettermiddagen ble jeg lagt inn på føden, og en time over midnatt kom gutten vår med hastesnitt. Et begivenhetsrikt døgn, med andre ord. :knegg:
Strå sa for siden:
Biloppkjøringa gikk strålende. Drøbak ble forsert i passe fart, jeg husket å blinke, senke farten foran kryss, slapp gamle damer og annet rart over veien ved fotgjengerfelt og oppførte meg i det hele tatt som en eksemplarisk og hensynsfulll bilist. Bilsakkyndig nølte ikke et tiendels sekund før jeg fikk billappen. Værre var det da jeg skulle kjøre opp til sykkellappen:
Strå setter i gang med bilsakkyndig bakpå. Sommerfuglene flagrer lett i magen :neidaså:. Ut fra plassen ved Lillestrøm og 100 meter av gårde og der overser vi (jeg) et fotgjengerfelt. Den unge gutten på vei over tar det hele sporty og hopper lett inn på fortauet igjen. "Upsi" sier jeg til han bakpå. Videre går det og vi nærmer oss en rundkjøring. Jeg tenker litt at vikeplikt er for pingler og suser rett inn :dramaqueen:. Bilføreren har nok sett av kjøringen at den der sykkelen ikke kommer til å stoppe, så hun hadde bremset helt ned. Ikke noe tuting å høre fra den kanten. "Upsi" sier jeg igjen.
Så skal vi ut på en slags landevei og kommer til et t-kryss. Her er det full stopp, og jeg stopper, joda, helt sant, og velter sykkelen. Den får jeg selvfølgelig ikke opp alene, nå som jeg er lett overnervøs og greier. I neste kryss klarer jeg å overse en lastebil, men den ser meg og unngår, etter litt hvining i bremsene, å treffe oss. "Upsi" sier jeg ennå en gang :blush:. Da fikk jeg beskjed om å returnere til vegstasjonen, eller hva pokker det het. Merkelig nok:hjelp: fikk jeg ikke lappen :prikkprikkprikk:. Siden har jeg ikke forsøkt meg på MC.
amo sa for siden:
Du har jo fått mange beroligende svar, og det kommer til å gå bra med deg,Appelsin. :jupp: Lykke til!
Ser i ettertid at det ikke var så diplomatisk å svare slik i din tråd.:skjerper meg:
Jeg husker selv at jeg var bekymret for å stryke og trodde det kom til å bli verdens undergang den måneden jeg evt. måtte ventet på ny oppkjøring. (Mulig det bare var 14 dager den gang,husker ikke,for det ble ikke aktuellt).
Men en måned er ingen tid i det lange løp.
Tangina sa for siden:
Det irriterte meg og grassalt mens jeg holdt på. Jeg prøvde å overbevise ham om at han måtte gå foran med et godt eksempel og ikke bedrive vranglære, men det gikk over hodet ikke inn. :hehehe:
All mulig lykke til! Håper det går bra. :tvitvi:
Ru sa for siden:
Lykke til på fredag, det går nok finfint! :heia:
annemede sa for siden:
:heia:
Dronningen sa for siden:
Ikke visste jeg at jeg trengte briller da. Hadde første oppkjøring i mars på holka. Trodde det var dårlig skikk å kjøre i 30 i 60 sonen, selv om fører tilsa det. Så ikke skiltet der jeg skulle inn, og fikk den brå svingen. Snudde meg heller ikke helt når jeg skulle ta et feltskifte. Ergo stryk.
Neste prøve hadde jeg øvd på. Siden vi var mange på vgs som kjørte opp samtidig, så fikk vi vite "løypene" de brukte. Da forstod jeg mer hva de var ute etter, og sto.
I dag og i årene etterpå, så forstod jeg også mer hvorfor en del av de tingene var så viktige. Når man fikk mer erfaring, så kom jo også logikken på en del ting inn. Heldigvis. Jeg kjører også med briller der jeg ikke er kjent på langkjøring.
Lucifer sa for siden:
Jeg husker ikke mye av det egentlig. Det var i 2000 og jeg var 22 år. Hadde kjørt masse med kjæresten min og ikke så voldsomt mange kjøretimer egentlig, men kjørelærer mente jeg var klar og møtte opp på biltilsynet og fikk bilen ut derfra og måtte stoppe for stopp-skilt i første kryss og startet bilen i 2. gir i oppover bakke. Utrolig nok startet bilen! Denne feilen kommenterte jeg selv og det neste jeg husker var at han geleidet meg forbi en skolebuss ved en plas der det krydde av unger. Det gikk i snilefart og veldig greit. Etter turen når vi satt i bilen husker jeg ikke helt hva han kommenterte, men mener jeg fikk kun den feilen med giret.
Dette går kjempeflott, Appelsin!!
VårVill sa for siden:
Jeg husker nesten ingenting, bortsett fra at
Observatøren sa for siden:
Lykke til!
Magnolia sa for siden:
Jeg kjørte opp i 1989, så det er ikke så veldig lenge siden :åpptimist:. Jeg kjørte sammen med en annen jente. Hun kjørte først, og rotet noe veldig på noen småveier med vikeplikt i Fyllingsdalen. Jeg kjørte over Bønes, der gikk det greit. Så skulle jeg gjennom rundkjøringen på Nesttun. Der havnet jeg i helt feil felt. Var sikker på at jeg hadde strøket. Heldigvis hadde jeg en grei sensor, og jeg besto fordi jeg hadde løst flokene veldig bra da jeg først hadde havnet feil.
Et tips, Appelsin: Hvis du har tid og mulighet, så ta deg en kjøretur med mannen eller noen andre i området Fjøsanger/Inndalsveien/Danmarksplass. Kjøremønstrene der endres jo fortere enn svint for tiden, og en bli-kjent-tur vil gjøre det mye enklere hvis du havner der under oppkjøringen.
Lykke til!
annemede sa for siden:
Inndalsveien er vel stengt nå, er den ikke?
Ru sa for siden:
Nå holdt jeg helt på å glemme dette. :dåne.
Men: Ja; Inndalsveien er stengt.
Og: Appelsin, jeg håper du har vært foran Bystasjonen denne uken. Hvis ikke bør du ta deg en tur, om ikke annet for å se. De endrer jo kjøremønster hele tiden. Det samme gjelder Danmarksplass.
Kjører du rolig, går det nok helt greit, men det er mange som er superforvirret i byen for tiden. :knegg:
Riktig lykke til imorgen, det går nok fint!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.