Jeg er i alle fall vant til å omtale et å ha nordnorsk dialekt som "å snakke nordlending", og skal man være enda mer presis, bruker man f.eks. "å snakke tromsøværing/harstadværing". Jeg ville neppe skrevet det, men nå har jeg et ganske formelt skriftspråk, og jeg er slett ikke sikker på at det egentlig er "feil" å skrive det.
Da jeg var liten, og de voksne snakket om Bergensere, så kunne jeg ikke fatte å begripe hva slags gensere de snakket om. Da jeg fikk det forklart, syns jeg veldig synd på menneskene som ble kalt for gensere. :fnise: :avsporing:
Jeg kan nok også komme til å si at noen "snakker østlending", i tråd med å snakke nordlending osv. Som regel sier jeg "østlandsk".
Men jeg får skikkelig problemer når jeg av og til tar meg selv i å si "Oslosk" ... :fnise: (Det heter vel forresten Vika-mål, den dialekten som opprinnelig hører hjemme der og i områdene rundt - og som nå ofte regnes som en sosiolekt?) :avsporer også:
Jeg kan finne på å både si og skrive det. Det er jo en veldig vanlig uttrykksmåte, og ganske morsom, synes jeg, så jeg ser ingen grunn til å holde igjen.
Jeg sier at jeg snakker nordlending og kan godt si at noen snakker østlending (nå ville jeg nok heller sagt "en østlandsdialekt" :norsklærer: ). Det er vanlige uttrykk i dialekten min.
Som jeg sa tidligere, så er jeg vant til at man sier at noen snakker harstadværing, tromsøværing eller bodøværing (i tillegg til at man naturligvis også kan være harstadværing, tromsøværing eller bodøværing). Da jeg var liten, kalte vi folk fra Osloområdet for osloværinger, og sa også at de snakket osloværing - jeg vet at det er "feil", fordi Oslo ikke er et "[fiske-]vær", men jeg synes fremdeles det er morsomt.