Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg mener at om de narkomane vil ha den respekten de fortjener, så må de respektere at det ikke er mange som synes det er greit at de henger rundt om i Oslosgater. Jeg ser at de roper høyt om at de blir behandlet dårlig, men synes de selv at det er greit å bli glant på daglig?
Det er nok mange også som synes det er ekkelt å måtte gå rundt de narkomane for å komme inn på senteret.
Det er jo bare å la de narkomane få igjen Plata, så er de kvitt mange av de som sitter der.
Problemet i dag er at de har ingen steder å gjøre av seg.
Om de spyler trappa der, så løser ikke det noen problemer i det hele tatt, de blir bare nødt til å forflytte seg til et annet sted.
Mange har et sted å bo, men hospits er IKKE et koselig sted.
Jeg syns de narkomane på gatene i Oslo blir behandlet svært dårlig. De er uønsket i gatebildet og blir jaget fra plass til plass uten å ha et konkret tilbud om et sted å være. For et par uker siden leste jeg et intervju med en narkoman mann som ikke fikk støtte til bolig fordi har var "uegnet til å bo i egen bolig". Hvor skal han gjøre av seg da?
Dette er samfunnets dårligst stilte mennesker, de er aller, aller nederst på rangstigen og jeg syns det er ille å se at folk behandler dem med så lite verdighet. Det er som om det blir glemt at dette er mennesker med alvorlige problemer, mennesker som kjemper for å overleve fra dag til dag med de knappeste ressurser man kan tenke seg.
Det er forkastelig å regelrett spyle dem ned av trappene på Jernbanetorget. Jeg syns ikke folk har noen rett til å ønske bort mennesker de syns det er ubehagelig å se i gatebildet.
Christiania er ikke et sted der man stuer inn alle de narkomane og lar dem være fred med narkomanien sin. Tvert imot bor det alle mulige slags mennesker der, de har barnehage der og skole og mange jobber intenst for å distansere fristaden Christiania fra fordommene om at det kun er for narkomane. Dette er fritenkende, ressurssterke ildsjeler som har skapt seg et alternativt samfunn. Tidligere ble det solgt hasj der, men det har aldri vært et utelukkende gatenarkomant miljø selv om mange av de fattigste i København til tider oppholder seg der. De fleste som bor der er mennesker med jobb og hverdagsliv, og med en livsfilosofi som går utenfor A4-boksen. Det finnes selvsagt fattige narkomane og alkoholikere der også, men det er bare en liten del av den menneskemassen som utgjør fristaden Christiania.
Å tro at idéen Christiania er løsningen på noe som helst som har med narkotikaproblematikk å gjøre er veldig feil. Jeg syns det er ganske smålig å ønske mennesker vekk fra synsfeltet fordi de ikke passer helt inn i sitt eget bilde av hvordan et menneske skal være.
Vi har snakket hjemme noen ganger om ting som folk syntes var helt greit før i tiden, og som vi nå vet/synes at er helt horrible - lobotomering av vanskelige tenåringer, tvangssterilisering av sigøynere, fysisk avstraffelse av barn, forbud mot homofili etc. - og da er det alltid interessant å prøve å tenke på hva det er vi gjør nå som folk kommer til å la seg sjokkere av om femti år og tenke "hvordan i all verden kunne alminnelige kloke, snille mennesker mene at det var helt greit at dette skjedde?". Jeg tror måten vi behandler narkomane på er en slik ting. Det er en skam å behandle og se på mennesker slik i et såpass moderne og opplyst og rikt samfunn som vårt.
Jeg synes det er hårreisende at enkelte mennesker mener at de har rett til å bestemme at andre mennesker ikke skal få gå rundt fritt i det offentlige rom.
Jeg kommer visst litt sent inn her, og kan signere Padda, Esme og Kasia helhjertet. De kan heller spyle bort innpåslitne mobilabonnementselgere som ikke lar deg gå i fred.
For ikke å snakke om å respektere dem. De har akkurat like mye rett til å være i byen som det vi andre har. Det er like ille å jage dem vekk med argumentasjonen at andre synes det er ekkelt å se dem som det ville være å jage vekk mørkhudede eller homofile av samme grunn. Det at andre synes man er ekkel burde ikke være et argument for noe som helst. At man er i veien for alminnelig ferdsel eller at man aktivt plager forbipasserende er noe annet, det kan man selvsagt forby og forhindre, og det er klart det kan være fornuftig å ikke ha åpenlys dophandel midt i byen, og å prøve å begrense rekrutteringen til miljøet og å hjelpe dem som er mottagelige for hjelp, og slikt. Men å si at "narkomane er ekle å se på" er en både trist og ekkel tilnærming til situasjonen.
Dette blir jævligere og jævligere jo mer jeg tenker på det. Her tar vi de som har det aller kjipest, og hva gjør vi? Jo, vi SPYLER de bort. Ned i sluket, lissom, så trenger vi ikke tenke på de lenger. Det er forkastelig.
Mange som burde spyles bort ja, men narkomane er ikke en av dem. De gjør knapt en flue fortred, bortsett fra å leve et liv som er destruktivt for dem selv. Skulle ønske man kunne finne en plass de kunne få være i fred, samfunnet kunne godt ha kostet på seg å passe bedre på dem også. Hver uke blir narkomane i Oslo banket opp til forlystelse for voldelige ungdommer. Til og med noen vektere er med på slik har jeg hørt.
Er det greit og akseptere dem, da? Bare de ikke synes? Jeg kan ikke se at de skal føle seg respektert hvis det betinger at de skal gjemme seg og ikke være en synlig del av samfunnet rundt dem. Jeg kan heller ikke se at det skal gjøre noe som helst godt for deres selvrespekt som kanskje er vel så viktig å ta hensyn til - et av deres største problemer er manglende sådan. Hadde du følt deg respektert hvis det var sånn at det er greit at du er der, men du må bare ikke vise deg på noe vis, lizzom.
Har du noe konkret forslag til hvor de skal gjøre av seg, da?
Jeg må nesten humre litt av din oppfatning av Christiania også. Har du vært der?? Mener du at ved å lage en slags narko-ghetto så er vi kvitt "problemene"?
Jeg har ikke trengt å brøyte meg vei inn på Byporten noen gang, men kan også synes det er ubehagelig når det er mange narkomane der. Men det har jo ingenting med saken å gjøre, jeg synes jo fortsatt at de har rett til å være der akkurat like mye som meg.
Brøyte seg gjennom en flokk narkomane for å komme inn på Byporten? Bor vi i forskjellige byer, Joika? Ja, det er en del som står der hvor fortauet er stengt av mellom Byporten og Trafikanten, men det er også mengder av vektere og politi der støtt og stadig. Jeg har da gått der mange ganger til alle døgnets tider, og aldri følt noe stress av det, ei heller måttet albue meg gjennom gjengen.
Derimot er det et mye større problem at dopen blir solgt åpenlyst.
Jeg nekter liksom tro at det er det eneste argumentet jeg. Jeg mener at feilen her må ligge et annet sted. Skjønner faktisk godt at et Egon ikke vil ha trappa si fulle av rusede mennesker. Det har ikke noe med at jeg dømmer narkomane å gjøre. Jeg er en av de som syntes det kan være skremmende med rusede personer. Jeg har sett de selge og kjøpe der nede, jeg har sett de krangle og sloss.
(Husker forresten når jeg var 15 og det var "kult" å være "byvanker" . Dvs henge utenfor Oslo City. Det fikk vi heller ikke lov til og ble da bedt om å fjerne oss :flau:).
Mener Oslo kommune burde rydde opp i dette, gi de narkomane et sted å være. Ikke det at de skal gjemmes vekk over alt ellers, men de burde få et sted hvor de kan henge sammen, uten å være redd for bortvisning. :nemlig:
Jeg fant ut noe skikkelig sært. Hvis man bare sier "unnskyld" og smiler, så flytter folk som står i veien seg for deg. Selv om de er narkomane. :sjokk:
Det er helt sikkert ikke det eneste "argumentet", jeg synes bare det er et skrekkelig dårlig "argument", og dessuten en ganske trist innstilling til folk. Mange synes det er skremmende med narkomane, det er sant; rusede mennesker kan være uforutsigbare og aggressive, og åpenlyst dopsalg er selvsagt et problem. Men å si at "folk synes det er ekkelt å måtte gå rundt de narkomane" hører ikke hjemme i en ordentlig debatt.
Det er noe der, ja. Man kan ikke bare definere dem vekk fra bybildet, jage/spyle dem bort fra der de setter seg og tro at problemet dermed forsvinner. (Kunne de ikke bare være i et hjørne av Slottsparken, da, som i gamle dager? Der er de i mye mindre grad i veien for andre, og slipper dessuten å bli beskult hele tiden, noe som sikkert ikke er hyggelig det heller.)
:knegg: Ja, jeg har aldri måttet ty til fysisk brøyting for å komme meg frem i byen, jeg heller. (Og jeg bor på Tøyen og er temmelig ofte i området rundt Jernbanetorget/Byporten, så det er ikke fordi jeg ikke kjenner til den delen av byen.)
Disse narkomane har vel ikke noen mindre rett til å oppholde seg i det offentlige rom enn andre mennesker. Jeg blirfaktisk både sjokkert og skremt over at det enda fins (unge) mennesker med en slik holdning.
Nå bor ikke jeg i Oslo, så jeg skal være forsiktig med å uttale meg om hvordan situasjonen er der. Men også narkomane må jo ha et sted å være, og det kan ikke være enkelt for dem å være uønsket overalt.
Ellers må jeg bare si meg enig med alle dem som sier noe fornuftig i tråden (uten å nevne navn).
Det er skrekkelig at noen bare vil "spyle de vekk", det sier mye om holdningene deres, og det er skremmende.
Jeg har heller aldri hatt problemer med å komme meg frem ved byporten/jernbanetorget området, og som aC sier, det er bare å si unnskyld så flytter folk seg altså.
Jeg har aldri opplevd å måtte brøyte meg gjennom narkomane. Fjortiser, derimot!
Jeg er av samme oppfatning som Skilpadda og Esme, men jeg har forståelse for at folk blir engstelige når det ligger nåler og sprøytespisser spredd rundtom. Jeg tror ikke måten å møte disse skeptikerne på, er med pekefingen og en formanende tone, jeg tror rett og slett mange mangler kunnskap om hvordan de aller fleste narkomame er, jeg. Onkelen min har hvert fall et litt forskrudd bilde når det gjelder f.eks. alkoholikere, og nekter å kalle sin bror ved navn pga skammen broren har påført familien. Mange ser på det som en selvforskylt greie, og ikke den sykdomstilstanden det faktisk er. Uansett, jeg vet ikke hvordan tilstandene er i Oslo, men det var mye dritt på de belastede stedene i Trondheim by en periode.
Det ene hjørnet øverst på parkeringsplassen på Leütenhaven- sånn ca 1 x 1 meter av den. Er det ikke der det er et lite gapahuk hvor noen bruker å samles?
Jeg må fortelle noe som er litt morsomt. Jentungen hadde en "leke"sprøyte da hun var mindre, en 20 ml. sprøyte. Hun elsket den, gikk rundt og bar på den støtt og stadig. Du kan tro det sperret opp øyner de gangene vi krysset Lëutenhaven. :knegg:
Jepp. Jeg går faktisk aldri ned dit. Det sitter nok igjen fra barndommen. Men det er godt mulig at det er 30 år siden det var et belastet sted, for alt jeg vet.
Med en bror som er narkoman ( nå på Metadon og i jobb) synes jeg det er helt forkastelig at man skal spyle de vekk fra gata. Selv om jeg ikke hadde hatt en narkoman bror hadde jeg sagt det samme.
Det kan vel nesten ikke finnes noe mer nedverdigende enn det?
Tråkka og spytta på kanskje? Noe de sikkert blir også.
Jeg har full forståelse for at folk finner det ubehagelig at de står der og selger dop, men når de står der som om de venter på bussen sammen med alle de andre som venter på bussen skjønner jeg det bare ikke.
Jeg finner det faktisk mer ubehagelig at det tilbys sex helt åpenlyst i Karl Johan og det til gud og enhvermann.
Makan! :sjokk: Hvilken respekt er det du mener at de fortjener da? Slik du omtaler folk med et narkotikaproblem så høres det sannelig ut til at de fortjener respekt i det hele tatt. Hvor vil du sende dem, siden de helst ikke skal være synlig for andre mennesker? Ut i skogen kanskje? Folk som har narkotikaproblemer vil naturlig nok gjerne oppholde seg i sentrale strøk. Det er der man får kjøpt narkotika, der finner man likesinnede, der finner man tilbudene fra det offentlige (som burde være mer omfattende). Det er der inntjeningsmulighetene til å dekke narkotikaforbruket gjerne ligger, via tigging, jobb, prostitusjon og kriminalitet osv. Heroin og rohypnol er ikke gratis. I skogen er det ikke så lett å skaffe penger til dop.
Folk med narkotikaproblemer bør gis en mer verdig hverdag, og det gjøres iallefall ikke ved å jage de fra sted til sted rundt i byen. De bør få et sted hvor de får lov til å oppholde seg, sentralt i byen, men ikke nødvendigvis utenfor Egon. Dette gir også mulighet til større oversikt over miljøet, et tryggere miljø for de som befinner seg i det og ikke minst en anledning for politi, utekontakt etc. til å jobbe oppsøkende og forebyggende for å unngå at ungdommer rekrutteres inn i miljøet.
Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser hvordan folk med narkotikaproblematikk har blitt behandlet opp igjennom årene. Jeg har blitt kjent med veldig mange gjennom jobben min, og det er flotte og forskjellige mennesker, like forskjellige og like som det vi er her på FP. Med ressurser og drømmer, men mange har også tung bagasje. Det er en grunn til at jeg så og si aldri bruker ordet "narkoman" fordi jeg synes det putter folk med narkotikaproblematikk inn i en så smal og stemplende bås, som definerer hele mennesket liksom. Men meg om det.
Om de vil bli kvitt de med rusproblemer, s må de gi de et tilbud som gjør at de har mulighet til å komme ut av miljøet.
Vel, et rom på et hospits med narkomane, alkoholikere og tilsvarende er det de får av tilbud. Altså et tak over hodet, men INGEN TING å fylle dagen med.
Broren min er narkoman, og går på Metadon. Han ser helt jævlig ut, men det er jo en ganske naturlig følge etter å ha brukt ymse typer narkotika i nesten 30 år.
(inkl heroin sprøyter).
For noen år siden gikk han på noe arbeid for trygd greier og fungerte helt supert. Brukte minimalt med narkotika og hadde noe meningsfylt å fylle dagene med.
Dette var et tilbud som fungerte supert for han og mange med han.
Det tilbudet er selvsagt borte.
Jeg synes det er trist, rett og slett, at narkomane blir behandlet som avskum. En lignende problemstilling har vi i Gamle Oslo, hvor det har opparbeidet seg et miljø av rusmisbrukere ved Tøyensenteret. Dette har ført til at lokalpolitikerne i samarbeid med senteret og velforeninger etc har hatt åpent folkemøte om å komme fram til forslag til å forbedre senteret slik at det ikke lenger bare er attraktivt for narkomane. Akkurat dette argumentet synes jeg er smakløst. Jeg har aldri vært plaget av mitt møte med narkomane på senteret. At det er et dritkjedelig møkkasenter er jo noe de gjerne må gjøre noe med, slik at det er mer trivelig for alle som bor i nærområdet.
(Og jeg har trillet barnevogn i Skippergata flere ganger da det var oppholdssted for rusmisbrukere, og jada, de flytter seg så man får komme forbi).
Men jeg vil gjerne kommentere det en tidlig i debatten sa: at en som ble intervjuet hadde sagt at han hadde fått beskjed om at han ikke var egnet til å bo i egen bolig. Det er selvsagt mulig at det var feil for han, men det er mennesker som virkelig IKKE har boevne. Å sette en med dårlig boevne inn i en bolig for at boligen skal ramponeres fullstendig, vitner om liten respekt for den man plasserer der og for evt naboer. For ikke å snakke om å la en person som faller utenfor samfunnet og sannsynligvis har opplevd å feile gang på gang få enda en nedtur.
Det jobbes med å skaffe tilbud til dem også, men å lage leiligheter som tåler det enkelte utsetter dem for koster utrolig mye penger og det tar lang tid.
Jeg er så sint at jeg klarer ikke skrive noe med vett i! Spyle for å få bort narkomane.. En får håpe det ikke blir ens egne unger som må spyles bort. :illsint:
Dette er en offentlig trapp hvor Securitatevaktene ikke har noe mer rett til å spyle enn narkohodene har til å sitte der.
Dersom narkisene hadde spylt trappe jevnlig med høytrykksspyler for at restaurant Egon sin kunder ikke skulle kunne sitte der vil jeg tro at politiet hadde dukket opp relativt raskt.
Jeg synes at alle mennesker burde behandles på en ordentlig måte, de må jo ha en plass å være og være der i fred, men når det er sagt, vi var i oslo for en stund siden, vi spiste på peppes og gikk tilbake tilbake til plaza, jeg , mannen , Knoll og Tott.
Jeg var livredd, de menneskene jeg møtte, jeg hadde tårer i øynene helt til etter jeg var kommet på rommet, ting jeg så og hørte på den turen.
:går ALDRI alene i oslos gater og Knoll og Tott får heller ikke lov, før de er minst 30 år:
Ingen grunn til å være redd i Oslo. Det er en av verdens tryggeste byer. Så lenge du ikke går på fylla i helgene og står i taxikøer er sjansen for å bli utsatt for noe lik null. Særlig hvis man er kjernefamilie.
Strøket rundt plaza/sentralbanestasjonen kan man godt unngå, ikke fordi det er farlig, men fordi det er utrivelig.
At mennesker blir behandlet på den måten, sier jo bare litt om hvordan menneskesynet desverre har blitt hos mange. Om man faller utenfor den vanlige velykkede A4-greia, så er man ikke verdt noe.
Det blir omtrent som om jeg skulle valgt å drite i pasienter som har levd et litt mer hardbarket liv enn meg. Kommer det inn en pasient med leverchirrose pga alkoholisme, så kan han bare ha det så godt. "Han ville nok ha skrumplever han, som drakk så mye"!
Har tilbudet blitt borte? Trodde dette var noe som kom mer og mer nå jeg, ikke ble borte. Det er jo helt vanvittig hvis de fjerner et tilbud som faktisk fungerer for mange.
Broren min går også på metadon og er nå i full jobb. Dette er ting som har kommet gjennom LAR og arbeidstreninga. Nå jobber han ikke lenger for trygd, de var så fornøyd med han at han har gått over til vanlig lønn. :stolt: Han har egen leilighet med lån og en helt vanlig jobb. Tenk det en narkoman er også et menneske.
Jeg blir så sint når jeg leser hvordan narkomane blir behandlet. De er mennesker de som oss andre, men sliter med andre problemer enn det vi gjør (eller de har funnet enn annen løsning på problemene enn det vi har). De har da like mye rett til å oppholde seg et stede som det ikke narkomane har.
Jeg tror ikke det tilbudeter helt borte.
Broren min jobber også for trygd. Men jeg tror det er forskjell fra bydel til bydel og hvor i landet.
Det kommer også helt sikkert an på NAV og saksbehandleren der.
Hadde ikke foreldrene mine vært såpass oppegående som de er og stått på, tviler jeg på at broeren min hadde fått til dette. I det hele tatt levd.
Men dette er en annen diskusjon : avsporer litt:
En annen ting er jo det at det er ikke alltid at det er sånn at man blir hektet på harde stoffer først og så blir hjemløs. Noen faller utenfor systemet fordi de ikke evner å ta vare på seg selv, en leilighet eller alt papirarbeidet som det tross alt er i et «vanlig» A4 liv, havner på gata og begynner med harde stoffer etter hvert.
Tross alt så har hjemløse ofte ganske mye penger mellom hendene i løpet av et år, det er ikke økonomien alltid som er hovedproblemet for dem, det er andre faktorer som spiller vel så stor rolle.
Jeg har tenkt ganske mye på dette, hvor mye administrasjon det kreves for å leve et vanlig liv nå i forhold til hvordan det var før i tiden. Vi skal administrere og organisere regninger, forsikringer, selvangivelse, husleie, bilkontroller etc etc. Det kreves en egen form for selvdisiplin som en del ikke har, og jeg tror at dette ganske høye kravet til selvadministrasjon, som også er økende, kommer til å gjøre at flere ikke greier å følge med, og havner på gata.
For å hive inn litt PK, siden det pleier å være noen som er opptatt av det her. Jeg syns egentlig ikke «narkoman» er en ok betegnelse på folk, det kommer litt i samme klasse som «neger» og høres ut som et slags dyr. Og det i tillegg ganske upresist, siden betydningen i dagligtale ser ut til å dekke alt fra de virkelig tunge brukerne av heroin til noen som en sjelden gang røyker marijuana. Nå er jeg ikke helt sikker på hva som er riktig betegnelse, men jeg bruker gjerne «heroinist» når jeg prøver å høres seriøs ut. Jeg håper og tror, som Skilpadda, at vi som samfunn kommer til å skjemmes over hvordan vi behandlet disse menneskene, og også over hva vi kalte dem egentlig.
Jeg har gått av T-banen på Oslo S daglig i mange år, og hvis jeg må velge vil jeg heller ha heroinistene der enn de vekterne som frekventerer området. Både vekterne selv, og den privatiserigen av politioppgaver som de representerer, virker for meg mye mer truende og samfunnsnedbrytende enn heroinistene. Helst burde naturlgivis de som kjøper, selger og bruker tunge rusmidler der fått et bedre tilbud, og andre steder de kunne være, men det skal i så fall være av hensyn til dem, og ikke av hensyn til folk som ikke tåler å se noen som har klart seg dårligere enn dem selv.
Jeg er litt usikker på bruken av ordet "narkoman", jeg synes det kan være en grei samlebetegnelse på en tilstand mennesker kan være i, men ikke en grei beskrivelse av et enkeltmenneske.
Nå har jeg også vært på fylla i Oslo i taxikø uten kjernefamilien til stede, og det gikk bra med meg. :knegg: Å gå rundt og være redd på dagtid i Oslo, selv i downtown (eller på Downtown, for den saks skyld), det skjønner jeg ikke helt.
Angående bruk av begrepet "narkoman" er ikke det på linje med bruk av ordet "alkoholiker"? En narkoman lider av narkomani og en alkoholiker lider av alkoholisme. Og begge går inn under betegnelsen rusmisbruker.
Jeg liker ikke å gå i Oslo sentrum alene på nattetid, men det skyldes ikke de såkalt narkomane. Det er nok av andre gærninger rundt omkring. :knegg: Narkomani dreier seg om avhengighet til et illegalt stoff, da snakker man ikke om å ta seg en pipe i ny og ne. De som befinner seg på gata er gjerne de som er heroinavhengige, og som i tillegg bruker rohypnol og andre stoffer i tillegg. Når man snakker om narkomane, så snakker man jo da gjerne om de heroinavhengige, selv om begrepet strengt tatt innbefatter flere.
For meg står begrepet heroinist på linje med narkoman, av den grunnen jeg nevnte over her. Man definerer hele personen, framfor å fortelle om et problem som personen har. "Han er heroinist" og "Han har en heroinavhengighet" er iallefall for meg to ganske forskjellige omtaler. Jeg tenker at språk er svært viktig i møte med folk, og at det jeg sier og gjør i møte med en person med narkotikaavhengighet (eller alkoholavhengighet eller hva_har_du) også gjør at de speiler seg i det, og måler sin verdi og endringsmuligheter. Bare små ting som å skrive "Bjarne Bjarnesens individuelle plan" isteden for "Individuell plan for Bjarne Bjarnesen" gjør forskjell. Jeg merker iallefall at jeg får en helt annen respons fra de jeg har fulgt opp etter at jeg har forsøkt å bli mer bevisst på språkbruken.
Det er nettopp det. :nikker: Ett trekk eller én egenskap ved et menneske blir brukt til å definere hele vedkommende - det er klart man kan ha bruk for det i noen sammenhenger, det må jo være mulig å snakke samlet om en gruppe mennesker som har ett trekk til felles. Men slik ordet "narkoman" brukes, og ikke minst oppfattes, i norsk språkbruk i dag, synes jeg det er uheldig å bruke ordet om personer, selv om det kanskje kan være greit som adjektiv i noen sammenhenger. "Heroinist" er mer - jeg vet ikke, "klinisk", kanskje, og dessuten mindre vanlig, og har dermed ikke de samme konnotasjonene; det kan kanskje høres verre ut sånn isolert sett, men man får i alle fall ikke de samme stemmene i hodet av forargede/skremte mennesker som snakker om "disse skrekkelige narrkomane".
Jeg skulle virkelig ønske at Oslo som by, og samfunnet generelt kunne komme opp med et tilbud som var verdig for folk som har et rusproblem. Å spyle mennesker bort fra ei trapp blir bare for dumt - det er en uverdig måte å behandle folk på, og det gjør overhodet ikke noe for å bedre situasjonen deres og problemet rusavhengighet generelt.
Og sånn på sidelinja - så godt å se at debatten rundt språkbruk endelig er kommet til Norge. Da jeg studerte sosialt arbeid i England på 90-tallet, ville jeg glatt ha strøket på en oppgave om jeg hadde valgt å omtale et mennenske som "han narkomane," "hun handicappede," etc - altså med hovedvekt på problemet.
Som Irma sier - det betyr veldig mye for hvordan vi ser på et menneske hvordan mennesket blir omtalt. "Personen med et rusproblem," "kvinnen i rullestol..." Det høres utrolig PK ut og kanskje smør på flesk ut - må man liksom understreke at det er mennesker man har å gjøre med, er ikke det underforstått?
Vel - i tilfeller hvor man spyler "narkomane" vekk fra trappa, så tror jeg ikke lenger det er underforstått at det er mennesker man har med å gjøre...
Å spyle mennesker med et rusproblem vekk fra ei trapp - det er og blir uverdig.
Heroinist høres for meg enda mer stigmatiserende ut. Noen er organist, mens andre endte opp som heroinist, liksom. Mer korrekt er det vel å si rusmisbruker, heroinmisbruker, rusmiddelavhengig etc, det sier mer om situasjonen, eller hva man gjør, heller enn en tittel som man er.
Eller som vi fikk drillet inn i hodet under studietiden i England, som lå ca 10 mil foran oss nordmenn hva språkbruk og omtale av mennesker angikk, den gangen jeg var der:
En person med et rusproblem, en mann med et heroinproblem, en kvinne med en rusavhengighet etc etc. Altså - understrek, og understrek igjen at det er et menneske, en person, mann/kvinne det er snakk om, så kanskje man til slutt ser mennesket og ikke bare problemet.
Ja, på samme måte som jeg har fått drillet inn: en person med schizofreni, med depresjon, etc, og ikke en schizofren... (men det blir gjerne litt langt å bruke i dagligtalen, da).
Jeg har tenkte en del på dette med begrepene og jeg skjønte ærlig talt ikke hva som skulle være alternativet til narkoman, rusmisbruker, alkoholiker osv. :flau: Dette var en god og fornuftig forklaring.
Dette med ulike merkelapper man setter på folk er egentlig ganske viktig. Det gjelder like gjerne barn som voksne. Det er ikke hyggelig å bli stemplet som "ørebarn" eller "adhd-barn." Det høres jo ut som om hele ungen er et problem.
I dag kl 14. :rolleyes:
En spylte, en stod "vakt" (skummelt å spyle).
Jeg er litt overrasket over at de fortsatt gjør dette jeg? Ikke minst.. dette var ca 30 min etter en ganske kraftig regnskur.
Har tenkt det samme. Har faktisk reagert litt på enkeltes signatur her inne sånn sett. "Mamma til adhd-barn" og sånt.
Det sier egentlig ikke så mye om barnet annet enn at det har et navn på problemene det måtte ha. :rolleyes:
Jeg syns egentlig narkoman er en veldig grei samlebetegnelse. Hvis jeg skal flisespikke litt, så er det ikke rusmisbrukere for de misbruker jo ikke rusen. Da er rusmiddelmisbruker et mye bedre uttrykk.
