Jeg går rundt og innbiller meg at jeg er ganske tøff og voksen og sånn, men et dødt ekorn i badebassenget er tydeligvis nok til å vippe meg av pinnen. Jeg skulle en tur utom verandaen i dag tidlig for å finne diverse bortkommet, nødvendig barnehageutstyr, da jeg fikk se et dødt ekorn i vårt oppblåste vannfylte basseng. Jeg skrek rett ut og løp skrekkslagen inn.
En telefon til mannen – som allerede var på jobb – utløste ingen sympati, så da gjorde jeg det jeg måtte: Jeg ringte foreldrene mine og spurte om faren min ville komme og fjerne et digert (ja, det så veldig digert ut!), dødt dyr for meg. Med den varmen vi har nå, haster det jo litt å få det vekk liksom. Jeg hørte han bare i bakgrunnen da jeg snakket med moren min, og han hørtes ut som om han syntes at jeg er veldig pysete – og det er jeg jo – men gikk med på å ta en tur (= 15-20 min med bil). Ja, ja, en liten knekk for selvtilliten det der.
Så er spørsmålet: Er det bare jeg som er så pysete? Ville du være i stand til å fiske et dødt dyr ut av et badebasseng, og i så fall, hvilket er det største dyret du ville klare (fortutsatt ubegrensede armmuskler)?
(Og ja, jeg synes synd på ekornet. Det skulle sikkert bare innom for å hente matrester etter oss, og det var veldig leit at det endte sånn.)
Du har min fulle sympati.
Storesøs sitt hamster døde da hun var på leirskole. Jeg ringte nabogutten som kom og tok seg av det.:nemlig: Betalte han 50,- kr. for jobben.(Dette er 10 år siden,men jeg er ikke noe tøffere i dag).
Har ingen betenkligheter med å betale meg ut av slike problem.:knegg:
Det hadde jeg ikke brydd meg om, bortsett fra at jeg nok hadde begynt å grine fordi jeg syntes så synd på dyret. lettrørt og dyreglad
Det eneste jeg virkelig sliter med er om jeg må drepe et skadet dyr. Da vi hadde katt tidligere, kom han ofte inn med halvdøde mus og fugler, og de var så hardt skadet at de måtte få dø, da måtte mannen ta seg av det. Han takler det dårlig han også, men han blir ikke så handlingslammet som meg, og jeg er så redd for å gjøre dem enda vondere, at de ikke skal dø med en gang. :(
Det er ikke noe verre å plukke ut en sau enn et ekorn er det da?
Men jeg hadde definitivt ikke ringt noen andre nei. Jeg synes dere er pinglete nå faktisk. :dukker og løper:
Jeg vurderte faktisk å ringe naboen for å få hjelp, men fant ut at det er bedre å tape ansikt overfor nær familie... Må nok kjøpe noe til faren min som takk.
Jeg er helt enig i at det er pinglete å ikke greie å fjerne en død gnager på egen hånd (med mulig unntak for flodsvin, de kan visst være ganske tunge :knegg: ). Jeg ser ikke noen grunn til å løpe og gjemme meg av den grunn - noen ting er ganske udiskutable. :nemlig: Hvor stort er et middels stort villsvin, egentlig? :sjekke leksikon: OK, 50-200 kg; da spørs det vel hvor middels det var.
Jeg er redd dette kan bli tema en stund framover. Jeg har vokst opp på gård og burde være vant til å måtte lempe ett og annet dødt dyr, og familien min er nok hverken pinglete eller pysete når det kommer til dette.
Har lempet døde mus, fugler og grisunger tidligere, men av en eller annen grunn stoppet det helt opp med dette ekornet. Er det noen som har noen gode teorier for hvorfor?! Kanskje det var de små stirrende øynene... Stakkars ekorn.
Kan ikke disse døde ekornene finne seg noe annet og mer fremtidsrettet å ta seg til enn å surre rundt i folks svømmebassenger. Man skulle nesten ikke tro de eide ekornskikk.
Å være redd for et dødt ekorn som i høyden klarer å irritere deg med vond lukt er noe ganske annet enn å erte på seg en gjeng ressurssterke 30+ damer. :nemlig:
Vel, vi har vinterhage, så det største dyret som kommer til vårt oppblåsbare basseng, er en flue.
På hytten har vi både ku og sau og villsvin i nærheten, samt hare og ekorn på tunet, men ingen av dem har våget seg i bassenget enda.
Jeg tror jeg skulle klart både sau, hare og ekorn, men villsvinene er nok for store for lille meg, og en ku klarer jeg ikke å løfte.
Poden har mange store spader, det hadde nok vært passende verktøy for en slik jobb. (Ekorn-fjerning altså.)
Embs; sånn for fremtiden burde du kanskje dekke til bassenget slik at ingen andre dyr drukner oppi der. Spesielt med tanke på at det kan bli litt mange turer for din far ... :rofl:
Med mindre dyret er for tungt til å løftes ville jeg fjernet det. Marsvinet til storesøster lå stiv som en stokk i buret, og det gikk jo greit å ordne opp i. :nemlig:
Har gravlagt både hund, katt, hamster og skilpadde også, så dette føler jeg at jeg kan.
Min begrensning går på vekt, så derfor endte jeg opp med å krysse av for et middels stort villsvin. Hvis det var forråtnelse og fluelarver med i likningen så måtte jeg revurdert - jeg ville i hvert fall ikke hentet dyret ut uten bruk av egnede hjelpemidler. Ser dog for meg at det kanskje kan bli litt vanskelig å få ut et råtnende villsvinlik vha. en håv? :gruble:
Jeg ville nok fått ekornet ut av bassenget selv, men jeg ville neppe brukt hendene. (Dere skulle sett meg da vi hadde en død linerle på balkongen for noen uker siden. :flau: )
Det topper nok ikke min oppførsel da jeg skulle prøve å få ut en (levende) spurv som hadde flydd inn i gangen hjemme :rister oppgitt på hodet:
Legg til 2 spennville katter og en hysteriskfnisende 5-åring :dåne:
Jeg har lempet ut en død frosk så da fikser jeg nok et ekorn også.
Jeg kunne glatt fjernet en blåhval, jeg. Forutsatt ubegrensede armmuskler, selvsagt.
Men jeg hadde tatt på hansker, og dersom det hadde vært snakk om forråtnelse hadde jeg styrt unna, altså. :tøff, men ikke så tøff:
Jeg blir litt forbauset over perspektivet her. Det er da vitterlig slik at jo mindre kadaveret er, jo verre er det. Elefanter og denslags skulle jeg ikke besvimt over. (Eller, jo, jeg hadde nok blitt rimelig svett om jeg fant en elefant i hagen. Men sånn ekkelhetsmessig ville det ikke vært noe problem.) Gi meg en død snegle i bassenget, derimot, og jeg ville solgt hus og hage fullt møblert, og aldri sett meg tilbake. Ekorn skulle jeg fikset glatt. Men jeg hadde ikke brukt hendene, jeg hadde nok lempet bassenginnholdet over gjerdet i hagen.
Hva er det der egentlig, at jo mindre det er, jo eklere er det? :skjønneringenting: Alle vet da at ekkelhetsnivået øker jo færre ben det har, ergo er slanger det verste og edderkopper bare kos og sånn, ekorn kommer midt på.
Edderkopper kos:eek:
Ja jammen sa jeg smør.
Alle dyr som ligner på rotter og er mindre i størrelse er ekle.
Når de er større og begynner å ligne på katter og kaniner, da kan jeg til nød si de er ok.
Ekorn er søte på avstand :kryr av de på jobben:
Men dyr uten ben er værst :nemlig:
I bassenget hadde jeg nok fikset litt av hvert, men det er mulig jeg hadde fortrengt det til gubben kom hjem. :litt pyse:
Ja, jo, enig i den. Edderkopper er ikke ekkelt. Ei heller fluer, vepser eller kakkerlakker. Mens ting uten bein er grusomt. Slange er grusomt, men snegler er ti tusen ganger verre. Og her kommer dette med smått kontra stort inn. Snegle < slange, snegle er verst. Ål < pytonslange, ål er verst. Osv.
Snegler bryr meg ikke, men små slanger derimot? :skremt: De verste er de derre med oransje, svarte og hvite striper. Jeg er nødt til å få kikket på en sånn IRL en dag. :face your fears:
Når jeg tenker meg godt om så tror jeg faktisk at noe som ligner på en rotte og har størrelse med en St. Bernhardshund ville skremt livsskiten ut av meg. :nemlig:
Kanskje greit det ja. :humre: Men slanger er ikke så ille. Ble herdet når jeg vokste opp i Spania. :knegg: Mange små firfisler f.eks. og slanger og skorpioner.
Jeg skjønner deg godt. Katten til foreldrene mine kom trekkende med et ekorn en gang vi var der. Alle stimlet sammen for å se på det, mens jeg sto ute i entreen og sippet.
Katten vår kommer inn med mus til stadighet, og det er alltid mannen som fjerner dem. Ikke fordi jeg er pysete, men fordi jeg synes synd på dem. Men i forrige uke var han bortreist, og den som måtte fjerne en død mus som hadde ligget så lenge under hjørneskapet at det hadde begynt å lukte, var meg. Da jeg fikk den opp på feiebrettet, så jeg at det kokte av små, hvite mark i museskrotten. :grøsser:
OK, masse mark som bor i døde mus i er ekkelt. Der er jeg på linje med Xian. Men det er veldig få dyr jeg synes er plagsomt ekle enkeltvis, enten de er døde eller levende.
Jeg synes det hadde vært enklere å lempe en levende slange ut av bassenget enn et dødt ekorn. Jeg har forresten glemt å si at den døde fuglen jeg oppdaget på gulvet i dusjen (nå i vår) da jeg var ferdig med å dusje klarte jeg å ta opp selv. Men den var mindre i størrelse enn et ekorn - og det er et eller annet litt mennesklig over ekorn faktisk. Hvis man ser bort fra halen og at de hopper fra tre til tre og sånn.
:skremt: Da hadde jeg ringt politiet, sivilforsvaret og ghost busters i tillegg til faren min. Etter at jeg våknet etter besvimelsen.
Er det oppdaget svakheter i pollen min? :confused:
Selv holder jeg meg til fluer, det er maks! Liker egentlig å tro at jeg er kjempetøff, men i en såpass anonym tilstand som jeg er i på FP kan jeg innrømme at jeg ikke er det.
Da jeg bodde hjemme med min mor, og skulle vaske vaskerommet, var jeg så dum at jeg flytta på den litt store og tunge skittentøyskurven. Under lå et fugleskjellet med masse fjær rundt. Det hadde altså ligget der lenge og vel. Jeg fikk hysterisk anfall, slapp alt jeg hadde i hendene og pilte opp i sofaen i stua. Derfra ringte jeg til min mor, som var på jobb, og skjelte henne ut mens jeg hylgrein.
Ja, og størrelsen. Og pelsen. Og de korte armene som sitter sånn cirka midt på kroppen foran. Og øynene, da. De er ikke spesielt mennskelige. Ei heller snuta. Det finnes jo de med ekorn-aktige fortenner, men resten av bittet er vel ikke så likt det heller? Hårfargen er fin da, den drømmer vel mange rødlige brunetter om å ha?
[QUOTE=Monsoon;1076485Edderkopper er ikke ekkelt. Ei heller fluer, vepser eller kakerlakker. [/QUOTE]
Ikke engang om kakerlakken sitter på busta på tannbørsten din og vinker til deg med antennene sine? :altfor erfaren:
Jammen det er et eller annet mennesklig der! I tillegg til den lekre hårfargen! Skal vedde på at de fleste har en eller annen fjern slektning som ser sånn ut. Såh! :trasser:
Pratet med moren min nå. Faren min har fjernet ekornet og sendt det ut på sin siste ferd med søppelbilen. Han har ikke fått tappet ut vannet av bassenget, men han har lagt en (rednings-)planke oppi der i tilfelle det skulle dette oppi flere ekorn. SNILLE faren min. :rørt:
Joda, ekkelt vile det vært. Men ikke sånn at jeg hadde hylt og skreket. Hadde nok satt pris på ny tannbørste da. Hadde det derimot vært en larve ... :skremt:
jepp, jeg vet hvordan du har det. Jeg ringte pappa for å få fjernet en død mus i en musefelle mens sambo var på jobb. Det var joe egentlig pappa og, men han kom lell :snill:
Jeg hadde sikekrt ikke brukt verandaen før ekornet var bortevekk, og hadde utentvil brukt ventetuiden på å kjøre og kjøpe nytt basseng som det ikke hadde dødd dyr oppi.
Det er godt mulig at jeg ville vært like pinglete som noen av dere "små søte damene" og ring faren min om han hadde bodd litt nærmere, men da hadde han hatt en travel sommer gitt. De to søte kattungene vi fikk i fjor er blitt til gale mordere som feilaktig tror at jeg er mafiabossen. I sommer har jeg derfor xtra herdet etter følgende hyggelige opplevelser:
våkne opp i sengen og lure på hva i all verden som kiler meg på tærne for å finne ut at det ligger en blodig og meget død fugl sammen med meg under dyna
stå opp av senga og sette foten rett på en annen død fugl
åpnet ytterdøra og funnet "presanger" som døde musunger, død skjære, død nøtteskrike ved flere anledninger
En historie jeg hadde fortrengt til nå er da Lærlingen var 2 måneder gammel måtte jeg fjerne en påkjørte katt fra innkjørselen vår, det var ikke gøy. I tillegg hadde Lærlingen fullstendig angst for å være alene og måtte være med i Babybjørn. Jeg klarte imidlertid ikke å sjekke halsbåndet for å finne ut hvem som eide den, det måtte faren min gjøre da han kom på besøk.
Og når jeg kommer hjem i dag skal jeg finne hanskene og fjerne restene av en døde fugl på terrassen. :utsatt litt for lenge:
:gaah:
(ikke så mye sympati å avse, Embs, tråden din fikk visst all frustrasjonen min. Sorry!)
Kan ikke annet enn å mimre om den gangen jeg løp hysterisk hjem til storebror for at han skulle redde meg fra den livsfarlige slangen. Eller skolissa, som man også kan kalle den. :flau:
Bortsett fra at blåhval er litt tyngre enn en død sau, eller et ekorn for den saks skyld, så hadde jeg nok klart å fiske opp hva det nå måtte være som bestemte seg for å dø i badebassenget til guttungen.
Da vi bodde på den norske ambassaden i Botswana hadde vi til stadighet store pansertusenbein som gikk i bassenget, krøllet seg sammen og døde. De måtte jo fjernes, de var så ekle å bade med (for alle andre enn svigermor i alle fall, som er herda etter et langt liv i NORAD og nok ville badet med en død krokodille).
Ankom en sen kveld et litt lusent ungdomsherberge i Russland, hvor jeg skulle dele rom med en kamerat som har fobi mot kakkerlakker og sånt. Han var trøttest og fikk derfor gå i dusjen først. Skriket hans da det i stedet for vann kom en strøm av kakkerlakker ut av dusjhodet gir ennå gjenlyd i Moskvas gater...
:knegg: Den var verre enn kakerlakken som sat og vinka til meg med følehorna sine frå tannbørsten min på badet på studentheimen i Moskva i -97! Men berre den fekk meg til å grøsse ganske bra.
Eg var no glad det ikkje var meg som prøvde å slå ein springande kakerlakk, slik som venninna mi borti gangen: Kvar gong ho slo på han så spratt det ut ungar i alle retningar (sa ho i alle fall...)
Jeg ville nok klart et ekorn ja. Tror også katt og kanskje en liten hund om noe sånt trasig hadde skjedd. Hadde nok vært mer lei meg over det hele, enn andre ting.
Generelt tar jeg rede på døde dyr jeg kommer over i hage eller på veien. Har funnet døde fugler, frosker, et.c, og de graver vi ned eller i alle fall flytter over til veikanten og dekker over.
