Libra sa for siden:
www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1099315.ece
Det har kommet frem i nyhetene at personen som er ansatt som fengselsdirektør ved Trondheim Fengsel selv har vært innsatt. For 20 år siden fikk han en dom på 20 dager ubetinget fengsel på grunn av en fartsovertredelse. Dommen ble sonet.
Når jeg leste om denne saken så begynte jeg å tenke litt på dette med vandelsattest og det at man i enkelte yrker krever plettfri vandel. Jeg har alltid syntes at det har vært en selvfølge. Verden har vært svart og hvit med lite midt i mellom.
Men, så begynner jeg å filosofere litt over dette med straffesystemet i Norge, og ikke minst holdninger vi har og argumenter vi bruker i mange sammenhenger. Vi har et system som bygger på rehabilitering, vi straffer ikke kun for å straffe og avskrekke. Vi har et mål med straffen og vi snakker om at mennesker skal sone sin straff og være ferdig med straffen etter at den er ferdig sonet.
Hvorden rettferdiggjør vi da kravet om plettfri vandel? Jeg forstår dette når det for eksempel gjelder arbeid med barn, vi vil ikke og kan ikke ta sjanser når det kommer til ungene våre. Men, har det virkelig noe å si at en fengselsdirektør har sonet 20 dager for å ha kjørt for fort? Har han ikke sonet sin straff og dermed gjort seg ferdig med forholdet? Men, hvis jeg fullfører ressonementet så møter jeg meg selv i døra. For hvordan ville jeg ha reagert dersom en straffedømt voldsforbryter hadde fått samme jobben? Jeg tror ikke jeg hadde vært like forståelsesfull med tanke på at han hadde sonet sin straff.
Jeg vet egentlig ikke hva jeg spør om. Jeg ble bare sittende her å filosofere litt over dette. Noen andre som har tanker om det?