Abraham var gift med søsteren sin Sara og fikk hvertfall et par sønner med hushjelpen. Så skulle han drepe den snilleste sønnen som et lydighetstest ovenfor gud, men ble stoppet.
Abraham er i bibelen jødenes (israelittenes) stamfar, og det var ham Gud lovet at hans etterkommere skulle være Guds utvalgte folk og bo i Kanaan. Som Sitron sier, krevde Gud at han skulle ofre sønnen sin (Isak), og han skulle akkurat til å gjøre det da Gud stoppet ham. Han er også en viktig profet i islam, og sønnen Ishmael ,som han fikk med "hushjelpen" Hagar, er arabernes stamfar.
Abraham regnes som Israels stamfar. Han og kona,Sara, fikk ikke barn før de var over fruktbar alder, da kom en engel til dem og fortalte at Sara skulle bli gravid.
De fikk sønnen Isak, og Abraham hadde gjort klar til å ofre denne sønnen etter bud fra Vårherre. Men han ble stoppet av Gud eller en av englene hans. Isak fikk Jakob og Esau, Jakob fikk Josef(drømmetyderen).
Jeg innrømmer villig at jeg syns fortellingen om sønneofringen er vanskelig. Den vitner ikke om en god gud. Utdyp gjerne, noen som har mer peiling enn jeg.
Det er det visst flere som synes. Både Bob Dylan og Lenoard Cohen har skrevet sanger om den. Det vil si, i Highway 61 er det vel bare det første verset som handler om Abraham. Story of Isaac starter fra Isaks perspektiv:
The door it opened slowly,
my father he came in,
I was nine years old.
And he stood so tall above me,
his blue eyes they were shining
and his voice was very cold.
He said, "I've had a vision
and you know I'm strong and holy,
I must do what I've been told."
Tusen takk Skilpadda og Nolo for god oppklaring! :klemme:
Føler ikke for å fortelle dette videre til min sønn akkurat. En som er villig til å drepe sitt barn, og får barn med sin hushjelp er liksom jødenes stamfar og Guds utvalgte?:rolleyes: Det er slike ting som får meg til å sette strore spørsmålstegn ved Bibelen.
Eg var levande opptatt av bibelhistorie som lita, og det eg hugsar best frå Abraham var at då han framleis ikkje trudde at han kom til å få barn så viste Gud han stjernehimmelen og sa: så mange etterkommarar vil du få.
Ikke det eneste stedet, for Abrahams kone, Sara fikk seg en god latter hun også da hun fikk høre om hvilke fremtidsutsikter Herren hadde for henne:
Mos 18
10 En av dem sa: «Jeg kommer til deg igjen neste år på denne tid, og da skal din kone Sara ha en sønn.» Sara hørte det i teltåpningen, som var like bak ham. 11 Nå var Abraham og Sara gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger slik som kvinner pleier ha det. 12 Derfor lo hun ved seg selv og tenkte: «Skulle jeg føle lyst, så gammel som jeg er? Og mannen min er også til års!» 13 Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg virkelig få barn, så gammel som jeg er? 14 Er det noe som er umulig for Herren? Neste år på denne tid kommer jeg igjen, og da skal Sara ha en sønn.» 15 Sara nektet og sa at hun ikke hadde ledd; for hun var redd. Men han svarte: «Jo, du lo.»
Nei han hadde to. Den ene var lodden. Det var slik han kunne kjenne forskjell på dem etter at han ble blind. Han lodne var favoritten, jeg tror det var Esau. Jakob tok på seg en fell for å lure faren.
Beklager, jeg tenkte selvfølgelig på Isak. Det gikk litt fort i svingene. Abraham hadde vel bare en sønn han da. Det skulle bare mangle, når han begynte etter at han ble nitti. Når Sara egentlig ikke hadde lyst lengre fikk det vel klare seg med den ene gangen.
Lett å gå i surr i disse patriarkene gitt!
(nå ser jeg forresten for meg Ingebrigt Davig i et lyseblått studio...)
Ah... mulig jeg husket feil, at det var kona som fikk seg en god latter, og ikke Abraham...
Eller så lo de begge to - det hadde garantert gubben og jeg gjort om vi fikk en slik melding godt oppi 90-årene, uansett hvor guddommelig den meldinga måtte ha vært. :knegg:
Joda, leste at Abraham syntes det var temmelig festlig han også.
Tenker på hvilke ukebladoppslag det er når dagens "ungmøyer" i sekstiåra gjør seg gravide m. kunstig befruktning, hormoner og masse annet fiksfakseri. Det er jo egentlig ikke sensasjonelt i det hele tatt, disse bibelhistoriene tatt i betraktning.:D
Har du hørt om Abraham som bodde trygt og godt Hos slekten sin og hadde det så bra Men fra sin Gud i himmelen beskjed han hadde fått At ut til ukjent mål han skulle dra Og Abraham brøt lydig opp Og tok sin Gud på ordet Og alle ble velsignet Av det oppbrudd som han gjorde
:synger:
Abraham blir ikke regnet som Israels stamfar fordi han var villig til å ofre sin sønn, men fordi han tok sin husholdning og forlot stammen sin på Guds ord, for å starte en ny, rettferdig stamme under hans vilje. Han ble belønnet med sønnen Isak. Såvidt jeg husker, er sønnen Ismael et resultat av at Sara ikke trodde på at hun kunne bli gravid og overtalte ham til å legge seg med tjenestepiken. Det var derfor Gud ville teste hans tro med ofringen.
Det var altså kvinnens skyld, som vanlig. :rolleyes:
Jeg husker forøvrig også huskeregelen fra barndommen: Alle får, alle får, Sara fekk då ho var 90 år :p