bina sa for 16år siden:

For tiden har jeg en tøff personalsak gående på jobb, i forhold til en av mine medarbeidere. Jeg prøver å være nøye med taushetsplikten, men kjenner at jeg beveger meg litt i både vanskelig og litt ukjent farvann. Saken er ganske spesiell, for å si det sånn.

Så er det sånn at av ulike årsaker finnes det en annen medarbeider som kjenner til saken, og vedkommende tror at han har en form for personalansvar overfor denne andre personen. Noe han altså ikke har - men han kjenner til saken, og jeg forventer at han holder for seg selv det han vet.

Så ble denne andre som kjenner saken konfrontert av en helt utenforstående, som lurte på hva som foregikk - hvorpå han svarte: "Jeg har taushetsplikt, dette er en personalsak".

Nå har han strengt tatt ikke personalansvar, og sånn sett ikke direkte taushetsplikt, men jeg syns likevel han gikk over streken. For han fortalte jo med dette at det ER en personalsak på gang - og det var unødvendig at andre, utenforstående skulle vite akkurat det.

Jeg har tatt det opp med han, at jeg ikke syns han skal si noe som helst, men han føler jo at han ikke har sagt noe.

Så til spørsmålet. Hva tenker dere andre i forhold til taushetsplikt? Er det kun den med personalansvar som har taushetsplikt, eller har man taushetsplikt også om sine likestilte kolleger? I dette tilfellet gjelder det opplysninger som vedkommende strengt tatt ikke har fått gjennom jobben. Men jeg oppfatter det som på grensen til illojalt å gå ut med sensitiv informasjon om en kollega, til andre, utenfor vår avdeling.

Og videre - hvor mye tillater dere dere å si om taushetsbelagte saker, f.eks. overfor partneren? I denne konkrete saken har jeg ikke snakket med min mann, fordi saken er så spesiell at han lett ville skjønt hvem det gjaldt. Men i andre saker har det hendt jeg har sagt noe litt generelt, uten å nevne hvem, for eksempel. Ville dere oppfattet det som brudd på taushetsplikten?

Propella sa for 16år siden:

Jeg syns at det var et helt greit svar. Han burde ikke si noe til denne utenforstående og det gjorde han ikke heller.

him sa for 16år siden:

Jeg mener man ikke har pålagt taushetsplikt ovenfor kollegaer (hva man har moralsk sett er selvfølgelig noe annet). Jeg mener man har taushetsplikt hvis man får informasjon i kraft av sin stilling. Feks hvis jeg er gravid på en arbeidsplass hvor det er farlig for gravide å jobbe, og jeg forteller det til sjefen min (som har personalansvar) og verneombudet, så har de taushetsplikt. Men hvis jeg sier det til Britt har hun ikke det.

bina sa for 16år siden:

Han ga vedkommende opplysninger om at det fantes en personalsak. Det i seg selv mener jeg er belastende for den det gjelder.

Esme sa for 16år siden:

Enig med him. Og partner skal man ikke si noe til.

Esme sa for 16år siden:

Jepp helt riktig.
I helsevesenet har man tilsvarende ikke lov til å bekrefte at en pasient er på sykehuset, selv om man ikke sier noe om diagnose.

bina sa for 16år siden:

Men la oss si at Britt fikk greie på dette ad omveier, ikke fra deg direkte. Og hun var den som gikk til sjefen og fortalte at du var gravid - og at dette igjen resulterte i en personalsak. (Jaddda, veldig sannsynlig akkurat det. :o )

Jeg oppfatter det som litt ukollegialt å spre informasjon om andre, selv om man formelt sett ikke har taushetsplikt.

Litt sånn: "Det var jeg som fikk vite det, så jeg sa det til sjefen, og nå er det personalsak."

bina sa for 16år siden:

Ja det er litt sånn jeg tenker. Ved å bekrefte at det finnes en personalsak så bidrar han til spekulasjoner.

Angående det med partner: jeg tenker sånn - for å ta helsevesen-parallellen - så må det være lov å si til partner at "Jeg har fått inn et tilfelle av slik og sånn karakter" - så lenge man ikke sier hvem eller gir opplysninger som gjør det mulig å gjenkjenne vedkommende.

Jeg føler heller ikke at jeg bryter taushetsplikten ved å lage denne tråden, ikke overfor noen av dem.

Propella sa for 16år siden:

Jeg legger nok noe helt annet i personalsak enn det du gjør. Jeg tolker nemlig det som at alt som foregår på jobben som en personalsak. Jeg oppfatter det kun som han ikke ville diskutere sin medarbeiders situasjon med denne personen. Derfor syns jeg han gav et nøytralt og greit svar.

bina sa for 16år siden:

Personalsak for meg er når vi har "opprettet en personalsak". Altså når det er noe spesielt. Eksempelvis vil saker rundt rusmisbruk, økonomisk utroskap, osv resultere i opprettelse av personalsak. I dette ligger at det er unntatt offentlighet, det skriftliggjøres, vedkommende har rett til å ha med seg en tillitsvalgt, det avholdes møter, skrives referater.... osv.

Esme sa for 16år siden:

Taushetsplikten går jo på at man ikke skal komme med opplysninger som gjør at noen kan kjennes igjen. Så det er ikke noe problem om man gjør det. F.eks om jeg forteller om en pasient til mannen min så er jeg nøye med å ikke si andre opplysninger som spesifikk alder, antall barn, yrke, kjønn som sammen kan gjøre en person igjenkjennbar.

Veronal sa for 16år siden:

Jeg synes det var særdeles slarvete, selv om han antakelig ikke har gjort noe "galt". Jeg er veldig uenig med Propella - personalsak er en alvorlig sak mellom arbeidsgiver og en ansatt. Det var et svært lite nøytralt svar - det var så polarisert som det kunne få blitt. Type beruset på jobb, juksing med overtid, skulking osv.

TBM sa for 16år siden:

Jeg synes denne personen snarest må få beskjed via sin leder om at han ikke har noe personalansvar og at den eneste riktige kommentar til slike saker er: Dette vet ikke jeg noe om, det er "bina" som er din leder.

Denne personen er en "løs kanon" og bør snarest bli forklart alvoret.

Najade sa for 16år siden:

Jeg tror ikke en vanlig ansatt uten personalansvar nødvendigvis legger det samme i uttrykket "personalsak" som de av dere som har personalansvar.

Så jeg ser på det som mulig at denne personen ikke mente å si at det var gjort en personalsak ut av det, mer at det var personlig kanskje?
Uansett skader det jo ikke å gi vedkommende beskjed om hva som er korrekt bruk av uttrykket, og at det i gjeldende tilfellet er slik at han muligens uten å mene det ga litt for mye informasjon. I alle fall mer enn det du liker, HI.

Om kolleger har taushetsplikt overfor hverandre har jeg aldri tenkt over på denne måten før.. :gruble:

Fadese sa for 16år siden:

Det var galt av ham å si at han har taushetsplikt p.g.a. at det er en personalsak når det faktisk ikke er tilfelle.
Om han istedet hadde sagt "Jeg vil ikke si annet enn at saken tas hånd om av ledelsen", synes jeg det er helt okei. Jeg synes det blir feil å forvente at folk skal lyge (som i å si at de ikke vet når de faktisk vet) når de ikke har taushetsplikt. Og nei, jeg tenker ikke at man har taushetsplikt i juridisk forstand med mindre det ligger i stillingen. Altså ikke når det gjelder informasjon vedrørende kolleger man ikke har et personalansvar overfor. Derimot kan man i mange tilfeller ha en form for moralsk taushetsplikt dersom kolleger betror en sensitive ting. Det man vår vite i fortrolighet holder man kjeft om, enkelt og greit.

Pusurkine sa for 16år siden:

Dette blir jo litt teoretisk da, ettersom vi ikke helt vet hva som skjedd.

Hvis denne andre personen vet en del om saken, og alle vet at han vet, eller han på en eller annen måte kan knyttes til saken, eller har vært involvert på noen måte, synes jeg at han svarte helt OK.

HI er mye inne på at denne personen tror han har et slags personalansvar, vet ikke hvorfor han tror det, men han er kanskje en teamleder?

Alle ansatte kan bli pålagt taushetsplikt i en personalsak, hvis de av en eller annen grunn er involvert.

Jeg oppfatter i dagligtale at en "personalsak" er en situasjon som omhandler relasjonen mellom en ansatt og bedriften, trenger ikke å være noen "sak" den forstand, men mer et eller annet "issue".

bina sa for 16år siden:

Vedkommende er å regne som en teamleder, ja, men en faglig leder, ikke med personalansvar. Fordi han jobber nært med den andre personen gikk "utenforstående" til han og spurte hva som foregikk.

Når man viser til taushetsplikt i samme setning som man omtaler personalsak, da oppfatter jeg at man har skjønt at personalsak er noe alvorlig.

Årsaken til at denne personen visste noe om saken var at han kom over informasjonen i en annen sammenheng, altså fikk han ikke vite det i jobben. Han rapporterte videre, og det ble personalsak. Fordi han også er en slags faglig leder vet han at det foreligger en personalsak. Han måtte vite dette fordi saken påvirker personens arbeid.

Han har jo skjønt at han på en måte har taushetsplikt, fordi han altså vet at det foreligger en personalsak, og jeg syns det var uryddig av han å si at det ER en personalsak - for det i seg selv viser at det er alvorlig. I denne saken har det også vært mange rykter, og saken er alvorlig. Likevel syns jeg ikke noen som er involvert i saken på mitt arbeidssted burde bekrefte dette overfor andre.

bina sa for 16år siden:

Jeg tenker også at han rent juridisk ikke har taushetsplikt, men at han av lojalitetshensyn og moralsk plikt likevel burde holdt kjeft. Men problemet er jo at han tror han har holdt kjeft. Han skjønner ikke at det han sa var galt.

bina sa for 16år siden:

Som leder er jeg opptatt av lojalitet internt på avdelingen, og i dette tilfellet er saken svært alvorlig. Derfor syns jeg at selv om han har fått vite dette opprinnelig fra kilder utenfor arbeidsplassen, så burde han holdt kjeft om at det var blitt personalsak ut av det.

Jeg tror også at når man bruker begrepene personalsak og taushetsplikt så har man skjønt at det er alvorlig. Ingen ville omtalt dødsfall i familien og påfølgende fravær som personalsak eller omfattet av taushetsplikt.

Jeg må prate med han, men er usikker på angrepsvinkelen.

bina sa for 16år siden:

Jeg er leder med personalansvar for begge de to, både den som personalsaken gjelder, og den "løse kanonen". Han er nok litt av en "løs kanon", ja. Han er litt snar til å bruke store ord, og har mer enn en gang blandet seg inn i saker han ikke har noe med.

bina sa for 16år siden:

Ja, personalsak er alvorlig, og konfidensielt. I akkurat dette tilfellet er saken i tillegg alvorlig, noe han vet.

Pusurkine sa for 16år siden:

Hva burde han ha sagt synes du?

Hvis det er mye rykter som går rundt dette, og mange vet deler av det som har skjedd, så kan han jo ikke bare late som om det ikke er noe?

Magica sa for 16år siden:

Jeg syns din løsmunn var alt for løsmunnet. Han burde ikke sagt et pip, og han burde skjønt det også. Han burde ikke engang bekreftet at det "var noe". Ugreit. :(

Jeg passer godt på taushetsplikten min. Jeg er lærer. Jeg snakker med min kjære av og til, men nevner aldri navn eller noe gjenkjennbart. Jeg har for eksempel en elev med spesielle behov, og han aner ikke hvem det er da jeg aldri har nevnt navn.

Man går ikke bak kollegers rygg heller, er det noe galt/irriterende/merkelig går man heller til ledelsen.

Candy Darling sa for 16år siden:

Jeg må innrømme at jeg (åpenbart) ikke har den rette oppfatningen av begrepet "personalsak", for meg innbefatter det bare at det er en "ikke-offentlig sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker". Helt uten alvorlighetsgrad. Ergo kunne jeg både brukt og oppfattet begrepet mye løsere enn det er.

Jeg reagerte egentlig mer på taushetsplikt-utsagnet. Det er egnet til å pirre nysgjerrighet, særlig hvis han egentlig ikke er i en posisjon der han skal ha det. Da hadde jeg tenkt at han på en eller annen måte var part i saken.

Jeg synes han opptrådde klønete, men ikke nødvendigvis klanderverdig. "Vet du, dette har jeg ikke lyst til å si noe om," hadde vært en klart bedre løsning. Men det kan være at begge de to i samtalen er like ignorante som meg, og dermed ikke tolker det så kraftig som bina.

Pusurkine sa for 16år siden:

Jeg oppfatter det også slik.
Eksempler på "ufarlige" personalsaker fra egen erfaring:

• Søknad om permisjon uten lønn et år
• Søknad om å få dekket videreutdanning

I grunnen så vet vi litt for lite til å gi de helt gode tilbakemeldingene her synes jeg.
Hvis du reagerte på dette, kan du vel bare lufte det litt med vedkommende?

him sa for 16år siden:

Hasselnøtt sa for 16år siden:

I min verden er en personalsak er ikke noen stor sak - bare en sak mellom en arbeidsgiver og en ansatt, uten at det behøver å bety noe som helst. Jeg ville ikke nødvendigvis oppfattet det som noe som bidro til spekulasjoner, en personalsak kan være en ufarlig prinsippsak, men det kan være anderledes i andre bedrifter og bransjer.

bina sa for 16år siden:

Jeg syns det var riktig av han å si i fra til ledelsen (i dette tilfellet meg), fordi saken er av alvorlig karakter og berører jobben hans. Det jeg mener er at han er veldig snar til å blande seg inn og "sette folk på plass" i situasjoner hvor han strengt tatt ikke har noen myndighet, og hvor han moralsk sett burde holdt seg unna - eventuelt kommet til meg med ting. Han er en utrolig dyktig fyr, som elsker å ordne opp, og rent faglig er det ypperlig, men når han blander seg inn i det som faktisk er eller kan bli personalsaker, så syns jeg han går litt over streken.

bina sa for 16år siden:

Jeg kan ikke si veldig mye, uten selv å risikere brudd på taushetsplikten. Men han selv visste jo alvorligheten i saken - og den er nokså alvorlig. Det er ikke snakk om etterutdanning, permisjon eller lignende.

bina sa for 16år siden:

Jeg syns han enten burde sagt at dette visste han ikke noe om, eller bare at ja, han hadde også hørt ryktene.

I utgangspunktet syns jeg bare han formulerte seg dumt. Det var ubetenksomt.

bina sa for 16år siden:

Ja, ikke sant? I dette tilfellet hadde han da også gått til meg (leder) med saken, han visste svært godt at saken er alvorlig (i verste fall kan den saken gjelder miste jobben), og likevel er han løsmunnet overfor en utenforstående (fra annen avdeling), og faktisk bekrefter at det er personalsak.

Jeg reagerer på dette fordi ryktene er såpass alvorlige (saken er alvorlig), og det å da bekrefte at det finnes en personalsak er å si at ryktene er mer eller mindre sanne.

For eksempel - det er ikke dette denne saken handler om, men bare for å illustrere - la oss si at det går rykter om at en ansatt har underslått penger fra bedriften. Så går jeg som utenforstående til en han jobber nært med, og spør hva som foregår, om denne personen, og ryktene - og denne kollegaen svarer "Jeg har taushetsplikt, dette er en personalsak" - da her jo jeg fått bekreftet ryktene. Eller?

Jeg er overbevist om at han var løsmunnet i ren uforstand, han tenkte ikke over at det han sa faktisk gjorde vondt verre. Jeg tror heller ikke han bevisst ønsket å sverte sin kollega, men det ble konsekvensen. Situasjonen for den saken angår er blitt forverret, og ryktene har fått bensin til bålet.

Magica sa for 16år siden:

Huff, hvis det er så ille som det kan virke, er det noen sjans for at kollegene (de nærmeste) kan få vite hva som har skjedd slik at ryktene kan stoppe og at de ser alvoret?

Nessie sa for 16år siden:

Jeg tenker som deg.

Så klart kunne han sagt noe annet, som feks "det får du snakke med *** om". Men jeg kan heller ikke se at han har sagt noe klanderverdig.
Om det ER en personalsak på gang er min erfaring at det er vanskelig å holde slikt hemmelig for resten av arbeidskollegaene. Slike ting sprer seg raskere enn man aner.