Akkurat nå skulle jeg ønske det gikk an å være anonym, for dette er jo ganske pinlig. Svigermor og jeg har for å si det forsiktig aldri funnet tonen. Hun er religiøs på en særdeles misjonerende måte. Jeg er ateist. Hun er overkjørende og ufølsom ovenfor andres prinsipper, verdier og følelser. Stapper datteren min (3 år) med godteri når vi snur ryggen til for eksempel, selv om vi gjentatte ganger har fortalt henne at godteri kun skal spises i svært begrensede mengder til barnetv på lørdager. Vanskelig å forklare, men etter besøk hos svigers er jeg alltid enten lei meg, oppgitt eller rett og slett forbanna
Svigermors gener er nok ganske sterke, for både mannen og datteren vår ligner henne av utseende, samme krøller, samme ansiktsfor etc. Dette gjør jo ingenting selvsagt, selv om det selvfølgelig ikke er det morsomste jeg vet å høre hvor mye datteren vår ligner på farmor.
Det som er mye verre, er at jeg ser mer og mer av personligheten til svigermor i datteren min! Hun ruller på hodet på samme måte, og øynene stikker på samme måte når hun blir sint og kaller meg dumme mamma:eek: . Hun insisterer på samme måte på de mest håpløse ting, og vi har fått tilbakemeldinger fra bhg om at hun virker ganske overkjørende på andre barn. Akkurat de samme tingene som jeg sliter med svigermor på.
:lol: Dette var jo litt komisk. Utseende og fakter kan du vel ikke gjøre så mye med, men at hun er overkjørende og insisterende er vel faktorerer dere som foreldre kan jobbe videre med. :)
Barn er ikke voksne. Du kan ikke vurdere en voksen på samme måte som et barn.
Hvis mannen min hadde behandlet meg på samme måte som barna gjør (av og til) så hadde jeg fiket til han. Seriøst. Hadde han revet i genseren min på en offentlig plass og ropt på pupp hadde jeg om nødvendig brukt brunteip for å stoppe kjeften på ham. Når barna mine gjorde det som ettåringer var det søtt. Samme med toåringen min nå. Hvis mannen min hadde spyttet i glasset mitt. Ja, da hadde det blitt månelyst! Og femåringen min. Hvis mannen min kun hadde kommet med prompevitser når han skulle vært morsom hadde jeg blitt temmelig lei.
Det at ungen din innsisterer på de mest idiotiske ting er en del av det å være barn. Barn er slik. Det er selvfølgelig ikke heldig at hun er overkjørende i barnehagen, men grunnen til at hun er slik er at hun er et barn - ikke fordi hun ligner på svigermoren din.
Når det er sagt skjønner jeg godt at det stikker i hjertet når du ser likhetene. Selv om det ikke er en sammenheng kan det godt virke som det er en. :klemmer:
Him sier det som vanlig så flott, at jeg igrunn bare kan be deg lese innlegget hennes en gang til - og så har du lest omtrent hva jeg ville sagt også.
Holdninger, empati og selvfølelse er noe du som forelder er med på å gi barnet ditt. Hun behøver ikke bli en blåkopi av sin bestemor - det er dine verdier hun får inn med morsmelken.
:skremt: uff å gru! Jeg ser for meg en evt. lignede situasjon hos oss..:eek:
Din svigermor høres ut som min, bortsett fra det religiøse heldigvis.:dulte:
Men det er sikkert som Him sier her,:
.. innsisterer på de mest idiotiske ting er en del av det å være barn. Barn er slik. Det er selvfølgelig ikke heldig at hun er overkjørende i barnehagen, men grunnen til at hun er slik er at hun er et barn - ikke fordi hun ligner på svigermoren din.
Det er sikkert ekstra forsterkende for deg også , det at hun ligner utseendemessig. La oss håpe at hun finner sin egen vidunderlige lille personlighet, og at dette er en "fase" på linje med andre trekk man gjerne har som barn.
Flott innlegg fra him. :) Og så tror jeg at selv om datteren din ligner på farmoren sin, så vil det ikke gi seg de samme utslagene. En del av personligheten er medfødt, tror jeg, men hvordan den utvikler seg og arter seg, det henger sammen med miljø og oppdragelse. Jeg tror ingen er medfødt ekle eller slemme eller hensynsløse - alle individer kan utvikle seg til å bli ordentlige mennesker hvis de får anledning til det. Å være klar over potensielle problemer/uvaner (som man gjerne er hvis barna ligner en selv eller andre nære slektninger) er sikkert bare en fordel når man skal "planlegge" hva man skal passe på og hvilke ting man skal jobbe mest med.
At hun er sta, vanskelig og irriterende får du skrive på konto for at hun er 3 år. ;)
At hun er det på samme MÅTEN som svigermor er det skjønner jeg gir litt grøsninger, men det er ingen grunn til å tro at hun derfor skal fortsette å være sta og vanskelig.
At svigermor har fortsatt å være vanskelig utover 3-årsalderen har nok mest med hva hun har møtt i livet å gjøre, og ikke genetikk.
Du vil nok fortsatt "se" svigermor i datteren din når dere har en konflikt, men relasjoner og den slags det kommer hun til å lære seg etter hvert.
Det kan godt hende at datteren din ligner farmor både i sinn og skinn. Men menneskers personlighet og væremåte er heldigvis ikke bare arv - omgivelser og andres eksempel er vesentlig. Din innvirkning og ditt eksempel vil bidra til at datteren din får utvikle andre sider og verdier enn farmor - rett og slett.
Med deg som eksempel kommer hun til å klare seg godt, og bli et mer veltilpasset medmenneske enn svigermor! :klemme:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
