2 ganger har jeg blitt møtt av dette utsagnet i en butikk her jeg bor:
"Trenger du hjelp, eller titter du bare?"
Hva svarer du da?
Første gangen ble jeg så irritert at jeg svarte noe sånt som "jeg vet hva jeg skal ha og finner det selv", mens andre gang følte jeg meg forpliktet til å la henne komme og hjelpe meg. Og det til tross for at jeg liker å gå og se litt, selv når jeg vet hva jeg skal ha. Det øker jo sjansen for at jeg handler mer.
Arg... blir så overgitt over butikkansatte som nesten hiver seg over én, og som følger en med argusøyne om man bare skal "titte". De forstår jo ikke at de bare taper på det. Ofte har jeg forlatt butikker av sånne årsaker. Trenger jeg hjelp, spør jeg om hjelp. Alternativt stiller jeg meg opp og ser rådvill ut.
Faktisk så er mange ansatte PÅLAGT å spørre om det. Da jeg jobbet i helsekosten fikk vi kjeft av sjefen om vi ikke spurte hver eneste kunde om de trengte hjelp. Men jeg prøvde jo å være mest mulig diskret da, og kastet meg jo ikke over dem. Som regel spurte jeg "kan jeg hjelpe deg med noe" eller "bare si fra om du lurer på noe". Fikk heldigvis aldri sure miner for det, tvert imot.
hmm, mange klager jo over at de ansatte ikke spør om de trenger hjelp..? jeg synes det er fint når de spør, men de kan godt hol,de seg i bakgrunnen hvis jeg bare vil titte, ja.
Jeg syns det er helt OK at ansatte spør om jeg trenger hjelp, og lar meg være i fred hvis jeg ikke trenger det. Jeg syns det er mye mer uhøflig å ikke vise at man har registrert kunden og er tilgjengelig for dem.
Ja jeg trur de er pålagt å spørre, men det går ant å spørre på adre måter. Noen er innmari pågående. Hadde så vidt kommet meg inn i butikken før hun kastet seg over meg og var over alle hauger og fant fremt klær:rolleyes:. Og et annet sted er det samme dame som står ved sminken og liksom ordner, men hun står der hver gang men har skjørnt hun står for å kikke etter folk, hva de har med inn og hva de tar med ut og slikt.
Nemlig. Jeg synes også det er bedre at de spør enn at de ignorerer meg, og det fikk vi alltid beskjed om på salgskursene vi ble sendt på også. De fleste kunder foretrekker å bli spurt fremfor ignorert. Nå er det jo selvsagt en middelvei mellom å kaste seg over en kunde og å ignorere ham/henne, men jeg tror de fleste synes det er ganske ok å bli spurt på en høflig måte. Vi fikk bare positive tilbakemeldinger på det.
Akkurat det er jeg faktisk ikke sikker på (skjønt de hadde kanskje gjort en markedsundersøkelse?). Jeg hører i alle fall til dem som gjerne vil bli latt i fred når jeg handler (sikkert fordi jeg nesten alltid "bare kikker" :humre: ). At betjeningen sier hei, kan imidlertid være hyggelig - det er litt mindre påtrengende enn direkte spørsmål, synes jeg. Da markerer de jo likevel at de har sett deg.
Tja, jeg foretrekker at de spør enn at de ignorerer meg. Det verste er å virkelig ville ha hjelp, men bli totalt oversett, og så være vitne til at en mer "spennende" kunde kommer inn døra hvorpå denne blir overøst med oppmerksomhet. Dette skjedde med meg flere ganger i samme butikk. Tredje gang det skjedde, snudde jeg på hælen og har ikke satt mine ben der etterpå.
Jeg svarer alltid at jeg bare kikker, men skal spørre hvis det er noe. Hater å få hjelp i klesbutikker. Da vil jeg heller kikke først og så spørre om ting etterpå. Har noen ganger sagt at jeg er på utkikk etter en spesiell ting, men føler det blir teit å si tja og nei til det hun kommer med. Ihvertfall når det er ingentng av det jeg liker.
Denne er jeg enig i! Jeg sier bare Hei, og så eventuelt innleder en samtale om varer, været eller whatever. Vi får ikke engang lov til å si; kan jeg hjelpe deg med noe? Fordi det er et ja, nei-spørsmål, og folk kan bli skremt av det.
Men jeg blir sur dersom jeg kommer inn i en butikk, hvor personalet ikke engang sier hei til meg. (bortsett fra HM og andre store butikker da selvsagt)
Jeg også. Jeg føler meg litt beklemt når jeg påpeker at jeg bare kikker. Det irriterer meg ikke at de spør om hjelp, men jeg vil heller være litt usynlig. Stort sett opplever jeg det som et mareritt å få hjelp i butikker og føler meg mer forpliktet til å kjøpe noe da.
Jeg synes det er helt topp at de spør, så sant de lar meg være i fred dersom jeg takker nei til hjelpen. Det aller verste er de som spør, og som følger etter deg og kommenterer alt du ser på. Det nest verste er å fotfølge en butikkansatt for å be om hjelp, uten at man får det.
Spør meg gjerne, men la meg gå i fred dersom jeg takker nei.
For øvrig føler jeg ikke at hjelp forplikter. Men så har jeg jo også jobbet i butikk selv, og det var jo mye morsommere å snakke med folk enn å bare trykke på kassa. (Det var riktignok en bokhandel.)
Bare hyggelig å bli spurt om en trenger hjelp, det er jo ikke akkurat for å være ekkel regner jeg med. Det er verre å bli oversett, eller ikke få hjelp. Er ikke interessert å legge igjen mye penger der jeg ikke føler meg velkommen. Men enig at det er ekkelt å bli fotfulgt :knegg: Syns forresten det er greit at de ansatte holder øye med kundene sine, så lenge det blir gjort på en ok måte. Er jo så irriterende med folk som stjeler!!
Jeg syns formuleringen i hovedinnlegget er snodig. Det er jo ikke sånn at man enten bare øyeshopper eller trenger hjelp, det kan jo godt hende man klarer å lete/prøve og finne andre størrelser eller whatever, selv om man ikke trenger hjelp. Og det er jo noe annet enn å titte.
Vi lærte bort på jobb at man skulle alltid hilse og se blid ut, og heller si "si fra hvis det er noe" eller "bare si fra hvis jeg kan hjelpe deg med noe" enn å spørre "hva kan jeg hjelpe deg med i dag?"
Helt enig. Jeg må imidlertid også legge til at det kommer veldig an på hva slags butikk det er. På helsekosten og slikt kan det være greit med hjelp, da det ikke er et sted jeg sjelden bare går og snuser. I klesbutikker, derimot, kan de godt holde seg langt unna.
Jeg jobbet forresten i klesbutikk en sommer, jeg også, for 15 år siden. Der var politikken at man nærmest skulle fotfølge kunden inn i prøverommet og dytte på henne klær. Det var helt grusomt. Jeg gikk nok automatisk ut fra at de fleste kunder var som meg og ville klare seg selv, og jeg hatet å skulle være så påtrengende. Noen kunder syntes kanskje det var OK, men jeg så at mange krympet seg når mine kollegaer virkelig satte inn støtet.
Jo men, i klesbutikker blir man vel sjeldent spurt eller?
Jeg må si at jeg ikke opplever å bli spurt om jeg trenger hjelp på den måten i klesbutikker (nå snakker jeg ikke h&m her), men ofte sier de "Hei" eller smiler el. så man skjønner at de har sett deg. Også lar de deg være i fred.
På helsekosten og slikt sier de ofte at man må si fra om man trenger hjelp til noe el. og det er helt greit.
Jeg synes det høres veldig sært ut å klare å bli irritert fordi folk tilbyr seg å hjelpe. :rolleyes:
At man reagerer ulikt på å bli spurt om man ønsker hjelp er jo helt naturlig, fordi vi har ulike behov når vi kommer inn i en butikk. Som vi ser i denne tråden så ønsker noen å få være i fred, og andre er avhengig av at betjeningen hjelper til.
Betjeningen ber oss bare om å definere dette når vi kommer inn i butikken, sik at de vet om de skal hjelpe til, la deg være i fred eller holde seg i nærheten.
Jeg klarer ikke å se hva som er irriterende med det.
Når jeg bodde i statene som sekstenåring fantes det ene eneste butikk i hele den lille knøttebyen som hadde det jeg karakteriserte som normale klær, på den tiden lå landsbygda i USA motemessig tiår bak Norge. De hadde "fotfølg og bombarder"-teknikken som policy, men siden det var den eneste butikken det var verdt å handle klær i hadde jeg ikke noe valg. :knegg:
Det var nettopp de jeg mente ja, de mindre butikkene, men da har vi forskjellig opplevelser av de. Jeg synes ofte de er flinkere der, til å bare signalisere at man er sett og at de er tilgjengelige på en ok måte, og ikke spørre og være innpåslitne.
Men dere som blir snurte når dere blir tilbudt hjelp, mener dere det er DERE det er noe "galt" med eller mener dere at det er butikkens problem, at de ansatte helst enten skal være synske og se hvem som blir snurte eller ei, eller helst la være å tilby hjelp i det hele tatt? setter ting på spissen
Hvis jeg kommer inn i en klesbutikk (annet enn Cubus, H&M og lignende) og de ansatte har ledig kapasitet, men likevel ignorerer meg, da går jeg som oftest min vei.
Jeg synes det er både uhøflig og lite taktisk å ikke tilby kundene assistanse. De flinke selgerne klarer selvsagt også å gjøre det på en måte som kunden ikke finner påtrengende eller ubehaglig.
Det er jeg veldig enig i.. Når jeg jobbet i butikk, så sa sjefen at det holdt masse med å smile og si hei. Som regel spurte ofte kunden da om noe, så det funket.
Trenger hjelp-kommentaren får meg til å føle meg som et lite barn.
"jæi klarer mæ sjøl tenk..":trasser:
Jeg også. Som regel synes jeg det er greit å få hjelp til å finne frem til det jeg er ute etter med én gang i stedet for å leite selv. Jeg har sjelden mer tid enn jeg må ha når jeg handler, så med litt hjelp blir det mye mer effektivt.
Når jeg en gang hvert jubelår virkelig bare titter litt og får spørsmål om jeg vil ha hjelp, svarer jeg at jeg egentlig ikke trenger noe, men vil se meg om eller noe liknende og at jeg heller spør hvis det er noe.
Da svarer jeg at jeg bare titter, eller dersom det er noe jeg vil ha hjelp til, så sier jeg det. Såfremt de ikke begynner å mase eller følge veldig tett etter meg etter at jeg har sagt at jeg bare titter (det er irriterende!), så synes jeg dette er en veldig hyggelig og grei måte å møte kunder på.
Hvorfor synes du dette spørsmålet var så irriterende? Synes du de skulle sagt noe annet, eller ønsker du ikke at de skal si noe uten at du snakker til dem først?
Ser at en del misforsto. Saken her er vel mer dette:
Ingen av delene faktisk. Jeg trenger ikke hjelp. Jeg titter heller ikke bare.
Jeg skal ha noe, men klarer det uten hjelp.
Det var formuleringen jeg irriterte meg over. Hade hun sløyfet det siste, så hadde jeg forstått det (nesten). ;)
(og ja jeg har lov til å bli litt irritert - trøtt som jeg er :nemlig: )
Ja det er jo noe i den duren det blir. Men jeg kan ikke hjelpe for at spørsmålet høres rart ut i mine ører. Sånn er det med den saken.
Ellers synes jeg det er MYE bedre med de som sier "si i fra om du trenger noe hjelp". Det er mindre påtrengende og da føler man faktisk mer for å gå rundt der.
Hei, trenger du hjelp, titter du, eller klarer du deg kanskje selv? ... eller kanskje ikke. Lengre hvertfall. Var det slik du tenkte Electronica?
Alternativt innsjekkingssystem til butikkene:
"Velkommen til vår butikk, trykk en hvis du bare vil titte, trykk 2 hvis du skal ha noe men klarer deg selv, og klikk 3 dersom du trenger hjelp." :knegg:
Da jeg jobbet i **** (et av verdens største konsern), så lærte vi å si "hva kan jeg hjelpe deg meg?". Dvs man skulle som kunde IKKE slippe unna. :lol: Den teknikken likte ikke jeg. Pleier be folk si i fra om de trenger hjelp. :jupp:
Jeg trengte ikke hjelp og jeg titta ikke. Det var jo det som var poenget med hele tråden. :D
Å titte er for meg likelydende med at man bare går og ser uten klare mål. Når jeg derimot går inn for å kjøpe noe jeg vet de har der, så titter jeg ikke. Jeg går og finner det jeg skal ha.
HI snakket om en situasjon der hvor hun visste hva hun skulle ha, det er det jeg gikk ut ifra nå.
Dvs skulle ikke "bare titte", men trengte heller ikke hjelp for å finne det hun ville ha.
Skjønner ikke helt hva problemet er jeg.. :sparke:. Skal de ignorere deg helt da? Er det noe jeg reagerer negativt på er det om jeg blir oversett. Synes bare det er høflig av dem å spørre.
Det var sånn jeg oppfattet det også. Og kanskje jeg overtolker når jeg forstår setningen "bare titter du" som "bare ser, men har ikke tenkt å kjøpe". Jeg er ofte på butikker for å handle, men klarer meg selv. Da verken titter jeg eller trenger hjelp, jeg klarer meg fint sjøl.
Helt enig. Mulig jeg er veldig sensitiv i dag, men heller mot å kalle det frekkhet.. Hvordan skal den butikkansatte vite hvem man har med å gjøre? Det står jo ikke i pannen til folk heller om man ønsker hjelp eller ikke. Jeg mener det er en selvfølge at de spør jeg da, og å bli irritert av det hadde aldri falt meg inn.
Signerer i sin helhet. Jeg kan finne på å gå ut av butikken igjen dersom den ansatte f.eks helt tydelig har en privat telefonsamtale, enn å spørre meg om det er noe hun kan hjelpe meg med.
Syns kanskje at dette blir litt vel pirkete jeg da.. :sparke:
Synest det er en del av service jeg å spørre kunden. Sier som regel at jeg bare titter og da går betjeningen et stykke unna, men ikke lenger enn at det er enkelt å få oppmerksomheten deres.
Liker ikke å komme inn i en butikk, og betjeningen bare ser fort på meg. Tenker med en gang at her var det dårlig service, selv om jeg egentlig ikke trenger hjelpen deres.
Unntaket er H&M, Cubus, Lindex etc. for dem ser jeg på som "selvbetjeningsbutikker". ;)
De ansatte er vel sikkert lei av å spørre på samme måten hele tiden, og av og til er hun kanskje mindre heldig i hvordan hun spør.
Men hender jeg kan bli litt beklemt om jeg blir spurt: Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?
Var i en kjempefin, liten interiør/klesbutikk igår, der damen fulgte litt med på hva jeg så på, og kommenterte underveis. Jeg kunne valgt å la meg irritere over det, men jeg syns det var hyggelig å prate litt om alt det fine hun hadde, og handlet småtteri for over kr 500, og var fornøyd etterpå.
Hun viste meg bl.a noen spesielle og veldig gode teer, som jeg kjøpte 3 forskjellige av.
Da svarer jeg takk, jeg bare titter litt, med mindre det er noe spesielt jeg skal ha.
Jobber i butikk selv, å der sier jeg som regel "bare si ifra hvis jeg kan hjelpe deg med noe", eller hvis noen har gått en stund rundt å kikket, sier jeg" var det noe spesielt du kikket etter?"
Har aldri mottat negative tilbakemeldinger, men det er jo mange spørsmål man kan bli spurt og det er ikke alle som er like gode til å formulere seg, men de fleste butikkarbeidere mener nok det samme med spørsmålene sine,altså om du trenger deres hjelp eller ikke!
Jeg syns faktisk det er verre å bli ignorert av de ansatte, jeg. Jeg vil mye heller at en ansatt i butikken kommer og spør om jeg behøver hjelp, slik at jeg kan takke nei, enn at jeg må oppsøke vedkommende om jeg trenger hjelp til noe.
En gang har jeg faktisk masjert ut av butikken, da tutta bak disken var mer opptatt med å spise pizza og preike med venninna enn å se at jeg trengte hjelp til å få ned en jakke som hang et par meter for høyt oppe for min vesle kropp.
Dagen etter gikk jeg forbi butikken, så at det sto en annen der, som så ut til å være sjefen sjøl, dømt ut fra alder og påkledning. Gjett hvem som toget inn og klaget på betjeningen. ... Det var visst ikke første klage han hadde fått på akkurat den jenta.
litt på siden: jeg har ingen hemninger mot å ta imot hjelp selv om jeg bare titter og vet jeg ikke skal kjøpe noe. det har jo begge nytte av: jeg får sett varene enda bere og får nyttige tps og råd, og butikken får kanskje et salg senere, når jeg har fått tenkt meg litt om!
Jeg skjønner ikke at noen tar det ille opp å bli spurt. Er det ikke bare å smile å svare noe slikt, Nei takk, jeg trenger ikke hjelp. Jeg foretrekker å finne frem selv?
Jeg liker hjelp i butikker, og gjerne ærlig hjelp også. Butikkansatte som får meg inn i klær jeg ikke ville ha gått for selv og der jeg ser at det "gjør noe" for meg, elsker jeg. Deilit å bli utfordret litt på smak og stil.
Om jeg handler i mindre butikker så er faktisk hjelp noe av det en betaler litt ekstre for, fremfor f.eks hm.
Jeg jobber i butikk.Vi MÅ\SKAL spørre alle kundene om de trenger hjelp.Først sier vi hei,ser an situasjonen litt og spør om de trenger hjelp til noe.Vi er pålagt dette,får refs av sjefen om vi ikke tilbyr oss å hjelpe kunden.Sevsagt lar vi dem få kikke ifred om det er det de ønsker.
Jeg er enig i at spørsmålsformuleringen er sløv. Det er ikke nødvendigvis slik at man må få hjelp for å kunne kjøpe noe, og det betyr ikke nødvendigvis at man "bare titter" når man takker nei til hjelp heller. Jeg foretrekker å finne frem i butikkene selv, lurer jeg på noe spør jeg. Men klart, en ignorering fra den ansatte funker heller ikke. " Si fra hvis du trenger hjelp" er mye bedre.
Man må gjerne spørre, men IKKE før jeg har fått begge beina innefor butikken.
La meg få fred et halvt minutt eller så først i det minste.
Jeg blir grisesur når det bare er tyggistyggende tenåringsjenter som står bak disken og skravler og ignorerer meg. Og kan finne på å aldri kjøpe noe der igjen.
:sparke:
Ja. I går gikk jeg innom en sånn butikk hvor jenta så vidt sa ja, og det så bare ut som om hun kjedet seg.
Må ærlig innrømme at det smittet, og jeg gikk raskt ut igjen.
:niks:
:lol:
Ja? Og da kunne du kanskje bare svart: Takk, men jeg vet hva jeg skal ha jeg.
Jeg har jobbet på herreklesbutikk. Og menn trenger som regel alltid hjelp.
Vi spurte ikke om ja/nei spm, men "Hva kan jeg hjelpe deg med?". Det er viktig at kunden vet at du er der for hn. Dersom kunden sier at hn bare vil kikke, så er det viktig å alikevel være oppmerksom på kunden, for underveis kan det faktisk være at kunden trenger hjelp. Jeg syns det er viktig å følge opp kunder, og syns det er veldig trivelig om jeg blir ivaretatt når jeg tenker å handle. Men det verste er om jeg blir spurt om jeg trenger hjelp flere ganger og av forskjellige ansatte. Det er bare plagsomt.
Ja, det er FÆLT om selgeren kommer deg i møte i døråpningen, da har jeg faktisk snudd og gått noen ganger.
Skravledamer og tyggisjenter er fælt!! Jeg var på en barneutstyrsforretning en dag, det stod 4 ansatte bak disken og lo og pratet. Jeg gikk rundt og kikket. Så trengte jeg hjelp, gikk bort til disken, men ingen av de reagerte, så gikk jeg mot døren, og hun ene kom og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg sa "ja, jeg gjorde faktisk det", så gikk jeg ut. :snurt: handler ikke der igjen.
De gangene jeg har takket ja til hjelp har jeg iallefall alltid funnet noe fint :jupp: Mange merkelige formuleringer man støter på - jeg kikker som regel bare og svarer det uansett hva jeg blir spurt om :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
