Jeg tror det samme, men jeg kan ikke lage en elegant og enkel løsning på det. Faktisk så ble løsningen min full av paranteser, lnx etc, og elegant kan vel neppe det kalles.
Sikkert, jeg tror jeg var litt kjapp i vendingen, samtidig som jeg brukte mer tid på å få til det førd.... numeriske tastaturet mitt, enn å faktisk sjekke svaret mitt. Så det er Teofelia sin feil, ikke min. :knegg:
Men for å spinne litt videre på problemet så får man vel at
lnx(ln2-lnx) = ln1 (og ln1 er vel null), eller får man det? For det er her jeg roter meg skikkelig ut på viddene, for jeg husker ingenting av logaritmer.
Jeg husker det heller ikke. Men kan du ta ln til venstre side på den måten der, da? Hvordan var nå dette ... ln(xy) = lnx-lny, tror jeg. Men ikke ln(x-y) = lnx-lny, vel?
Nemlig, det var der jeg rotet meg noe så voldsomt bort på viddene. Husker absolutt ingenting av dette, og mattebøkene mine er pakket laaaangt bort, takk og lov.
Nå føler jeg meg like blond som hun prosessorskiftende blondinen. Her går det i lås når jeg må tenke på bokstaver som tall. X og Y, a, b, e ... Alt er et eneste rot for meg, og rullgardina trekkes ned fortere enn fort. :lalala:
Ta det med ro. Jeg underviser ikke i matematikk på høyere trinn enn småskolen. Jeg kjenner mine begrensninger.
Men, men, men ... Det er jo mye ryddigere å forholde seg til bokstaver enn til selve tallene. Da kan man flytte rundt på dem og manipulere og behandle dem som man vil, uten å bry seg om hvor store og klumpete de er, eller hvor mange desimaler de har, eller noe som helst. Veldig pent og ordentlig og lettvint. :D
Det sier matematikerfaren min også, etterfulgt av: "Alt er tall! Alt er matematikk! Det er fantastisk! Jeg skjønner ikke hvorfor ikke du forstår dette her, Kaija. Dette er jo SÅ enkelt, og du er jo egentlig ganske intelligent ..." Er det rart en får sperre og rullgardin av slikt, da?
Publikum har falt av lasset for lengs (ln-hvafforno?!) og burde sitte og skrive på avhandlingen sin som de faktisk skjønner noe av. (I motsetning til flertallet av verdens befolkning. :sparke: )
Jeg har falt av lasset for lenge siden. Matte og meg hører ikke samme, vi er dypt uenige om det meste. Og Skilpadda, ikke kom å si at alt er matte. Matte og meg, nei, vi har en eviggående krangel. :lalala:
For en som overhodet ikke kan matte var jo dette superenkelt:
e^x + 1/e^x = 2
X må være noe som får e^x til å tilsvare tallet 1.
Da blir det sånn:
e^x + 1/e^x = 2
1 + 1 / 1=2
Logisk ikke sant? Nå har jeg jo ikke funnet ut nøyaktig hva x er, for jeg (som ikke kan matte) vet jo ikke hva e er. Men jeg tipper det finnes en eller annen bokstav som betegner det. :nemlig:
Ja, det stemmer helt, det du sier. :) Og det var det jeg også så - problemet var å "utlede" det. x må være null, for den eneste måten et tall kan bli til 1 ved å opphøye det, er ved å opphøye det i null. (x^0 = 1 for alle x - det er bare definert slik.)
e er et tall, som tidligere nevnt, men det er forsåvidt - som vi ser - ikke nødvendig å vite det for å forstå det som du nettopp har forklart. :)
Det er forsåvidt "vilkårlig", ja. Men fordelen med å velge at det er 1, er at generelle regler da også vil gjelde når eksponenten er 0. Altså, man trenger ikke lage spesialregler for 0 - bortsett fra altså denne ene regelen, som alltid gjelder.
Nei, hvorfor det? :) Det er jo bare morsomt å lære noe nytt, eller å oppfriske gammel kunnskap. Det er godt over 10 år siden jeg sist hadde matematikk, jeg også - 11 og et halvt, vel, siden jeg leverte oppgaven min.
pH er en måleenhet for surhetsgraden i vannløsninger. Det som bestemmer er mengden hydrogenioner i løsningen, i logaritmisk skala. pH = -log[H+], dvs jo lavere surhetsgrad, jo flere hydrogenioner.
Skilpadda var først ute med rett svar! Og flere andre klarte den også, dere er superflinke! :klapp:
Det enkleste med denne er nettopp å begynne i "feil" ende, nemlig se på hva som lagt sammen kan bli 2. Det kan jo være 1 + 1, og siden den eneste måten å få det til å bli 1 + 1 på er at x = 0, så må x være lik null. Man kan også løse den som en enkel annengradslikning, lettest med substitusjon:
e^x + 1/e^x = 2 kaller e^x for u og ganger med det
u^2 + 1 = 2u rydder opp
u^2 -2u + 1 = 0 bruker 2. kvadratsetning
(u - 1)^2 = 0 *Som gir at u = 1 (for at høyre side skal bli null)
u = 1 = e^x
og x = lne^x = ln1 = 0
Jeg skjønner bare ikke hvorfor x^0 = 1? Så f.eks. 27^0=1. Hvorfor ikke 27? Eller 0? :gaah:
Det er vel 14-15 år siden jeg hadde matte på vgs, så jeg burde strengt tatt bare holdt meg unna denne tråden. :knegg:
Grunnen til at alle tall opphøyd i nullte blir 1, er akkurat den samme som for brøk med lik teller og nevner; uansett hvilket tall det er så blir verdien av hele brøken 1.
Svaret ditt på nøtten var forøvrig genialt enkelt! Du har tall-talent! :)
Eller 1, da. :humre: Men det er jo enkelt å forklare og demonstrere rent fysisk - har du like mange appelsiner som unger, så får hver unge én appelsin. Langt vanskeligere å visualisere hvordan noe skal ganges med seg selv null ganger. :)