Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Så har det skjedd igjen, det som ikke burde skje. En 2 år gammel gutt døde av dehydrering etter tre timer alene i en bil. Hvordan er det mulig? Hva tenker folk med? :confused:
Ja, de er jo i sjokk, naturlig nok. Men jeg skjønner allikevel ikke hvordan det er MULIG å forlate et barn i tre timer i en bil som står midt i sola, når alle ALLE vet hva som kan skje.
Nei, det skjønner ikke jeg heller, men jeg skjønner at man kan komme til å si noe urteit etterpå.
(Man kan selvsagt hevde at hvis man først er i stand til å forlate en unge i en glodvarm bil i flere timer, så er det kanskje ikke bare i sjokk det kommer urteite ting ut av munnen på en …)
Halvtime! Om min bil står i solen her ute i noen timer, så skal jeg på jobb etterhvert. Setter meg inn og lukker døren, da sliter jeg med den tiden det tar for at jeg kan få i gang bilen og få opp vinduet!
Tenke seg til å sitte der i halvtime sier jeg bare, fytti! Jeg hadde nok daua av 30 min..
Jeg tør så vidt å ha bikkja i bilen når det er så varmt... Og da er det snakk om tjue min, halvtime. Setter alle vinduene litt på gløtt o gir han drikke ;)
varm, kald fylt med veltemperert candyfloss....hvor i hælvete befinner du deg i hodet når du forlater en to åring aleine i en bil i tre timer? Varme og død og sånn er jo bare så forjævlig at man ikke kan forholde seg til det- og siden det er folk i et helt annet land og jeg ikke kan legge sten til byrde ved å spy ut annklagende oppgulp siden de sikkert har det så intenst jævlig som noe menneske kan( ja synes litt synd på dem også) forpultejævla tullinger og smør iddioter sint og forbanna og trist og lei:( Æsj
Jeg blir kvalm.
Antakelig greit at de blir barnløse, når de er så utrolig lite reflekterte, at de i det hele tatt klarer å glemme igjen barnet sitt i bilen. :mad:
Jeg glemte igjen minsten i bilen en gang. Hun sov så søtt og stille, så vi slapp ut de andre barna og gikk inn for å spise middag. Etter omtrent 7 minutter kom jeg på at vi hadde en unge til og styrtet ut, da hadde hun våknet og var illsint, husker jeg ble helt kvalm av dårlig samvittighet. Heldigvis var det ikke sol ute og varmt, jeg hadde nok uansett kommet på henne ganske fort da, vi hadde bare mye å tenke på den dagen.
Uansett, den nyheten der var bare grusom. Stakkars lille venn.
Stakkars, lille venn.. :( For en lidelse det må ha vært, rart at ingen har hørt ropene før etter 3 timer?? Foreldrene må jo være helt på bærtur, glemme barnet sitt så lenge!
Jeg har gjort det. Men heldigvis bare i noen minutter. Men jeg hadde låst bilen og lukket garasjeporten og var kommet inn i leiligheta før jeg husket han. Heldigvis var han like blid. Men jeg var helt skjelven, for jeg begynte å se for meg nettopp slike ting: Hva om jeg glemmer han i bilen og går fra han lenge?
Uff, det er tragisk. Og jeg blir også kvalm av å tenke på hvor vondt det barnet på ha hatt det. Men jeg er ikke villig til å stemple foreldrene som monstre sånn helt uten videre. Men selvsagt, hvordan to stk. kan glemme et barn i tre timer er over min fatteevne.
Angående det å glemme barna sine - det har jeg gjort også. En gang glemte jeg ene ungen igjen i bilen, riktignok tok det ikke mer enn kanskje 10 minutter før jeg kom på at jeg hadde glemt han. Og en annen gang var vi på vei til å dra av gårde, kom ut i bilen og lurte, helsike, har ikke vi TO unger? Da satt lillesøster klar i bilstolen i yttergangen, og vi begge trodde at den andre tok henne.
Til vårt forsvar må jeg jo si at vi husket dem jo rimelig kjapt, da.
Helhjerta enig. Jeg vet hvor lett det er å skulle gjøre noe slik selv, ( ikke nødvendigvis glemme igjen i bilen og så alvorlig) derfor tør jeg ikke å stemple de som monstre.
Det jeg har hørt, som ekspertene sier, er at man lettere gjør feil og slike alvorlige ting når man har brutt rutinen. Spesielt nå i ferie tid..
Om barnet normalt sett er i barnehagen, de var stressa og ungen sovna, så vips, da er det glemt.. Jeg forsvarer det ikke, men jeg kan klare å sette meg inn i hvordan det er mulig..
Må innrømme at jeg også har glemt at jeg har barn i bilen, men bare når jeg kjører. "Mamma; jeg vil til barnehagen!" Og jeg var på tur inn mot jobben. :flau:
Nå kom jeg på at jeg også har holdt på å glemme å hente i barnehagen, nettopp som følge av rutine-brudd. Kom på det bare få minutter før barnehagen stengte, å shit, lillesøster!!! Hive seg i bilen, storme inn av døra...
Forferdelig historie. Når det er sagt må jeg jo si at hvis man leter verden rundt finner man jo utrolig mange vanvittige ting folk gjør med barna sine. Jeg liker ikke trenden med at avisene leter worldwide for å dra frem slik tragedier.
Fru Svigerkanin glemte igjen Herr Kanin ved frysedisken på supern en gang. Hun kom på det i bilen på vei hjem. Men det gikk da heldigvis bra, det verste som kunne ha skjedd da, var at noen kidnappet ham, men heldigvis er jo de fleste mennesker velmenende, i alle fall på supermarkeder.
He, he! DET har jeg også gjort et par ganger! Like festlig hver gang. Kjører av gårde i sine egne tanker... og plutselig stemmen fra baksetet. Oisann! :D
Jeg kjenner at jeg virkelig håper disse foreldrene har selvinnsikt nok til å drite i å lage flere barn. Det er rett og slett utilgivelig å glemme ungen sin i TRE timer. 5-10 minutter, det kan jeg muligens forstå (selv om det aldri har hendt meg, og jeg har tre å holde styr på).
Nei, da får man bruke livet sitt til noe annet enn å være foreldre, spør du meg. Stakkars, stakkars lille pjokk. :(
En venninne av meg begynte å jobbe igjen 3mnd etter barnet var født. En dag presterte hun å glemme å levere ungen hos barnepasseren, hvorpå hun kjekt parkerte bilen på parkeringsplassen på jobben og jobbet i vei. Mannen hennes kom tilfeldigvis innom for å hente noe som lå i hennes bil og "fant" ungen der. Da hadde det gått nesten to timer... Heldigvis om høsten, heldigvis et skyggefullt sted, heldigvis en mett og sovende unge. Men allikevel! Og dette er min skikkelige, oppegående, smarte, ressurssterke venninne med superkontroll på alt. Men i stresset, ammetåka og alt ble det altså rett og slett borte for henne. Det skremte meg SKIKKELIG...
Det er helt sykt, fatter ikke at det er mulig.
Har lært etter en episode på utsiden av et kjøpesenter i nærheten, da det var en mann som knuste et vindu for å få ut ei bikkje, knus vindu, ta ut barn eller bikkje eller annet levende vesen.
:nemlig:
Bedre føre var! Sikkert irriterende for de som opplever det, men jeg har vært og hentet vektere 3 ganger for å få ut bikkjer i bil som stod i solsteika :sparke: En gang knuste de ruta, to ganger brukte de sånn dirk. Ingen av gangene var eieren å se...
Og vekterne var slett ikke tunge å be om hjelp heller!
Jeg tviler på at slike oppslag har noen som helst forebyggende effekt. Jeg tror at folk leser slikt av sensasjonslyst, og man fråtser litt i andres tragedie. Men de aller fleste tror også at "det skjer ikke meg". Så jeg er enig med him.
Dette er ikke første gang jeg har lest denne historien. Andre navn, andre aldre, andre steder, samme utgang på historien. Første gang var det et par på Oprah der faren hadde glemt å levere sin to måneder gamle sønn til dagmamma. Far gikk inn på jobb, i lunsjpausen kom en kollega springende inn for å si fra at mannens da døde baby satt i bilen. Kona sto støttende ved mannens side.
Det var da jeg erklærte for mannen at det hadde ikke vært meg. En ulykke kan jeg tilgi, men dette blir for meg ikke en ulykke. Hadde jo aldri turt å la ham ta med noen av ungene utenfor synsvidde igjen, hva kunne han komme til å glemme i fremtiden?
Jeg synes selvfølgelig utrolig synd på foreldrene i slike tragedier, men en liten del av meg tenker at far antagelig aldri kommer til å komme helt over dette. Og jeg ber en liten bønn om at det må følge ham resten av livet.
Jeg skriver far fordi alle saker jeg har lest hittil har omhandlet menn. Og jeg synes ikke at det kan sammenlignes med å glemme en av ungene i bilen i fem minutt. Da har du kanskje vært stresset et lite øyeblikk, men mange timer? Da er det på tide å tenke over om livet er slik man vil ha det, og om man har tid/kapasitet til barn i det hele tatt.
Husker en som var på Oprah en gang. Han hadde glemt babyen sin på syv månder i baksetet og gikk på jobb. (Glemte levere ungen i barnehagen og alt, fordi det var ikke han som pleide gjøre det).
Han var fra seg av dårlig samvittighet og led virkelig under denne tabben. Ungen stekte i hjel i bilen på parkeringsplassen utenfor jobben hans.
Syntes ikke man skal være så kjapp til å dømme. Kan faktisk være de ikke har ment å gå fra barnet. Det hender faktisk.
Nei det er det vel ikke?
Jeg kan glemme det utroligste og dette kunne sikkert skjedd meg på en ekstremt uheldig dag. Det kunne skjedd hvem som helst egentlig om man bare er stresset nok. Det er kjipt for barnet uansett om det ble gjort med overlegg (det at han ble forlatt) eller ikke, men jeg mener det er feil å si "herregud er det mulig!!!" når det er snakk om at noen har glemt seg helt bort og dermed har gjort seg skyldig i noe så tragisk. :(
Jo, hvis du hadde glemt barnet ditt i en bil i solsteken i mange timer, som førte til en slik grusom død, da er du jammen meg dømt i mitt hode.
Det kunne ikke skjedd hvem som helst, det er bare tull, vi er nok mange som aldri har verken glemt ungene, eller forlatt dem i bilen under noen omstendigheter foreks.
Det går virkelig ikke ann å skylde på stress eller glemsomhet, det der er helt utilgivelig og fryktelig tragisk.
Ingen som skylder på noe vel, det er vel heller fakta. Få foreldre går fra barnet lenge i bilen, uansett vær.
Klart det er utilgivelig og tragisk, men det at mange foreldre verken har ment å gå fra barnet og i allefall IKKE drepe det mener jeg er formildene jeg da. Etter å ha sett denne ene oppegående og høyst normale pappan på tv den gangen, hvordan han måtte leve med dette og hvor uforstående han var til at det faktisk skjedde, så er jeg sikker på at mange kunnet komme til å ta livet i sitt eget barn ved et uhell. For det er det det er snakk om oftest. Oppegående og normale foreldre driter seg ut de også innimellom. Dessverre.
Hva med å rygge over ungene med traktor, som vi har hatt en del tilfeller av her i Norge? Hvordan karakteriserer du det i fohold til dette med at barna dør i en overopphetet bil? Vil du likestille de to senarioene?
Poenget er vel at uaktsomhet kan drepe barn. Enten det er på den ene eller andre måten.
Dreper man barnet sitt pga uaktsomhet, ja da har man dreti seg skikkelig ut spør du meg...