Er det noen som har gjort det?
Vi bor forsåvidt greit her vi bor, men jeg har lyst på litt flere soverom, lei av stor hage, og har alltid hatt lyst å flytte inn i ett nybygg!
Vi har en utbygger som prøver å kjøpe opp ett supert byggeland. Tomter rundt oss er det ikke, iallefall ikke som vi er interessert i.
Går dette i orden så er det en nøkkelferdig to-mannsbolig. Planløsning er super for oss. 2 bad,4 soverom ,to stuer og dobbelgarasje.
Ekteskapet mitt hadde nok ikke tålt at vi skulle bygge selv fra "scratsh" heller, så nøkkelferdig er ett godt alternativ.
Venneparet vårt er nesten nærmeste naboer i dag og hun og jeg har jobbet i lag i fem år. (På to arbeidsplasser).
Men så er det det da, å kjøpe sammen med noen.Ikke det at jeg tror vi skal ryke uklar eller noe, men jeg ønsker deres synspunkt på dette.
Jeg tenker litt :iiik:, men samtidig så skjønner jeg at det er fristende. Jeg har hørt mange skrekkhistorier, men jeg tror mye kan unngås ved å gjøre de nødvendige grep skriftlig i startfasen. Hegnar oppsummerer følgende:
Jeg tenkte jeg bare skulel fortelle om de som var naboen vår.
Det er et søskenpar (gutt og jente) som kjøpte tomansboligen som er ved siden av oss. Søsteren og kona til broren er også blitt venner.
De hadde ingen problemer med å dele en tomannsbolig. De kjøpte boligen når 4 mannsboligen de bodde sammen i før skulle rives i forbindelse med Gardermoen utbyggingen.
De bodde altså i samme bygg i over 10 år uten at det ble noe problem, enda de på en måte er enda tettere siden det er slekt.
Det ene paret flyttet fordi mannen fikk lang reisevei, men har flyttet tilbake hit i området og bor borti gata her. Det andre paret kjøpte i fjor sommer en enebolig rett borti gata her de også.
De som bor i den delen nærmest oss er bror (med familie) av søskenparet.
Så lenge dere bor basicly ganske tett fra før, og kjøper hver deres del uavhengig av hverandre, så kan jeg ikke se at det vil bli noe problem. Jeg synes det høres veldig kjekt ut. :)
Men det er en ting jeg ville vært veldig nøye på dersom jeg skulle gjøre noe tilsvarende, og det er å snakke litt sammen om at man ikke må renne ned dørene hos hverandre hele tiden heller selv om det er veldig enkelt når man bor så tett. Og også det at de samme reglene gjelder i huset som om det bodde noen fremmede der (angående gi beskjed om festing og stille etter 22 osv.).
Det du også kansje kan tenke litt på er om disse menneskene har samme ryddighetsnivå som dere på utsiden av huset, - det er mange som er irritert over at uteområdet flyter av leker og og skrot som ligger å slenger hele tiden, og det er veldig dumt når det er venner og en skal prøve å få dem til å gjøre noe med det.
Jeg vil sammenligne dette med å investere i et aksjefond med medium riskioprofil. Som min bankkonsulent da pleier å si; "du skal ikke investere mer enn du har råd til å tape".
Hvis du kan leve med at vennskapet med naboene i verste fall kan ryke er det vel ok å kjøpe sammen med dem. Det jo mange bra ting med å bo i samme hus som noen man kjenner også, god tillgang på barnevakt er f.eks en av dem!
Jeg er enig med de andre i at det er kjempeviktig å ha klare avtaler på forhånd.
Vi har to venninner i vår omgansgskrets som ikke lenger snakker sammen på grunn av en krangel om felles eiendom(laaang historie). Det er ganske vanskelig når det skal feieres bursdager, fester, og lignenede, og på en måte har det delt vennegjengen i to, ettersom hvem en "holder med".
Så avtaler er et absolutt must, uansett hvor hyggelige og hvor godt dere kjenner de.
Jeg misunner de som kan gjøre sånt. Jeg kunne ikke det. Min svigermor skal kjøpe en del av en firemannsbolig som svogeren og svigerinna mi bor i. Jeg kunne aldri ha gjort det, selv om svigermor er enestående.
Ja jeg kunne funnet på å gjøre noe slik,
men at dere er enig på en del fundamnetale ting er viktig, og snakke om dette på forhånd. En kontrakt er kanskje ikke nødvendig, men en felles plattform ;)
Takker for svar! Litt godt å få andres synspunkter.
Jeg tenker litt sånn at det er bedre å vite hvem som blir naboen, enn å risikere at vi kjøper ene halvdelen og har ikke peiling på hvem som kjøper den andre.
Men vi får se, det er tomten som er aktrativ, og vi har det bra her vi bor. Men så er det den lysten på nybygg da......
Synes det høres genialt ut :jupp: Hvi dere i tillegg setter dere ned og lager "borettslag"-reglement sammen på forhånd, der dere blir enige om hvordan dere vil ha det, så burde det gå fint. Klart dere kan bli uenige, men det er nå endel av livet. Du kan jo teste deg selv: hva ville du gjort dersom nabovennene dine hadde høylytt fest dagen før du skulle ha en viktig eksamen/seminar/operasjon etc. Hadde det gått greitt å klage?
Det virker jo som dere kjenner dette venneparet godt, ettersom dere er nære naboer i dag, og har jobbet sammen.
Jeg ser ikke at det vil bli store forskjellen å kjøpe en tomannsbolig sammen. Så jeg ville gjort det. Da vet dere iallefall hvem som blir naboen deres, istedet for å ende opp med noen "håpløse".
Kanskje blir det de "sosiale kjørereglene" som blir de viktigste å fastsette når alt kommer til alt? Hvordan skal dere unngå å såre hverandre? Siden dere kommer til å se mye til hverandre i hverdagen er det ikke sikkert at dere kommer til å stå øverst på invitasjonslisten hvis de skal ha en koselig vennemiddag med noen av sine nærmeste (og kanskje også DERES nærmeste) venner. Dere er litt "oppbrukt", og de vil av plasshensyn e.l. heller invitere noen andre enn dere som de tross alt ser hver dag. Er det OK, eller kjenner dere dere utenfor når dere hører latter og ståk fra naboleiligheten og kanskje ønsket å være med?
Tenk mest på områdene dere er ulike - er dette ting dere kan leve med i det lange løp? Er det noe dere allerede nå irriterer dere over ved dem? Det bør i så tilfelle punkteres tidlig.
