Dette er en bok jeg anbefaler på det sterkeste. Jeg leste den i fjor sommer, og skal lese den igjen i år. Virkelig en god fortelling.
Jeg anbefaler ikke ofte bøker, men denne føler jeg at jeg må gi videre.
Har gitt den i gave til alle jeg kjenner omtrent dette siste året. Den er av den typen som man bare MÅ lese ferdig, og så blir man så skuffet når den er ferdig, for da har man ikke opplevelsen til gode lenger. :)
Flott sommerlektyre. Kanskje ikke spesielt lettlest, men ikke videre komplisert heller.
Jeg har også lest denne. Flott bok.
Har veldig lyst til å besøke øya etter å ha lest boka.
Må ta meg en tur neste gang jeg reiser til Kreta tenker jeg.
Jeg hadde tenkt å legge ut en tråd om her var noen som hadde lest "Øya". og så er her en tråd allerede. Fantastisk bra.
Jeg har nemlig vært på Spinalonga.
En fascinerende øy. Fraflyttet nå, men der står hus og omgivelser slik som de var da der bodde folk.
Vi hadde en guidet tur rundt øya, med svensk guide, og det gjorde sterkt inntrykk. Tenk at der var et helt samfunn for spedalske. Ganske mange skjebner. Der ble også født barn der, hvis jeg ikke husker feil.
Turen ut fra byen Aghios Nicolaos tar en time.
Den boka må jeg bare lese, tror jeg.
Men jeg må si at boka egentlig var skuffende. Likte den godt i begynnelsen, men så ble den mest kiosklitteratur. Intriger om kjærlighet, uten å gå særlig i dybden, men i et miljø litt utenom det vanlige. Lettlest og greit, men fort glemt her i gården tror jeg.
Jeg syntes boka var nydelig helt til slutten, den ble litt feil for meg. Kan ikke forklare det noe bedre. Men frem til det stokoste jeg meg, for noen nydelig skildringer av menneker og livet!
Jeg synes at historien om hvordan det artet seg å være spedalsk, og å bli sendt til en slik koloni, er svært fascinerende og gjør stort inntrykk. Jeg har aldri før skjenket det noen tanke, spedalske har jeg bare hørt om i kristendomsundervisningen som slett ikke har gjort noe inntrykk på meg. Det å bli forvist for livstid (selv om det endret seg), det å se at løsningen kanskje var på vei, det å få reise til land igjen men ikke finne veien tilbake til samfunnet.
Utover det synes jeg kjærlighetsintrigene som rammer inn det hele ikke er annet enn akkurat det - en fiktiv ramme rundt fakta som de fleste ikke kjenner fra før.
Jeg hører boka fra cd, det er Gisken Armand som leser. Hun har en sukkersøt stemme og uttale som delvis ødelegger historien, synes jeg.
Jeg syns den var helt herlig, og har begynt å lese den for andre gang.. Kjærlighetshistoriene husker jeg ikke så mye av. I hvertfall ikke den siste. Det er så mye annet bra. Ellers vil jeg anbefale BOKEN Correllis mandolin. Ikke filmen. Filmen er grei nok. Boken er en perle. :) Handler om Hellas den også. Og litt om italienere.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.