Siden alle er så lei av å snakke om perfekte mødre (faktisk så lei at tråden begynner å dabbe av etter kun 400 innlegg :D ), er det på tide å ta opp fedrerollen.
Så da stiller jeg spørsmålet: hvordan er den perfekte far?
Jeg ligger nok temmelig langt unna idealet. F.eks. hater jeg alt som har med bil å gjøre. Jeg synes det er dørgende kjedelig å kjøre bil, jeg vasker aldri bilen uten å ha blitt mer eller mindre tvunget til det, og jeg tviler på at jeg klarer å se forskjellen på en tennplugg og en girkasse.
Jeg er heller ikke særlig flink med data. Ikke kan jeg lage en hjemmeside og ikke kan jeg skifte en RAM-brikke.
Jeg har ikke hylla full av pornofilmer, har faktisk ikke en eneste film.
:hmm: Hva mer er det gutter skal like? -Øl!
Jeg drikker vel kanskje en six-pack i året, takker nei til både whisky, konjakk og akevitt på bekostning av pepsi max.
Det jeg derimot er flink til er f.eks. å vaske klær. Jeg kan vaske både ull og silke uten å ødelegge klærne fullstendig. Støvsuge klarer jeg også, og før vi fikk vaskedame kunne dere til og med se meg i sving med en mopp en gang i blant.
Jeg er også ganske flink med blomster, jeg har eget drivhus og jeg sår og prikler hele våren.
Dessuten tilbringer jeg timesvis hver dag på et foreldreforum, mens jeg i stedet burde sitte sammen med kamerater og drikke øl, høre på musikk og snakke om fotball og damer.
I tillegg går jeg på danseskole med 3-åringen.
Så hvordan skal det gå med mine to gutter som vokser opp med en sånn rollemodell? Hva skjer når de møter virkeligheten om noen år? Stakkars gutter ... :sukk:
Det høres jo ganske perfekt ut, spør du meg. Og så er du jo i tillegg intrisert i hockey!
Jeg må si at veldig mange pappaer av i dag er helt supre! Tenk så mye mer vår generasjon av menn deltar i familielivet, enn mange av fedrene våre gjorde. Vi mammaer av i dag er heldige, syns jeg. :blomst:
Her er to ting jeg mener en perfekt pappa bør være: - glad i å leke og tumle rundt i leiligheten med barna (for ofte er mammaene litt slitne og gidder ikke å leke så mye - les: de sitter på forum). - oppmuntrende. Jeg hadde ingen pappa tilstede i livet mitt, og jeg savner noe innmari det å ha vært gullungen til en pappa. De jentene jeg kjenner som har vært gullungen til pappa, er ofte proppfulle av en veldig positiv selvtillit, f.eks. når det gjelder hva de kan utrette her i livet.
Syns du burde bli flinkere med bilen altså ;)
Når jeg traff min mann hadde jeg mekket mer bil enn han :knegg:
Men no har han sprunget fra meg for lengst :fnise:
Du er nok en flott rollemodell for dine barn :nikker:
Man er så forskjellige og har forskjellig interesser.
Da jeg var ung og sto ute og polerte bilen i min ungdom, kom en mann bort til meg og lurte på hva mannen gjorde når jeg holdt på med bilen. "Han står inne og baker brød", svarte jeg, som sant var.
Du er jo tilstede i hverdagen til ungene, de vet hvor de har deg. Det teller så absolutt.:)
Du Ryli; Det er én ting du må klare litt opp i - det at du ikke har hylla full av porno, skulle det være en av tingene som liksom viser at du ligger temmelig langt unna idealet?? :humre:
Skal ikke alle mannfolk digge porno, da? :confused: Og for at guttene mine skal bli skikkelige mannfolk må de jo oppdras skikkelig. :nemlig:
Dette kommer til å bli en skikkelig kjedelig diskusjon hvis alle bare skal trøste og oppmuntre meg, og fortelle hvor god far jeg er, på tross av alle mine mangler. :nemlig:
Jammen Ryli da, hva hadde du ventet når du sier: Jeg er ikke en dustete macho mannsjåvenist, men en mann med fine verdier, og egne interesser og står for den jeg er, og samtidig så stiller jeg på likeverdig nivå som min kone hjemme, også deretter beskriver at du også er en god far? :dulte:
En dårlig far er en som ikke er til stede, som ikke ser barna sine når de er til stede, som skjelden snakker med ungene og heller bare til dem, og som skuffer barna sine gang på gang og i tillegg neglisjerer barnas mor slik at hun blir så lei seg at hennes omgang med barna også blir av dårlig kvalitet.
En god far blir da det motsatte: En som ser barna sine den tiden de er sammen, som gjør ting sammen med dem, som tar dem på alvor og snakker med dem. SOm kan sitte de grensene barna trenger, og som også selvfølgelig dekker barnas behov for omsorg, mat og drikke og klær og et sted å bo osv (sammen med mamman der det er en mamma inne i bildet).
Ikke ta det personlig, jeg overser alle rødstrømper. :nemlig:
Nei vel, men jeg regner liksom med at guttene mine ser opp til meg. Og da er det jo stor sannsynlighet for at de ender opp som to pingler akkurat som sin far, dessverre.
Slett ikke umulig. Snakket jeg akkurat med deg på telefon?
Hva er det som gjør deg til pingle?? At du kan ta et tak i huset og liker å stelle med blomster?
Du høres ut som en snill mann, som ikke er særlig interessert i å tøffe deg. Det er gode verdier å overføre til barna. Å prøve å være noe annet enn man egentlig er for å skape en rollemodell for barna blir ikke særlig vellykket, tror jeg.
Jeg er en snill mann, det stemmer nok. Men er det riktig at jeg skal være mann, trenger ikke barna en far som er MANN?
En sånn stakkar som meg som ikke er tøff og barsk og liker bil, øl, fotball og porno, vel. ;)
Selvsagt må man det, noe annet skulle ha tatt seg ut! Siden det nå viser seg at barn lærer mer en tidligere antatt av modell læring, bør Ryli helt klart barske seg opp litt og bli mer macho. Sønnene hans kan jo under de nåværende forhold ende opp som homofile (kilde: nyere amerikansk forskning).
OK, da noterer jeg at du er fordomsfull overfor meg - siden du antar at jeg er rødstrømpe, nedlatende overfor rengjøringshjelpen og at du antakelig bare var ute etter skryt fra begynnelsen.
(Nå har denne tråden potensialet til å bli en diskusjon. Jeg bare nevner det).
Det er den frykten som ligger og gnager aller mest. Og ikke nok med det jeg allerede har avslørt, jeg gråter en del også. Og tøffe gutter gråter ikke. :neiognei:
Stemmer det, ble faktisk litt overrasket over at du tok poenget så fort. :ja:
Det spørst jo hvordan mann definerer MANN da...
Gutten min på 2 år fikk en babydukke til bursdagen sin som han har blitt inderlig glad i, har den med i senga og sånn. Han fikk denne av sin tante etter at min mann ytret frempå med en del meninger om hva som er gutte leker og hva som er jenteleker. Synes det er flott med MENN som har myke (noen vil kanskje kalle det feminine) sider.
Min mann har foresetn også "grønne" fingre, dette setter jeg stor pris på siden jeg ikke er så flink i hagen selv :)
Har prøvd, men det er ikke hjelp å få. Alle de mannlige terapeutene og psykologene gjør narr av meg, og de kvinnelige bare trøster. Men det hjelper jo ikke meg. :(
Du, blant annet. Ben Murphy ser i hvert fall temmelig macho ut. :ja:
En mann som er glad i barna sine og VISER det. En mann som deltar i barnas lek, gleder, sorger og oppdragelse. En mann som som kan vise følelsene sine for barna. En mann som deltar i livet. En mann som viser ansvar. En mann som kan lærer barna om rett og galt. En mann som lærer barna om å sette pris på seg selv. En mann som lærer barna om verdier i livet. Ja, det er en god far!
Visste du forresten at "pappa" er italiensk for grøt? Det er her hele konseptet med myk mann stammer fra. Som igjen ofte blir tatt frem som en av de viktigste grunnene til at Romerriket falt ...
Spørsmålet var vel heller om den var breial nok? personangrepjunkie Vi prøver å lage en tråd her! Vi kommer aldri over 400 hvis ikke vi begynner med litt seriøs drittslenging :nemlig: (Det er det som er målet, er det ikke, Ryli? Vise at "Perfekte fedre" er bedre enn "Perfekte mødre"?)
:confused: Dette vil jeg gjerne høre mer om. :snill:
På det området er det vel få som slår meg, i hvert fall. :stolt:
:love: Godt at noen sier ifra! :nemlig:
Dette er forskning som jeg driver litt på si'. Jeg har fått hjelp med statistisk materiale fra noen på Radiumhospitalet, resten er det utenomjordiske vesner som stråler rett inn i hjernen min, klar til utskrift :hyper:
Setter meg på gjerdet og venter på at dette enten skal bli en skikkelig diskusjon (hvor er Sitronen og Skremmeren når vi trenger dem?), eller at den skal spore fullstendig av. Gidder ikke å sørge for noen av delene selv :Passiv:
Ikke jeg :skryter mer: Mannen min gjør alt det du ramset opp på ideal-listen i ditt første innlegg (utenom det med porno, da). Og det du skrev lenger ned er alt mannen min ikke er :rolleyes:
Ikke jeg. :glis: Mannen min snekrer, mekker (helst ikke på bilen da, men han kan når han vil), drikker øl, svetter, promper og har en fin pornosamling (han har iallefall en film eller to et eller annet sted. Han har iallefall hatt det.).
Men han liker rødstrømper og kaller ingen rengjøringshjelper for vaskedamer. Heldigvis.
Da har jeg vært ute en tur, bokstavlig talt. Skulle bare lete etter noen fine, nye smiley'er :blond:, og vips, der var jeg inne på et forum for hvit, arisk, steinrasistisk ungdom. La meg si den slik, det var ikke noen søte nick de hadde valgt seg. Kanskje vi skal registrere oss der og VIRKELIG fyre av noen personangrep?
Vet du hva, der havnet jeg også her om dagen. :highfive: Prøvde å finne ut av alle de "ryktetitlene" vi får (glorious beacon of light, a splendid one to behold osv.), og vips så havnet jeg på det forumet. Jeg var kjapt ute igjen siden jeg surfet fra jobb-pc'n, men det er mulig det er potensiale der, ja.
Jeg noterer for øvrig at Kasia endelig er ferdig med noteringen sin og kaster seg ut i diskusjonen igjen.
Kanskje jeg skal starte en tråd der jeg kaller alle medlemmene for en gjeng med hvite nek, da får vi sikkert noen fine uttrykk i retur. :rolleyes:
Som Ben Murphy sa i et intervju i 1977:
"I'm not domesticated. I don't cook at all. I eat out all the time. And I should like to have a wife cook for me."
Jeg kan ikke skjønne hvorfor nek får gjennomgå så fælt. Nek er fine de, og bør verdsettes stort. Hva er vel vakrere enn en solfylt vinterdag, hvor et nek fult av småspurv spiller hovedrollen i en utsikt som kunne vært et julekort verdig? :drømmer:
Rasist-turister, det er det vi er. Eller kanskje rasisme-turister? Ja, det var litt bedre. Det var helt absurd. Helt make forum som dette, blått og fint. Så ikke så nøye på avatarene først, de diskuterte smileys og en ganske morsom en som visualiseerte "Flogging a dead horse". Den var det visst mange som ikke likte, den var visst "grusom" :knegg: Plutselig så jeg signaturen til en av ringrevene, og det var linker til åpplysende steder som "Hvorfor Holocost er tull" og lignende. Det var da jeg så nærmere på avatarene og nickene :grøss:
Nei, det er kanskje ikke så ille å være nek likevel. Jeg kan godt tenke meg å se det bildet i speilet i stedet for et trøtt morratryne. :nemlig:
Kif: Vi har definitivt vært på samme forum. Med en gang jeg så layouten tenkte jeg: "Jøss, har HP og DM enda et forum? Hvorfor har de ikke fortalt meg om det? :confused: "
Det er vel sånne vi liker, da. Så slipper vi å jobbe så mye selv. Mannen min kom tidlig hjem i dag. Nå rydder han kjøkken, vasker opp og passer Lillebror på en gang, mens jeg sitter og har "pause" på kontoret, før jeg skal legge meg og sove min andre blund for dagen. Mannen ser ikke fotball og ikke porno heller, tror jeg. Han er blitt flink til å lage mat, og han får ungene klare om morgenen. Han har til og med stått opp like mye som meg om nettene, og når det gjelder bleieskift tror jeg jommen han har tatt flere av møkkableiene enn det jeg har gjort. Nå har han masser av litt mindre huslige, myke og faderlige sider også, så jeg synes han balanserer det greit jeg.
Uansett synes jeg en god forelder skal SE barna. Snakke med dem og høre på dem. Vise ungene at de er det viktigste i verden og samtidig kunne sette klare og tydelige grenser. De skal kunne kose og trøste, rose,veilede, støtte og hjelpe. -Og sikkert masse mer.
Neida, det finnes MANNFOLK i stort monn her i dette huset. Nå er han ikke norsk men nederlandsk, men ettersom Nederland er enda mer liberalt og "moderne" enn Norge, så er han vel ganske representativ for gruppen.
Han sover til han er uthvilt når han har fri.
Han lager ALDRI mat (han rydder av bordet et par ganger i året, men det blir stående på benkene på kjøkkenet, for å sette inn i oppvaskmaskinen det gidder han ikke, for da må han kanskje sette på plass det som er rent først)
Han kaster alle klærne sine på gulvet akkurat der hvor han kler av seg. Treningstøy ligger gjerne i en krok sammen med joggeskoene, sure sokker osv. (Og trener gjør han selvfølgelig MINST 4 ganger pr.uke, for han er da mann må vite.....)
Han vasker aldri, og da mener jeg aldri.
Han støvsuger aldri.
Han rydder aldri.
Han shopper aldri. Klærne han kjøper, kjøper han i en og samme butikk. Alt på en gang.
Han kaster ingenting. Kan jo få bruk for det en gang....
Han drikker øl med gutta og ser ALT av fotball på TV.
-Han vasker bilen
Han er grill-sjef.
Han stryker aldri
-Han har macho-yrke.
Men så har vi de tingene som gjør at jeg tviler på om han egentlig er en mann allikvel, eller om det bare er generelle interesser:
Han skifter bleier, bader og dusjer, kler på datteren vår og pynter henne gjerne med hårspenner og armbånd.
Han leker mye og bra med henne gjerne med dokker og biler for det er viktig at hun får både gutte- og jente-inputs.
Han hiver søpla i søppelcontaineren.
Han lukter alltid rent, og han er alltid skikkelig barbert og klippet.
Han er veldig opptatt av pene sko, og han har mange sko.
Han reiser gjerne på biltur til andre mannfolk med barn med jentungen...slik at jeg kan gjøre mine greier (som han kaller det)
Ikke jeg. Denne traaden har jeg fulgt med fra begynnelsen, fordi jeg hadde lyst til aa delta litt ordentlig. Jeg pleier nemlig aa komme med alt for sent, slik at jeg ikke rekker aa faa lest traadene i tide til aa kunne delta, de har nemlig nesten bestandig dabbet av foer jeg kommer til bunns:rolleyes: .
Naar det endelig er en jeg rekker aa delta i, saa kjenner jeg desverre at jeg har lite aa bidra med i denne traaden.
Men tenkte jeg kan i det minste hjelpe en gammel forumvenn med aa dytte litt:)
Jeg får komme med et særiøst innspill da.
I mitt hode, så er den perfekte far, i den grad man kan si at noen kan være perfekt, en som er flink å gi omsorg og kjærlighet til sine barn, og som får de til å føle seg trygge og elsket. I tillegg er han flink til å se barnets behov, og er en aktiv omsorgsperson, som er flink til å gi barnet mye av sin tid og oppmerksomhet. Han er selvfølgelig også en dyktig oppdrager og en god rollemodell.
Om han i tillegg er flink til å avlaste mor på nettene, gjør husarbeid bortimot uoppfordret, så er det jo helt fantastisk.
Jeg har heldigvis klart å finne meg en sånn mann, og Ryli, etter denne beskrivelsen, så er du en temmelig perfekt far du også. :jupp:
Det er selvsagt viktige kvaliteter du nevner her. Men alle kvalitetene du og Nabojenta og muligens flere har nevnt, er jo like mye en beskrivelse av en perfekt mor. Er det sånn at mor like godt kan være far og omvendt? Burde det ikke være en forskjell på disse rollene?
I kontakten med barna, så er det vel ingen forskjell på mor og far, annet enn den åpenbare forskjellen at det er mødre som ammer - med mindre man heter Arve Juritzen da.
Den store forskjellen på mor og far, handler vel heller ikke om mengden husarbeid man gjør, men om kjønn.
Jeg tenker sånn at dette med å yte omsorg og kjærlighet, og det å se barna og ta dem på alvor, er en fellesoppgave for mor og far. Noe begge bør etterstrebe seg å følge. I tillegg tror jeg det er veldig positivt om far og barn har en egen greie seg i mellom, om det er snekring, fisking eller baking er ikke så viktig. Jeg tror både mor og far godt kan ha noen ting som er unikt i forholdet mellom dem og barnet. Noe de har sammen som skaper et bånd som går litt utenfor familieenheten og de rollene som finnes innad i familien. Når det gjelder kjønn og kjønnsroller, så tror jeg dette overføres selv om mor og far yter samme grad av omsorg. Det er kjønnbaserte forskjeller i hvordan mor og far forholder seg til barnet, og det er ikke noe vi egentlig trenger å være særlig bevisst på. Jeg tror det er bedre å ha fokus på å lære barna å bli gode mennesker, enn å bevisst lære dem å bli skikkelige gutter eller skikkelige jenter.
Både ja og nei tror jeg. Forskjellen mellom mor og far, i kontakten med barna, er ikke borte, den er bare vanskeligere å definere - i alle fall føler jeg det sånn. Fedre er kanskje mere fysiske og i noen grad mere voldsomme, i kontakten med barna. Det er oftere pappaene som blir med på å lekesloss og hiver ungene rundt. Mødrene er vel kanskje oftere de som sitter med roligere aktiviteter. Så er jo foreldrene viktige som kjønnsmodeller- eks. gutter lærer å stå og tisse, barberer seg, og knyter slips, jenter sitter og tisser, sminker seg, og tar på skjørt/kjoler. - Litt sån naivt sett på det, men det er i alle fall nokså konkrete eksempler i alle fall.
Menn og kvinner ER jo forskjellige, og med begge tilstede i oppveksten får barna input fra begge parter og en fin balanse i oppdragelsen (sånn ideelt sett).
I familier der barn vokser opp uten far f.eks, ser man jo ofte at barna er ekstra begeistret for andre mannlige familiemedlemmer/venner. Jeg synes det viser at barna i bunn og grunn har behov for begge, uansett hvem/hvordan mor og far er som personer.
I praksis er det nok sånn for mange. Men jeg sier som Christine Koht (som om hun skulle være ekspertisen på dette :humre:): Menn blir lobotomert av å mene for mye om gardiner. :D
Jeg tror vi kvinner har anlegg for en smule ambivalens når det kommer til teori og praksis i forhold til menns deltakelse og rolle i barneoppdragelse og barneomsorg. Vi liker tanken på en deltakende mann, men mange kvinner opplever nok en vegring i forhold til å la mannen slippe ordentlig til - spesielt de første månedene.
Jeg tror den perfekte far er en som kan være mann, og bevare sin mannlighet, samtidig som han kan være myk, og ikke føler at identiteten hans blir truet dersom han viser seg fra en mer følsom side. Han er rett og slett naturlig, og seg selv hele veien. Prøver ikke å leve opp til verken et macho-ideal eller et myk-mann-ideal. Han har integritet, trygghet og våger å være tydelig overfor barna. Han "overtar" ikke uktritisk og ubevisst mors kanskje noe mer kose-schmozete tilnærming til barna. Noe av det verste jeg hører er fedre/menn som høres ut som et ekko av sin kone/samboer/kjæreste. Altså en helstøpt mann med trygghet og integritet. Tar to av dem, takk. :glis:
Hver gang "perfekt" nevnes angående mødre så er det de ønsker å følge anbefalte råd for ting som kosthold og barnesikring. Er det slik at mødre per def har grunnpakken i orden og perfeksjonerer ved å holde seg oppdatert på siste nytt innen barnehold? Mens menn kan kalles perfekte hvis de får grunnpakken på plass? Stiller vi virkelig så mye lavere krav til fedre enn mødre?
Joda, med fare for at Kristine Koht kommer og promper på meg: Hun er like mye ekspert på familier som alle andre. Hun har vokst opp i en heeeeelt vanlig familie, ettersom jeg har skjønt. Ja, er hun ikke til og med fra Bærum? Og i tillegg er hun samboer. Hun er familiekvinne god som noen. :ja:
Hm ... hm. Du tar diskusjonen til et nytt og ærligere nivå.
Det er ting jeg ikke har nevnt, siden du nå ønsker å ta debatten videre. For eksempel er en god far for MEG personlig en som kan bidra (ja, faktisk være hovedbidragsyter) til at barna mine får en økonomisk trygghet. Til at JEG har økonomisk trygghet mens jeg er raising kids, for å si det på engelsk.
Videre tenker jeg at en av grunnene til at jeg har holdt fast ved at min kjærste er mannen i mitt liv (gjennom mange år da vi ikke en gang var sammen!), er at jeg har kjent igjen en del egenskaper hos ham som jeg TRENGER som mor for barn. Egenskaper som ikke akkurat er sterke hos meg selv. Han er:
voldsomt flink til å ordne opp praktisk.
rask til å fikse opp i ting.
en god pedagog.
sterk.
100 % til å stole på, kommer f.eks. ALDRI for seint og gjør alltid det vi har avtalt at han skal gjøre
Dette er egenskaper som ikke alltid er mine styrker. Uten ham, skulle jeg ha slitt med å gjennomføre en god del saker og ting i hverdagen, både av praktisk og "pedagogisk" art. Det er helt avgjørende for meg at min medforelder har disse egenskapene (og andre), så derfor er han en perfekt pappa i vårt forhold.
Jeg har nok en del egenskaper som han setter pris på i en medforelder og mamma. Og det er nok, dessverre for ei rødstrømpewannabe som meg selv, litt sånn typisk mammaegenskaper. Akkurat nå kommer jeg ikke på noen ... :sukk: Men jeg har nok noen ... :)
Jo, jeg er egentlig også en god pedagog for mine barn! :jupp: Jeg SER dem, og jeg klarer ofte å analysere en situasjon og se hva vi må gjøre annerledes for at våre barn skal ha det bedre.
Jeg stiller like store krav til min mann som til meg selv! Vi har begge plikt til å lære oss hva som er best for barna våre. Om jeg lærer det her på forumet, av venninner, fra TV eller andre instanser, lærer min mann det fra omtrent de samme instansene. Og vi lærer av hverandre.
Selvsagt har du rett i det. Jeg ville bare komme eventuelle :smartass: i forkjøpet, som kunne tenkes å påpeke: "Hun er jo lesbisk, hun vet vel ingenting om menn." :knegg:
Dessuten har hun jo viet 1 år (?) på å studere familien, så hun kan nok mye om dette.
Hm. Her gjelder det å være litt forsiktig så man ikke tramper på noen eller blir misforstått. Jeg syns det kan virke som at noen har de holdningene du beskriver her, Kanne. Og generelt tror jeg at det settes helt andre krav til fars omsorgsevner og til fars rolle i familien i samfunnet som sådan. Vi er litt i hengemyra når det gjelder forventninger til foreldrerollen i forhold til kjønn, når man ser samfunnet som en enhet. Det er iallefall mitt generelle inntrykk. Om det er bra eller ikke bra for barn og voksne tør jeg ikke mene noe om, men min erfaring er at kvinner setter mye høyere og egentlig helt urimelige krav til seg selv i rollen som mor og kone enn menn gjør (kaster stener og tråkker i salaten). Og ikke minst setter kvinner urimelige krav til andre mødre.
Og for å unngå 100 sinte meldinger om at "sånn er det IKKE hos oss", så må jeg understreke at dette er mitt generelle inntrykk. Og det er selvsagt underbygget av litt kjønnssosiologi og forskning og sånt, selv om jeg ikke har noen direkte kilder å vise til akkurat nå.
Fedre har muligens en litt mer avslappet holdning til alle disse anbefalte rådene? Jeg har i hvert fall det. Eller så vet de ikke om dem, siden de ikke er på NM. Dermed kan heller ingen forvente at vi skal følge alle disse rådene.
Nja. Njei. Jeg tror at hvis jeg skal beskrive "perfekte" eller "ideelle" foreldre (eller ideeelle partnere, venner, eller rett og slett mennesker) på et litt overordnet plan, så blir nok beskrivelsen ganske kjønnsuavhengig. For da vil jeg si at man bør kjenne seg selv godt og være trygg på seg selv, ha respekt og omsorg for andre, tørre å vise hvem man er og "leve det ut", ta ansvar for seg selv og folk rundt seg, være ærlig og behandle folk anstendig. Men nøyaktig hva dette innebærer for det enkelte individ og i den enkelte situasjon, vil jo variere.
En del av det å være en "ideell" far er altså å være trygg på den man er og å våge å vise det, samtidig som man har respekt og omsorg for andre. Og "den man er" vil jo oftest noe litt annet for en mann enn for en kvinne, dermed vil en "ideell" far ikke være det samme som en "ideell" mor. Måten man viser og gir respekt og omsorg på, vil også variere fra person til person, og antagelig er det også her statistiske kjønnsforskjeller ute og går (de være seg biologisk eller sosialt fundert).
Så det blir egentilg i praksis ganske individuelt, selv om prinsippet er det samme. Hvis en mann f.eks. er glad i fiske og friluftsliv, i å være i naturen og "bruke" den, slappe av i stillheten der og lage mat på bål, så er det kjempefint om han videreformidler dette til barna sine, tar dem med på tur og lærer dem om naturen og om hvorfor han selv er glad i den. Det synes jeg er en veldig fin pappa-ting å gjøre. Men det er absolutt ikke noe jeg synes man må gjøre for å være en god far - er man ikke opptatt av friluftsliv, ville det jo være helt merkelig å skulle begynne med det fordi det liksom er obligatorisk å ta med ungene på fisketur.
Mitt poeng er at det forventes at mor setter seg inn i anbefalte råd, men ikke far. Ergo krever vi mer av mor. Presiserer, på generell basis.
Jeg vil poengtere at jeg tror ikke på verken den perfekte mor eller den perfekte far. Jeg tror rett og slett ikke det går ann å perfeksjonere foreldrerollen. Det jeg initierer til debatt om nå er våre egne holdninger til mor og far. Man er forskjellig i utgangspunktet, noe er kjønnsbetinget, men slett ikke alt.
Jeg tror helt klart det er noe i dette. Samtidig tror jeg også veldig mange moderne menn stiller urimelige krav til seg selv, om enn på litt andre områder (og at de i mindre grad enn kvinner deler disse problemene og tankene med andre). Nedarvet eller biologisk; jeg tror flere kvinner stresser over at de ikke oppfyller mors/svigermors/bestemors krav til husmorevner og rene pene barn, og at flere menn stresser over at de ikke oppfyller forventninger om å være sterke, emosjonelt urokkelige og gode forsørgere. I tillegg til at begge parter er redde for å ikke strekke til som omsorgspersoner overfor barna.
Den siste setningen du siterer er også viktig. Kvinner er, på godt og vondt, langt mer opptatt av hva andre kvinner gjør og tenker, tror jeg, enn det menn er i forhold til andre menn. Kanskje også fordi de fleste kvinner snakker mye mer med venninnene sine enn menn med vennene sine. (Eller hvilken vei nå kausaliteten går.)
Men hvem er det som har disse forventningene? Jeg tror egentlig mødre krever mer av seg selv, og kvinner krever mer nok også mer av hverandre. Jeg tror ikke egentlig at fedre verken krever eller forventer at mødre er tipp-topp-oppdatert på det aller siste innen kosthold og barnesikring og barnespsyologi osv.. Som Ryli sier, de har nok muligens en noe mer avslappet holdning.
Og er det utelukkende for barnas skyld at man går med liv og lyst inn for å oppdatere seg maksimalt? Eller handler det litt om fasade, i barnehagen, på skolen, i omgangskretsen, på nett (!) ...? Mange slitne mødre/kvinner å registrere, både her og i RL - men hva er det vi sliter oss ut på, er det å være "flinkest" i klassen? Den evige tankevirksomheten rundt hva man kan gjøre BEDRE. For det blir vel aldri BRA NOK?
(Og plutselig handlet det om "perfekte mødre", igjen - sorry, Ryli. :fnise:)
Igjen et innlegg som er svarer akkurat det jeg hadde i tankene.
Så vi er alle enig at vi, som i oss kvinner, mødre etc, stiller høye krav til oss selv og til andre mødre. Jeg ser egentlig ikke noe galt i det, det er ikke noe galt i å strekke seg etter å bli bedre. Men for noen tipper det over, og flink-pike-syndromet sniker seg innpå. Det er når man stiller urimelig høye krav til seg selv, og alle andre, på alle områder det blir for mye. Jeg tror det er slik betegnelsen "perfekte mødre" har kommet på NM. Noen brukere tror at noen andre brukere klarer å leve opp til det ideelle på alle områder.
Men hvordan skal vi klare å jevne ut forskjellen mellom krav til mor og far. Er det mødre som skal begynne å stille høyrere krav til fedre? Er det fedre som skal begynne å stille høyere krav til seg selv? Eller er det mødre som skal slutte å kreve så mye av seg selv?
Min kjærste stiller i alle fall høye krav til seg selv. Hele livsstilen hans passer veldig godt til å ha barn. Han er arbeidssom, han sparer, han er edruelig, han er solid og stabil - når det gjelder humør, praktiske ting ... ja, alt. Dette er ting som ikke kommer av seg selv, det krever at man tar seg sammen og er bevisst. Jeg syns på ingen måte at jeg gjør mer enn ham for familien og barna våre. Det som er vledig kjønnstypisk, er at hans egenskaper er sånt som også avleirer seg i materielle ting og penger, om dere skjønner.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
