Jeg tror Skilpadda er den som er flinkest til å forklare, hun er F med svært mange T-mennesker som hun er svært flink til å snakke og forklare ting til.
Ellers tror jeg kanskje det er lettere å komme med eksempel? Så kan vi T-ene her hjelpe til med superargumenter?
The Dominant function is the perceptive one of Sensing. Characteristics associated with this function include:
Likes looking at information in terms of facts and details
Focuses more on the here and now rather than possibilities for the future
Feels comfortable in areas of proven experience
Takes a realistic approach
The perceptive Sensing function is extraverted. That is, Sensing is used primarily to govern the outer world of actions and spoken words. The ESTP will therefore:
Seek to experience and enjoy the world as it is
Be very responsive to current events, with life tending to be a succession of events
Be pragmatic in nature, constantly seeking to change the world to the way the ESTP wants it to be
Observe in an objective way, valuing facts without necessarily putting an interpretation upon them
The Sensing function is primarily supported by introverted Thinking judgement. That is, Thinking judgement is used primarily to manage the inner world of thoughts and emotions. This will modify the way that the Sensing is directed, by:
focusing the (outer world) Sensing on impersonal facts and logical options
tending to enjoy action and events for themselves rather than for the company of others
leading to enjoyment of material possessions
The classic temperament of an ESTP is Dionesian, or Sanguine, for whom freedom is a basic driving force - seeking to experience and enjoy life. Contributions to the team of an ESTP
In a team environment, the ESTP can contribute by:
making things happen, with an action-oriented approach
building a lively 'can-do' atmosphere, which generates team spirit
focusing on practical ideas
applying a common sense approach to problem solving
maintaining awareness of the factual information on which discussions are based
taking charge in a crisis, and organising others
The potential ways in which an ESTP can irritate others include:
acting too quickly, without appearing to think things through
focusing too much on the current task at the expense of longer term or interpersonal issues
not seeing the wood for the trees
not taking account of the sensitivities of others
turning to a new problem before the last one has been fully completed
seeming materialistic
generating crises as a way of getting things moving
Personal Growth
As with all types, the ESTP can achieve personal growth by developing all functions that are not fully developed, through actions such as:
developing a long term vision, that avoids focusing on details
developing a greater understanding of how people feel
stopping and thinking before acting
ensuring that all aspects of a task have been completed before going on to the next one
spending time to interpret facts - looking for subjective meaning, and for underlying patterns
developing time management skills
deciding on a personal set of values, and revisiting this list from time to time
expressing appreciation to others for their qualities
Recognising Stress
As stress increases, 'learned behaviour' tends to give way to the natural style, so the ESTP will behave more according to type when under greater stress. For example, in a crisis, the ESTP might:
use impulsive energy to overcome whatever obstacles get in the way
generate new actions
use tried and trusted means of solving problems
use pragmatic solutions at the expense of the long term
Under extreme stress, fatigue or illness, the ESTP's shadow may appear - a negative form of INFJ. Example characteristics are:
going quiet or withdrawing from people
having a gloomy view of the future
having intense negative feelings towards others, which may be openly expressed
ceasing to adapt to changing circumstances
The shadow is part of the unconscious that is often visible to others, onto whom the shadow is projected. The ESTP may therefore readily see these faults in others without recognising it in him/her self.
Show me the money. :nemlig: "Hvis jeg ikke får flere ressurser, kommer lønnsomheten til å gå ned". Vis regneark og flytskjema og to streker under svaret. Har jeg hørt.
Jeg skal ha medarbeidersamtale hvor vi bl.a. skal diskutere en karrierestige, hvor man kan klatre uten å måtte ha personalansvar. Det øverste trinnet er fagleder, hvor jeg mener (der skrev jeg føler :fnise:) at jeg er i dag. Jeg er på ingen måte utlært eller den flinkeste i faget, men jeg er den i avdelingen min organisasjonen bruker når de skal ha svar på fagspørsmål, og den de vil ha med seg på råd når de skal ta besluttninger. Jeg vil gjerne bli målt på den jobben jeg gjør her og da må jeg ha tittelen. Hvis de mener at jeg ikke innehar kvalifikasjonene må jeg vite konkret hva de ønsker at jeg gjør for å få det. Jeg jobber 50 timers uker i dag, så jeg har ikke tid til videreutdanning på egentid. Da må jeg i så fall kutte ut den tiden jeg bruker som fagleder i dag på å bli det.
Lett å skrive ned når jeg kan redigere og slette, men når jeg skal si dette blir det jeg føler, jeg tror...
Jeg suger rett og slett på å be om bedre betingelser for meg selv.
Skriv ned røffly hvordan du bruker tiden din, og hvor mye som går til faglederbiten. Poengter hvorvidt det er andre som har eller kan ta den jobben. Igjen, regneark og flytskjema er fine greier, med masse rødt og andre gilde farger.
"Altså: I praksis her fungerer jeg jo akkurat som avdelingens xxxxx (insert jobbtittel), nærmere forklart pga:
1.
2.
3. etc.
Så siden jeg altså i praksis er avdelingens xxxxx, så mener jeg at jeg fortjener tittelen som går med den kompetansen jeg åpenbart har. Og hvis dere ikke føler dette går, fordi jeg ikke har kompetansen formelt, så vil jeg gjerne at dere gir meg rom/hjelp for å formalisere dette slik at jeg kan rykke opp lønns/stillingsmessig dit jeg faktisk fungerer idag."
Dette er jo veldig ryddig og oversiktelig da, så om du klarer å si dette så er det bra! Du har lov til å ta med deg notater inn, jeg ville sett på det som en helt klar styrke. Jeg ville også lagd en liste med kvalifikasjoner du mener å inneha for å ha denne jobben, i stedet for å spørre om hva hun mener du mangler, dersom du mener du faktisk er kvalifisert. Da viser du at du er gjenomtenkt og at du vet hvorfor du fortjener det (og ikke at det er noe du føler :dulte:)
Men man må ikke komme med krav og sånt da. Sånn harmdirrende "Jeg er blitt forbigått!/Fordi jeg fortjener det!!!/Dete har gått veldig inn på meg altså!!!" er føleri, og det likes ikke. :niks:
Miss Norway sier mye lurt. Poenget er at du skal ha den tittelen fordi det er riktig og lurt og korrekt. Ikke fordi du fortjener det, føler at du har gitt mye, eller fordi du har krav, det er ikke så sikkert blir ansett for å være gyldige argumenter. T-ere kan godt være enig i at man fortjener forskjellige ting, men om det ikke er korrekt, så er ikke en følelse av fortjening et gyldig argument. Og mange T-ere blir irritert om ugyldige argumenter (etter deres mening selvfølgelig) blir tatt opp.
Som INTJ kan jeg skrive under på at (malplassert) føleri ikke bidrar til å sette meg i et vennlig og imøtekommende modus. Hvis føleriet i tillegg blir brukt som et middel til å oppnå fordeler, da er løpet kjørt. Jeg er ikke leder, man jeg kan si noe om hva jeg ville reagert postivt/negativt på i en situasjon der jeg var leder og den andre en ansatt som ønsket høyere lønn:
Negativt
Uklar formidlingsevne - dvs. diffust, omstendelig og upresist språk
Small talk om alt annet enn dagsorden
Fraser som "jeg føler at.." "jeg opplever.."
Smisking eller en mer subtil eager-to-please-holdning
Framstilling av seg selv som "offer"
Syt
Møter helt/delvisuforberedt til samtalen Positivt
Klar tale, presist språk
Argumenter som med letthet kan sjekkes
Dokumentasjon på egen arbeidsmengde, gjerne skriftlig
Grundig forberedt
Et konkret og realistisk lønnskrav
Ryddig og logisk presentasjon
Holdning som signaliserer trygghet på egen verdi
Tenker jeg gir meg med dette, kommer ikke på mer i farta.
Heisann - jeg er også et "borderline"-tilfelle mellom ENFP og ENSP, men har havnet på ENFP.
Jeg mener at det aller viktigste er å være godt forberedt til en slik samtale, ved å gjøre det du gjør her i denne tråden - nemlig å "øve" deg på ulike argumenter, ulike måter å si det på. Ta gjerne med et ark med noen stikkord inn på medarbeidersamtalen - de fleste forbereder seg jo ved å skrive ned stikkord/refleksjoner i et skjema likevel.
Bortsett fra det er mitt råd at du ikke legger så mye vekt på hva slags type sjefen din er og hva du er, men:
Det er fint om man kan være veldig strukturert og veldig konstruktiv: Dette er det jeg syns er utfordrende, a, b, c. Jeg har følgende forslag til løsninger: For a kan vi gjøre sånn og sånn, eller alternativt sånn. For b syns jeg... C klarer jeg ikke helt å se en løsning på, så der vil jeg gjerne at du hjelper meg å tenke.
Jeg aner ikke hva disse diverse bokstav-betegnelsene innebærer, men får en følelse av at du og jeg neppe har samme bokstaver. :) For når folk formulerer seg som dette.... hva ville du fram til? Var det et poeng? Kom du noen gang til det? Du starter med å si noe om en karrierestige uten personalansvar, og at du mener du er fagleder. Dernest argumenterer du for dette ved å fortelle en masse rundt omkring.
Hva er poenget? Er du fagleder? Eller er det det du ønsker å bli? Mener at du fortjener? Hvis så - hvorfor sier du ikke det?
Hvis jeg hadde sittet i medarbeidersamtale med deg og du hadde uttrykt deg som over ville jeg sannsynligvis mistet tråden og vi hadde endt med å diskutere en eller annen fillesak som jeg trodde var problemet. F.eks. at Jorunn maser for mye på deg og det stjeler tid og forstyrrer deg - ergo: Jorunn må få beskjed om at hun må spørre noen andre, evt må Jorunn på kurs for å bli selvstendig.
Men så ville kanskje du gått fra samtalen og følt deg overkjørt og misforstått - for du var ikke der for å klage over Jorunn, men det var det eneste jeg oppfattet.
Hvis du mener at du burde ha en spesiell tittel - så ta det opp. Egentlig burde det tas opp i forbindelse med lønnsforhandlingene (hvis du var i samtale med meg ville jeg bedt deg om dette), men luft det gjerne med lederen.
Og - hvis lederen din er litt som meg - snakk i klartekst. Si hva du mener, og ikke ro rundt grøten, for da ender hun kanskje med å tro at grøten var problemet.
Jeg er leder, og kjenner meg godt igjen. Likevel må jeg si at det finnes mange situasjoner hvor det er helt ok å bruke uttrykk som føler, opplever, og lignende. Men brukes argumentene for å fortelle at "Jeg har krav på", "jeg er blitt forbigått", "stakkars meg" og sånt - da er jeg for lengst blitt lite samarbeidsvillig.
Medarbeidersamtalen er ment å være et gjensidig verktøy, et sted hvor begge parter kan ta opp ting med den andre, og hvor man anses som likeverdige parter. Folk som da inntar krype-rollen blir vanskelig å forholde seg til. Si hva du mener, vær ryddig og strukturert. Det tror jeg alltid man vil vinne på.