Godt at dere ikke lar dere overkjøre, Mim. Hørt på maken! Jeg syns det er trist når man ikke klarer å stå på sine egne krav og lar seg totalt overkjøre på den måten, mange får jo hele bryllupet sitt ødelagt. Det hadde ikke skjedd her, for å si det sånn. :sinnatagg:
Vi betalte det meste selv, men foreldrene våre spyttet inn ca 30000 samlet.
Veldig fornøyd med det. Og vi kommer helt sikkert til å hjelpe våre barn den dagen de skal gifte seg, ja, om vi har muligheten til det. Som Skilpadda, så ville de gjerne hjelpe oss mer også om vi ville invitere søskenbarn osv.. Men der sa vi stopp.:knegg:
Å invitere foreldrenes venner trodde jeg var helt utdødd. Bortsett fra faddere, da.
Jeg har alltid syns det var tåpelig å skulle være "nødt" til å invitere "gamle tanter og onkler" - hva skal man med dem, liksom.
Men så slo det meg her om dagen: Tenk om de søte, fine nevøene og niesene som ejg er så glad i ikke vil ha meg i bryllupet sitt når den tid kommer!! :sjokk: Jeg har jo forberedt taler og all tingen. :hehehe:
Jeg lurer litt på hvordan foreldres venner reagerer på invitasjon til venners barns bryllup?
Jeg tror jeg ville opplevd det som ganske rart hvis jeg hadde blitt invitert i bryllupet til dattera eller sønnen til en av mine venner. Jeg har venner som har barn i giftealder og som jeg absolutt gir gave til om de skulle finne på å gifte seg, men å bli invitert i selskapet ville jeg synes hadde vært underlig.
Pappa betalte alt unntatt bryllupsreisen. Jeg stod mitt i avsluttende eksamen og var bare takknemlig for å slippe å bry meg en millimeter om planlegging. Jeg var med på kjolesying/prøving da, og var med på å bestemme meny. Det ble et flott og ultratradisjonelt bryllup; noe annet var uaktuelt så lenge DE arrangerte. Ville jeg gifte meg barbeint i en fjære var det noe jeg fikk fikse sjæl. Men festen var flott og det tok jammen meg skikkelig av og, med nachspiel til lyse morgen etc. Og mine foreldres venner (jepp, det var mange av dem der!) var mer enn velkomne selvsagt, dette er jo hyggelige mennesker jeg har fulgt i oppveksten. Og jeg synes bryllup er noe annet enn en ren fest, og at det er fint med en blanding av venner og familie, unge og gamle.
Og flesteparten av de bryllupene jeg har vært slik som mitt. Foreldre betaler for en ultratradsjonell fest.
:knegg: Du får passe på å pleie forholdet, så de ønsker at du skal komme da.
Jeg hadde ikke hatt noe imot å hatt tanter og onkler i bryllupet. Vi har gjerne hatt det, men det er ikke noe som har vært noen selvfølge i vår familie.
Brudeparet må selvsagt selv få bestemme hvem de ønsker i bryllupet. Men ofte må man jo prioritere for det er dyrt med mange gjester. Å invitere venner og mer perifer familie til festen og ikke middag er jo en fin løsning som mange benytter seg av.
Nettopp! :knegg: Derfor hadde vi med tanter og onkler.
Neida, men vi hadde tanter og onkler med, og jeg angrer ikke på det altså. Men jeg har god kontakt med alle mine, så det er kanskje en forskjell fra andre.
Stå på - ikke gi deg! Ikke gjør samme feilen som meg. Nå var det ikke svigers' venner som ble invitert, men fjerne tanter og onkler som vi ikke har sett verken før eller siden - og det ble ikke plass til de vennene vi ville ha. :sint:
Jeg tror det går fint, og nei, jeg kommer ikke til å gi meg. Skal noen servere i mitt bryllup, så skal det være mafiaen og assosierte, slik at jeg kan snike inn flere venninner på festen. :knegg:
:knegg: Men det er jo helt greit det, at foreldre kommer med et tilbud, som da barna kan takke ja eller nei til. Problemet er jo at noen ganger ønsker barna å gifte seg naken, nei barbent var det ja, i en fjære og foreldrene klikker over at det ikke blir akkurat som dem ønsker.
(Sorry, jeg ler ennå, jeg fikk en sånn rar assosiasjon på at dersom Märtha skiller seg fra Ari, så kommer Ari og Harald Zwart til å hoppe ut av skapet med at de har et Følebryllup i Fjæra med hverandre nå som det har blitt lov og moderne og alltingen.)
Vi hadde også mange av mamma og pappas venner i vårt bryllup og det var en selvfølge for meg at de skulle være der. De betyr mye mere for meg, og har stilt opp mye mere, enn tanter og onkler gjør. Flere av de er faktisk faddere til barna våre også.
Slik du beskriver det er disse ikke bare dine foreldres venner, men også dine venner. Det synes jeg blir annerledes enn å invitere noen kun fordi de er venner av foreldrene.
Signerer denne. Fikk store gaver av foreldrene våre da. Pengegave på 25 000 fra mine foreldre blant annet. Kunne jo nesten ha laget et bryllup på det også. Men vi ba ikke om noe pengehjelp, vi har bedre råd enn foreldrene våre.
Her var det bekjente/naboer (på mamma/pappa sin alder) som hjalp til i bryllupet, men etter kaffen fikk de være med på festen :jupp:
Så var det ei kokke og en til som var på kjøkkenet ut kvelden og ordnet med nattmat og sånn.
vi betalte alt selv, men det var et utrolig billig bryllup uten gjester. Vi gjorde det i all hemmelighet. Ingen av oss hadde lyst på et stort bryllup med massse gjester- og uansett om vi eller foreldrene hadde betalt det så kunne det ikke falt meg inn og svidd av 100 høvdinger på en kveld.
Vi reiste bort - det kostet noen tusenlapper, og ringene kostet noen tusen. Fotograf og blomster hadde vi ikke- og brudekjolen min kostet 99 kroner på salg.
Hadde vi skulle hatt en fest regner jeg med at jeg hadde fått et bidrag fra mine foreldre, men at vi hadde betalt mesteparten selv.
Vi hadde et lite bryllup med bare foreldre, søsken og forlovere. Mine foreldre betalte for middagen og bryllupsreisen fikk vi i gave av svigers. Klær, blomster og fotografering betalte vi selv
Vi hadde ikke forventet å få hjelp av noen vi. Så da svigers tilbød seg å åpne pungen ble vi mildt sagt ganske paffe... Vi skulle ha ett lavbudsjettbryllup, hadde spart 25000, det skulle holde til ALT, og jeg vet vi hadde fått ett fint bryllup ut av det. Men både hans og mine foreldre betalte masse, så vi fikk ett uforglemmelig bryllup som kostet nært 100000 i stede. Vi betalte 25000, resten betalte våre foreldre :bortskjemt:
Og jeg håper vi har mulighet til å hjelpevåre når den tid kommer...
Vi betalte bryllupet selv. Vi var tross alt over 30 år, og har en betraktelig høyere inntekt enn foreldrene våre.
Foreldre og annen familie bidro med kakebaking og annen praktisk hjelp, og det var vi veldig takknemlige for.
Hvis våre barn gifter seg vil vi sikkert bidra litt økonomisk, men invitasjoner og arrangement får de styre selv.
Og så kanskje noen stille og beskjedne bergensere du kjenner? :blafre:
Her er det nok store kulturforskjeller ute og går. Mine svigerforeldre så i utgangspunktet på vårt bryllup som "foreldrenes fest" og forventet at både de og mine foreldre skulle invitere sine venner. Nå skal det sies at det ville de ha betalt for også. Da vi sa at det ikke var den typen bryllup vi ønsket oss så godtok de det.
For å svare på spørsmålet. Vi var studenter og bryllupet var spleiselag mellom oss og våre foreldre. Vi hadde festen hjemme hos min mor og laget mat selv. Våre foreldre kjøpte vin og andre dyre ting.
Når den dagen kommer vil jeg være glad for å hjelpe mine barn med økonomisk tilskudd til bryllup akkurat som jeg gjerne vil hjelpe dem når de skal kjøpe sitt første hus, når de får barn ogsåvidere. Og jeg tror at jeg skal klare å ikke bestemme for mye over anledningene likevel.
Jeg husker at jeg galant skrev ut en sjekk på omtrent samme beløp for bryllupsmiddagen til meg og eksen og forloverne våre :fnis: (i 1986 må jeg tilføye, så dere ikke tror at det var på Burger'n ifjor liksom :knegg: )
Dere er de første og antakelig siste jeg har hørt om som betaler bryllupet sitt med konfirmasjonspengene :humre:
For øvrig stiller jeg meg i hjørnet for utenlandsgifte. I så måte betalte vi alt selv, men den lille markeringen i etterkant var mer for foreldrene våre enn for oss, så den betalte altså de. Likevel var det vel vi som la føringer for festen. Det ble vel ikke akkurat verdens mest tradisjonelle bryllupsfest, for å si det sånn. :humre: