Eller innrømmer du gjerne at det står dårlig til?
De fleste jeg kjenner tror jeg innbiller seg selv at de er helt brukbare kokker. De skryter gjerne på seg et deilig søndagsmåltid eller to. Men jeg har flere venner som jeg ærlig må innrømme ikke er særlig gode kokker. Jeg er heller ikke veldig god, jeg har svidd flere måltider enn jeg gidder å huske og jeg er ikke særlig glad i å lage mat. Det tar for lang tid og det blir for mye rot.
Men en og annen gang slår jeg til, og jeg lager gjerne istand til fest og sammenkomster. Da er det plutselig mye mer morsomt å stå på kjøkkenet. Men alt i alt er jeg nok ikke mer enn middels god. Her inne på FP har jeg derimot inntrykk av at det beveger seg mange gode kokker med stor sans for matlaging. Er det så å forstå?
Derfor lurer jeg på om du anser deg selv for god, middles, dårlig eller helt elendig kokk. Og er det så at man blir fornærmet dersom man får (skjulte) hentydninger om at man ikke er verdens beste kokk? Er dette rett og slett et sårt område for oss (damer mer enn menn kanskje)
Jeg er nok en ganske dårlig kokk. Det jeg virkelig kan lage blir godt, tror jeg, men repertoaret er uendelig lite og veldig kjedelig. Og det blir ikke særlig større heller, for jeg synes matlaging er gørrkjedelig waste of time.
Jeg er en elendig kokk (hårreisende dårlig, faktisk), men jeg er gift med en av de flinkeste amatørkokkene jeg kjenner, så det står ikke så verst til med kostholdet i Teoheimen likevel.
På den andre siden anser jeg meg for å være over gjennomsnittet flink til å bake.
Jeg synes det er forskrekkelig kjedelig å lage mat, og er nok ikke akkurat noen storkokk. :niks: Jeg er også mye mer glad i å bake, så folk blir invitert på gjærbakst og kaker istedet for mat.
Nei, jeg er ikke spesielt god til å lage mat. Sånn midt på treet, kanskje. Har ikke den helt store interessen, og da blir kokkeferdighetene deretter. Jeg er bedre til å bake. :nikker:
Jeg er en ganske dårlig kokk og enda verre baker. Elendig husmor generelt, så det er bra jeg er født i dette århundret. Jeg har så fryktelig mye annet jeg vil gjøre med tiden min enn å stå og lage mat, stryke tøy eller vaske gulv. Så lenge det blir sånn ca., så er jeg fornøyd. Bevares, jeg kan få til et velsmakende måltid eller tre, men interessen eller lidenskapen er ganske enkelt ikke der.
Nei, jeg er ingen god kokk og er ikke særlig glad i å lage mat. Jeg blir alltid like overrasket om noen skryter av maten min. Tror kanskje det ikke er så ille som jeg skal ha det til…
Jeg liker å lage mat, og er ganske flink. Ikke noe eksepsjonelt, og jeg vet ikke hvor nivået middels ligger, men jeg får mye skryt for maten. Mange ber meg om oppskrifter også. Og jeg er flink til å prøve nye ting, og interessert i å forbedre meg. Så kanskje jeg er litt over? :)
Når det gjelder baking vil jeg påstå jeg kan få til det meste.
Min generelle opplevelse er at det er flere som hevder å være dårlige kokker, enn de som hevder å være gode. Mange av de som hevder å være dårlige ER egentlig ikke dårlige, de driver bare med noe sånn sjenanse-greier. Skal ikke skryte av seg selv, liksom, bedre å forteller hvor dårlig man er og så la alle andre skryte en opp i skyene og fortelle hvor flink man er.
Jeg for min del er ubeskjeden nok til å si at jeg er nok litt over middels. Jeg har selvsagt mislyktes enkelte ganger jeg også, men jevnt over er jeg flink til å få maten passe stekt / passe kokt, alt klart samtidig, osv. Det som trekker ned er at jeg er lite oppfinnsom. Dårlig på å komme på nye varianter (variere tilbehør, f.eks.).
Jeg synes selv at jeg er ganske god til å lage mat, og jeg liker å gjøre det. Mannen lager skikkelige festmåltider, men det tar ofte en halv evighet. Dette gjør han gjerne på en vanlig hverdag til stor frustrasjon fra en sulten mor og datter.
Imidlertid lager jeg alldeles himmelske kaker. Der er jeg superb. Selvskryt: det er alltid min kake som forsvinner først fra samlingene i barnehagen. :stolt:
Jeg er middels flink.
Jeg er i perioder flink, og i andre perioder lat. Hvis du kommer til meg i den flinke perioden blir du kanskje litt imponert, men kommer du i den late perioden så blir du det helt sikkert ikke, evt så har gubben laget mannen.
Jeg må ha overskudd til å lage mat for at jeg skal synes det er moro. Det har jeg sjelden etter en arbeidsdag. :sukk:
Jeg er ikke så veldig glad i å lage mat, men vil si at jeg er litt over middels flink. Ingen superkokk, men helt ok.
Mine hovedproblemer i forhold til matlaging er for det første at mann og barn kun liker pannekaker, pizza, pasta og pølser (av enkleste varianter). I tillegg liker mannen tradisjonell søndagsmiddag som jeg hater å tilberede. For det første blir jeg ekstremt stresset av å lage mat til mange, blir både svett og nervøs med tanken på om det blir pent nok, godt nok, varmt nok etc.
Jeg er litt usikker på hvor høyt man har lagt middels-lista, og tror foreløpig at jeg skal plassere meg omtrent der. Dvs jeg lager passe sunn og god middag til familien hver dag, bruker lite hel-og halvfabrikata og tenker litt økonomisk samtidig. Det er jo et godt utgangspunkt. Når det gjelder festmiddager til mange, har jeg nok en god del igjen å lære, og får noia av alle logistikkravene det medfører.
Ja noen havner vel i kategorien for falsk sjenanse også.
Man har sikkert ulike preferanser også for hva som er god mat osv. Jeg for min del blir sjeldent imponert over Toro gryteretter servert som selskapsmat, mens andre kanskje synes det er helt supert.
Videre vil det ikke falle meg inn å begynne med feks Tapas, altfor mange ingredienser, og altfor mye oppvask og "pirk" til at det ligger for meg. Så alle dere som pirket og diller med maten, dere faller i gourmetklassen for min del.
Tror jeg er ganske god på matlaging.
Har en mor som lager veldig god mat ,og har i årenes løp lært en del av henne.
Mannen min er søt og sier jeg er verdens beste på diverse retter, rett etter mamman min da:) Han er veldig begeistret for sin svigermors mat.
Jeg elsker å lage til selskaper og jo flere gjester jo bedre. Men da er det ikke bare maten/drikken som er viktig men også bordekkingen. Jeg får ofte spm om å hjelpe til i ulike sammenheng så det er vel et tegn om at maten min er bra. Hva baking angår så er jeg ikke fullt så glad i det men tror nok resutatet er helt ok.
Jeg er ingen god kokk. Jeg må følge oppskrifter, og har ingen evne til å se hva som passer sammen, jeg har lite teoretisk kunnskap om matlaging osv.
Så jeg skjønner ingenting når folk sier "lag vanlig jevning", "bruk en dæsj av x eller y" eller "bruk egnet krydder". Og jeg kan ikke forholde meg til oppskrifter når folk skriver "ja, så lager du bare en gryte av oksekjøtt, gulrøtter og poteter". Det holder ikke for meg.
Men får jeg en oppskrift å forholde meg til, så går det greit. Det er ikke sånn at jeg svir maten eller ender opp med blå suppe à la Bridget Jones, men jeg må slippe å tenke for mye sjæl.
Ser du, dette kvalifiserer til plassering helt opp i det øvre sjiktet for min del. Bordekking også.., sånt er ikke min sterke side for å si det sånn. Da kommer man inn på detaljene, detaljene som skiller klinten fra hveten. Jeg kan også lage helt grei mat, og jeg steller gjerne i stand til fest, men det blir nok av en enklere sort :knegg:
Ellers er jeg helt på linje med at baking er mye morsommere.
Jeg er ikke sånn fryktelig begeistret for å lage mat, men jeg kan det så absolutt. Jeg var den eneste i familien som laget mat over 8 år bla. og har lært mye av mormor. Får skryt for maten og blir bedt om å lage titt og ofte. Det gjelder kaker og annet bakverk også, og jeg liker å bake.
Men siden jeg ikke er så glad i å lage mat, så er det mannen som lager mest mat her i huset, og han er også flink. Men han er dog ikke så flink til å prøve nye oppskrifter foreks., så det må jeg gjøre.
Hos oss er det mannen som tar seg av middagslagingen både til hverdags og fest - jeg står for borddekking og baking. Hos meg skorter det på både interesse og kreativitet dessverre - men jeg er glad i god mat da:ja:.
Jeg er veldig glad i å lage mat. Har etterhvert utviklet noen retter som bruker å slå godt an. (Lasagne, pizza, pasta med bacon/sopp/fløte-saus osv) Og i følge Iset så er jeg veldig god på steker, komler og pinnekjøtt. :fnis:
God er bare fornavnet. Men nå har jeg laget slike tradisjonelle retter i det siste jeg også, og må si at jeg er ganske flink selv. :stolt: Inviterte jo hele svigersgjengen på full komlemiddag forleden, og alle skrøt voldsomt.
Jeg også. Jeg kan dekke flotte festbord, så med Teomannen på kjøkkenet og meg på stua blir det ofte ganske brukbare selskap. (Omvendt ville blitt temmelig katastrofalt, gitt. :knegg: )
Jeg er ganske god på å lage mat, men har laget lite "finere" mat de siste årene og merker at jeg ikke får så vellykket resultat på slike ting nå. Hverdagsmat og tradisjonell mat lages ofte, så der vedlikeholdes kunstene. Blir ofte spurt om å komme med råd, tips eller mat.
Borddekking er et katastrofeområde, jeg blir alltid sjeleglad for noen andre kan ta seg av det.
Jeg liker å lage mat og er vel sånn passe flink. Liker veldig godt å eksprimintere, men er ikke så veldig glad i oppskrifter. "leser gjerne" i kokebøker, men stort sett bare for å få ideer. Er også veldig glad i å dekke bord. Liker også godt å lage mat i friluft og prøver stadig å variere. Kakebakst derimot er jeg elendig på og ikke liker jeg det heller (tror det henger sammen med at jeg ikke er så fan av oppskrifter).
Jeg liker å lage mat, og synes selv jeg er ganske flink. Men det er ikke så ofte jeg står for middagen. Mannen elsker å lage mat, og det er alltid han som steller i stand hvis vi skal ha gjester.
Morsomt spørsmål. Jeg lager bare europeisk mat, noe av det som er aller best med Irma sin tråd er at det var litt fra andre kontinenter. Hvis jeg skal lage asiatisk eller indisk mat så er jeg rett i toroposene og blue dragon posene.
Jeg er en fantasifull, kreativ og dristig kokk. Men ikke spesielt flink, kanskje? :gruble: Jeg liker selvfølgelig å tenke på meg selv som flink, men om jeg er det? Hverdagsmaten nå er i alle fall ikke en høydare. :sukk: Men maten er langt fra vellykket hver gang. Og så elsker jeg å lage ting jeg aldri har laget før. Vel, vel. Kaker er jeg ikke glad i å lage, heller ikke gjærbakst. Men desserter. :nam:
Mannen min er glitrende på å steke mat. Han kan lage helt perfekte biffer og grillet fisk. Jeg derimot tørrsteker alltid maten. :mumle: Best å koke svineriet.
Jeg elsker å lage mat, både hverdagsmat, egenkomponerte restemåltider og litt større festmåltider.
Alle tilbakemeldinger tyder på at jeg vet hva jeg gjør, men jeg blir på ingen måte fornærmet om noen skulle antyde det motsatte. :knegg:
Jeg elsker å lage mat, og bake, og det meste av det jeg lager blir godt og veldig godt. Det beste er å ha god tid til å forberede måltider, og planlegge dem og lage dem. Hverdagsmiddagene var spekere før det kom barn i huset - må skjerpe meg der!
Jeg liker både å følge oppskrifter og finne på selv.
Det spørs hvor lista ligger ...!?
Sammenlignet med Mim er jeg nok litt under middels.
Glemmer jeg at jeg har lest alle mat- og oppskriftstrådene hennes er jeg middels. (mer m + enn m -)
Men dere som elsker å bruke tid på mat, både planlegging og selve lagingen, nyter dere den tilsvarende når dere da spiser den? Står innsatsen i forhold til belønningen? (og ta også med den uendelig lange og drepende kjedelige ryddingen etterpå)
Men mens jeg stiller spørsmålet her, så innser jeg at jeg nok spør på feil grunnlag. Dere som bruker lang tid på mat synes sikkert det er morsomt å stå på kjøkkenet og kokkelere, selve planleggingen og lagingen er antakelig en del av belønningen?
Den forsvant kjapt, gitt. :knegg: Prøvde å lokke en venn til å male et rom her, og "fristet" bl.a. med at jeg kunne lage mat. Svaret:
"Oh, du hadde meg nesten der helt til du nevnte det med maten. :-D "
Jeg liker å lage mat og har fått mye skryt for det. Dessverre har vi et kjøkken som gjør meg gal innimellom. Det er fra 1956 og vi har lite skapplass. En daglig frustrasjon. Vi har heller ikke plass til en skikkelig spiseplass så vi sitter delvis under noen skap. Ikke så hyggelig å lage mat når det er sånn, men jeg har maaaange kokebøker :knegg:
Liker å eksperimentere, og er ikke bundet av oppskriften... :skratte:
Tja...synes jeg er ganske flink egentlig.... Har noen absolutte gjengangere, som jeg (og mannen) er veeldig gode på!
Nåja, jeg vet ikke helt men tror det er midt på treet egentlig. Hverdagsmaten blir nok sånn tålelig. Men de fleste skryter av maten. Jeg vet ikke helt om det er bare prat eller om de mener det men. :confused:
Jeg er flink til å lage mat og bake. Jeg kunne ikke åpnet restaurant akkurat, men jeg har interesse for matlaging og er god på å plukke oppskrifter som har noe ekstra ved seg og gjøre dem til mine. Jeg er som Maximillia tenker jeg.
Er nok under gjennomsnittet. Det er ingen dårlig skjult sjenanse, æresord :flau:
Eg sliter med timingen når eg forsøker (!) å bake og lage mat etter oppskrift. Det er alltid eitt eller anna som burde vore gjort i ei anna rekkefølge. Ofte er ikkje oppskriftene basic nok. Da eg lagde kake sist skulle det vere eggedosis. Ingen av oss visste kva konsistens eggedosis skulle ha. Burde me det? Inngår eggedosis i eit ordinært kosthold? Lærte me det på heimkunnskapen?
Jeg er veldig glad i å lage mat, og lager den meste maten selv - ikke slike hurtigretter o.l.
Jeg vet ikke hvor god jeg er, men syns da selv det er bra og får alltid gode tilbakemeldinger av de som spiser maten min. litt beskjeden
Jeg elsker kokebøker, men er veldig handicappet av at jeg er så utrolig kresen. Av kjøtt spiser jeg karbonadeig, samt rent kjøtt (de fineste filetene) Fisk liker jeg ikke og i hvertfall ikke sopp.
Jeg lager ikke noen avanserte ting, det er det mannen min som fikser ved behov. Jeg har gjerne ansvaret for litt mindre deler av måltidet. Enten en potetsalat, en foccacia, en dessert, dressingen osv osv. Disse tingene får jeg bra til synes jeg selv.
Hva jeg IKKE kan er kjøttkaker og kjøttboller. Prøvde Mims kjøttboller for en tid tilbake, og hos meg smakte de helt greit, men det er noe med konsistensen som alltid blir feil hos meg.
Og så er jeg ikke god på sauser, men på en måte er det en naturlig konsekvens av at jeg aldri koker kraft.
Jeg er en rimelig habil kokk. Jeg elsker å lage mat og maten jeg lager bruker smake godt, også i følge de jeg serverer. :D Jeg liker å eksprimentere, finne ut nye variasjoner og egne måter å gjøre ting på, og mener selv at ting blir bedre av det.
Jeg vil vel egentlig ikke kalle meg selv en gourmetkokk, jeg er ikke flink på det avanserte og nøyaktige.
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke koketterer med å være under middels på kjøkkenet. Jeg hadde blitt utrolig overrasket hvis noen hadde bedt om en oppskrift, og er lykkelig de gangene det blir spiselig. Jeg forsøker likevel å invitere gjester siden det er hyggelig med besøk og vi også blir invitert en del bort på middag. Det er vanskelig å vite om man skal advare gjestene eller ikke.
Toro er en god venn av meg i hverdagen. Jeg er overhodet ingen oppfinnsom eller tålmodig kokk etter lang arbeidsdag.
Samtidig kan jeg lage god mat når jeg har tid og lyst. Klarer fint å improvisere fram noe godt, enten ut fra det som fins i skapene eller ut fra en oppskrift. Har basiskunnskap nok til å klare å tolke oppskrifter uten vanskeligheter, og organisasjonsferdigheter nok til å klare å få de ulike rettene ferdig samtidig. Jeg bruker ikke Toro-poser på basis-ting som hvit saus eller pannekakerøre, og slumper meg helt fint fram til vafler, lasagne, pizzabunn og sånt.
En middels minus, kanskje? En meget lat sådan?
Forøvrig er jeg veldig god på gjærbakst. :sjølskryt:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
