Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Hvorfor ha kjæledyr

#1

Guava sa for siden:

...


#2

Enhjørning sa for siden:

Jeg er så enig med deg!

Jeg kunne sagt mye mer, men det ville i grunnen bare vært en repetisjon av det du har sagt - bortsett fra den delen om at du ikke er spesielt interessert i kjæledyr, for det er jeg.


#3

Nabojenta sa for siden:

Ja, det er en skam! Blir så eitrande forbannet på slike folk.

Eller som den jenta min bror kjenner: Hun bor midt i byen og har en labrador på 9 år. Hun går sjelden tur med den, og den er så feit at man omtrent ikke kan se føttene dens. Min bror har passet hunden de gangene venninna er på ferie, og hunden har storkost seg på landet. Min bror har tilbudt seg å overta hunden, men venninna orker ikke å bli av med hunden. Hun er jo så glad i den, kan du skjønne. :rolleyes: Slikt er rent dyreplageri, og jeg har bedt broren min om å anmelde henne.


#4

Misteri sa for siden:

Jeg kan heller ikke forstå det Hattifnatten også så mange som gjør det hvert bidige år.

Har nettopp fått meg pusejente selv, når jeg ser på henne og den gleden hun bringer inn i familien så kan jeg bare ikke forstå hvordan noen kan gjøre de små uskyldige dyrene vondt! Det er jo ikke noe leketøy, men et levende vesen med følelser.

Jeg mener også det burde bli mye strengere lovverk på dyremishandling/vanskjøtelse. :mad:


#5

Divine sa for siden:

Jeg er ikke spesielt opptatt av dyr, men har likevel alltid hatt lyst på katt. Men vi vurderte det vel og lenge før vi endelig skaffet oss en. Var vi interessert NOK til å skaffe oss katt? Orket vi ansvaret? Og selv om katten er selvstendig som bare det, så er det jo problematisk i ferier. Særlig fordi vi ikke har så mange som kan passe han, og kattepensjonatene blir fulle veldig tidlig. Men hadde vi ikke hatt kattepasser eller fått plass på kattepensjonat, så hadde vi måttet holdt oss hjemme. Sånn er det bare! Det er det ansvaret man tar på seg når man skaffer seg dyr.


#6

Donald sa for siden:

Jeg ser på finn.no og overfloden av dyr som gis bort der. Man kan bli oppgitt av mindre. Spesielt nå før ferier er det mye.


#7

Røverdatter sa for siden:

Jeg er helt og fullstendig enig med deg, Hattifnatten. :nemlig:

Når man skaffer seg dyr bør det springe ut av en reell interesse for dyret og et ønske om å lære seg dyret og kjenne slik at man kan gi det best mulig stell og stimulanse. Dyr skal IKKE være kjekt å ha for ungenes skyld eller noe man kjøper på impuls fordi man syns de er så søte eller tøffe. Man har en forpliktelse i det man skaffer seg dyr til å gi dyret et godt og verdig liv.

Det er synd at det er så mange som ikke tenker gjennom hva det innebærer å ha ansvar for et annet liv før de skaffer seg dyr.


#8

Tertit sa for siden:

Det er alt for lett å skaffe seg kjæledyr syns jeg. Mange skaffer seg nok et kjæledyr på impuls (kattunger er jo så søte...), uten å tenke på hvor mye man binder seg i mange år framover.

Blir så eitrende sinna når jeg hører om folk som ikke behandler dyrene sineskikkelig eller som du skrev, bare kvitter seg med dem. Vi har ei herlig pusemor som naboen tok til seg på impuls. Frøkena ble gravid og da fikk pipa en annen låt. Da villa han avlive henne, for det var "kvalmt" at hun skulle ha kattunger. Han tenkte å vente til hun hadde fødd og drepe både mor og barn i samme slengen. Katten var høygravid da han reiste bort ei uke. Katta fødte ei natt og når vi våkna lå det tre døde kattunger i trappa vår. For å gjøre ei lang historie kort... Det viste seg at det var en kattunge som levde også. Utpå dagen kom hun og stilte seg på trappa vår og la ungen sin foran seg. Det endte selvsagt med at både hun og kattungen (som i dag er tre år og heltbedårende) flytta inn til oss. Vi hadde en undulat fra før, men det går fint. Undulaten flyr ofte fritt i stua og kattene lar han være i fred. Vi har også fått oss en dverghamster fra en nabo som ble lei.


#9

kisha sa for siden:

Det er grusomt gjort mot uskyldige dyr. De har jo ikke gjort annet ennå bli født.
Vi har hatt flere katter. Disse ble kastert for å unngå å få for mange kattunger.
Dyrlegene anbefaler folk å kastrere kattene, hver sommer er omplasseringene overfylte og de må si nei til mange.

Når har vi 3 omplasseringshunder, så her det desverre ikke plass til flere.


#10

Tertit sa for siden:

Mannen mener også at vi ikke har plass til flere, men jeg er ikke like overbevist...
Skulle det dukke opp en pusekatt som trebger et nytt hjem....


#11

Tertit sa for siden:

Det må du neste få høre fra folk som gjør sånt og de hadde vel neppe villet stått fram her...


#12

pippimamma sa for siden:

Barn har godt av å omgåes dyr, hvis de ikke er allergiske. Jeg er selvfølgelig enig med deg i at det ikke skal være eneste grunn for å skaffe kjæledyr. Det må være gjennomtenkt og alle i familien bør involveres. De voksne i familien må ta hovedansvaret, et kjæledyr er ikke noe leketøy uansett hvor små og nusselige de er.

En av tingene som bør diskuteres og undersøkes før en skaffer seg kjæledyr, er hva som skal gjøres i ferier. Hvilke muligheter finnes?

Uansett hvor billige et kjæledyr er i innkjøp, om det så er gratis, så koster det mye å ta vare på de. Mat, utstyr, dyrlege, vaksiner, medisiner osv osv.

Jeg har vokst opp med dyr og er veldig glad i dyr. Selv om jeg elsker hunder, så tok det lang tid før vi skaffet oss en. Det var gjennomtenk og nøye diskutert med mann og barn, ned til minste detalj og tenkte situasjoner.

Vi har også kanin (inne) og den ble kjøpt fordi dyr har en beroligende effekt på et av barna. Jeg har alltid hatt hovedansvaret (han er snart 7 år), men alle har følt at de har ansvar for at han skal ha det best mulig. Dyr er ikke leketøy.

Det er nok mange som skaffer seg dyr (særlig katter?) fordi de er så utrolig søte. Det blir en impulshandling og ikke en gjennomtenkt handling også er det dyrene som må lide for det.

Når vi drar på ferie så er det et familiemedlem som pleier å passe kaninen hjemme hos seg, han er ikke hjemme alene (itilfelle f.eks brann). Hunden er med oss på ferie, vi har ikke vært på steder det ikke er mulig å ta med hund etter at han kom til oss. Hvis vi skal til utlandet er det flere som er aktuelle til å ta vare på han for oss.

Å gi etter for bønn om dyr fra barn, hvis du ikke er villig til å ta hovedansvaret, er ikke særlig smart. Dyr trenger pass, kos og stell. Også i ferier.


#13

Tante Grønn sa for siden:

Det gjør så vondt å høre om at jeg blir fysisk dårlig. Juling!


#14

Divine sa for siden:

Ja, vi fikk katten for fra Dyrenes Hus, og vi betalte et bidrag til dem. De betalte kastreringen, hvis ikke hadde jo dette vært en utgift vi hadde tatt selv. Katten vaksineres én gang i året, og det koster en del. Men den største ugiftsposten er ferieopphold på kattepensjonat. Når man betaler 140 kr dagen, sier det seg selv at det blir dyrt.


#15

Ibidelma sa for siden:

Helt enig!


#16

Estrella sa for siden:

Og jeg blir så sinna på sånt. Stakkars alle dyrene som blir mishandlet. :(

Vi har 2 nydelige marsvin som vi kjøpte når de var bittesmå. Det er utrolig mye glede og kos å ha de.

Men tenk på alle de som ikke har det så godt. Jeg har sett utrolig mye grusomheter da jeg bodde i Spania. :grøsser: Stakkars dyr.


#17

Inagh sa for siden:

Har man skaffet seg et dyr, så plikter man søren meg å ta godt vare på det også, ja. :nemlig:


#18

Misteri sa for siden:

Men hvorfor benytter ikke folk seg av kampanjene dyrebeskyttelsen tilbyr forresten?

Når man har katt, så syns jeg det skal være en selvfølge å sterilisere katten viss den nå ikke skal brukes til avl da. Det koster 500 kr for jentepuser på dyrebeskyttelsen nå, noe jeg tok gladelig i mot. Hun skal inn om to uker å "fikses", samtidig blir hun jo også chippet.


#19

Mor til 4 sa for siden:

Da det gjelder katter så er det nok mange som skaffer seg det fordi de er gratis og de har kanskje ikke tenkt over om de virkelig ønsker seg en katt, har hørt flere ganger at den var jo så nydelig og vi fikk den jo gratis, så da måtte vi jo bare si ja takk. Så derfor synes jeg at alle katter burde kostet penger, og at de er er vaksinert, fått ormekur og chippet da de leveres til nye eiere da de er minst 12 uker gamle.
Og alle avsvarlige eiere bør kastrere kattene sine hvis de ikke skal brukes i avl, da det gjelder avl på huskatten så synes jeg det burde bli gjort på samme måte som de som driver avl av rasekatt, at de blir godkjent for å få drive avl. Det tror jeg vil gjøre at det ikke blir så mange hjemløse katter (har sett tall på at det er 40-50.000 hjemløse katter) og det vil øke verdien på huskatten.

Mange tenker heller ikke over kostnadene med å ha katt, vaksinering, ormekurer, kastrering, skikkelig for (men det blir billigere i lengden å kjøpe mat på zoo eller hos vetrinær enn det gjør med å kjøpe det på matbutikken) +++

Og en skaffer seg ikke katt fordi ungene ønsker seg en katt, (det gjelder alle kjæledyr) den voksne må nok regne med å ta seg av stellet av dyret hvis barnet går lei.
Har forelsten 3 katter selv, og jeg vil gjøre alt for at de skal ha det bra.


#20

Skremmern sa for siden:

Dyrebeskyttelsen jeg er i kontakt med, opplever at katteeiere ringer å truer dem når ferien setter inn. Mange truer også med å torturere og drepe katta hvis dyrebeskyttelsen ikke gjøre noe.


#21

Inagh sa for siden:

Er det mulig?

Jeg burde vel egentlig ikke bli sjokka, det er mye rare folk der ute... og mange av dem skulle aldri fått lov å ta i et dyr en gang.


#22

Skremmern sa for siden:

Ja, og jeg kunne ønske jeg kunne fortelle deg at slike samtaler var av de sjeldne. Det er de ikke.


#23

Tertit sa for siden:

:eek: Er det virkelig mulig at voksne (tilsynelatende ansvarlige) kan oppføre seg slik? Jeg blir kvalm!


#24

Tante Grønn sa for siden:

Kan ikke politiet gjøre noe i slike tilfeller?


#25

Skremmern sa for siden:

Nei, det har de dessverre ikke ressurser til.


#26

bina sa for siden:

Hvorfor ikke stille samme spørsmål om det å få barn?

Men når det gjelder dyr. Jeg tror at de fleste som skaffer seg dyr gjør det fordi de ønsker å ha dyr. Likevel tror jeg at for mange så er det en slags ide, en forestilling, et vagt minne om hvordan det er å ha dyr - og det er ikke nødvendigvis samsvar med virkeligheten.

Jeg kan nevne ett eksempel. En venninne av meg mimrer stadig om hennes besteforeldres hund, som var så snill. Nå husker jeg selvsagt ikke rasen - men en relativt stor hund. I alle fall - hun mener at fordi denne hunden til beste og besta var så snill, så er ALLE hunder av den rasen snille. Og da barna hennes ønsket seg hund, så ga hun etter, basert på det minnet om besteforeldrenes hund. Og kjøpte samme rase.

Trenger jeg å si at de rosenrøde minnene om den superintelligente hunden som var med på alt var mest lik en Lassie-film? Og at da de fikk valpen i hus, så lignet det slett ikke på Lassie-filmene? Valpen tisset på golvet, gnagde på møbler, hoppet på ungene, bjeffet, bet i fingrene..... Ja. Altså. Som valper gjerne gjør.

Min venninne var SJOKKERT og mente at de måtte ha fått et dårlig eksemplar av arten. Dette var jo slett ikke som hun husket. Akkurat hun greide å ta seg inn. Hun innså at dette krevde jobb og innsats, og hun meldte seg på kurs og diverse - og hunden er slett ikke blitt så verst, den.

Men jeg tror at for mange er det sånn (akkurat som når vi får barn) at vi har noen forestillinger om hvordan dette skal bli - og så blir det ikke sånn. Da kan det være mange som mister interessen. Går lei. Innser at dette er for mye for dem. Men så er det jo nederlag å gi opp, da. Så de skal jo beholde dyret, selvsagt, for det gjør jo ansvarlige dyreeiere, ikke sant? Du ville jo ikke gitt bort ungen din selv om det ble annerledes å være mor enn du hadde trodd - så derfor gir du ikke bort hunden heller.

Likevel tror jeg at det er de aller færreste som faktisk mishandler dyrene sine. Mange dyr tilbringer sikkert alt for mye tid innestengt i en leilighet eller en hundegård, og har ikke spesielt godt liv. Men det er jo ikke det samme som å mishandle eller vanskjøtte dyrene. Jeg tror at tilfeller som i hovedinnlegget er sjeldne. Heldigvis.


#27

leliane sa for siden:

For meg kunne spørsmålet vært: Hvorfor ha kjæledyr? Punktum.

:liker ikke dyr og er litt redd for dem:


#28

Mor til 4 sa for siden:

Skulle ønske at det var sjeldne tilfeller, men det ser ikke ut til å være det siden det blir født ca 40.000 katter i året som blir hjemløse.
Da en har en katt som får kattunger så må en jo ta ansvar for kattungene også, eller aller helst ta ansvaret før den får kattunger ved å kastrere katten sin.


#29

Lissie sa for siden:

:jupp:


#30

Tante Grønn sa for siden:

Jeg skjønner det, men for mange hadde en anmeldelse vært skremsel nok.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.