Ja, hvorfor sier folk sånt? Svigers (blant andre) er alltid raskt ute med å dikke og trøste sin kjæære dyrebare sønn når han sitter og gjesper hjemme hos dem. Ja, for han jobber jo, stakkars, og er oppe klokken 5 på hverdager og kommer hjem til to barn som krever sitt, mens jeg jo "bare er hjemme" så jeg er vel ikke noe særlig trøtt?
Neeida! Jeg står jo IKKE opp klokken 5 fordi da er det morgen etter minstens syn, i tillegg til å stå opp mellom 3 og 5 ganger hver natt for å mate ham. Jeg tar meg heller ikke av to barn som skal kles og stelles om morgenen og en baby som krever ganske mye på dagtid, i tillegg til å ta meg av nesten alt husarbeidet alene.
Jeg klager ikke, for jeg vil jo egentlig ha det sånn (selv om mannen SKAL ta halve/hele permisjonen om vi skal ha et tredje barn!) men jeg blir irritert når de sitter der og dikker sånn med sønnen sin og synes såå synd på ham, mens jeg liksom skal være superkvinnen og ikke vise ETT tegn på trøtthet. Ja, for jeg kan da ikke være trøtt når jeg bare er hjemme?
Det var det samme da vi var i Italia i fjor sommer. Jeg var gravid i 6. uke og var kvalm hele tiden, jeg var så utrolig dårlig og orket ingenting. Svigers viste ingen forståelse, svigerfar ble faktisk til og med SUR da jeg ikke orket å spise lunsj hjemme hos broren hans, fordi jeg holdt på å kaste opp hele tiden.
Men da mannen min ble litt syk dagen før vi reiste hjem, han var kvalm og hadde hodepine, ja DA var det "stakkars gutten min, er du kvalm, ja kvalme er grusomt, huff" og han ble båret på gullstol. Da han sa "ja men Iset da, hun har jo vært kvalm i flere uker nå" sa de at det jo var noe helt annet. :rolleyes:
Nå skriver jeg bare av meg masse her, det er ikke meningen å syte og klage altså. Jeg er bare litt frustrert over at det alltid er så synd på den utearbeidende mens den hjemmeværende liksom skal være helt opplagt, ja for hun/han JOBBER jo ikke. :snill:
Nei jeg bør bare overse det, men det er så irriterende når de sier det HELE tiden, vi er tross alt ganske mye hos dem. De er verdens beste svigerforeldre på mange måter altså, men akkurat dette er frustrerende! Dessuten vet jeg at mange deler deres syn.
Er hjemmeværende jeg også, med 3 barn. En av de har div. spesielle behov.
Da minstesnuppa var liten, sov hun omtrent ikke. De aller fleste nettene var vi våkne hele natta, og jeg fikk henne ikke til å sove før etter at jeg hadde sendt mann og gutter i barnehagen om morgenen. Hun sov lite på dagen også.
Mannen jobbet overtid 4 kvelder i uka, samt enten lørdag eller søndag i den perioden
Svigermor skulle hente guttene i barnehagen en dag, siden mannen jobbet overtid, og snuppa faktisk sov i hentetida. Hun kom rett hjem til meg med guttene, tråkker innenfor dørstokken og sier: "jaja... du sitter her i rotet du??!"
Vel, jeg måtte bare beklage, og si at faktisk så prioriterte jeg å få meg litt søvn mens snuppa sov, i stedet for å rydde. :sjuske:
Det er jammen kjekt med sånne svigerforeldre gitt.:rolleyes:
Ja sant, jeg ville mye heller jobbet og sovet hele natta og kommet hjem til et ryddig hus og middag! Men hver gang jeg sier dette til svigermor, er det himling og "ja det ville du nok heeelt sikkert" i en spydig tone. :sur:
Jeg orker heller ikke å ase meg opp over sånt, men det kan også komme fra smarte folk i byene.
Mimrer tilbake til mine opphold på barsel. Ja, fra nummer to og utover.
Mamma og svigermor ilte til her og hjalp mannen med både barn, husarbeid og matlaging. Når jeg kom hjem med ny baby så jeg ikke snurten av noen av dem. :knegg:
I halve 2007 var jeg i permisjon. Ammet på natta og gjorde alt her hjemme.
Resten av 2007 jobbet jeg, ammet på natta og gjorde alt her hjemme (alt av husarbeide og klesvask).
FORTSATT var det bedre å jobbe, selv om jeg fikk dobbelt opp med arbeide.
Ikke bare de, jeg har hørt andre si det samme. Det å være hjemme med baby er jo mye mindre slitsomt enn å sitte på et kontor i 8 timer. :snill:
Ikke fordi det ikke er slitsomt å jobbe, for all del, men den som jobber får tross alt sove hele natten (han sover til og med på gjesterommet!) og bare det å sove en hel natt er gull verdt!
:mad: Man burde bare ignorere det, men fy f...så irriterede det er.:forbanna:
Å ta seg av barn og hjem er jo selvsagt bare et lite fritidssyssel for oss kvinner...
Det er virkelig bare å overse det. Når det er sagt; jeg ville aldri godtatt at mannen din ikke tok sin del av natten og sov på gjesterommet streng kjerring.
Han tar sin del i helgene og tar det igjen på andre måter (jeg får feks. gå ut når jeg vil uten ungene osv, han er egentlig en fantastisk mann på de fleste områder), men jeg savner å sove en hel natt mer enn bare en dag i uka ja. Han tar altså natten en dag i helgen og så får jeg sove ut om morgenen den andre dagen i helgen. I morges sov jeg nesten til 12, og i natt skal mannen ta Luca så jeg får sove hele natten. :elsker helgen:
Æsj, det er så dårlig gjort å si sånt.
Min svigermor hadde bare to englebarn, hun som kun sov og fikk mat det første året, og som resten av oppveksten satt pent i "timesvis" ved bordet sammen med de voksne og ellers lekte på egenhånd så de voksne fikk sitte i fred. Særlig. De husker kun de gode dagene og klarer å rakke ned på oss svigerdøtre. Det har tatt meg 10 år å klare å ikke irritere meg over beemerkninger som blir sagt.
Når det er sagt så har gubben min aldri tatt noen særlig utmattende tørn med barna, verken i permisjonstiden eller etterpå.
Siden sommeren for 2 år siden inngikk vi en avtale på at jeg får sove i helgene og at han står opp med barna siden jeg alltid gjør alt om morgenen med de. Han ligger da og sover eller kalrer å karre seg opp etter en halv time. Er så trøtt, stakkars.
Man blir vant til å våkne masse og sove lite, selv om man innimellom MÅ hente seg inn igjen. Utrolig hvor sliten en mamma kan bli og allikvel fungere. :rolleyes:
For ikke å snakke om at de kommer seg ut blandt andre voksne mennesker, og får brukt tankene på andre ting enn om minsten må ha ny bleie nå? Hvorfor skriker hun? OI der satte hun på seikeovnen visst. Hmm HVA er det mellomste prøver å fortelle? osv....
Haha, det minner meg om bestemoren min:
Hvis mannen jobber overtid: "stakkars mannen som må jobbe så mye, ja nå må du i det minste ha middagen klar til han kommer hjem da."
Hvis jeg jobber overtid: "stakkars mannen, hvem skal lage middag til ham nå da?" :himle:
I tillegg er hun helt over seg over for en fantastisk flink far han er; tenk, han skifter bleier! :himle:
Husker fremdeles en gang vi besøkte farmor da jeg var rundt 12 år; søsteren min på 10, pappa og jeg. Mamma var bortreist med jobb den uka. Det var hun ofte på den tiden, og hun pendlet lenger enn pappa hver dag så pappa pleide alltid lage middag. Farmor så på oss med et sjokkert uttrykk og sa "Men jenter, hvem lager mat til dere nå da?" :dåne:
Dette gjorde veldig inntrykk på meg, jeg skjønte ikke hva hun mente i det hele tatt og sa "Eh, pappa selvfølgelig?"
(Dette var forøvrig den samme dama som gjorde min mor rimelig lei seg da mamma som nygift fru på 23 år serverte pizza en gang hun var på besøk og hun ringte etterpå fordi hun bekymret seg for at gullgutten ikke fikk ordentlig mat)
Fy fader, jeg skjønner godt du irriterer deg. Jeg har vært i permisjon i snart 17 mnd. og har aldri vært så sliten. Å jobbe fremstår som en drøm, hvor det faktisk finnes pauser!! :eek:
De har visst påberopt seg retten til å si ting rett ut, av en eller annen grunn:mumle:. Sympati i bøtter og spann oversendes. :klem:
Jeg hadde blitt rimelig irritert over å få sånne kommentarer hele tida... Forstår godt du er sinna.
Og så urettferdig det føles når partneren verdsettes mer, selv om det er fra svigers.
Men du har vel ikke annet å gjøre enn å forsøke å heve deg over det, og ikke bry deg....
Herregud! Jeg får utslett av et så gammeldags kvinnesyn.
Jeg ville garantert foretrukket å sove hele natta, gått på jobben og kommet hjem til et ryddig hus!
Er aldri så sliten som når jeg er i barselpermisjon.
Hvis mannen din har noen som helst forståelse for din situasjon, og det bør han ha, så bør han ta deg i forsvar når de sier sånt. Kan du ikke snakke med ham om det? Når de synes synd på han kan ha si "Iset har det jo ikke akkurat noe lettere hun, hun står opp samtidig med meg men da har hun allerede vært opp 3 ganger den natta, og hun står på hele dagen, gjør alt husarbeidet osv osv, jeg synes faktisk det er mindre jobb å være på jobb hele dagen og deretter komme hjem til rene barn, ferdig middag etc.".
Han kan virkelig "gi dem inn", det er egentlig fra han de burde høre det. Du kan jo også si til din svigermor at "jeg er helt sikker på at du også var sliten da du var alene med 1/2/3 barn og måtte gjøre alt osv, har du glemt det?"
Min mann er flink til å ta meg i forsvar, men ender alltid opp med å gi såpass lite nøyaktige opplysninger at jeg blir irritert :o
F.eks. hørte jeg ham si på tlf. her forleden at jeg var sliten fordi lillebror alltid vil opp kl. 5.
Problemet er, at han i tillegg til å stå opp kl. 5, våkner 5-6 ganger mellom 23 og 5 - så da blir det jo straks litt verre da....
Høres jo ut som om dette dreier seg mest om at de liker å dikke med sønnen sin.
Det at du var kvalm og de tok null hensyn mens når han var syk så tok de masse hensyn.. say no more.
Jeg hadde blitt veldig provosert. :sint:
Jeg har jobbet en uke nå, mens mannen har pappepermisjon. Selv om jeg selvsagt er litt sliten fordi det er en stor omveltning å skulle prestere på en annen måte på dagtid, er jeg jo MILEVIS fra like trøtt og sliten som når jeg "bare" har vært hjemme.
Dessverre tror jeg det er lite du eller mannen din kan gjøre for å påvirke dem, min erfaring er at slike holdninger sitter som spikret og limt hos de folka det gjelder.
Men du skal vite at omtrent hele resten av verden forstår at du er sliten og trøtt!
Mulig de bare tenker ut fra egne erfaringer og ikke kan/vil sette seg inn i andres situasjon. Ikke alle synes det er slitsomt å være hjemme med barn, - særlig hvis barna sover om natta - og svigermor tilhører sikkert den kategorien.
Er dette noe gjentas stadig vekk, så synes jeg du skal be dem om å slutte med det.
Jeg har hatt svært stressende og tunge jobber, barselpermisjon og kontorjobb. Selv om jeg ikke synes barselpermisjon var noe spesielt slitsomt så er det nå mer slitsomt enn å sitte å dille på et kontor ihvertfall.
Vil bare gi deg en :klem: og si stå på! Jeg beundrer dere hjemmeværende! For meg er det så utrolig behagelig å kunne levere i barnehagen og gå på skole/jobb. Der kan jeg koble helt ut alt som har med hjemme å gjøre, og det kan liksom ikke en hjemmeværende i samme grad. Stå på :tilber:
Hvis noen prøver seg med den her hos oss så blir jeg rett og slett skikkelig sur! Etter noen få eksempler så skjer ikke det igjen. Mannen min henger som et slips etter 2-3 timer alene med våre og besteforeldrene orker en om gangen. Må legge til at vi har ganske rolige og veloppdragne barn som "alle" sier er så snille. Bare det å stelle og gi mat tar jo flere timer av en hel dag.
Lillebror sov ikke en hel natt før han var 15 mnd og fikk dren i ørene og det tåler ikke spøk!
Da er jeg så pyton at jeg hadde snakket med noen som kjente svigermor fra småbarnstiden hennes, og fisket ut om hun var trøtt og sliten, og servert det ved en bedre anledning. :meggete:
Jeg syns ikke heller det er spesielt slitsomt å være hjemme med barn, men det er jo kombinasjonen med å ikke få sove om natta som kan være ganske lei. Særlig hvis man har større barn hjemme som ikke går i barnehage, og dermed ikke kan få hvile når babyen sover.
Ja, ikke sant? Da vi diskuterte dette hjemme hos svigers på søndag, gjett hvor mannen min var da svigers begynte? JO, HAN HADDE GÅTT OG LAGT SEG I SENGEN TIL SVIGERS!! Uten at jeg ante noe, han bare gikk og la seg. Da jeg spurte svigermor hvor R var, sa hun bare "åh, han har nok lagt seg i sengen vår, han er jo så sliten stakkars, du må la ham sove". :dåne:
Jeg snakket med mannen min om dette i dag, faktisk, og da sa jeg at jeg savner at han tar meg mer i forsvar når svigers holder på sånn. Han mener at han GJØR det, men det gjør han fader ikke! Så jeg har fortalt ham hva som skjer om han ikke tar meg skikkelig i forsvar neste gang, og jeg tror nok han forstår alvoret. :knegg:
Det er nettene som gjør meg utslitt ja. Det å være hjemme med lillegutten er ikke stressende i seg selv, med mindre han har disse "terror-dagene" sine da ALT er galt. Men de er sjeldne, heldigvis. Det er bare det at jeg blir VELDIG trøtt og sliten av å stå opp om nettene PLUSS i 5-6-tiden om morgenen. Jeg får jo ikke sove på dagtid, så jeg går rundt som en zombie store deler av dagen. Har vent meg litt til det nå da, men jeg ville MYE heller byttet med mannen min og vært den som sov hele natta og jobbet og kom hjem til ferdig middag og ryddig hus, enn å være hjemme i foreldrepermisjon!
Så om vi skal ha et barn til, skal mannen ta hele eller minst halve permisjonen. Oh yes! Svigermor kommer vel til å slutte i jobben sin i ren angst for at lillegutten hennes skal "lide" da, for stakkars mannen kan jo ikke være hjemme med barn og gjøre alt det husarbeidet alene mens den onde karrierebevisste kona hans bare vil ut og jobbe, huff. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
