Jeg gikk i fjor over fra å sende bilde julekort, til et julebrev med flere bilder (fragelaser) og mer tekst. Men de fleste får samme tekst, for jeg har begrenset kapasitet. Det blir et 2 siders brev, med 3 bilder per side. Bilder hovedsaklig av barna, men vi voksne er også med på noen. Og bildene er tatt gjennom hele året, viser hvordan barna har vokst, hva vi har opplevt i året som gikk. Teksten er relativt kort og har litt oppdatering på hver av oss, litt sommerfeire og litt annet som har skjedd i våre liv siste år. Julebrevet sendes blant annet til gamletanter, venner utenlands og slike som jeg innbilder meg setter pris på et livstegn.
Jeg fikk endel positive tilbakemeldinger i fjor (mye bilder, lite tekst). Men jeg vet jo også at mange ikke liker "upersonlige", "masserprodserte" julehilsner. Hva tenker dere?
Hvis teksten er litt personlig og morsom, så er det bare koselig. :) Hvis den blir veldig lang og detaljert, så kan det fort bli kjedelig, særlig hvis det står mye om hva familien har gjort, og man "bare" er venner og dermed ikke har noe særlig forhold til de andre i familien.
I fjor fikk jeg et sånt julebrev:jupp: Kjempekoselig.Synes det ble mer personlig til tross for at jeg visste at 30 andre fikk samme brevet.
Veldig kjekt å få vite litt mer om den familien,og hvordan ungene har utviklet seg.Helt topp altså:jupp:
jeg skriver ca 20-30 julekort pr aar og i og med at jeg bor i england og snakker med mesteparten anv julekort-mottakerne rimelig sjelden saa skriver jeg masseproduserte brev som en oppsummering av hva jeg har gjort i aaret som er gaatt.... jeg har saalangt kun faatt positive tilbakemeldinger og kommer til aa gjoere dette i mange aar framover. jeg ser ingen problemer med dataskrevne brev.... da sllipper folk aa tolke haandskrifta mi etter at jeg har skrevet 10-12 brev ogsaa og det sparer meg problemet med aa ta samme samtalen med folk hver gang jeg treffer dem igjen i jula....
Enig i at det fort kan bli litt for detaljert. Hyggelig å skrive litt om hva som har skjedd i løpet av året, men hvis det blir veldig sånn:
"Og Hansemann er best i klassen i alle fag, og selvfølgelig en racer på skøytebanen, samt en liste over alle resultatene, og mor har startet i ny jobb som passer perfekt til hennes dynamiske og kreative personlighet, og i påsken var vi hele familien på skiferie i Alpene med vår flunka nye firehjulstrekker (spesifisert merke), osv. osv., da faller jeg litt av. :)
:haha: Ja, det er faktisk noen som skriver på det nivået. Noen perifere omgangsvenner av foreldrene mine sendte alltid slike julebrev, med hemningsløst skryt av egen og egne barns fremgang. Husker moren min gremmet seg hvert år når det brevet kom. :knegg:
:knegg: :knegg: Ja da blir jo saken en helt annen.Men det kan vel ikke være mange som er så papp i hodet og selvopptatt at de ikke ser selv at et slikt julebrev bare virker latterlig..
Sånn julebrev a la Maximillia får vi alltid fra samboers tante og onkel. De har mange barn og barnebarn, og det står alt om hva alle har foretatt seg i året som gikk (inkludert de jeg ikke vet hvem er, og knapt nok samboer). Samt alle sykdommene de har hatt. Det samme får familien fra alle mamma og pappas lærervenner. Det er bare såvidt jeg orker å lese dem. Men bilder er hyggelig. :nikker: Hvis jeg skal bli glad for et slikt masseprodusert julebrev bør det inneholde masse bilder (med en såpass ok bildekvalitet at jeg ser hva det skal forestille). Hvis ikke vil jeg heller ha et vanlig, kjøpt julekort, om det så er skrevet kun "Kjære Lille*My, vi ønsker deg ei riktig god jul og godt nyttår! Hilsen oss i Arendal", men skrevet for hånd, med penn, og med meg i tankene. Så kan de heller lage en blogg hvor spesielt interesserte kan gå inn og lese om alle merittene og sykdommene.
Jeg kan godt få brev skrevet på data, det har ikke noe med saken å gjøre, så lenge det er skrevet til meg. Heller kort og personlig enn langt og upersonlig. Jeg har behov for å fortelle helt andre ting til gamle studievenninner enn til farmor, så det vil aldri passe for meg å skrive ett brev som jeg sender til alle.
Kort sagt: Jeg er ikke spesielt glad i masseproduserte julebrev, og kommer ikke til å sende slike selv. Unntaket er hvis det er masse bilder. Jeg liker bilder.
Vi får et slikt brev av en av mannens søskenbarn. Og jeg må si at jeg gleder meg like mye hvert år til det dumper ned i postkassen. Men han skriver bare så utrolig morsomt. Og hadde jeg hatt de evnene så skulle jeg jammen meg sendt slike jeg også.
Jeg skrev et slikt brev i fjor. Kort om hva so hadde skjedd. Ingen sykdommer. Det hører ikke til julekort synes jeg da. Men litt om hva vi gjorde i sommerferien og om barnehagestart og sånn forskjellig men vet aldri helt hva jeg skal skrive så i år ble det julekort fra fotoknudsen med litt tekst på baksiden.
Er det folk jeg sk\jelden ser er det bare koselig med julebrev.
Jeg synes også det er kjempekoselig å få julebrev med bilder.
Sender det selv også, skriver en oppdatering på året som er gått, kopierer og limer inn i julekortet m/bilde.
Har mange venner,kjente og familie i både in og utland som vi ikke ser så ofte, så da er det kjekt å høre litt mer enn god jul og godt nyttår.
Siden det er ganske mange har jeg ikke tid og kapasitet til å skrive alt for hånd. Må også lage en versjon på engelsk.
De vi er ofte og mye sammen med får bare bilde m god jul osv.
Kjenner noen som lager "avis" hver jul, med samme layout osv.
Med bla befolkningsprognose i veien deres de årene de ventet barn.
Med sportsnyheter ol.
Så kreativ er ikke jeg da, men elsker at andre sender morsomme julekort/brev!
Gøy å hente posten i desember!
Jeg syns det er rart å få slike brev fra folk jeg kjenner godt og vet godt hva som har skjedd gjennom året.
Det er også snedig å lese om folk jeg nesten ikke kjenner.
Jeg bruker også å lime inn julekort med bilder i album og der passer det jo som regel ikke!
Men bortsett fra dette, så er det jo hyggelig da!!
:stuart:
Jeg har skrevet slike julebrev med stor vekt på bilder fra året som har gått i flere år. Jeg har ikke kapasistet før jul til å skrive helt personlig til alle.
Men det er en utfordring å ikke skrive for kjedelig eller skrytete, og få en riktig balanse mellom skryt og syt. Jeg synes det blir helt feil om det skal bli tatt ille opp om man skryter litt av smårollingene som utvikler seg, eller om jeg f.eks må passe meg for å nevne at jeg ble lagt inn på sykehus med en alvorlig sykdom, fordi noen ikke liker å høre syt om sykdom.
Alle har sin stil, og jeg prøver å være tolerant både med de som skriver fryktelig lange og omstendelige brev og de som sender helt upersonlige nissekort med God Jul og Godt Nyttår. Det viktigste er jo tanken, og jeg synes det er viktig å respektere folk for det de er, og at de faktisk har brydd seg om å sende meg noe i det hele tatt.
Julebrev med litt informasjon om hva som har skjedd i løpet av året, synes jeg er koselig. Den er den eneste måten mange av slektningene gir lyd fra seg. Ellers hører vi ikke særlig fra dem. Plutselig er slekta blitt større, noen har giftet seg, andre har fått seg jobb. Det er bare koselig å høre, synes jeg.
Jeg syns det er fint med sånne brev. Mer informativt enn bare en god jul-hilsen.
Man lever i en stressa hverdag og da blir det så som så med kontakt. Særlig når man har slekt og venner langt unna. Da er julebrev en flott måte å ønske god jul på.
Synes slike brev kan være hyggelig, men måtte le litt av Maximillias versjon, for den har jeg faktisk også sett:knegg:
Husker det var ei dame på Skavland som hadde studert hundrevis av slike julebrev, og kunne fortelle mye morsomt om hvilken form de som regel var skrevet i, og hva som var vanlig at stod der. Sykdom og oppussing var to gjengangere:)
Jeg synes det er hyggelig med julebrev. De kan godt være skrytete. Er det ikke hyggelig at andre er fornøyde med livet da? Jeg skriver ikke sånne julebrev selv. Har aldri fått helt dreis på formen, men synes det er festlig å lese andres. Jeg får bl.a. alltid ett fra en australsk venninne som ikke akkurat underdriver årets begivenheter. Jeg synes det er fantastisk å lese om andres lykke!
Har lest ett par sånne skrytebrev og det er til å le seg skakk av!:nemlig:
Har ei tante som alltid får eit sånt brev av ei gammal venninde kvar jul, og det er ikkje måte på kor vellykka ho,mannen og ungane er. Fy fader seier berre eg, at dei ikkje ser kor patetisk det blir sjølv!
Synes igrunnen sånne masseprod.brev er bånn i bøtta, i hvertfall viss det blir for mykje tekst og skryt...
Masse bilder og lite tekst sikkert greit nok...
Tja. Jeg synes det kan være morsomt å få, men ville aldri ha sendt det ut selv. I så fall ville det bli kun til de aller nærmeste, og de vet jo forhåpentligvis at ungene har begynt i barnehage eller fylt x antall år.
Mange av julebrevene jeg har fått er veldig skrytete, og inneholder dårlige bilder skrevet ut på elendig skriver med for lite blekk. Jeg får litt angst hvis det er for mye "se så perfekt familie vi har"-stemning over brevet, og leser det på samme måte som jeg leser Se&Hør, for underholdningen sin del. ;)
Jeg syns det er temmelig kjedelig å få et julekort hvor det bare står "god jul og godt nytt år, hilsen Jenny". Masseprodusert "personlig" julebrev er mye morsommere å få - særlig når det er folk man har lite kontakt med ellers i året.
Aha, jeg må bare skyte. :kry:
Jeg har fått komplimenter for mine julebrev (jeg skriver det samme til alle). Det fineste komplimentet kom fra søskenbarnet mitt som sa: "Du har ei klo slik som moren din." :rørt: Det er et veldig gammelmodig uttrykk, men akk så søtt. Det å ha ei klo betyr at man skriver godt.
Jeg liker ikke noe godt julekort fra Europris til 1kr stykke hvor det står god jul og godt nyttår på. da tenker jeg "fint de tenker på meg men de kunne like godt sendt en sms" synest ikke de er fine å henge opp til pynt engang.
julebrev har jeg aldri fått.. jeg hadde blir kjempeglad om jeg hadde fått et lite brev med mange bilder av barn som vokser opp. da føler man at man kan følge litt med på oppveksten til de man ikke får tid til å være med til vanlig.
men lange skrytebrev med 1 bilde til ville ikke vært like koselig.
Jeg synes det er veldig koselig å julebrev. Har aldri opplevd å få slike skrytebrev som noen her nevner, bare en koselig, liten oppsummering av hva mine søskenbarn har gjort i løpet av året.
Jeg har tenkt på å gjøre det samme, men foreløpig så har det bare blitt med tanken. :)
Julebrev er koselig, og det du skrev i fjor var veldig fint Mumriel. :ja:
Men jeg har en svigerfar som skriver noen veldig detaljerte julebrev om familien og skryter til "Gud og hvermann" om alle barne og barnebarna og svigerdøtere osv. Jeg var ikke heeeelt happy over å bli sndt bilde av til til halve verden i forfjor, og jeg tenker de som mottok det og aldri engang har møtt oss synes det var litt merkelig også. :p
Folk setter pris på ulike ting i et julebrev, men bilder (av familiemedlemmer og ikke nødvendigvis naboen vel og merke) slår alltid an sammen med litt tekst med oppdateringer.
Jeg syns det er veldig hyggelig med julebrev, og leser gjerne skryting av familie og hyggelige nyheter. Føler ikke at det er janteloven som slår inn når jeg sier at jeg har sett et par tilfeller der det rett og slett har tippet litt over. :)
Det er noe med formen og mengden informasjon.
Følte du at det jeg skrev var rettet mot deg? Jeg er enig i det du skriver i at det kan bli for mye. Det jeg reagerer på er utsagn som: "De skryter av hvor vellyket de er, fy fader så patetisk".
Nei, ikke direkte mot meg, men jeg skrev jo et lite eksempel på "tippe-over-brev" tidlig i denne tråden, så jeg ville bare presisere at jeg syns julebrev med skryt om familien er hyggelig og fint i 97% av tilfellene. Eller noe sånt. :)
Vi skriv slike brev, og får også nokre kvart år. Eg synes det er ei fin oppdatering av året, og har fått mange tilbakemeldingar på at mottakarane (spesielt dei vi sjeldan ser) synes det er kjekt å høyre litt o m kva som har skjedd i løpet av året.
Trur ikkje vi er så veldig skrytete, men brevet er kanskje litt langt for nokre(?). Om nokre ting skriv vi litt meir enn to linjer, og eg prøver å få med nokre morsomme hendingar, barnesitat ol. fra året som har gått. Viss nokon synes det vert for dumt får dei heller la vere å lese da tenker eg.
Sånn prøver jeg og tenke også. Men jeg merker at jeg blir litt usikker/utrygg, iom at jeg vet mange latterliggjør slike forsøk på å være hyggelig. Kanskje jeg må ha en kortvariant også?
Jeg skriver ikke heller så mye i julebrevet om det triste og negative som har skjedd i løpet av året, det er jo typisk et sted man fokuserer på å ha noe hyggelig å fortelle. Men det er klart, det er jo unaturlig å ikke nevne det hvis det har vært et vanskelig år med alvorlig sykdom osv. Man kan jo ta med sånt uten å utbrodere.
Jeg kjenner at jeg er litt rar. Jeg synes julekort er en anakronisme, og ser generelt liten verdi i å sende info om meg selv om mine til venner og familie som er så fjerne at de ikke vet hva som har skjedd meg i år.
Jeg husker hvordan mamma satt med julekortene fra i fjor og passet på å skrive til de samme, med like stor innlevelse som de gjorde i fjor. Krisen var hvis man fikk av noen man ikke hadde skrevet til. Meningsløst, for min del.
Julebrev er hyggelig hvis det er godt skrevet.
Men for meg faller det seg ikke naturlig å skrive i det vide og brede om familiens gjøren og laden gjennom året, og så massekopiere det for så å sende det til både kjente og mindre kjente.
Når jeg skriver julebrev så skriver jeg det spesielt til den personen. Liker det personlige i å gjøre det på den måten.
:)
Mine foreldre har i alle år bedrevet sendt en bunke julekort med "god jul og godt nyttår" - og mottatt en tilsvarende bunke med "god jul og godt nyttår". Det er de samme menneskene hvert år, og jeg tror det er den eneste kontakten de har i løpet av et år. (det er i allefall det eneste jeg ser....)
Når jeg sitter der på julekvelden og ser på disse kortene, så lurer jeg veldig. Hva driver de med nå, har de fått noen nye barnebarn osv osv osv. Det hadde vært kjekt om de i det minste hadde skrevet en liten ekstra hilsen....
Så er det noen som koster på seg å skrive et lengre brev med litt småplukk om hva som har skjedd det siste året. Det synes jeg er kjempefint! Mye artigere og da har jo denne julehilsenen er verdi! Men mine foreldre synes igrunnen det er forkastelig og bare skryt.....
Vi har skrevet omfattende tidligere, men nå er det stort sett en kort årskavalkade vi bruker. Den tar en side i kortet (vi bretter den skriverutprintede teksten som et trekkspill, så må mottageren brette arket ut selv) og på den andre siden propper jeg fullt med mindre og mindre bokstaver når jeg går tom for plass. Jeg har alltid mye å fortelle!
Masseprodusert eller særskrevet, det er gøy å få julekort:xmaskiss:. Setter tom litt pris på kortet fra onkel Ond i USA som har ferdig opptrykt 'Merry X-mas from The Onds' som eneste innhold i det ferdigtrykte kortet. :julesær:
Jeg får julekort fra slektninger i Canada. Det er digert og har en haug av klistremerker og løst glitter som gjør at vi må støvsuge huset om vi ikke er forberedt nok når vi åpner konvolutten. På kortet er det trykket "Merry Christmas", også har de faktisk undertegnet for hånd.
Jeg var i England en jul. Da opparbeidet jeg meg en pen samling med julekort. Folk hadde kjøpt inn bunkevis, også undertegnet de dem bare underveis og ga til mer eller mindre tilfeldige folk de møtte.
Selv legger jeg som regel en del sjel i julekortene, men jeg setter pris på alle slags kort selv. Hyggelig å bli husket på. :)
Ser at du tolker det som jantete. Eg kan love deg at eg har lest mange julebrev meir eller mindre "skrytete", og det er ikkje det at eg ikkje unnar folk å gjere det bra. Det gjere eg og eg tåler å høyre om det også:nikker:
Men for min eiendel kunne eg aldri laga et rosenrødt julebrev med masse babbel om kor bra vi har det og gjere det(eller ikkje har det/gjere det for den saks skyld) ,til gud og en kvar mann. Men det er no en helt anna sak.
Poengent mitt er vel at dette spesifikke brevet som tanta mi får overgår det meste for å sei det sånn. Tar helt av! Det er liksom ikkje snakk om kor flott alt er. "hansemann er best i klassen osv....på ca 4 a4 sider!!!!
Selfølgelig synes tanta mi og resten av fam. at det er fint at dei gjere det bra men å gå i detalj over 4 sider med skryt fra a-å er vel kanskje i drøyaste laget, eller???
Vel vel i min auge blir det heile en smule patetisk rett å slett, uten at eg ser på det som jantete i det heile tatt. Som sagt, det er ikkje det att eg ikkje unnar folket suksess. For all del!!!!! Man unner no virkelig folk lykke!??
Det får man jo håpe. :) Men nå skrev ikke du i detalj i det første innlegget hva du mente med at de skryter av hvor vellykket de er. Noen ville kanskje tolke en uskyldig setning som "vi har det veldig fint, og Hansemann gjør det bra på skolen" som patetisk skryt, og det ville jeg synes var veldig jantete. Nå sier du at det dreier seg om fire sider med detaljert skryt, og da synes ikke jeg det er så ille å faktisk omtale det som skryt.
Dette fikk jeg faktisk en anelse om, selv om hun ikke skrev det eksplisitt. Siden hun nevnte en spesiell familie fra Australia. Det er jo (som vi har sett her) mange som skriver lange, skrytete julebrev, så jeg regnet med at dette var i særklasse. Derfor var jeg forsiktig med å slå janteloven i bordet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
