Jeg har akkurat lest en bok om psykopati. Selv om jeg nok fikk flere spørsmål etter at jeg hadde lest den enn før, var den interessant.
En ting som slo meg var at det bør være vanskelig å oppdage psykopater hvis de ikke er i din nærmeste krets (ektefelle, foreldre, søsken). Så jeg begynte å tenke på om jeg faktisk kjenner noen psykopater, og kom frem til en. Men grunnen til at jeg vet om han er at jeg kjenner noen som er veldig nær ham, hvis ikke hadde jeg ikke hatt den fjerneste ide.
Er det noen av dere som kjenner noen psykopater som ikke er i din nærmeste krets? Og hvis dere gjør det, hvordan vet dere at vedkommende er psykopat?
Jeg kjenner ingen som ikke er innenfor nærmeste krets. Jeg har fått høre om familiemedlemmer av venner, og dermed fått informasjon fra nær familie. Blant annet hadde en venninne en far som ble beskrevet som psykopat. Jeg fikk høre hennes historie, og senere traff jeg noen som kjente samme mannen. Han ble beskrevet som en utrolig omgjengelig og hyggelig fyr av de som kjente ham mer perifert, datterens historie var derimot ganske tøff kost.
Finnes egentlig psykopatbegrepet som diagnose lenger? Mener å huske fra psykologiopplæringen at det er et annet ord som brukes. glemsk Jeg synes kanskje psykopatbegrepet har blitt litt utvannet, siden folk bruker det i hytt og pine om folk som ikke er så greie. Det er vel svært sjelden at folk med denne typen personlighet faktisk blir diagnostisert og får behandling, for de har jo ikke noe problem.
Jeg tror en jeg kjente ville tilfredsstilt diagnosekriteriene for antisosial personlighetsforstyrrelse (det er vel diagnosen som er nærmest psykopat. Jeg kan ikke så mye om sjølve psykopatbegrepet), men jeg har ikke kontakt med henne nå lenger. Jeg hadde heldigvis ikke så mye med henne å gjøre i det daglige, men hun fikk ved noen anledninger til å skape helvete likevel.
I DSM-IV brukes antisosial personlighetsforstyrrelse. Det minner på mange måter om det man tenker på som psykopati. I ICD-10 brukes dyssosial personlighetsfortyrrelse. De som karakteriesres som psykopater vil tilfredsstille disse diagnosekriteriene, men alle som har de diagnosene vil ikke nødvendgvis betegnes som psykopater.
Ja, jeg kjenner, eller kjente ei desverre.
Hun manipulerte oss nærmeste noe vanvittig. Kunne aldri i min villeste fantasi før dette ha trodd at noen kunne regelrett ta ifra meg makten over livet mitt, og det uten at jeg selv i det hele tatt hadde noen formening om hva som pågikk.
Hun eier ikke følelser for noen andre enn seg selv, og har ikke det spor av sympati eller empati. Ei impulskontroll eller evnen til å skille egne løgner fra virkelighet.
Huff, jeg grøsser av å tenke på henne:(.
Nei, jeg gjør vel ikke det. Det skal litt mer til enn å være en premieasswipe for å fortjene betegnelsen psykopat/sosiopat. Men jeg kjenner en del mennesker som i det minste tangerer.
Hun spiller på mange strenger, Lisbeth Brudal. Jeg ble anbefalt behandling hos henne (av Rikshospitalet) i forbindelse med traumer etter forrige svangerskap/fødsel. Hun har skrevet mye interessant om det temaet også. :digresjon:
OK. :) Boken fokuserer veldig sterkt på manglende empati hos psykopater, personlig hadde jeg foretrukket en bredere fremstilling.
Ja, grunnen til at jeg lest denne boken er at jeg også har lest "Psykiske reaksjoner ved svangerskap, fødsel og barseltid" og den likte jeg veldig godt. Men den favner bredere. så vidt jeg vet er det om traumer i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid som er hennes spesialitet.
Min forrige sjef er en ravende sosiopat. Hele spekteret er der: Løgn, manipulering, overdreven oppfatning av egen betydning, ser på andre som verdiløse, må vinne selv de minste uenigheter for enhver pris, null empati, sinnemestringsproblemer, paranoia, ekstremt maktsøkende, overdrevne reaksjoner på selv de minste ting - you name it. Han er den mest forhatte personen i sin organisasjon, og har gjort svært mye vondt mot et utrolig antall medarbeidere. Men selv ser han det ikke, han gjør bare det som er nødvendig, og alle andre er idioter. Å snakke med ham om vanskelige ting er som å gå inn i et parallelt univers der selv de mest grunnleggende regler for samhandling med andre mennesker ikke eksisterer. Det er helt surrealistisk.
Jeg har for øvrig en tante som har det motsatte problemet: Alle hun har jobbet for har etter kort tid vist seg å være psykopater, uten unntak. Hun er nok Norges uheldigste i valg av arbeidsgivere. :knegg:
Stemmer. Psykopati var med som egen diagnose i DSM-III, men falt ut i DSM-IV.
Jeg kjenner til en psykopat som ikke lenger er i min nærmeste omgangskrets, han gikk til slutt for langt og vi droppet all kontakt med ham.
Mannen til en nær venninne av meg har diagnosen "narsistisk psykopat".
Hun klarte å gå fra ham, men er nå (dessverre, må jeg nok bare si) flyttet sammen med ham igjen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
