Frøkna skal begynne på skolen til høsten, og i den forbindelse har vi fått en del informasjonsbrev fra skolen i forbindelse med innskriving og førskole – stilet til henne!
Jeg kjenner at jeg misliker at informasjon som først og fremst er myntet på oss voksne adresseres til henne; jeg mener at brev som er adressert til Frøkna er til henne, og at i prinsippet skal hun selv få velge om hun vil la oss få lese dem. Hvis skolen ønsker at informasjonen skal nå foreldrene, bør den adresseres til foreldrene. Eller i det minste til både barnet og foreldrene. Jeg hadde ikke reagert om det hadde stått "Frøkna med foresatte".
Selvsagt er det et rent prinsippielt spørsmål foreløpig: hun kan ikke lese og vi må lese både formelle brev og prospektkort for henne, men likevel misliker jeg at de gjør det på den måten. Jeg vil nemlig helst kunne praktisere i henhold til min overbevisning: brev er private, og det gjelder såvel barn som unge.
Hva synes andre om denne praksisen? Og er jeg urteit om jeg tilkjennegir overfor skolen at jeg ville foretrekke det om informasjon som egentlig er til Teomannen og meg adresseres til oss og ikke til henne?
Enig i at det hørtes klønete ut. Jeg tror ikke vi har fått sånne brev adressert til skolegutten vår. Men jeg husker at han fikk et brev fra læreren i slutten av juni, noen uker etter førskoledagen, som var skrevet til ham, hvor læreren skrev at det hadde vært så hyggelig å ble kjent med dem alle, og at hun gledet seg til skolestart og ønsket dem god sommer. Det var veldig hyggelig.
Men mer formelle brev synes jeg godt bare kan adresseres til foreldrene, evt. elevens foresatte.
Vesla her skal også begynne på skolen til høsten, og det kom brev til henne med informasjon om en dag de skulle på besøk på skolen. Det kom også et brev til med samtidig, det det var en mer utfyllende informasjon om denne dagen. Vesla syntes det var stor stas å få eget brev, og hun følte seg nok hvertfall som en skolestarter nå som hun begynte å få "ordentlig" post adressert til seg.
Mulig jeg hadde reagert på det, om det kom brev bare til henne, men siden jeg fikk et i tillegg, så syntes jeg det var flott de sendte et til henne også.
Jeg skjønner hva du mener.
Jeg er også sånn at jeg nok ville stusset ved det iom. at jeg har samme prinsipp om at brev er private og vil ha muligheten til å "practise what you preach".
Hittil har brev vært adressert til barn m/foresatt, og da er det greit.
Mulig jeg hadde tatt en prat med skolen og forklart mitt syn og sagt at jeg gjerne ville ha de adressert til barn m/foresatt foreks. ja.
Jeg er helt enig med deg, Teofelia, at det skal stå «barnets navn» v/foresatte eller lignende. På sykehus hvor jeg har jobbet har det nesten aldri vært et problem å få dette til når det gjelder pasienter som er barn. Men med noen unntak: Når det har vært masseutsendelser hvor man fletter inn navnet fra en liste, så har det visstnok vært umulig å få til. Kanskje de har et dårlig datasystem de som driver og sender ut informasjonen?
Turbo får brev fra sykehuset i hannes navn til han. Ikke noe v\foresatte eller noen ting.
Og han leser glatt at brev er til han så er så vidt vi får se hva det står i brevet.
Vel det synes jeg også. Innkallinger til sykehus osv.. kommer jo også adressert til barnet, litt vel tungvint om man ikke kan gjøre det på denne måten.
Prototypen har fått minst 1 innkallelse til undersøkelse ved ønh på Ahus som har vært adressert og stilet til ham (inkl. beskrivelse av undersøkelsen osv.). Lett fjollete enn så lenge barnet på det tidspunktet var 1,5 år.
Jeg ser poenget. Selv ergrer jeg meg over en annen ting. Brev som vedrører skolejenta vår er ofte adressert til kun min mann. Jeg skjønner at det dreier seg om henne, da det gjerne står at det er fra skolekontoret utenpå. Jeg føler meg umyndiggjort, og kvier meg for å åpne disse brevene selv om jeg vet at det som står i brevet er like mye til meg som til han. Da foretrekker jeg heller at brevet er adressert til barnet.
Jeg husker vi fniste godt av et slikt brev som var stilet og sendt til Glitterbarnet om røntgen og ultralyd i forbindelse med en hoftedysplasiundersøkelse som skulle skje ved noen måneders alder.
Ellers er jeg litt sånn ja og tja. Litt enig med Teofelia, og litt ikke så veldig opptatt av problemstillingen. Dvs. jeg er enig i prinsippet med privat post, men jeg tror at jeg som førskolebarn hadde syntes at slike brev var kjempestas og jeg hadde følte meg så voksen. Informasjonen er jo til henne også.
Ved vårt sykehus har de alltid stillet brevene til Barnets Navn m/foresatte. Det er veldig greit. Og det gjelder absolutt alle henvendelser derfra.
Det kan skolen også gjøre synes nå jeg, tungvindt er det vel ikke akkurat.
Evnt. løse det slik som Tove beskriver.
Det var det samme da storesøster begynte og jeg må innrømme at jeg ikke reagerte på det og heller ikke synes at dette er et viktig poeng ennå. Tvert i mot så syntes både hun og vi at det var hyggelig at brevet var adressert til henne og rettet seg til henne ettersom det var hun som skulle begynne på skolen. Hun kunne lese selv og syntes at det var veldig morsomt.
Dette er noe jeg ikke har brydd meg om i løpet av mine snart 13 år som mamma.
Man ser jo helt klart forskjell på offentlige brev, og brev som er private. Man åpner ikke private brev, men lar barnet åpne dem selv. Offentlige brev adressert til barnet har jeg ingen betenkeligheter med å åpne.
Kan ikke si at jeg helt ser problemet når det gjelder et offentlig brev til et barn under skolealder (som ofte ikke kan lese selv). Barnet trenger strengt tatt ikke en gang å vite at brevet er til ham/henne heller. Selvfølgelig kunne det godt ha stått til Eva Adamsen m/foresatte. Husker ikke hva det sto på innkallingen vi fikk ifm operasjonen til veslemor - ei heller hva det står på innkallingene til tannpleier. Jeg bryr meg ikke om det, og foreløpig så tror jeg nok at vesla gir katten i det... Om noen år er kanskje visa en annen?
Jeg synes ikke du er urimelig, men kjenner at jeg ikke reagerer på samme måte som deg. :blunke:
Nei, jeg synes ikke du er urimelig som reagerer på dette, men jeg ser for meg mange måter du kan (hvis du ønsker) gjøre dette til en urimelig sak. F.eks. kan du bruke 15 min av et foreldremøte til å diskutere det med kontaktlærer. Det er i tilfelle ikke første gang noen finner det for godt å gjøre noe slikt, og denne gangen tror jeg kanskje problemstillingen er ganske ny. Jeg er forøvrig enig i prinsippet ditt, men er litt tja jeg også.
Vi har fått brev adressert til oss og til noen til eleven. Det eneste jeg har reagerte på var at vi fikk ny klasseinndeling for 2. klasse i med i meldingsmappa i sekken. Nå kan mange lese selv og siden det var noen endringer i klassene synes jeg akkurat det brevet burde vært sendt hjem slik at ingen elever leste det alene. Jeg har ikke hørt at det var noe problem da, men det kunne potensielt blitt det.
Nei, de er jo ikke det. Juridisk sett så er det jo foresatte som skal informeres, og så er det foresatte som skal informere videre etter deres skjønn. (Selv om barn har rett til å bli hørt i viktige spørsmål fra 12 år eller noe sånt)
Jeg har selvsagt ikke noen betenkeligheter med å åpne brev til Frøkna som jeg vet at egentlig er til meg. Det er ikke det jeg mener. Jeg synes bare det er litt synd at jeg ikke kan praktisere som jeg hevder. Dette er selvsagt et rent prinsippielt spørsmål og ikke et "kan jeg gjøre dette"-spørsmål.
Tove sa:
Vesla her skal også begynne på skolen til høsten, og det kom brev til henne med informasjon om en dag de skulle på besøk på skolen. Det kom også et brev til med samtidig, det det var en mer utfyllende informasjon om denne dagen.
Det er jo den uovertruffet beste måten å gjøre det på, så klart.
Det har du selvsagt rett i, men det er en vanskelig nyanse å formidle til en seksåring.
Er det galt å flisespikke prinsippielle debatter også nå? :knegg:
Og jeg er litt ja og tja selv i denne saken. Det er jo derfor jeg er nysgjerrig på hva dere andre mener. Jeg synes det er en problemstilling som er interessant nok til å poste en tråd om på FP – men ikke viktig nok til å kuppe et foreldremøte med, nei. ;)
Om det er slik at du er redd for at du ikke kan "practise what you preach" med henhold til at all post er privat, så skulle det jo ikke spille noen rolle, fordi hun kan jo ikke lese alikevel...
Det gjør hun nok. :nikker: Og etterhvert kan du nok fint formidle stadig flere nyanser når det gjelder privatliv for barn kontra voksne også. Når hun er stor nok til å hente og åpne egen post helt selv, er hun antagelig også stor nok til å kunne forstå at post fra f.eks. skole eller sykehus ikke er av den private sorten, men av den sorten dere også skal lese. (Litt som at brev fra banken der mannen og jeg har vårt felles lån ikke er min private greie som jeg kan holde skjult for ham, selv om det er adressert til meg.)
Jeg er enig i prinsippet, men jeg kjenner at jeg ikke greier å engasjere meg veldig. Det er vel som flere har nevnt, sikkert bare en flettefunksjon som ikke er helt brukervennlig.
Vi fikk ett brev som var stilet direkte til barnet, og ett med informasjon til foreldrene.
Vår førskolegutt leste brevet selv, og syntes det var stas at det var til ham tror jeg.
Jeg ser problemstillingen din, men klarer egentlig ikke helt å se det som det helt store problemet at brevet er adressert til barnet.
Nei, det er både brevet og konvolutten som er stilet til barnet. Type: "Vi vil gjerne invitere deg til førskole. Møt opp kl. slik-og-slik, der-og-der. Ha med matpakke. Foreldrene kan få informasjon og kaffe der-og-der." Så brevet er stilet til Frøkna, men innholdet er åpenbart myntet mest på Teomannen og meg.
Nei, syns du det? Jeg syns det er helt OK at barn får slike brev jeg. Selv om dere som foreldre må sørge for at hun gjør det som står der, så er det jo hun som skal. Da føler man seg stor, ansvarsfull og "voksen". Jeg syns faktisk det er litt viktig at barn får nettopp slike brev, som tar dem med i beregningen på et vis.
Slik praksis er det hos oss også, og jeg har aldri hengt meg noe opp i det. Tvert i mot synes jeg det er flott at det er sånn. Frøkna blir alltid så stolt når hun får slike brev. Vi voksne leser selvsagt brevene selv om det er addressert og stilet til henne. Noe annet skulle tatt seg ut.
Syntes problemstillingen er ganske hinsides. Ser ikke problemet.
Det at post er privat osv.. tror neppe vi som voksne blir vranglærte av denne praksisen, og for barna er det jo ikke en problematikk iom at de ikke kan lese.
Innkallelse til sykehus, spesialister, brev fra kommuner etc kommer i våre barns navn.
Og frem til de er gamle nok til å ta slike avgjørelser er det vi som forvalter slike brev.
Kort og private brev hvor avsender står skrevet får de ha i fred. Men det er ikke aktuelt ennå.
Kun kort fra besteforeldre etc, men de er da myntet på alle tre ungene sammen.
Dette tenker jeg ikke over en gang.
Bankutskrifter også kommer i deres navn, allt som har med dem og gjøre i det offentlige.
Er vel fra 16 år de kan dra til legen uten at vi vet om det og de har tausehetsplikt er det ikke?
Så for meg er den alderen der grei å forholde seg til når det gjelder offentlige innkallelser, sykehus etc.
Har ennå ikke opplevd å få brev hvor både oss og barnet står som mottaker. Det er enten oss eller barna.
Var slik når jeg vokste opp også, ser ikke noe galt i det.
Ja, dette er en bagatell og det er helt sikkert viktigere kamper man kan ta.
Jeg synes ikke det skaper godt samarbeidsklima ved å plukke på slike ting.
All kommunikasjon mellom skolen og oss i forbindelse med Lilles skolestart har vært adressert til henne. Vi har åpnet det sammen, siden hun ikke kan lese. Hun har likt å få brev, og ble veldig stolt. Prinsippielt er jeg enig med Teo, og mener hun kunne fått velkomstbrev, og så kunne vi fått de brevene som inneholder frister, informasjon til voksne, svarslipper osv.
Men jeg har slækk for en klønete flettefunksjon.
Kan jeg lese hennes kjærlighetsbrev før hun er myndig, forresten? MSN? Mail?
Jaja, hvis kjærlighetsbrevet er fra en boliviansk kokainsmugler eller MSN-samtalene er med en 50 år gammel chatter med forkjærlighet for småpiker. :nemlig:
Vi fikk brev adressert til barn + foresatte, i tillegg fikk poden et eget brev fra klasseforstanderen som var bare til han, innholdet også.
Det er stort for de håpefulle å få eget brev fra skolen, men om det er meningen at de voksne skal lese det som står så bør det stå på konvolutten, syns jeg.
Men tid til å svarer på tråder på internettforaer hvor man ikke engang er interessert i problemstillingen, det har du? :knegg:
Forøvrig synes jeg det er interessant å diskutere prinsipper, uten at jeg vil kalle det å henge seg opp i problemer akkurat. Jeg synes det er en bra måte å bli mer reflektert på.
Da jeg gikk inn i tråden så jeg for meg at noe alvorlig var skjedd. Som lærer og mamma er jeg opptatt av samarbeid hjem-skole og ville jo gjerne undersøke hva den "alvorlige" forbrytelsen var. For å finne ut det måtte jeg lese. I og med at hovedinnlegger lurte på om hun var urimelig var mitt svar til henne en pekepinn på at jeg synes at hun er det, ja. Hun ønsket jo synspunkter.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
