En sms fra en venninne i dag, hvor det stod "gratulerer med bryllupsdagen!" fikk meg til å flire godt. Da hadde jeg stått opp, fått opp to barn, kjørt til barnehagen mens jeg pratet med mannen på telefon, kommet meg hjem igjen, og ikke en gang hadde jeg tenkt på at det faktisk er bryllupsdagen vår i dag! :o
Vi har vært gift i 4 år i dag, giftet oss på tinghuset i all hemmelighet, i olabukse og pene overdeler. To sporty forlovere tok på seg oppdraget med å signere papirene, uten å få vite dato. Vitner ble lånt på tinghuset. Etterpå dro vi for å bade hunden i sjøen, og bråbestemte oss for å spise middag ute, så det ble biff med meksikansk saus på begge to.
Vi var, og er fremdeles veldig fornøyde med måten vi gjorde det på. det eneste jeg kanskje angrer litt på, er at vi ikke brukte bedre tid til å finne gifteringer, selv om jeg synes de ble helt greie.
Det er deilig å vite at både mannen og jeg har like avslappet forhold til det, vi koser oss, bryllupsdag eller ikke. Så nå skal jeg ringe han og gratulere med dagen, og fortelle han hvor mye han betyr for meg.
Vi har fått to flotte barn sammen, og jeg er veldig glad i mannen min!
Gratulerer så mye. Jeg og min mann hadde 5 års-bryllupsdag på lørdag (24. mai) og jeg husker ALDRI den dagen, jeg er skikkelig mann på det området. Svigers har bryllupsdag samme dato som oss, og hvert år får jeg sms av svigermor der hun skriver "gratulerer med dagen", og hvert år skjønner jeg ingenting før jeg har tenkt meg om i 5-6 minutter. :knegg:
Vi var på kino på lørdag da, men det var helt tilfeldig.
Hvis jeg får spørsmål om hvilken dato vi giftet oss, eller i hvor mange år vi har vært gift, så må jeg ta av gifteringen og sjekke graveringen inni før jeg kan svare. :knegg:
Jeg ringte forresten mannen nå, og han var "liksomsur" for at jeg hadde glemt å gratulere han når jeg ringte i dag tidlig. :D
