Nå i disse førjulstider diskuteres det titt og ofte julekort og julebrev, og hva som er greit og hva som er feil. Men er det egentlig ikke bare slik at det er hyggelig å få en hilsen uansett? Jeg synes det er trist at folk istedenfor å være fornøyde over å være husket på, klager man på kortets utseende eller i teksten i julebrevet.
Bare en liten tanke fra meg. Jeg vet det er mange som sitter alene i julen og som hadde blitt veldig glad for å være i noens tanker.
Enig! Som mottaker av julekort er det bare kjempehyggelig å få en hilsen! :ja: Samma åssen kortet ser ut, selvfølgelig! Men jeg må si at det er noen kort man syns er morsommere enn andre, da! I fjor fikk jeg kort av noen venner som hadde tatt bilde av seg selv, og sønnen på bare noen få måneder, foran Kreml. Det var et virkelig morsomt motiv, syns jeg. :jupp: Ikke noe fancy, altså. Bare et spesielt og morsomt motiv.
Men som avsender er det jo hyggelig å gjøre en innsats for at det skal bli et virkelig koselig og dekorativt julekort, da. Dersom man interesserer seg for sånt, mener jeg.
Dersom man ikke digger å klippe og lime eller holde på i photoshop eller Fotoknudsen.no, så er det like hyggelig å bare kjøpe en tjuepakning med julekort og skrive en personlig hilsen! :ja:
Jeg er dårlig på å sende julekort! Har ikke gjort det på mange år faktisk.. men har tenkt å prøve i år, med en liten summarum av året som har gått!
Fikk god inspirasjon av LaBanga sitt i fjor!!:ja:
Å klage over julekort og brev ein får.... einig med deg Føniks, det høyrer ingen plass heime. Eg synes det er veldig koselig når slikt begynner å dette ned i postkassa. Når det er vener vi sjeldan ser synes eg det er ekstra kjekt med eit bilde av ungane hos dei som har det, men eg er jo uansett glad for ei helsing.
Selvfølgelig er det alltid hyggelig å bli husket på. Men jeg synes mange av disse diskusjonene handler nettopp om hvor oppriktige og omtenksomme julehilsnene framstår. Får man et masseprodusert julebrev fullt av prestasjonsorienterte detaljbeskrivelser av folk man ikke kjenner, vitner det ikke om særlig omtanke, og da kunne det vel være like greit med et enkelt kort med "Hei! Håper du får en flott jul!" på?
Jeg har i og for seg aldri fått noen julehilsner jeg har sett noen grunn til å klage på, og prøver å sende julekort som jeg tror andre vil bli glade for å få også. Men jeg synes godt man kan bruke erfaringene med andres julekort til å tenke over hva slags signaler ens egen julehilsen sender, uten at det er grunn til å kalle det utakknemlighet.
Vi er mennesker. Vi er selvfølgelig glade for å ha slekt og venner og at de tenker på oss. Innimellom sukker vi oppgitt og klager litt likevel, når vi får et julekort eller -brev vi synes er helt borti natta. Selv om vi innerst inne er takknemlige for at de gidder å sende noe til oss. Sånn er vi.
Jeg er ofte lei og klager over jobben. Likevel er jeg takknemlig for å ha fått den fantastiske muligheten jeg har fått, og burde egentlig holde kjeft. Den ene venninna mi klager over hvor tung og sliten hun er nå på slutten av svangerskapet, selv til den andre venninna mi, som har prøvd i over ett år og enda ikke har blitt gravid (og som heller ikke tar denne klagingen ille opp, for hun vet hvilket nivå den ligger på og hva som menes med den), på samme måte som den første venninna mi ikke tar det ille opp når den andre er :gaah: over faren sin, selv om hun mistet sin far for mange år siden og skulle gitt mye for i det hele tatt å ha en.
Man går ikke rundt og er kontinuerlig takknemlig. Man blir glad over å få et kort/brev i postkassa, sukker og rister litt på hodet over formen, og smiler og dåner litt for seg selv: typisk dem. Også lever man videre.
Det er selvfølgelig forskjell på folk hvor takknemlig/utakknemlig man er, og hvor mye man klager. Klaging og syting i seg selv er en uting synes jeg, og negative mennesker får jeg fnatt av. Men litt småklaging innimellom er helt naturlig. Det ligger ikke så mye mer i det.
Aha! Det er snakk om juleBREV, ja. He, he. Ja, det er kapittel for seg ...
Du store hvor mye tull og tøys det kan bli med sånne julebrev! Ja, dere husker kanskje den episoden fra Everybody loves Raymond ...
Jeg må fnise litt av noen sånne julebrev jeg har sett, altså. Og noen er jo direkte sjokkerende, så skrytete er de! :lol:
Jeg hadde nok ikke sendt et slikt masseprodusert brev selv. For meg er egentlig motivet viktigere enn innholdet i akkurat et julekort. Innholdet kan bare være noe sånt som:
"Vi ønsker deg en god jul og alt godt for det nye året, bestefar!"
Syns faktisk det er personlig nok, jeg! Selv til nær slekt.
Men det blir jo ofte mye moro av et julebrev, da. Særlig hvis det er bittelitt over kanten skrytete ... :lol:
Takk! :jupp:
Jatja ... Det er klart julebrev kan være bra! Jeg får nesten aldri slike brev, jeg. Men vi fikk et i fjor, fra tanten til samboern min, og det var helt ok! Med hyggelig bilde av barnebarnet hennes som bakte pepperkaker etc. Det var relativt kort, og mest om barnebarnet, som er deres øyensten. (Det ER lov å skryte litt av barnebarna, syns jeg!:) )
Men det hender de mer skrytete av disse julebrevene blir patetiske (som nevnt i tråden over) og lattervekkende. Litt på samme måte som Hyacinth. Jeg syns ikke det er utakknemlig å le litt av de verste skrytebrevene.
Jeg har aldri blitt fornærmet eller irritert over å få kort eller brev, og aldri klaget på det heller. Jeg synes det er hyggelig at folk tenker på meg/oss og vil sende en hilsen. :)
Men det er likevel morsomt å diskutere hva man foretrekker, synes jeg. Jeg synes for eksempel det er hyggelig å få kort med fint bilde av barna eller familien, særlig hvis jeg kjenner barna, og at det er mer "kjedelig" å få et kort med ferdigtrykket nisse - og så er det noen som mener helt motsatt, og det synes jeg er interessant å få vite og å diskutere. Men jeg blir ikke sur over nissekort og tenker "æsj, kunne jeg ikke fått et bilde i stedet". ;) Og så synes jeg det er morsomt å fnise litt over motiv eller innhold som kanskje er litt klønete eller ufrivillig komisk; jeg har en ganske uærbødig innstilling til ting og kan egentlig le av det meste, men jeg setter ikke mindre pris på kortene (eller tanken bak) for det.
For noen år siden så syns jeg at julekort skulle være skrevet for hånd, men jeg har endret mening.
Det er greit med den julekorttråden. Det er jo mye ærlighet der. Jeg vil ikke klage på julebrevene jeg får.
Jeg syns det er koselig å bli husket på og artig å høre hvordan året har vært for de som sender. Om det
oppleves som selvskryt så gjør vel ikke det noe. Man viser jo fram sin beste side, såklart. Jeg kunne ikke tenkt
meg å skrive at barna min stjeler, de rydder ikke opp og hører ikke på det vi sier, de har ingen respekt for andre osv...... (bare et eksempel tatt ut av luften ;-) )
Hva er så galt med å skryte litt av familien sin og være stolt av dem? Janteloven trer kjapt inn her...............
Og til hovedinnleggers spørsmål: Ja, jeg syns man er litt utakknemlig når man klager på julebrevene man får. Samtidig så er det jo greit å si noe om hvordan man oppfatter det på dette forumet. Verre er det om man sier noe til de som har sendt julebrevet.
Man kan sende julekort både som mail og MMS, men jeg synes det er mye koseligere å få et fysisk kort i postkassa. Vi henger dem alltid opp på veggen, og det blir ikke helt det samme å henge opp en utskrift. :gammeldags:
Ellers er jeg enig med både Skilpadda og Lille*My. :ja:
Jeg synes det er litt ekstra hyggelig med et fysisk julekort til folk som jeg ellers mest kommuniserer med via epost. Det blir liksom litt uventet og litt "luksus" over det. :)
Jeg har mange ganger hatt lyst å skrive et "ekte" julebrev, uten selvskryt og "åh så perfekte i var også i år". Tenk så kult?
"Ja, her går det på samme måten i år også. Vi skulle ha dradd på ferie, men så røk tørketrommelen og da ble det hytta til svigers igjen. Vi måtte til familieterapeut da vi kom hjem igjen, men heldigvis fikk vi en som vi har hatt før så det var veldig koselig.
Vo er fremdeles gift, men har ikke sex mer enn rundt en gang i måneden da.
Minsten er jo blitt 2 år nå, og hele familien trives. Vi har hatt foreldresamtale i barnehagen og det var spennende. De lurte på om de skulle koble inn logoped for hun snakket så rart, men så viste det seg jo bare at hun bare kunne banning. Sånn er det når man er en ekte pappajente og har språk-øre samtidig.
Storesøster også er veldig fornøyd som skolejente og skifter kjærester hver uke, men det er vel sånn det skal være når man er seks år og populær. Hun har sluttet å mobbe, og det er vi veldig fornøyd med; PPT-tjenesten skryter av henne og oss. Hun får lov å være med på nærbutikken igjen etter at vi har fått kontroll med naskingen hennes, og hele familien koser oss på butikktur sammen nå. Bare lillesøster får godteri med en gang vi er kommet innenfor går alt så fint som bare det.
Jobben går veldig fint. Vi begge satser på forfremmelse; nå er alle kollegaene blitt det så da regner vi med at det er vår tur hvert øyeblikk siden vi har vente så lenge. Lønnshoppet kommer godt med i og med at vi allerede har brukt det opp.
Håper dere også får et fint og spennende nytt år, og god jul!
:humre: Jeg er også skuffet, og vil ha et sånt julebrev.
Jeg har aldri opplevd å få et "overskrytete" julebrev, men hadde jeg fått det, så setter jeg stor pris på alt som kommer i postkassa som er noe annet enn reklame og regninger. ;)
Jeg klager gjerne på julekort. Jeg syns ikke det er særlig nødvendig med hogst bare for at folk skal sende ut millioner av kort en gang i året. Eller tenker dere alle resirkulering når dere kjøper kort?
Jeg kan godt finne på å, om ikke klage, så i hvert fall gjøre litt narr av særlig teksten. Men så er jo jeg en veldig, veldig utakknemlig person også da, bare så det er sagt.
Det er jo det som er problemet med epost-julekort. Det blir liksom litt annenrangs. (Og da kan jo folk bli fornærmet :gruble:) Men vi sparer jo regnskogen til Sitronen, det er en god ting :jupp:
Enig at det er kos å få julekort. Hvor dårlig menneske er jeg hvis jeg bare tar imot :vilha: men ikke gir tilbake julekort? Kan man få dårlig julekortkarma?
