En liten videreføring av tråden; synes du at du er pen.
Hva med andre komplimenter? Hvordan tar dere de i mot og har dere noen spesielle å dele?
Jeg kom til å tenke på dette da jeg senest i går opplevde følgende;
Jeg måtte hive meg rundt for å få tak i rørleggerhjelp da jeg oppdaget at berederen ikke funket som den skulle her. Rørleggermannen kom og vi vekslet noen ord. Jeg fortalte om problemet og tok han med til kjelleren for å vise han bereder. Da vi kom dit, spurte han blant annet om hvor mange som bodde i huset. Jeg svarte at jeg var alene med mine fem barn.
Da slapp han verktøyet og snudde seg mot meg. Tittet på meg fra topp til tå og sa; "Har DU fem barn? Du med DEN kroppen!!!"
Eh... jeg hørte meg selv si; "Takk for det!"
Da kvitterte han med; "Hvem kunne gå fra deg som har en sånn kropp da og som er så vakker?"
Jøye meg.... men :knegg:
Det gjorde noe med meg akkurat i går ;)
Noen som har lyst til å dele?
Ellers er jeg bevisst på å gi komplimenter. Det er godt å gi. I ettermiddag møtte jeg naboen ute. Nabodamen ropte til meg; "Husk at vi er her for deg! Si ifra når du trenger hjelp!" Jeg kvitterte med; "Jeg er så heldig som har så vakre mennesker rundt meg som deg!"
Jeg er mye flinkere til å gi enn til å ta i mot komplimenter. Samt at jeg ikke så ofte gir komplimenter for utseendet, jeg vil heller fremheve andre sider ved et menneske.
Skjønner GODT at den kommentaren gjorde noe med deg i går ja! :D
Jeg gir i grunnen veldig sjelden komplimenter. Litt oftere på nett enn i RL, kanskje. Jeg blir ofte litt brydd når jeg liksom skal være "ektefølt", og så har jeg sikkert et snev av "hvorfor skulle de bry seg om hva jeg synes om dem" innerst inne. (Jeg får kanskje ikke så fryktelig mange heller, da. :knegg: )
Jeg er nok flinkest til å gi komplimenter til familien min, ikke til fremmede. Da jeg var gravid kommenterte pizzabudet at jeg hadde fin mage. Det var jo hyggelig, men jeg repliserte ikke med hvor pent han leverte pizza eller noe sånt.
Det var litt av en kompliment, Kate! Skjønner godt at du ble glad også, Amor. :jupp:
Jeg er kjempeglad i å få komplimenter, men ikke så flink til å ta imot. Blir lett flau, men klarer nok heller ikke å skjule at det gleder meg - uansett hvem som gir dem.
Jeg tror jeg er ganske flink til å gi andre komplimenter også, og jeg tenker stadig at jeg skal bli enda bedre.
Jeg fikk også årets kompliment av ei gammal tante av moder'n: "Næh, så pen du er, du var jo så feit før". :knegg:
Dama er kjent for å være sleivkjefta om andres utseende, men selv ser hun ut som noe katta har dratt inn.
Jeg er ikke flink til å gi, men jeg prøver å bli bedre. Føler det litt som Skilpadda. Når jeg får komplimenter hender det at jeg tar det til meg og sier takk, andre ganger kan jeg nok avfeie det. Det hender sågar at jeg ikke skjønner om det er et kompliment eller en spøk, men det går mest på prestasjonskomplimenter.
Det beste jeg har fått er: Du er ett vakkert menneske.(fikk av bestisen min)
Fått feks dette: Gudbedre! Er du sikker på at det er du som har fødet de tre barna? Mitt svar: Slapp av! Du har ikke sett meg uten klær! :knegg:
Fått feks dette: Vet nesten ikke hva jeg skal si om deg jeg, men du har utrolig fine øyne. Du ligner liksom på ett sånn lykketroll, utrolig sjarmerende.
Fått feks dette: Du er UTROLIG porno. (Jeg var på fest, og falt sammen i latter)
Jeg synes jeg har blitt flinkere faktisk. På nett har jeg alltid vært ganske flink, det er liksom litt lettere der, og jeg tror faktisk det har blitt overført litt til virkeligheten og.
Å ta i mot er en annen sak.. :sparke:
Jeg har fått en del komplimenter for øynene mine, som regel sier jeg bare takk.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.