Jeg ser at mange bruker lavkarbo under slanking, mange har brukt det, men har gått bort fra det av diverse grunner og noen bruker det til og fra.
Nå snakker jeg om dem som kutter ALT av raske karber, eventuelt kjører helt ketolyse, ikke oss som prøver å spise grovere heller enn fint brød, og begrenser pastainntaket, liksom.
Jeg får et inntrykk av at folk blir veldig begeistret over dette kostholdet, men jeg kjenner ingen som ER (har blitt) slanke som bruker det over tid. Er det vanskelig å leve med? Har de som velger lavkarbo de som kanskje har såpass store vekt/matproblemer at det uansett vil være vanskelig?
Eller er mitt begrensede datagrunnlag ikke representativt?
Jeg kjenner en som lever 100% lavkarbo. Han er utrolig flink - til og med 17. mai sto han imot et lekkert kakebord. Han sier at han ikke lenger har noe lyst på sukker, og om han skulle forsøke en liten bit så smaker det pyton.
Men de fleste andre jeg kjenner er som regel flinke en liten stund, og så sklir det ut etter at de har gått ned litt. Eller de kombinerer mye fet mat uka rundt med smågodt og brus i helgene osv, og det må jo bli veldig feil.
Jeg har jo nettopp slengt meg på lavkarbobølgen. I helgen kommer jeg til å spise masse bacongull, drikke lightbrus (som vanlig), og spise sukkerfri sjokolade om jeg vil ha noe søtt. Evt. en atkinsbar eller to (tre fire fem :knegg: ).
Jeg kan godt leve sånn en periode for å gå ned i vekt, det har jeg også gjort med hell et par ganger. Men jeg orker det ikke over lengre tid, nei. Det blir for mye fet og tung mat for min del, og alt for mye styr rundt matlagingen. I tillegg syns jeg de fleste av disse "lavkarbo-erstatningene" som proteinpulver-brød o.l. smaker huggorm, ihvertfall de jeg har prøvd ut. Sukkerfritt snop får jeg kolikksmerter av. Jeg er dessuten alt for glad i brødmat til å ville leve uten dette. :nemlig:
Jeg lever best på lavkarbo, både fysisk og mentalt. :nikker: Men sliter litt med å få det til å passe inn i livets oppturer og nedturer, å spise lavkarbo er ikke alltid enkelt i dagens samfunn.
Mannen min også. Jeg lever vel mer etter Lutz' prinsipper (maks 72 gram netto karber daglig) i det daglige, det er jo ikke så "ekstremt" (Ketolyse = 15 gram).
Mange klarer nok ikke å følge de mest "ekstreme" variantene over lengre tid, siden samfunnet er lagt opp til at bla. festligheter = sukker, og det kan være litt vanskelig å finne alternativer ute når det omtrent bare selges pølser og pizza. Dessuten tror jeg det er lettere for MENN å leve sånn, for det er gjerne de som liker å trykke i seg på biffer og fløtesauser, mens kvinner kanskje liker salater og frukt litt bedre. De jeg kjenner som har klart å gå ned ganske mange kg med lavkarbo, har som regel levd på litt mer karber (feks. 50-70 gram daglig). Da er det mye enklere for mange.
De/vi spiser allikevel ganske mye fett, ingen lettprodukter (jeg spiser lettrømme da, for det smaker best). Jeg er ikke så nøye nå når jeg ikke skal NED i vekt, men kjenner at kroppen trives aller best med lavkarbo. Jeg blir "råtten" i magen av poteter, hvit pasta, hvit ris og lyst brød (loff og halvgrovt), og selvsagt sukker.
Lykke til. Etter min erfaring så holder du ikke så lenge om du bare erstatter sukkeret/karbene med annet "dritt". Det må kuttes ut, for en periode, i alle fall. :nemlig:
Ja, det er nok bare en overgang. Hun er helt fersk i dette. De fleste nye på lavkarbo.no gaper jo hele tiden høyt om alle de sukkerfrie produktene, men det roer seg når de vet litt mer. :)
Jupp. Idet man bruker mer tid på å finne erstatninger for mat og snop man ikke har lov til å spise fremfor å fokusere på alt som faktisk er lov, er man allerede på god vei til å sprekke. Tror jeg.
Jeg har innsett at jeg ikke fikser forbudslinjen. Nå spiser jeg det jeg har lyst på, i kontrollerte mengder, men prøver å kjøre lavkarbo til frokost og lunsj. Det fungerer faktisk ganske bra.
Vet ikke hvor mange suksesshistorier du får her inne da, har du sett på [url]www.lavkarbo.no?[/url] Der er det flere tråder med suksesshistorier og mange som har gått ned opptil 60 kg på lavkarbo og holdt seg der lenge. Masse bilder og historier.
Har gått ned 25 kg nå på ketolyse, og nærmer meg en vekt jeg kan trives med. Har ingen planer om å gå tilbake til et høykarbo-kosthold, målet er å finne en mer moderat lavkarbo-filosofi jeg kan fortsette med. Det er mer en helsegevinst enn bare vektnedgangen, for jeg merker nå hva raske karbohydrater i form av sukker osv har gjort med kroppen, og hodet.
Pussig å kalle seg selv en suksesshistorie men når jeg tenker meg om så er jeg muligens det. Jeg har PCOS og hadde menstrasjon kanskje par ganger i året. Pga av lavkarbo kost så har jeg nå regulert dette og fått mye bedre helse generelt de siste par årene, også sykluser på 7-8 uker. Kroppen er i god balanse og helsen min svært forbedret etter lavkarbo over tid.
Når det er sagt så lever jeg IKKE etter totalt karboforbud, jeg spiser ikke brød, potet, pasta, ris osv. men gjerne rugknekkebrød, litt branflakes osv. Jeg er heller ikke tilhenger av store mengder fett eller kunstig søtt, jeg skyr unna lightbrus og alt annet kunstig dritt.
Jeg lever ikke etter dette prinsippet for å gå ned i vekt men fordi jeg er insulinresistent og hadde en del av de typiske plagene man får av det. For meg er et godt balansert lavkarbo kosthold ren medisin. Kjenner mange andre PCO'ere som også sluttet med metformin osv etter at de la om kostholdet.
Altså, jeg er helt ute av denne ketosjargongen og har idiotspørsmål. Jeg vet jo godt hva ketolyse og ketoacidose er og slikt, men hva er lavkarbo? Er det så enkelt at man spiser lite karbohydrater, eller er det implisert at man spiser mye fett også?
Jeg har f.eks et kosthold som går på at jeg spiser to brødskiver til frokost, ellers går det på grønnsaker (mye) og kjøtt (stort sett magert kjøtt) og fisk. Er det lavkarbo liksom? Tross alt så kommer jo minst halvparten av kaloriene fra karbohydrater fra grønnsakene.
Lavkarbo er et altfor vidt begrep. Det er "tusen" retninger innenfor det begrepet. Man sier vel at så lenge man holder seg under, er det 100-130 gram netto karber daglig (?) så spiser man lavkarbo, men som sagt så er begrepet VELDIG vidt og litt "intetsigende".
Ketoacidose får man jo ikke av lavkarbo, ketose er noe annet. Christian Drevon blandet begrepene litt i en nettdiskusjon, så jeg. :knegg:
Esme: Jeg regner med at Polyanna sikter til lavkarbokosthold ala ketolysekuren, her kan du lese informasjon til fastlegen om denne dietten: ketolyse.no/?group=1443&subgroup=1444&art=2097
På ketolysekuren (og andre ketogene dietter) spiser man det man vil av proteiner og fett, men er restriktiv på mengden karbohydrater. Ketolysekuren har en grense på 15gram, som i hovedsak skal komme fra grønnsaker. Velger en riktige grønnsaker så opplever mange at de spiser betydelig mer (volum) grønnsaker på en slik diett enn en gjorde når en spiste høykarbo.
Lavkarbo, generelt, sikter til et kosthold der en begrenser karbohydratmengde (under 100-150g avhengig av aktivitetsnivå) samt at en velger "langsommere" karbohydrater (Glykemisk belastning), og ikke minst mer protein og naturlig fett. Når en spiser mindre karbohydrater spiser en mer fett, og mer karbo mindre fett.
min far har holdt seg til fedon-diett i noen år nå. det virker som han trives, enda han tidligere var en godtemoms uten like. han har bytta ut sjokkis med sigarer...:o men han er i alle fall slank. han spiser ikke brød og poteter.
Åja, det kan jeg jo skrive. Tanta mi gikk ned 15-20 kg med Fedon for 3-4 år siden. Hun er veldig slank og lekker den dag i dag og lever slik enda. Voila; en minisuksess-historie. :glis:
Ok. Greit å vite når man snakker med folk om hva det egentlig dreier seg om.
Etter det jeg har skjønt så brukes disse begrepene noe annerledes enn hva man gjør i medisin. Hva betyr disse begrepene i ketomiljøet?
Kan skrive hva de betyr i medisinmiljøet
*ketogenese: prosessen hvor ketoner (ß-hydroksysmørsyre, edikksyre og aceton) blir dannet fra CoA ved fettnedbrytning i leveren
*ketolyse: Prosessen hvor ketonene blir omdannet til brukbar energi
*Ketose: Brukes mest om fysiologisk (dvs normal, ikke på grunn av sykdom, men en normalreaksjon) ketose, som man får ved faste, langvarig mosjon etc og hvor syrenivået ikke er spesielt høyt. Altså egentlig en ketoacidose, men ikke så høy at det er farlig.
*ketoacidose: Brukes som synonym med patologisk ketose. Så høyt ketonnivå at syrenivået stiger til unormale verdier. Dette skjer spesielt diabetikere, veksthormonforstyrrelser, forgiftninger som ved metanol etc.
Er det noen store forskjeller fra hvordan disse begrepene blir brukt i ketomiljøet? Det er så viktig å vite hva andre legger i begreper når man snakker med dem.
Ok, det er bra å vite. Jeg tror nok at en del som går på ketolysedietter også tuller med disse begrepene, men nå vet jeg jo om det er personen som tuller og ikke miljøet som har omdefinert begrepene. Tusen takk!
Jeg hadde ingen problemer med maten da jeg holdt på med ketolyse, men energien var på bunn. Jeg klarte jo ikke gå opp en trapp engang, før melkesyren angrep lårene mine.
Når jeg opplever det så fungerer det bra å "karbe opp", ha ett måltid med moderat til høyt karbohydratinnhold. Jeg opplever det sjelden, men når det inntreffer så er det typisk når jeg har vært for sløv med å tilberede grønnsaker til måltidene en periodene.
Så lenge det bare er ett måltid så har ikke noe å si for min kropp om jeg har spist lavkarbo en tid. Du må nesten kjenne på deg selv hvordan du fungerer.
Hvor lenge gikk du på Ketolysekuren da, Safran? Hvor lenge varte utmattetheten? Hos de fleste tar det 1-2 uker før de merker de gode effektene, for det tar tid for kroppen å omstille forbrenningen til (fra karbohydrater til fett). I den første perioden blir man ofte tiltaksløs, utmattet, får hodepine og så videre, men det går over hos de fleste og man får MER energi enn man hadde før.
Men noen trives ikke på altfor lavt karboinntak heller. Jeg får masse energi i ketose, men føler allikevel at kroppen trives bedre med minst 40-50 karber daglig. Prøver å ligge å under 70 gram, etter Lutz' (tysk lege) sine anbefalinger, til hverdags.
Men i den fasen hvor jeg var på "avvenning" fra de dårlige vanene mine var det veldig greit å kunne unne seg NOE som kos. Tror en superbrå overgang kan blir for tøff for de fleste.
Nå tenker jeg derimot knapt på godis lenger og det har nok mye med at blodsukkeret mitt er mye mer stabilt på lavkarbo. :jupp:
Har du prøvd å spise protein før og (raske) karbohydrater rett (innen 1 time) etter treningen? Det skal være det mest effektive, men jeg har ikke testet selv. (Jeg bruker rask gange i fjell/skog som trening, 1-2timer, til det fungerer kroppen min utmerket i ketose).
Mulig det er sånn du sier jeg burde gjort det ja. At jeg har surra litt med ting igjen :rolleyes:.. kan jo prøvde det du foreslår, men spiser jo stortsett protein da og det vil jo ikke gi effekt mens jeg trener på samme måte som karbohydrater mtp melkesyre, energi osv.
Tenker også litt at etterhvert som formen blir bedre så burde jeg kunne tyne det litt mer og kanskje uten å føle at jeg dør :knegg:.
Mandag feks da så var jeg på en tur som jeg forbrant, i følge skrittelleren min, ca 1300 ckal. Jeg nekter liksom tro at det kan være helt bra å være helt tappet for karbo før en sønn økt?
Rent protein kort tid før trening, eggehvite, skinke, kjøtt eller en shake. Banan og annen frukt rett etter (vet ikke hvordan deg virker inn på ketose, men det er effektivt for muskelbygging/restitusjon).
Nei, men jeg tror Mim mente at masse lavkarbo-barer, lettbrus og slikt ikke er noe lurt å tilføye kroppen uansett, om man vil leve sunt. Selv om man kan gå ned i vekt. Slik leste jeg svaret hennes til Ms. Lee. Ditt kosthold har ingen kommentert tror jeg. ;)
Det er jo endel som anbefaler "spisedager" når man er i ketose. At man trenger et måltid i uken (eller sjeldnere) som består stort sett av karbohydrater ca 1-2 timer før en skal legge seg. Det har noe med å fylle opp igjen glykogenlagrene og noe med å slippe tryptofan inn i hjernen, skal se om jeg finner noe gammelt jeg har skrevet om det.
"Aminosyren tryptofan (aminosyrer er en del av proteinet) sammen med blandt annet flere b-vitaminer produserer serotonin i hjernen. Aminosyren må passere det vi kaller blod/hjerne barrieren for å få jobben gjort.
Alle aminosyrer hjernen har bruk for, må også passere denne barrieren. Den virker som en liten dør, og det blir lett kø forran døren. Spesielt aminosyrene fnylalanin,tyrosin,leucin,isoleucin og valin stiller seg i køen. De siste henger sammen og kalles grenede (BCAA). Spiser du et proteinrikt måltid blir det mange aminosyrer av alle slag i blodet, og køen forran hjernedøren blir lang. Når det er mange av de andre fem i blodet er det vanskelig for tryptofan å komme inn. Det er som en skoleklasse med bråkete gutter (de fem) og forsiktige jenter(tryptofan), som alltid må vente til bråkmakerne har gått inn.
Når du trener blir BCAA også omgjort til brennstoff og forbrukt og dette gir rom for produksjon av serotonin. Spiser du et måltid med lav GI og minimalt med protein, vil det bare være de snille jentene som står igjen fra forrige måltid ved døren, og de vil tusle inn og produsere serotonin. "
Jeg har lest noen positive historier på nett, men in real life kjenner jeg ei som gikk ned 10 kg og hoppa dem på igjen pluss litt til etter at lysten på den gamle maten kom sigende.
Jeg klarer ikke å leve på stekt bacon og svinekoteletter til frokost iallfall :satt på spiseen:
Hovedpoenget er jo at man må legge om kostholdet for godt. Man kan ikke gå tilbake til å spise slik man alltid har gjort og tro man kan få et annet resultat.
Om man begynner på en ketogen diett, så er det meningen at man skal gradvis trappe opp på karbohydratstigen med langsomme karbohydrater, og så godt det lar seg gjøre i hverdagen holde seg unna raske karbohydrater for alltid. Man skal trappe opp helt til man finner det nivået som akkurat ens egen kropp trives på. Hvor det ligger varierer veldig fra person til person og bla. av aktivitetsnivå.
Det virker som om det er det med "holde seg borte fra raske karbohydrater for alltid" som er det vanskelige. Og hvis man først har vent seg til at "fett er fine greier" og er relativt kaloritett kosthold så er det veldig mye vanskeligere å snu tilbake til "normalt" nivå, og når da karbene sniker seg tilbake inn så sitter man der med både pose og sekk. Og det går jo som kjent ikke.
Når jeg er ferdig med ketolysen så skal jeg gå over til vanlig lavkarbo. Og det tror jeg faktisk skal gå helt fint. Jeg kjører vel litt min egen variant av ketolyse og spiser egentlig ikke SÅ mye feit mat. Men jeg holder meg HELT borte fra brød, ris, poteter, pasta osv. Når jeg begynner å øke på meg kbh igjen blir det feks "kylling med litt ris" istede for "ris med litt kylling".
Det er vel noe med det at vi er forskjellige å gjøre, og for å gjøre en endring, så må man ta en avgjørelse og bestemme seg for å holde seg til den. Og så må man tilrettelegge for seg selv og den typen man er. Dersom man er en person som elsker brødmat og aldri klarer å holde seg unna det, så bør man legge listen der at man gir seg selv lov til å spise en god del brød, og legge mye innsats i å finne gode erstatninger som fungerer bra Feks grovt godt brød med nøtter og frø og kanskje noen skjeier med nøytralt proteinpulver i deigen, som spises sammen med litt smør og masse pålegg og salat. Problemet med blanding av smør og karbohydrater er jo når det blir de raske, når man spiser loff og boller og kaker sammen med det). Er man en type som lesser på med ris til måltidene, så bør man finne gode erstatninger for det. Feks råkost med youghurt og krydder -blanding, revet blomkål ol, eller kanskje man er veldig glad i salat og fint klarer å bytte ut risen med det, eller velge naturris og prøve å spise litt mindre av det om gangen. Er man en type som spiser bort følelsene, så må man enten gå løs på følelsene og tørre å kjenne på dem, eller dersom man ikke er klar for det, gjøre en avtale med seg selv om at man bare skal spise agurk/gulrot når man kjenner suget.
Poenget er vel at man må være motivert, ta en avgjørelse og kjenne sine fallgruver, og finne andre mestringsstrategier på dem på forhånd som man kan hente frem når man trenger dem. Og aller viktigst: Sette seg grundig inn i hvorfor man spiser som man spiser. Når man forstår hva som skjer, så er det lettere å holde seg til det man skal og å ikke gjøre feil. I tillegg viser det seg at dem som ikke setter seg inn i kunnskapen er dem som gjør mest feil og gir fortest opp og ikke klarer å gjennomføre i lengden. Og ikke minst må man erkjenne at man må snu opp ned på tankegangen sin. Kroppen fungerer helt annerledes på et slikt kosthold.
En annen viktig ting å tenke på med "lavkarbo" er at det er mange forskjellige varianter innenfor den kostholdsfilosofien, og det er ikke bare en type som fungerer på alle. Noen trenger 15g karber og ketose for å gå ned, mens andre igjen trenger å ligge litt høyere for at kroppen deres skal være fornøyd. Man må føle seg litt frem og finne det som passer for en selv. I tillegg, så er jo ketogene dietter i utgangspunktet beregnet på dem som har mye å gå ned. Dersom man bare skal ned noen få kilo, så ville jeg mye heller begynt på et generelt lavkarbokosthold og sett hvordan det gikk og tatt det derifra. Man bør ikke ha så veldig dårlig tid, det skal ikke være en quick fix og så er alt bra, det er en varig kostholdsomlegging og en helt annen måte å tenke på.
En ting mange ser ut til å ikke tenke på er at lavkarbo ikke bare har med karbohydrater å gjøre. Like mye som det har med å kutte ned på karbohydrater, og velge de langsomme (lavglykemiske), så har det også med å trappe opp på proteinmengden og å få i seg nok og riktige fettsyrer. Man skal også balansere måltidene. Slik at helst hvert måltid inneholder grønnsaker, protein og fett.
DM: Tror du hovedgrunnen til at mange feiler og faller tilbake er at de hopper for kjapt på, kanskje? At de setter i gang og så virker det enkelt så lenge man gasser seg med bacon og ting man før har sett på som fy, og så kommer savnet etter de nye fy-tingene sigende etter hvert?
Stemmer. Jeg ser ikke vitsen med å erstatte en uvane med en nesten verre. Kunstig sukker, tilsetningsstoffer og e-stoffer er liksom ikke noe kroppen trenger. Jeg ville ha kuttet det ut. Helt. Drikk heller litt juice. Eller ta et bittelitebglass vanlig brus.
Jeg har levd på så lave doser sukker i flere år nå at jeg blir høy som et fly av sukker. Og fordi jeg lever helt uten tilsetningsstoffer blir jeg ganske dårlig av særlig glutamat, men også en del andre tilsetningsstoffer.
Jeg lever ikke lavkarbo. Jeg lever sunt. Jeg spiser veldig grovt brød, havregrøt med ekstra kli og nøtter, masse frukt og grønt, rent kjøtt og fisk, grov pasta og ris, økopoteter og en fornuftig avveining av hva som skal være på skiven, fordeling på tallerken osv. jeg er blitt inspirert av lavkarbo tgil å bruke mer linser, erter og bønner enn jeg gjorde før. Jeg er oppvokst med et kosthold der dette hadde en naturlig plass, og det er vedig godt.
Mitt problem er at etter jeg begynte å jobbe så spiser jeg for lite, for sjelden og stresser for mye. Derfor er ikke jeg tynn. Men jeg er ganske sunn, da. Og aldri syk.
Ketose gir forresten alle oss som er oppvokst med kyr rare assosiasjoner. Ketose er en alvorlig mangelsykdom som ikke er noe å trakte etter. Jeg synes alle de kurene høre mer eller mindre rare ut. Jeg tror et balansert fornuftig kosthold er det eneste som funker i lengden. Jeg tror helt seriøst man vil dø av gjenkloggede årer om man lever på bacon og creme fraiche.
Dessuten er det noe grunnleggende umoralsk over at feite hvite mennesker fra i-landene skal stappe i seg kjøtt, kjøtt og mer kjøtt. Usolidarisk og kjipt. Alle burde av miljø- og solidaritetshensyn legge inn flere grønnsaksmåltider. Og heller gå en tur. Resten av verden burde kanskje også få noen proteiner, eller?
Det er faktisk en av grunnene til at det ikke er aktuelt for meg, jeg synes rett og slett at det er litt umoralsk, dersom man klarer å unngå det. (selv om jeg kan godt se argumentene for at overvektige som ikke har noe andre alternativ kan gå på ketolyse for å komme seg ned i normalvekt, og i disse tilfellene er det jo samfunnsøkonomisk og verdensøkonomisk også).
Alt i meg (sånn instinktivt) skriker at det sunneste er å fylle på med grønnsaker, bevege seg nok og kutte ned på fett.
Jeg klarer ikke å spise så mye kjøtt, jeg. Kjøtt begrenser seg selv om en spiser lavkarbo (kjøtt med fett (oljer, smør, rømme) og grønnsaker), 100g i et måltid er nok, 200g er absolutt maks. Kjøtt sammen ris eller poteter derimot, jeg har ikke bunn ...
Ja, jeg er enig i at i det store bildet så er det best at de overvektige går ned i vekt, uansett hvordan, siden de alene spiser maten til flere mennesker. Og da får det koste noen koteletter. Men for sånne som deg og meg, som ikke er spesielt overvektige så er det grønnsaker, trening og begrensing av (usunt) fett som er tingen.
Du verden, så jeg og alle andre overvektige spiser maten til flere mennesker? Det er meget sansynlig at vi overvektige spiser mer en dere som er tynne, men at hver og en av oss spiser det samme som flere andre mennesker til sammen, er å ta vel hard i.
Nå når jeg har lagt mine såre tær til side får jeg si at jeg aldri har levd på lavkarbo. Det høres slett ikke fristende ut. Jeg er ikke overbegeistret for fet mat og synes det virker tungvint. Uansett er det interessant atsåpass mange opplever at kroppen fungerer bedre på denne type diett.
Overvekt er en veldig sammensatt ting. Men at kaloriinntaket er ofte er høyt er vel ikke direkte usant. Og at dette, kombinert med lite fysisk bevegelse, stress og (u-)vaner gir ofte overvekt. Kaloriinntaket er unektelig (i snitt) høyere i dag enn for noen tiår siden, det er høyere i i-land enn i u-land og det er høyere i arbeiderklassen enn i middel- og overklassen. (Motsatt enn for 50 år siden og før det)
Ja. Man mangler kunnskap og er ute etter en quick fix-kur, eller gir opp dersom det første man forsøker ikke funker.
Det er et veldig godt poeng, og kan godt understrekes, for du er ikke alene om å ha det slik.
Det du beskriver her høres lavkarbo ut, og det høres definitivt lavglykemisk ut.
Ja, og siden vi har solidaritet med de fattige i verden, så får vi selge husene våre og eiendelene våre og leve som dem. Det er ikke akkurat som om maten vi lar være å spise her blir sendt ned dit, eller blir spist av dem som har hungersnød i verden. Jeg mener selvsagt at vi skal ha solidaritet og at vi skal bidra med støtte til mennesker som trenger det i verden, men å kutte ut byggesteinene i maten vår synes jeg er en dårlig vei. Da spiser jeg heller mat som gjør meg godt og gir penger til organisasjoner og kjøper rettferdig mat.
Jeg synes det er en dårlig ide å kutte ut karbohydrater i maten, og jeg synes det er en dårlig ide å kutte ut proteiner i maten, og jeg synes det er en dårlig ide å kutte ut fett i maten. Vi trenger litt av alt. Vi må bare velge det riktige. Sunne fettsyrer fremfor transfett og varmpressede oljer, - de må være kaldpresset, og langsomme karbohydrater, alle proteiner er bra, men man bør vel ikke spise mer enn 30 protein i måltidet siden kroppen ikke tar i mot mer i en engang, og det vil være sløseri (og usolidarisk og sånn) å spise mer. Det tilsvarer ca 150g kjøtt/fisk/sjømat, 120g ost og 4 egg (evt 2 speilegg med noen baconremser til).
Dessuten, proteiner er ikke bare kjøtt. Det er egg, fisk, sjømat og oster også. Å lage seg en omelett til middag en dag, tunfisksalat en annen dag, salat med ost og reker og nøtter ... Det er mange måter å få i seg det en trenger.
Jeg lurer forresten på en ting. Hvor mye kjøtt tilbereder dere (gram) når dere lager mat (per voksen person)?
Det er vel ingen som sier at mennesker som ikke er overvektige skal spise ville dietter ala Skaldemann heller.
Men, som sagt, så er det jo mange filosofier innenfor lavkarbofilosofien. Man må ikke spise ketogen mat, man har vunnet mye på å kutte ut sukker, hvitt mel og hvit ris (raffinert mat), og holde seg til langsomme karbohydrater (holde blodsukkeret stabilt, siden insulin øker fettlagringen). Og passe på å ha alle næringsgrupper i et måltid (fett, protein og langsomme karber. Det trenger ikke være så mye fett, det holder å smøre et tynt lag smør på skiven, eller ha litt olje/smør i pannen når en steker eller i sausen, evt ha rømme til, eller litt fløte i maten).
Så godt som alle vi i den vestlige hemisfære tar forholdsmessig mye av felleskaka i verden. Vi burde alle kutte ned på kjøtt og spise mer grønnsaker. Det synes jeg er et argument mot ketolysekurer.
Et argument for ketolysekurer er at det ofte virker bra for overvektige som har prøvd det meste annet. Og det er få argumenter som er bedre enn at et (ofte ungt) menneske får økt livskvalitet og livskvantitet.
Har ikke lest alt her nå, men lurer egentlig på hva som er dyrest jeg? At overvektige spiser mye protein (feks kjøtt) en periode for å gå ned, eller at de har dårlig livskvalitet og koster samfunnet en haug av penger pga relaterte sykdommer?
Overvekt er for mange en sykdom. Syntes det blir vel spesielt å dra solidaritet inn i dette bildet.
Det er mye annet enn kjøtt som inneholder protein da...
Det er ikke solidarisk å leve i skur og pappesker og spise ris, men det er solidarisk å kutte forbruket litt, slik at det muliggjør for andre å flytte ut av skur og pappesker, og kanskje spise litt mer sammensatt og sunt. Å kutte et par kjøttmåltider innimellom og kanskje heller erstatte kjøttet med andre proteinkilder i et grønnsaksmåltid ville gjort litt. Å produsere kjøtt er veldig ressurskrevende.
Jeg tenker ikke på kostholdet mitt som lavkarbo, men kanskje det er det? I en fredlig variant? jeg spiser stort sett slik jeg er oppvokst, men med noe mer vekt på nøtter, sunne oljer og omega3 enn min mor. Men vi hadde et særdeles spesielt kosthold på bygda på 70- og 80-tallet, kan jeg love. Vi ble omtalt som kaniner og gras-etere av naboer, og min mors grove naturris (i 25-kilos sekker fra Helios) var en snakkis.
Vi hadde salat/råkost til alle måltider, grov frokostgrøt (på bygg, grov rug, grov hvete), svært grovt brød og økomelk ,økogrønnsaker og økokjøtt før noen visste hva det var. Jeg er veldig heldig som har slike byggestener i kroppen.
Jeg spiser ikke mer kjøtt på lavkarbo. :niks: Spiser mye egg, mye grønnsaker osv. Ikke spist kjøtt i dag feks.
Jeg har ikke inntrykk av at folk fråtser i biff akkurat, rett og slett fordi det blir for dyrt. Men mulig jeg tar feil.. :vetikke:
Jeg klarer ikke spise så mye kjøtt som jeg gjør når jeg spiser mye karbo. Det blir bare nok, rett og slett. De første 2-3 dagene kan jeg klare en del, men når ketosen er der så regulerer inntaket seg selv.
Jeg la spesielt merke til det når jeg var å spiste middag på et Steakhouse sammen med noen venner, jeg bestilte 250g biff og slet med å få i meg alt. De andre spiste 400g sammen med poteter, gikk ned på høykant.
Jeg lever relativt lavkarbo nå, med hovedfokus på proteiner. Det betyr ikke at jeg gafler innpå kjøtt, for svin og okse spises et par ganger i måneden maks. Fisk, egg, kylling og magre meieriprodukter står for det meste av inntaket, mens proteinpulver (myse/kasein) blir brukt for å spe på.
For meg som er insulinresistent blir forskjellen på "vanlig" kosthold og lavkarbo enorm, jeg har det uendelig mye bedre når blodsukkeret ikke fyker opp og ned hele dagen.
Og jeg (som spiser lavkarbo ;)) sliter med å få i meg mer enn 150-200g med proteinholdig mat (spiser ikke biff, men kan vel sammenligne kalkun og lam og laks med dette?).
Er det sånn at det er en anne, mer fettvennlig "skole" innen lavkarbo? Jeg syns jeg har lest noen hyllester til rømme og smør og bacon som jeg bare ikke klarer å omvendes til.
Fedon Lindbergh er mye mer fettvennlig og satser på oljer og fiskefett fremfor bacon og rømme. Han er heller ikke så restriktiv på karbene og er et riktig så godt alternativ.
Meierismør er det flere og flere ernæringsfysiologer (og også leger) som anbefaler. Men det er jo så mange linjer innenfor lavkarbo. Noen filosofier fraråder mettet fett, mens noen anbefaler det.
Poenget mitt er at når jeg spiser høykarbo så har jeg ikke noe problem med å spise en 400g biff med stekte poteter og god saus til, mens på lavkarbo sliter jeg med 200g med salat og god olje/dressing. Kontrasten. En legger ikke om til et lavkarbokosthold for så å spise mer kjøtt enn før, nødvendigvis.
Jeg tror margarin, og særlig den margarinen som var da vi vokste opp var like kreftfremkallende og skummel som lightbrus. Den er nok noe bedre nå, men den smaker fremdeles stort sett høgg. Jeg er en enkel sjel og bruker bare smør på skiva og smør og rapsolje i blanding til steking. Men jeg bruker lettrømme, lettmelk og matfløte, spiser lite bacon og bruker mye go'og mager-varianter i pålegg. Jeg tror ikke melkefett er det aller verste man kan ha i seg, så sant det er en del av et balansert kosthold, der det også forekommer andre typer fett og proteinkilder. Mettet fett og mettet fett er så mangt, det er fra Flott matfett og potetgull til mager kesam, det er en lang skala.
Jeg ser, den, altså, HP. Men det dere beskriver ligner jo veldig på det mange av oss oppfatter som "sunn vanlig kost", minus potetene. Tynne skiver veldig grovt brød, lite sukker, lite ris og pasta, evnt. fullkorn. Mye grønnsaker.
Men så leser man om baconcrisp og pølser og ubegrenset kaloriinntak og blir litt forvirret.
Det er noe jeg merker tydelig forskjell på og. Matlysten. Jeg har mye mindre sultfølelse og spiser mindre mat så lenge jeg ikke messer med blodsukkeret. Er det stabilt er inntaket også mer stabilt.
Spiser mindre = Joika er miljøvennlig.
Ikke minst slipper jeg muligens få diabetes som halve slekta mi har..
Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner den tankegangen. Man legger om kosten for å bli sunnere, ikke for å erstatte den "gamle" kosen med ny. Skal man leve lavkarbo synes jeg man skal fokusere på å spise mat som er så ubehandlet som mulig, og styre unna baconcrisp og Atkinsbarer og denslags styggedom.
I en nedgangsperiode er det kanskje nødvendig for noen å være litt "strammere". Det er da snakk om en periode.. ikke et liv. Ingen blir anbefalt dette kuren om de ikke er minst 10 kg overvektig. På sikt vil uansett de fleste være mer tjent med en periode med "ekstrem kosthold" enn et helt liv mer overvekt. :) Blir litt som med slankepiller. Det er jo ikke bra, men alternativet er langt verre.
Tror heller de færreste bare spiser "dritt" på kelotysekur. Men klart at de gamle vanene blir erstattet med nye vaner.. Det er tross alt bedre å sprekke med en pølse syntes jeg, enn sjokolade feks.
Når det gjelder ketolyse gjelder ingen av de tingene du nevner her. Ikke for mye baconcrips, mye salt = mye vann i kroppen, pløser = for mye kbh og ubegrenset kaloriinntak blir også feil. Dessuten er det litt begernset hvor mye man orker å spiser når kostholdet er litt feitere enn "normalt".
Men selv om det er helt åpenbart ut fra hva dere forteller nå, at mange ikke øker kjøttkvoten, så er det helt klart en del som ikke skjønner at man kan godt kutte ned på kjøtt selv om man går på lavkarbo, men derimot bruker det som en grunn til å øke kjøttkvoten, meieriproduktkvoten og eggekvoten.
Det er helt naturlig, for når kroppen blir kvitt all søppelmaten så klarer den å nyttiggjøre seg næringsstoffene på en helt annen måte. Pluss at mange tror de blir forstoppet siden avfallstoffene blir kraftig redusert.
Når jeg spiser havregrøt med nøtter til frokost er jeg mett i timesvis.
1 halv kopp havregryn/havrekli i blanding
1 halv kopp müsliblanding fra nøttefabrikken
1 kopp vann
1 halv kopp lettmelk
1 pinch salt
Kokes opp, settes til side mens den tykner. Spises med yoghurt, bær og eller frukt og et glass juice. Havre og c-vitamin gjør hverandre bedre og c-vitaminer letter opptaket av jern. Melkeproduktene gir kalsium og nøttene ((pluss rosiner og frø) holder meg mett i timesvis. Noen ganger rører jeg inn en eggeplomme i grøten.
Sammenlignet vil to kjøpebrødskiver holde meg mett maks to timer.
Ja, i en ideell verden burde man absolutt det. Men jeg skjønner at noen "trenger" den ekstra kosen for å holde ut i en slankeperiode. Man bør jo ikke proppe i seg på slike produkter hver dag, det er jeg enig i. Men baconcrisp er vel ikke så ille? Det er jo svor.
Det er sånn jeg tenker og. Den helsegevinsten jeg har oppnådd ved å gå ned 25 kg på et år veier lett opp for de ekstra kunstige stoffene jeg får i meg fordi jeg går på ketolyse. (Dessuten anbefales IKKE disse kunstige stoffene i for stor grad, mange av de hemmer vektnedgang.)
Og når planen min er å gå ned i allefall 20 kg til, så tipper jeg at jeg sparer samfunnet for en evt diabetes type 2 eller noe annet rask.
Kommer an på hva slags egg. Øko-egg er bra, andre egg er dårlig/mye mindre bra. Jeg spiser en del egg, men helst bare øko. Hønevelferd er viktig for meg.
De "nyfrelste" har en tendens til å fryde seg over alt de kan meske seg i. Når der er sagt så er det forskjell på hvilken diett en følger. Om en bare spiser sunt, ala Fedon så må en begrense seg og tenke mer enn om en følger første fase av Atkins eller Ketolysekuren. På ekstreme kurer, som ketolysekuren, så begrenser deg seg selv hvor mye du klarer å spise, derfor sies det at en kan spise så mye en vil av et utvalg matvarer.
Mengder med baconcrips, lettbrus, sukkerfri sjokolade, osv er ingen suksessformel, for å si det sånn.
Atkins-dietten som er berømt for fet mat, der er det bare den første fasen som omtales i media. Atkinsdietten består av 4 faser, der den fjerde er en diett som skal følges resten av livet. Fase 1 er ketogen, maks 20g karbohydrat (ala Ketolyse). I fase 2 øker en karbohydratmengden og variasjonen i dietten etter en plan, når vekttapet stanses går en et trinn tilbake på planen og holder seg der frem til en idealvekten er innenfor rekkevidde. Et viktig element i fase 2 er også å identifisere matvareintoleranser ol. Fase 3 går ut på å igjen finne sin "magiske grense" når det kommer til mattinntak for å holde vekten. Fase 4 av Atkins er for de fleste det samme som å spise slik Fedon Lindberg anbefaler.
For meg også, Jeg kjøper øko-egg der jeg kan. Må innrømme at jeg ikke alltid kjører et annet sted for å kjøpe egg om jeg er et sted der de ikke har øko-egg, men der jeg finner det kjøper jeg alltid det.
.jpg)
