Libra sa for 16år siden:

I diskusjonen om vi bryr oss om hva våre venner mener er harry eller ikke, så er det mange som skriver på en slik måte at jeg oppfatter det som at man i vennegruppen er veldig like. At man har tilnærmet samme stil og meninger?

Er det slik? Er du og dine venner lik i smak, like i preferanser, verdier og meninger?

Lilith sa for 16år siden:

Nei, det vil jeg ikke si at vi er.
Min beste venninne er veldig forskjellig fra meg. Hun er singel, studerer fremdeles og har ganske forskjellig syn på mange ting enn meg. Samtidig så har vi litt like interessert og lik smak. Resten av vennene mine er en sammensatt gjeng, men de færreste av dem er særlig lik meg egentlig. Både når det kommer til meninger og verdier. Greie er de likevel.

Left sa for 16år siden:

Nei, har venner fra de fleste "samfunnslag" om man kan kalle det det, så er ikke lik så mange av vennene mine.
De aller nærmeste er jeg nok lik i holdninger/verdier. Det hadde blitt feil for meg å være bestevenn med en nynazist for å sette det på spissen.

Isolde sa for 16år siden:

Langt i fra. Har et par venner som er litt mer lik meg enn andre.

De vi er mest med er mannens "venner" altså de kom med han men har blitt våre venner. Men de er like vel mye mer lik han enn meg.

Men de er greie like vel! Vi har bare forskjellige verdier og mål med livet.

Niobe sa for 16år siden:

Både og. Vi har venner som nok er veldig like oss i interesser, livssituasjon etc, men også det "helt motsatte".

Pepper Lemon sa for 16år siden:

De fleste av mine venner er svært annerledes enn meg. Allikevel har vi noen fellesnevnere, som at alle er pratsomme, glade (unntatt én) og åpne (unntatt én det også, den samme). Smak innen kunst, musikk og annen kultur er ekstremt forskjellig de ulike vennene imellom, det samme gjelder hva slags utdannelse og jobb de har. Vel, nok en fellesnevner er at alle bor i Oslo. Ingen har flyttet utenfor bygrensen, unntatt én (guess who!).

bina sa for 16år siden:

Som forsåvidt nevnt i den andre tråden så er vi nok ikke veldig like. Sånn litt av hvert av folk, ulike meninger, ulik bakgrunn, osv.

lalill sa for 16år siden:

Her er det både-og. Nokre av vennene eg har hatt sidan barndommen er veldig ulike meg, men me er like gode vener for det. Me kjenner kvarandre godt, og aksepterer at me har ulike meininger om ting.

Ved nærare ettertanke: Eg håper det er aksept, og ikkje at me berre unnlater å tråkka kvarandre på tærne...

Maverick sa for 16år siden:

Jeg skjønner ikke helt det med "vennegrupper", jeg.

bina sa for 16år siden:

Ikke jeg heller. Forøvrig må jeg si - vi er ingen "vennegjeng". Mine venner har andre venner som ikke samtidig er mine venner.

Så vi er ikke sånn: :meelopers:

Snarere sånn: :lol: :juhu: :knegg: :hehey:
Ikke samles vi som "gjeng" heller.

Nenne sa for 16år siden:

Noen av dem er mer lik meg enn andre. Jeg erfarer igjen og igjen at like barn leker best.

era sa for 16år siden:

Tja... noen er "klan" og vi var vel veldig like for mange år siden, det er fortsatt fellesnevnere og mange i felles nettverk, men jeg har venner utenfor det er blitt flere nettverk der jeg har forskjellige ting felles med forskjellige folk.

Det er venner med barn, det er politiske, det er homodelen ,det er gærningene, det er musikk, og noen overlapper flere ommråder.

Sånn på utsiden kan det se ut som jeg har veldig forskjellig bekjentskapskrets og mange er veldig forskjellig fra meg, men det er som oftest en eller flere fellesnevnere.

turi sa for 16år siden:

Har venner alle steder, fra en eier av en pornobutikk til en prest. Bare det er greie omgjengelige folk, så omgås vi alle. (Her settes det bare grenser ved Frp-folk, det er jeg ganske sikker på at vi ikke har i omgangskretsen).

Mine venner har venner som jeg ikke har som venner, men de flest av våre venner kjenner hverandre hvertfall litt, siden vi inviterte alle i bryllupet/utdriknigslag.

Fibi sa for 16år siden:

Både ja, og nei. Vi har jo selvsagt en del felles interesser. Men vi er også veldig forskjellige på mange områder. Syns bare det er fint jeg. :)

turi sa for 16år siden:

Hm.. Når jeg tenker meg om, så er alle mine gamle venner gode drikke-kamerater! Hvertfall de som har fulgt meg i alle år.

De går ikke av veien for å bælme plenty med kald øl, høre på God musikk ( les: Jokke, AC, Maiden, WASP, Torgeir, Øsekara m mer.) og gaule og synge ut i den lyse morgen.

Elskelige mennesker altså!! :hjerter:

Filifjonka sa for 16år siden:

Nei, vennene mine/våre er ikke noen ensartet gruppe.

Labolina sa for 16år siden:

Bestevenninnen min og jeg er veldig like. Men jeg har en annen veldig god venninne som ikke er så veldig lik meg. Så jeg vil si det er litt både og.

Arran sa for 16år siden:

Både og. Noen venner er absolutt av samme ulla som meg selv, både i alder, livssituasjon, utdanningsnivå, verdier og smak, men andre er så forskjellige at vi iblant er imponert over at vi faktisk er så gode venner.

Maxine sa for 16år siden:

Noen like, noen ulike. Vi respekterer hverandres syn på ting, selv om ikke er enige om alt :)

Tertit sa for 16år siden:

Vi er egentlig ikke så veldig like, men har selvsagt enkelte fellesnevnere som gjør at vi trives sammen. Så lenge vi respekterer hverandre, syns jeg det er helt greit å ha ulikt syn på ting og ulik smak.

Smash sa for 16år siden:

Vi er ganske like våre venner. Vi var kanskje ikke så like i utgangspunktet, men jo mere man er sammen jo mer lik er vi blitt. Vi har jo opplevd både barndommen, ungdommen og blitt voksne sammen, så vennskapene sitter dypt.
Jeg og mannen er oppvokst i samme vennegjeng, og er fortsatt i den samme vennegjengen. Med 4 søsken hver blir jo det 8 vennepar, i tillegg har vi noen utenfor familien, så vi trenger i grunn ikke flere.

Susse sa for 16år siden:

Min aller beste venninne er veldig lik meg i både familiesituasjon, utdannelse og det meste annet. Har også en god venninne som er medlem av Den kristne menighet (Smiths venner) og har et ganske annet liv enn meg, selv om vi også er like på mange områder.
Generellt er nok 2/3 av mine venner lik meg på den måten at de har høyere utdannelse,er samfunnsegasjerte og har mye av de samme verdiene som jeg har. Politisk er vi i alle farger, men de fleste fra sentrum mot høyresiden. Vi har også barn på omtrent samme alder.

Libra sa for 16år siden:

Jeg tenker på den gruppen mennesker du ser på som dine venner. Kanskje ikke helt optimalt ordvalg. :o Kunne like gjerne holdt meg til det jeg skrev i trådtittelen, altså venner. Er du veldig lik din venner og er dine venner lik hverandre.

Maverick sa for 16år siden:

Aha.

Jeg har noen venner som er like meg på noen måter, andre på andre måter og noen som jeg ikke er lik i det hele tatt, og dermed er de logisk nok ikke spesielt like. :nemlig:

Jinx sa for 16år siden:

Vi er veldig like. En av mine bestevenninner jobber jeg sammen med. Det eneste som skiller oss er at jeg har barn.

Majsa sa for 16år siden:

Mine venner er ganske forskjellige personligheter, med forskjellige bakgrunner. Men når det kommer til de tingene som er aller viktigst for meg, har vi noenlunde like holdninger. Ingen intrigemakere, ingen surpomper og ingen til høyre for Høyre.

Det der har jeg heller aldri fått helt grepet på. Hvordan 5-10-15 mennesker klarer å bli boende i nærheten av hverandre og holde sammen i mange år. Litt misunnelig, egentlig.

Pippilopp sa for 16år siden:

Våre venner er litt som oss, og litt forskjellig fra oss. Det er den totale miksen som gjør "gjengen" spennende synes nå jeg.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Ja, det vil jeg si. I hvertfall de aller nærmeste. Jeg kan henge med nesten hvem som helst, jovvial og folkelig som jeg er, men mine nærmeste venner er lik meg på en del punkter. Min eneste barneskolevenninne er også den eneste i tillegg til meg som har lang høyere utdanning (6 år) fra vårt klassetrinn og som har ventet litt med å få barn, reist en del og bodd både her og der.

Ellers er de fleste nær vennene mine venner jeg har fått som ung voksen, og vi har møttes på arenaer der temmelig like mennesker møtes. Felles for mine nære venner er høyere utdanning, ganske lik smak i bøker, delvis i musikk, mat, film, teater og sånn. Mine venner er kanskje også over snittet engasjert i politikk/samfunnspørsmål. Vi er nok veldig middelklasse, men felles for de fleste av oss er at vi har tatt mye høyere utdanning enn foreldrene våre. Og bakgrunnen vår har preget oss i fht en slags dobbelkompetanse i fht praktisk arbeid og teoretisk kunnskap. Jeg tror jeg ubevisst har søkt meg mot folk som ikke har professorfedre eller legemødre, men folk som har litt samme historie som meg selv når det gjelder familie som ikke skjønner en dritt av hva vi gjør og hvorfor.

Men altså, jeg har også mange venner som ikke ligner meg det spor, men noe felles har vi jo. Ellers ville vi jo neppe vært venner.

Nooria sa for 16år siden:

Jeg har masse forskjellige venner som "møter" ulike sider av meg. Jeg har venner som jeg deler "kreativt fellesskap med", venner fra studietiden som er akademikere, andre barnefamilier som vi trives veldig godt sammen med på tur og slikt, hjertevenninner som jeg har et veldig åpent forhold til og som jeg snakker med om veldig personlige ting osv. Mine venner er veldig forskjellige. Men jeg påvirkes nok av dem likevel.

Fadese sa for 16år siden:

De vennene jeg har fått i "voksen" alder - fra videregående skole og seinere, er jeg på mange måter veldig lik. Vi har valgt utdannelse innen noenlunde samme retning, står forholdvis likt politisk og har på mange måter like verdier. Når det gjelder klesstil, interiør- og kunstsmak er det vel slik at vi liker hverandres stil, men gjerne velger litt forskjellig. Interesser, litteratur-, musikk- og filmsmak er ikke sammenfallende, men som regel noe overlappende.

Barndomsvennene mine har jeg følt at jeg har sått litt utenfor en tid. Det har ikke vært på en problematisk måte, men vi har en stund vært i litt ulike livssituasjoner. Utad framstår vi nok på mange måter som ulike, men jeg føler liksom at vi begynner å bli litt mer like igjen også. :greier ikke å forklare:

Divine sa for 16år siden:

De vennene jeg fortsatt har fra barndommen/ungdomstiden, kan være ganske forskjellige fra meg. Men NOE må det jo være med dem som appellerer, for de fleste vennene forsvinner jo som dugg for solen. Men jo nyere vennene mine er, jo mer og mer lik meg blir de. Man skaffer seg jo stort sett færre og færre venner etter hvert som man blir eldre, og de man blir hengende ved, er vel også de som har mest å tilby mentalt. Og da må jeg si at jeg foretrekker folk som er litt lik meg selv, i alle fall.

Pia sa for 16år siden:

Nja. Jeg tilhører en jentegjeng på 15 som har hengt sammen siden barnehage/barneskole. I ungdomsårene var vi "kjent" som den mest interessante gjengen fordi vi var så forskjellige. Og vi er jo det rent stilmessig. Vi er alt fra hippie og RV til snobbete og høyre. Utenfra ser vi ikke ut som venner i det hele tatt. Men vi har jo en del fellesnevnere, vi er vokst opp sammen og har påvirket hverandre. Vi har mye av de samme verdiene, og samme bakgrunn. Men min bestevenninne er veldig lik meg, altså alt fra stilmessig til de dypere tingene. Forskjellen er at hun er singel, og jeg er samboer og mor.

mkj sa for 16år siden:

vi er litt like en del av våre venner, dvs alder, familiesituasjon. Og mange av oss liker sikkert de samme tingene, men det er nå uansett de tingene som 'halve Norge' liker uansett, så det er ikke noe spesielt for oss.

Gjennom hobbyen vår har vi venner i alle aldre, legninger og fasonger. Og samfunnslag, alt fra direktører, postmenn, trygdede, studenter, profesjonelle poker- eller bridgespillere...

Jeg er veldig glad for det, synes det blir litt monotont om alle rundt oss til enhver tid skal være like.