Denne spinoffen MÅTTE jo bare komme, ikke sant? I lys av bryllupsinnvitasjons-tråden lurer jeg altså på hvem som betalte bryllupet deres? Ser at noen mindre oppegående brukere (neida :knegg:) mener at det er teit at foreldre betaler for gildet og at det er en utdatert tradisjon osv. Og ja, tradisjonen er jo mer eller mindre utdødd, men husk at det ikke alltid har med tradisjon å gjøre, men at enkelte foreldre faktisk insisterer på å betale for sine barns bryllup, kanskje spesielt om de bare har ett barn.
Vi betalte vårt bryllup selv, men fikk litt hjelp (feks. så kjøpte svigerfar ny dress til min mann). Vi hadde knapt flyttet sammen, jeg var gravid og vi hadde dårlig råd, men klarte å skrape sammen til et lavbudsjettsbryllup siden vi VILLE være gift før barnet kom. :litt gammeldags på noen områder:
Jeg synes det er flott at foreldre med god råd tilbyr se gå hjelpe ungene sine om de ikke sitter så godt i det. Det håper jeg virkelig jeg kan gjøre med mine barn, uten at det betyr at jeg stapper ei sølvskje i baken på dem.
Vi fikk penger i gave av alle foreldrene. Bryllupet kom på maaange tusen, og deres bidrag utgjorde noe sånt som en kvart av utgiftene, kanskje. Dermed vil jeg si at vi betalte selv, men med veldig velkommen og god hjelp fra de gamle.
Vi betalte størstedelen selv, men fikk et større økonomisk bidrag fra foreldrene min, et mindre bidrag fra svigerfar, og så fikk vi vinen til bryllupsmiddagen i bryllupspresang hos FarOutFishing og mannen (:slengkyss:).
Foreldrene mine hadde bidratt økonomisk til bryllupene til de tre eldre søskenene mine, så da var det naturlig at de ønsket å bidra i vårt også, men det var langt fra noe vi krevde, og de valgte selv hvor mye de bidro med.
Vi betaler stort sett hele bryllupet vårt selv, det skulle bare mangle. Om noen av oss hadde hatt rike foreldre som hadde insistert hadde vi kanskje valgt annerledes, men det tviler jeg på.
Mine foreldre har på ingen måte god råd, og det er ikke naturlig verken å forvente at de betaler noe, eller å spørre dem om de kan. Sånn det er nå, betaler de for ei natt på pensjonat for fire personer, og så huser de resten hjemme hos seg. I tillegg lager de mat dagen før bryllupet, forretten til selve bryllupet og to kaker. Vi ville egentlig betale dette selv også, men det insisterte de på. Hans foreldre stiller med vin til bryllupet og en fest for slektningene hans i hans hjemland.
Det var et spleiselag. Mamma og pappa betalte maten (koldtbord) og brudekjolen min, svigermor betalte drikken, og flere av gjestene hadde med kaker. Så betalte vi (eh, mannen) resten.
Tror jammen at det var mannen min som betalte. Tror restaurantregninga kom på firehundre kroner. (Jo, og så kjøpte jeg meg jo nye sandaler, de betalte jeg for.)
Den lille slanten vårt ytterst beskjedne bryllup kostet spanderte foreldrene våre. Vi kunne godt ha betalt det selv, uten at det hadde ruinert oss. :knegg:
Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å ta i mot stønad fra foreldre eller svigers, men jeg synes det er mer enn lettere fjollete når et par går til sine foreldre og sier at de ikke kan gifte seg uten bidrag fra foreldrene.
Vi var studenter og hadde ikke særlig penger, og bryllupet vårt var veldig rimelig, med 18 til bords hjemme hos svigers, så vi kunne betalt alt selv, men gjorde det ikke. Svigermor kjøpte og lagde all maten og betalte en nabojente for å hjelpe til litt, og foreldrene mine ga meg penger til å kjøpe champagne, vin og cognac (og jeg lurer på om det kanskje også var nok til å dekke litt mat og slikt til vennefesten helgen etter). Kjolen spanderte og sydde forloveren min, og mannen min hadde sin morfars gamle smoking, så vi hadde veldig lite utgifter til slikt. Jeg betalte blomstene, skoene og frisøren, og vi kjøpte ringene selv.
Hvis Poden noen gang finner ut at han skal gifte seg, vil jeg gjerne være med på å finansiere bryllupet dersom vi har mulighet. (Jeg skal nok greie å avstå fra å prøve å bestemme hvordan det skal være likevel.)
Enig, det blir noe helt annet. Dessuten, hadde mine unger FORLANGT at jeg skulle betale for deres bryllup, hadde jeg aldri gjort det. Man forlanger ikke sånt.
Foreldrene mine hadde sikkert tilbudt seg å betale mer, om det hadde vært aktuelt - mamma snakket om at det hadde vært hyggelig å invitere tanter og onkler, men da hun skjønte at vi faktisk helst ville holde det så lite, sa hun ikke mer. (Jeg gjetter at om det hadde vært økonomien som begrenset, så ville de tilbudt seg å betale.)
Vi slo på stortromma med stort familiebryllup med nesten 100 gjester, og vi betalte hele gildet selv. Det kostet litt vel mye penger, men det var verdt det.
Foreldrene våre spleiset på mesteparten. Vi betalte noen få tusen selv. Men vi bodde begge hjemme hos foreldrene våre frem til vi giftet oss. Synes kanskje det blir litt anderledes dersom et par har vært samboere i mange år først. :vetikke:
Vi hadde planlagt å betale alt selv. Dvs. vi planla et mikroskopisk bryllup og jeg var student og hadde dårlig råd.
Foreldrene våre spurte om de fikk lov å sponse oss og om vi ville ha litt mer enn et mikroskopisk bryllup og det endte opp slik. Svigerfar og svigermor betalte vel middagen så vidt jeg husker (Den kom på 5000.. ikke noe formue akkurat), foreldrene mine betalte leie av lokale + diverse til kaffeselskapet og vi betalte resten selv. Nå skal det sies at foreldrene våre gjerne hadde spleiset på et kjempebryllup hvis vi hadde ønsket det, men det var vi ikke interessert i.
Foreldrene våre betalte. Vi fikk 25 tusen av hver pluss all drikke til baren, svigermor betalte brudekjolen, foreldrene mine betalte blomstene og bryllupskaka, hele familien stilte med kaker, foreldrene mine betalte bilen og sjåfør som kjørte til og fra kirken. Vi betalte selv fotografen, leiedress til mannen,frisør og lokalleie som vi hadde glemt...
Bare middagen kom vel på rundt 40 tusen med drikke.
Dette var noe våre foreldre selv ønsket og tilbød seg. Mine foreldre har betalt to bryllup for meg og min søster, svigers kun for vårt siden broren til mannen er samboer og ikke vil gifte seg.
Vi hadde ganske mange i bryllupet vårt, men gjorde det enkelt og så rimelig som mulig. Mine foreldre betalte leien for kjolen min og svigerforeldrene mine betalte for store deler av middagen. Resten betalte vi selv ( dvs mest mannen )
Hvorfor synes du det? Bare nysgjerrig, altså. Tenker du at det er forskjell fordi dere fremdeles var "barn" (i hvert fall i en viss grad) og foreldrene deres hadde ansvar for dere, men at hvis man har vært samboere en stund, så har man allerede blitt voksen og har ansvaret selv? Eller tenker du på at dere var unge og ikke hadde råd til å betale selv, eller tenker du at det er "mindre grunn til (tradisjonell) feiring" hvis man gifter seg etter å ha bodd sammen lenge?
Vi skulle utgangspunktet betale selv, men fikk overraskende hjelp på veien. Faren min kom med en stor slump, det samme gjorde moren min. Svigermor kom også overraskende på banen med en sum hun også. Svigerfar er alene og uføretrygdet, så han kunne forståelig nok ikke bidra med så mye (ikke at vi forventet eller trengte det heller), men et par nydelig kaker klarte han å trylle frem.
På grunn av gavmildheten fra foreldrene våre, så fikk vi også mulighet til å ta en herlig bryllupsreise.
Vi hadde et svært enkelt bryllup og betalte alt selv. Hadde betalt alt selv om det skulle vært et stort et også. Jeg synes oppstasjede brylluper er en grusom affære og om sønnen min vil ha et sånt så tror jeg at skal han få bruke tid og energi på å forklare meg hvorfor jeg må bruke penger på rosa stasj heller enn å kjøpe meg Playstation 10.
Hm, nei jeg vet ikke helt hva jeg mener. Jeg synes jo foreldre skal gjøre likt med alle sine barn, og det blir feil dersom de kun støtter sitt ene barns bryllup mens de ikke støttet det andre pga at en av dem var samboere først. Men samtidig synes jeg det faller seg mest naturlig å støtte et bryllup dersom de som gifter seg kommer rett hjemmefra, mens det ikke er like "selvfølgelig" å støtte et par som har bodd sammen i mange år. Litt fordi at et par som har bodd sammen i mange år har stiftet sin egen familie og har ansvaret selv, og litt fordi de som kommer rett hjemmefra ofte er unge og har mindre penger.
Vi giftet oss mens vi fortsatt var studenter. Det var for så vidt et fullskala-bryllup med 60 middagsgjester, men uten svimlende budsjetter. Totalt gikk det med 30 000, hvorav vi betalte 10 000 og foreldreparene 10 000 hver. Det var en løsning alle var fornøyd med (så vidt jeg vet :knegg: ).
Mine svigerforeldre har for øvrig bidratt på samme måte til de andre to sønnenes bryllup.
Det er ingen tvil om at vi hadde mye, mye større behov for det økonomiske tilskuddet da vi giftet oss i studietida enn vi ville hatt i dag. Nå tjener vi nok mer enn foreldrene våre.
Vi fikk en ganske stor sum av både foreldrene mine og svigerforeldrene mine.
Vi bare fortalte at vi skulle gifte oss - og de sa de ville være med å betale.
Tror vi endte opp med ca. 1/3 hver, faktisk.
Syns det var helt greit. :)
(De bestemte også summen de ville gi oss helt selv)
Vi betalte nesten alt selv inkludert bryllupsreise,med unntak av foreldre mine som betalte barregningen rundt 7000,- tror jeg etter middagen og kaffe med avec.
Totalt tror jeg alt kom på ca 130.000 eller deromkring inkludert alt. Jeg husker ikke helt nøyaktig sum.
Siden vi ikke fortalte noen at vi skulle gifte oss og forlovere + samboer til ene forlover + barna våre var eneste gjester, ble det et lite, enkelt bryllup og vi betalte alt selv. Det ble en helt perfekt dag og jeg nøt hvert sekund. Som Esme skriver ville vi betalt selv om det var et stort bryllup, men siden vi heller ikke er fan av sånne store affærer, var ikke det en aktuell problemstilling.
Er det virkelig så vanlig at foreldre sponser bryllup?! Jøss.
Når det gjelder jentene våre, tror jeg det sitter langt inne å bidra med særlige store summer til bryllup. Vi vil gjerne hjelpe de når de skal ut å kjøpe seg et sted å bo, eller hvis de trenger økonomisk hjelp til viktige ting i livet, men vi synes rett og slett ikke noe om å bruke altfor mange tusen på et bryllup, så der er det nok ikke mye å hente hos oss når den dagen kommer.
Vi betalte pittelitt, og foreldrene mine betalte resten. De insisterte. Vi hadde også lavbudsjettsbryllup. Laget maten selv, hadde selskapet hjemme hos foreldrene mine, laget brudebukett og blomsterpynt selv osv.
Nå viste ikke mine foreldre at vi giftet oss og vi hadde ingen markering av dagen annet enn at vi var en tur på kafe med ene forloveren og etterpå spiste en god middag hjemme. Dersom vi hadde giftet oss med selskap og denslags så hadde nok foreldrene mine bidratt siden de gjorde det når broren min giftet seg, men jeg hadde ikke forventet det.
Vi fikk 5000 av svigermor. Det dekte flybilletter til ambassaden, hotell i 4 netter og bryllupsmiddagen. :bryllup på billigsalg:
Har vi hatt stort bryllup, så har det vært helt feil at mamma skal betale. Hun er alene og har lavtlønnet yrke. Både jeg og mannen har utdannelse og lønn som er betydelig høyrer enn mamman min sin.
Vi betalte alt selv, og jeg hadde nok slitt litt med å ta i mot penger fra foreldrene våre til dette. Er vi som valgte å gifte oss, og da tar vi den øknomiske støyten selv.
Jeg har inntrykk av at det er mest vanlig i de tilfellene hvor brudeparet ikke er veldig etablert og er unge. Jeg tror ikke det er like vanlig når det er snakk om par med nesten voksne barn og har bra økonomi.
Vi giftet oss hos sorenskriveren og hadde forloverne med oss ut på en bedre middag etterpå. Vi betalte for klær, ringer, fotografering og middag.
3 måneder etter bryllupet hadde svigerinnen vår ordnet med overraskelse til oss og samlet venner og familie til et stort spleiselag der alle gjestene spleiset på mat, drikke og pynt til lokalet.
Her var det bestepappa som betalte. Fikk vite når jeg skulle gifte meg at han hadde laget en konto når jeg kom til mamma og pappa. Han satte inn ett vist beløp hvert eneste år så lenge han levde. Rimlig spesiellt og utrolig omtenksomt vil jeg si. Han må også hatt stor tro på at jeg engang ville bli gift :fnise:
Vi bestemte alt selv, betalte alt selv, men fikk en pengegave av mine foreldre som dekket en del av kostnadene.
For smarte foreldre med lang planleggingshorisont (og økonomisk mulighet til det selvsagt), er betaling av bryllup en fin måte å gi forskudd på arv uten at det beregnes arveavgift av det.
Den som bestemmer, bestemmer. Man trenger ikke å la være å bestemme selv om man får penger fra andre. Hvis det ligger krav om (med-)bestemmelse i tilbudet, kan man bestemme seg for å takke nei.
Foreldrene våre spleiset. Tror jeg betalte frisøren selv og buketten min. Vi ville egentlig hatt et mye mindre bryllup og var studenter begge to. Foreldrene våre ville ha det stort så da gikk vi med på en mellomting med 40 gjester.
Jeg synes nesten bryllup er like mye for foreldrene sin del (i mange tilfeller i hvert fall). En stor del av gjestene i vårt bryllup var onkler og tanter som foreldrene våre har mer kontakt med enn vi har og jeg vet det betydde mer for svigers å ha sine søsken der enn det gjorde for oss. Jeg er sikker på at foreldrene våre følte det var deres dag også.
Første gang betalte jeg alt selv. Det var i utlandet, og selve festen kostet nesten ingenting. Det var mye dyrere å få legalisert papirene så min daværende mann kunne søke om oppholdstillatelse.
Denne gangen betaler foreldrene mine ganske mye. De har tilbudt seg det fordi vi er forholdsvis nyetablerte og fordi mamma er dronningen av familiefester. Hun elsker bryllupsplanleggingen! Heldigvis betyr ikke det at hun setter betingelser for hvordan bryllupet skal være.
Vi hadde hemmelig bryllup, så det kostet oss ikke mye, selv om mannen fikk ny dress for anledningen, jeg kjole og litt pynt til middagen hjemme med forloverne våre. Ringene var den største utgiften da.
Mamma syntes det var helt forferdelig at hun ikke hadde fått deltatt i forberedelsene, og satte i etterkant inn penger på kontoen min, for hun skulle da i det minste betale kjolen :knegg: Den var ikke så dyr lell da, men måtte le av henne :lol:
Vi var 20, studenter og blakk, men betalte likevel gildet selv. Alt av restene etter konfirmasjonspenger, lønn etter sommerjobb og siste rest av studielånet gikk med, mamma batalte kjolen min.
Musikk, tosatmaster, blomster og fotograf ble betalt av pengegaver vi fikk til bryllupet, vi fikk penger av noen av mannens gamle tanter. Bryllupet var passe stort med 60 middagsgjester.
Vi hadde 65 gjester og giftet oss på mitt hjemsted. Mine foreldre sponset oss med uvurderlig hjelp til alt mulig praktisk og svigerforeldrene mine sponset oss med 1/5 del av det økonomiske. Resten sto vi for selv.
Vi planla å betale alt selv, siden hverken noen av foreldrene eller pleieforeldrene hadde spesielt god råd og vi ville be mange. Etter hvert kom både den ene og den andre og den tredje... og tilbød seg å bidra. Mannens pleieforeldre tok barregningen, min Lillebror tok brullypskaka, Fatter'n kom med en slant og Mannens far likeså. Mutter'n hjalp til med planlegging, og da mener jeg "hjalp til" og ikke "tok over", hun hadde ikke penger og det ville være merkelig om vi skulle be henne om noe slikt. Alt i alt betalte vi mesteparten selv. Ja, åsså kom slekt og venner med kaker.
Gøy var det, jeg gikk på en rosa sky hele dagen, skulle gjerne hatt flere slike brullypsfester, men det ser ikke ut til at jeg klarer å bli skilt :).
Vi betalte det meste selv.
Mamma betalte 7000 kr av brudekjolen min, for det gjorde hun til min søster som giftet seg først ;)
Så betalte de maten 2.dag. (todagers må det være :blond: )
Jeg synes det må være helt greit om foreldre ønsker å bidra. Hos oss var det forskjell på mine foreldre og gubben sine, og det er helt greit. Man før gjøre det som passer seg best.
Men vi BA ikke om penger liksom. Vi kalkulerte med å betale selv.
Mine foreldre betalte for lokalet (600,-!) og maten (hvor ca. halvparten var hjemmelaget) og hans foreldre betalte/ordnet med blomster (markblomster + gode venner i blomsterbransjen) og drikkevarer (ymse Sverigeturer) ... Vi betalte for bryllupskaka, kjole og leie av dresser samt fotograf. Min onkel ordnet med invitasjoner (i trykkeribransjen). Noen gjester hadde med kaker. Vi hadde 80 gjester, men valgte lavbudsjettvarianten så følte ikke at vi ruinerte oss eller våre foreldre og synes det var naturlig at våre foreldre stod som verter på invitasjonen. Ikke fordi de nødvendigvis måtte betale for gildet, men fordi det var et spleiselag både i form av penger og innsats og vi ville involvere våre foreldre på den måten. Hverken jeg eller han hadde vært i et bryllup før, så vi valgte utifra hva vi trodde vi visste om tradisjoner og hva vi ville et bryllup skulle være selv. Det ble en kjempefin fest!
Vi betalte selv. Vi var i slutten av 20-årene og hadde ok økonomi. Gaven fra foreldrene våre kunne vi velge å se på som en "vanlig" gave, men hadde vi vært skrapet etter gildet så hadde det selvsagt kommet ekstra godt med.
Vi har enda ikke somlet oss til å gifte oss, seks år etter at vi forlovet oss. :humre: Men jeg foretrekker å greie meg selv, bestemme selv og så videre. :sær: Svigers betalte hele gildet til datteren sin, så det kan jo hende at de hadde ønsket å sponse oss noe, men mine foreldre har ikke så god råd, og jeg ønsker ikke å få penger fra dem. Jeg synes de fortjener å bruke pengene sine på seg selv nå som de har voksne barn.
Vi har snakket om det i det siste og vi er veldig enige om at vi skal betale selv når vi gifter oss. Vi tjener jo bedre enn foreldrene våre til sammen så det skulle bare mangle, og dessuten vil vi bestemme alt selv. Og foreldrene våre blir ikke invitert heller, vi skal bare ha forloverene og kanskje noen fler av de aller nærmeste, men det blir bare en bedre middag etter en enkel seremoni ute. Også tar vi heller en langweeked et eller annet sted senere som "bryllupsreise". Vi vil bare ha det lite og enkelt.
Hvorfor er det selvsagt? Vi fikk alt sponset av foreldrene på begge sider ettersom de hadde ytret ønske om å få gjøre det. Vi er supertakknemlige for det og hadde ikke kunnet ha et slikt selskap uten den hjelpen.
For Flua er dette en selvfølge, for deg er det ikke det - enkelt-penkelt.
Det var også en selvfølge for oss, men jeg ser jo at andre velger anderledes.
For meg er det også en selvfølge å reise på minst en utenlandstur pr. år, for andre er det ikke slik. Sånn til sammenligning.
Jeg var bare barnet, og mutter'n og fatter'n betalte hele greia. Det var ikke min idé, jeg bønnfalt nemlig om å få slippe kjolekakedillestyret og ville bare gifte meg i jeans, egentlig, og så ferdig. Det var mitt moderlige opphav ikke enig i, og siden hun fikk bestemme det fikk hun lov til å betale også. :knegg:
Hvis det noen gang blir noen neste gang skal ikke mafiaen få lov til å betale en krone, men heller sitte og bli oppvartet av tjenere på alle kanter en hel kveld. På min regning. :nemlig:
Vi reiste bort (til Roma) og giftet oss i all hemmelighet, og det hadde vel vært litt merkelig å skulle sende regningen til foreldrene våre etterpå. :knegg:
Vi var over 30 begge to, og hadde råd til å betale det selv. Det var det perfekte bryllupet for oss. Jeg fikk laget kjolen av en designer, vi spiste bryllupsmiddagen på toppen av spansketrappen, jeg hadde med meg bestevenninnen min som forlover. Bryllupsnatta hadde vi på nattoget til Venezia hvor hvetebrødsdagene ble tilbragt. Vel hjemme hadde vi middag på Theatercaféen med de aller nærmeste og mottakelse av venner. :mimre:
Men mamma insisterte på å arrangere grillfest i hagen hennes senere, og jeg synes å minnes at hun betalte mesteparten av det gildet.
Vi fikk musikken dekket av mannens foreldre og dette var også vårt ønske av gave. Mine foreldre betalte vel litt av maten ellers betalte vi alt selv. Vi hadde nesten 100 gjester, men lage all mat selv og sparte mye penger på det. Vi fikk dessuten uvurderlig hjelp fra mine foreldre og annen slekt.
Min erfaring er at det ikke finnes gratis lunsjer på dette feltet, men det er min erfaring.
Jeg ønsker ikke et slikt bryllup. Absolutt ikke. Skal mine og hans foreldre ha en fest der mange av deres venner, søsken og svigerser skal være, så får de lage sin egen fest. Vårt bryllup skal være vårt. Med venner, våre søsken og de vi ønsker skal være der.
Svigers ønsker et sånt bryllup der de skal invitere sine søsken og venner, mine foreldre heldigvis ikke, ettersom de har opplevd å bli regissert av sine foreldre selv. Mine foreldre ble gift, tror jeg man kan si, mer enn de giftet seg. Morfar og mormor bestemte det aller meste, det var knapt et menneske i bryllupet på mor og far alder og de følte seg nesten fremmede i eget bryllup. Kjipern, for å si det mildt.
Men så mente svigermor at vi kunne nå gjøre det litt ordentlig når vi først skulle gifte oss. Vi hadde tenkt å dra på resturant med foreldre. og ha venne bryllups fest
Så svigermor diske i hop middag bryllups dagen for oss, foreldre og besteforeldre. og forloverne da.
Og så betalte hun for maten lørdag, på vennebryllupsfesten.
Og så hadde vi tenkt å servere øl og vin til mat og resten tok de med selv. skulle selvere svigerfars hjemmelagede øl og kjøp øl.
men svigerfar fikset en del drikke.
Han laget conjak, blandet rom, wisky og noe annet.
Resten betalte vi selv;)
Manns nye dress kostet 400 kr på salg på dressmann;)
Min brudekjole kostet 1500 kr ny.
Lokale 1000 kr for torsdag til søndag ;)
dyreste var fotografen.
Kakene laget litt forskjelligefolk.
Og bryllups kakene laget min konditor bestevenninne.
Vi så ikke noe vits å svi av flere hundretusen å ha alle til bryllups fest og sånt, med at vi ikke ønsket et til kjedelig kalas.
Vi hadde foreldre mm på middag fredagen.
bryllupskaffe med tantene,onkelen og søskenbarna til mann, puss det lille av min slekt her fredag.
Og verdens tøffeste [i følge vennene våre)bryllups fest lørdag
Eneste mann er litt iritert over svigermor på bryllups dagen:
hun laget blomkål suppe til forrett, på vanlig fløte (jeg har laktoseintoleranse og det VET hun vedig godt, mann hadde sagt at det var laktose fri melk og fløte i sverige. og der var hun noen dager før bryllupet for å hente noe vin,og hun vet det finnes dråpper)
hun serverte hjorte steik stekt sånn lenge ala rostbiff, så steika var jo kald, med varmepoteter, høstens brokkoli og blomkål og viltsaus med fløte :snill:
Hun laget multekrem til desert og hun vet at mannen min ikke spiser dette.
Og det var jo krem ;)
(hun lagde det emst for at hennes SÆRE far spiser dette, eneste mann ikke liker er multer og multekrem, men det er jo en ærlig sak)
Dessuten er det veldig vanlig å ikke like det, verken min eller manns forlover liker dette
Jeg ble bare iritert for at hun ikke kunne lage desert som alle liker
Vi giftet akkurat som vi selv ville. Det gjorde at enkelte :himle: med øynene, men det får så være.
Mamma og pappa godtok måten vi ville gjøre det på, skulle bare mangle, men selv om de sponset litt av bryllupet så var det liksom ikke sånn at de stilte krav til hvordan det skulle være.
Klart. Derfor følte jeg for å komme med min erfaring også. :) Det er ikke alle foreldre som forventer/forlanger å få bestemme over hvordan barna bruker eventuelle pengegaver - men det er klart dette er en relevant problemstilling for mange.
Mine foreldre betalte vel ca 1/3. Vi betalte ca 2/3 selv. Svigermor betalte noen tusenlapper. Alle hjalp til det de kunne.
Jeg hater til vanlig å ta imot penger, men jeg syntes faktisk det var helt greit i denne anledningen. Mine foreldre ville gjerne og de hadde mulighet. Vi tjente helt greit da vi giftet oss, men bryllup med 70-80 gjester er ikke noe jeg finansierer uten videre med grei lønn heller. Naturligvis hverken krevde eller forventet vi støtte. Dersom mamma og pappa ikke hadde tilbudt seg hadde vi bare lagd et billigere opplegg.
Vi bestemte forøvrig alt selv selv om mamma og pappa betalte.
vi giftet oss i voksen alder og har ålreite jobber med bedre betalt enn det foreldrene våre har.
da kunne vi bestemme alt selv ...... så vi giftet oss i utlandet med bare forlovere tilstede og hadde vennefest da vi kom hjem. Altså var ikke engang foreldrene våre invitert i bryllupet. Litt trist kanskje, men jeg vet hvor mye hodebry jeg sparte meg for også.
Både mamma eller svigermor ble litt satt ut av valget vårt. Mamma ble lei seg og svigermor ble eitrande forbannet fordi vi "tok festen hennes". Viser igjen til punkt nr 2 over. :sukk:
Skal vi se... mine foreldre betalte for middagen (inkl drikke til kaffegjestene, tror jeg), vi betalte for klær, blomster etc., og svigerfar betalte for bryllupsreisen. Vi var studenter på den tiden, så det var godt å få litt hjelp. Men vi ville ha gifta oss uansett.
Mine foreldre betalte alt sammen. Det gjorde de for at de hadde mulighet til det og ville gjerne gjøre det. Det hadde de jo også gjort når søstern min giftet seg den gangen også.
Det vi betalte var: brudekjolen min, dress til mannen, leie av bilen, leie av fotograf og brudebuketten.
Håroppsettet og sminke fikk jeg gratis av venner. Hun ene venninnen min er frisør så hun ordnet håret mitt.
Vi giftet oss i Spania da i den norske kirken i Fuengirola. (Málaga)
Mim: er det virkelig vanlig at brudeparets foreldre insisterer på å invitere sine venner?? Det var ikke aktuelt hos oss. Det var aldri snakk om å etterkomme noen ønsker fra mine foreldre, selv om de betalte middagen. Det var dessuten begrenset plass i lokalet vi hadde valgt.
Derimot krever min mor å få vise meg og babyen fram til sine venner... føler meg som på et fesjå :knegg:
Vi betalte det selv.
Mine foreldre kom med tilbud om enten å betale litt, eller en større bryllupsgave. Jeg ( :o ) valgte da å heller få piano i gave, enn penger. :) Bryllup ble det jo uansett, og vi var innstilt på å betale selv. Det er langt fra sikkert at vi hadde gått hen å kjøpt oss piano senere. Derfor valgte vi det sånn. Ja mannen hadde bittelitt å si han også altså. :knegg:
Vi hadde tenkt å betale alt selv, og betalte også mesteparten. Men vi synes ikke vi hadde råd til å be tanter og onkler, og ville da hatt venner i stedet for, våre foreldre sa da at de kunne betale for maten hvis vi ba tanter og onkler også (hadde 52 stk tanter/onkler) Så det ble bryllupsfest for 130 gjester, og vi betalte da alt selv bortsett fra maten.
Vi betalte alt selv. Riktignok hadde vi ingen gjester, men med reise, hotell, kjole, dress, hår, sminke, blomster, limo ++ kunne vi hatt et stort bryllup hjemme. Hadde gjort det samme igjen, uten tvil!
Jeg tror det er et klassisk utslag av at svigermor (som min mor) ble grundig overkjørt i eget bryllup, og nå mener at det er hennes tur til å overkjøre oss (i motsetning til min mor). Hennes foreldre og svigerforeldre hadde sine venner i hennes bryllup, ergo, skal hennes venner komme i et bryllup der hun er, må vi invitere dem. Men så kommer det altså ikke på tale. Stakkars svigermor. Men jeg gidder altså ikke å ha en haug med bråkete bergensere jeg ikke kjenner i mitt eget bryllup, da foretrekker jeg de bråkete bergenserne jeg faktisk vet hvem er.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
