Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Selv mener jeg som ikke-troende at all religion i utgangspuktet kommer fra det menneskelige behov for å få svar på de spørsmålene som er vanskelig å få svar på.
At man kan foreta en slik generalisering og si at religiøse mennesker er dummere enn andre ikke troende har derimot ikke noen tro på.
Hva mener dere? Bullshit eller er det noen ser noe i denne voldsomt tabloide overskriften?
Nei, dette har jeg ingen tro på, og jeg synes hele opplegget rundt forskningen var lite troverdig.
Religion handler ofte like mye om tradisjon som tro, så for veldig mange troende mennesker så har det vel strengt tatt ikke vært et reelt valg, men et resultat av den verdensbilde de er oppdratt til å tro på.
Det skremmer meg faktisk litt Fluke, at oppegående, intelligente kristne stemmer FrP. Dvs jeg kaller dem kanskje litt mindre oppegående etter at jeg fant ut at de mente at KrF og FrP burde danne regjering.
Akkurat forskiingen rundt det hiolder vel ikke helt vann, men jeg sorterer religiøse i esken for "Naive. Vil ha enkle løsninger og greie svar. Ønsker å slippe å tenke selv og vil ha ferdigtygde løsninger. Trenger redningsbøye og er kanskje litt uselvstendige. Ukritiske. Autoritetstro."
Dette burde kanskje vært postet i tråden for fordommer, ser jeg.
Siden når ga Bibelen enkle løsninger og greie svar? :humre: Å bli kristen er noe av det vanskeligste jeg har gjort, og det var et selvstendig valg jeg tok ved å tenke selv. Så det så. En redningsbøye er det jo, men en nødvendig en, slik jeg ser det.
I mitt oppvekstmiljø hadde jeg blitt sett rart på om jeg ikke var kristen. Så jeg begynner nå, i en alder av 32 å lure på hva det egentlig er jeg holder på med ...
Nei, det får jeg da endelig ikke håpe. :eek: Jeg har en tro, og jeg vil ikke si at den troen gjør livet mitt noe enklere. Jeg tilhører ingen trosretning, så min tro er bygd på nettopp tro. Jeg kan ikke forklare den eller peke på enkle løsninger i en bok. Jeg mener faktisk at livet hadde vært enklere om jeg IKKE hadde en tro. What you see is what you get hadde så absolutt vært å foretrekke mange ganger.
Så vidt jeg klarte å lese meg til var det en sammenheng mellom IQ og religiøs overbevisning. Men IQ-målinger er vel mildt sagt omstridt og i hvert fall som betegnelse på intelligens? Men at mange troende har behov for at andre svarer og velger for dem er vel sant.
Nei, det tror jeg absolutt ikke. Men jeg tror kanskje det er en omvendt kasualitet, altså at det kan være økt sannsynlighet for religiøsitet hvis man er mindre intelligent. Nettopp fordi man da er mindre tilbøyelig til å stille spørsmål og fundere, og hvis man er oppdratt religiøst, vil denne videreføres. I tillegg er det ingen tvil om at det er mye trøst i at ingen er så trygg i fare osv.
Jeg vil også tro at det er belegg for at barn er mer religiøse enn voksne, med samme argumentasjon?
Ellers finnes det selvsagt usedvanlig gjennomtenkte og kloke kristne. Er det bare en myte at Stephen Hawkins bekjenner seg til den kristne tro? :gidder ikke google:
Richard Dawkins (forfatteren av "The God delusion") mener man er en del av massesuggesjon som religiøs og troende. Man leser og leser / får informasjon / blir påvirket til man får vrangforestillinger.
I og for seg, så er det jo bra med en positiv vrangforestilling og illusjon så lenge det bringer noe bra med seg. Men all den tid religion utøves på den måten den blir og er årsak til så mye kriging og ekskludering og avvisning av forskning i skolevesenet osv. Så er det ikke bra at man blir støttet av tusenvis og millioner av mennesker i sin personlige vrangforestilling. Fordi det har så stor innvirkning på samfunnsnivå også. Det er ikke bare en individuell sak.
Det blir også vanskelig å vinne frem med fakta og kunnskap, fordi det avvises store deler av verden til fordel for religionsteori ("nei, verden kan ikke være 4 milliarder år gammel, for bibelen sier ...", "Nei, evolusjonsteorien tar feil, det er bare en missforstått teori" osv. ). Å bli kvitt dette er umulig, for det er så mange som støtter vrangforestillingen. (Hadde man trodd man var Napoleon, så ville man lettere kunne blitt frisk igjen fordi man ikke fikk noe støtte noen steder.)
Så i flg. Richard Dawkins, så er man mentalt forstyrret. Så siden jeg i dag ønsker å støtte meg på hans teorier siden jeg så en dokumentar med ham i går, så konkluderer jeg som de andre med at det trenger jo ikke ha noe med intelligens å gjøre, man kan være både intelligent og syk. Det ene ekskluderer ikke det andre.
Så siden det ikke er den samme definisjonen på religiøsitet som er brukt, og IQ for det første ikke kan måle intelligens, og for det andre ikke kan brukes på tvers av kulturer, så blir vel konklusjonen at forskeren er en idiot.
Samboeren min er kristen. Jeg har stor respekt for ham og hans tro for han gjør bare godt med den og holder den stort sett for seg selv og plager ingen, selv om det for meg er komplett uforståelig at noen kan finne en Gud og at H*n kan kan hjelpe med noe som helst. men jeg kommer til, i respekt for ham og at det er viktig for ham, døpe også neste barn og gifte meg kirkelig. jeg er veldig glad i å høre kirkelig musikk, jeg trives egentlig overraskende godt i kirken og er uvanlig glad i salmer og sånn. :dobbeltmoralsk, antageligvis:
Kristne, altså de kristen-kristne, karismatiske og slitsomme utagerende, skremmer meg i grunnen litt, det er så mye mas og styr, og det skorter på humor (vanlig intelligensmarkør) og empati (en annen type intelligensmarkør). Jeg trives greit blant vanlige statskirkekristne, hverdagskristne uten store fakter, tungetale, fordømmelser og styr. Så fort det blir mer enn det blir jeg matt og synes det er påtatt og teit.
Og så synes jeg at mye jeg leser om kristne indikerer at mange av dem er ganske slemme og selvgratulerende. Det synes jeg er utrivelig. Og temmelig uintelligent. Fordømmelse av homofile og slikt er så utrolig tåpelig. Og Bibelen er kjempevanskelig å tolke, nærmest komplett umulig, men jo mer kristne folk er, jo mer direkte og lettfattelig snakker tydeligvis Bibelen til dem. I enkel klartekst, virker det som.
Du er klar over at du har et snev av selvgratulerendehet selv også, i denne tråden? ;) (Ikke at jeg er uenig med deg i det meste av det du skriver her, men når du maler med såpass bred pensel, virker det ikke spesielt nyansert eller ydmykt. Og det er helt greit det, altså, men du faller litt i den samme fellen som du beskriver.)
Selv sliter jeg egentlig mer med å forholde meg til den type statskirkekristne som har "beholdt barnetroen", men som ikke lever etter en skitt av det de visstnok tror på.
Hyklere har aldri imponert meg, samme hvilken trosretning de påstår å tilhøre.
Jeg synes vel egentlig ikke det er så mye bedre å erklære at alle kristne har alle de "kvalitetene" du lister opp i første innlegget.
Ekstremitet har vel aldri gagnet noen, hverken i den ene eller den andre leieren og selv har jeg mest respekt for de som klarer å utvise respekt og toleranse for de som opplever verden annerledes enn dem selv.
Ein religiøs person er ikkje lik ein "kristenfanatist". Eg trur det handlar mykje meir om kva for personlegheitstype ein er enn kor høg IQ ein har. Nokre klarer å slå seg til ro med vitskaplege svar, medan andre i tillegg ikkje klarer å avvise trua på ei større makt. Det er då ein minoritet som verkeleg trur på at verda vart skapt for 6000 år sidan, og at Eva verkeleg tok ein bit av det eplet.
Eg synest Dan Brown er inne på viktige tankar om nettopp dette i Engler og demoner. For nokre er det nok å forklare verda og universet med fysikk, matematikk og kjemi, medan andre synest det vesentlege spørsmålet er kvar dei fysiske lovene kjem frå...
Det er antakelig motsatt: Ikke-religiøse mennesker er mindre intelligente.
Jeg kan f eks med min begrensede forstand ikke fatte og begripe at folk kan tro på mystiske (for ikke å si mytiske) guddommer i ymse sjatteringer, bare fordi det står noe om det i eldgamle skriftsamlinger, eller at man kjenner noen som har hørt om noen som skal ha opplevd noe mirakuløst en gang. Bare det at det finnes mer enn en trosretning, som gjensidig hevder å være den eneste riktige (og slakt dem som tror feil!), utelukker for meg alle. Ta Irland - der tror de til og med på den samme guden, men dreper hverandre for fote over en uenighet om hvordan man skal tro på den.
Og hele konseptet med å tro - hva er galt med solid, ugjendrivelig bevisførsel? Gitt alle de vidunderlige egenskapene en gud angivelig har, den ene større og allmektigere enn den andre, skulle man tro det var en smal sak å slå fast en gang for alle hvordan det ligger an. Men nei, 'proof denies faith'. Snedig!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
