Det har småtordnet i hele ettermiddag. Nå etter at barna la seg tordnet det enda mer også begynte det å regne. Og regne. Og regne enda mer. Jeg sto ute på verandaen og følte meg skikkelig tøff. Er ikke overbegeistret for lyn og torden, men synes det er facinerende likevel. Tøffheten i dag kom av at mannen er hjemme. Bilalarmer og brannalarmer gikk av, og det torndnet nesten samtidig som det lynte.
Så. Et vanvittig sinnsvakt heidundrande høyt smell - og illrød himmel med gnister. Herrejemini. Mannen holdt på å le seg fillete. I følge han hoppet jeg fra verandadøra og fem meter inn i rommet. Helt vanvittig. Lynnedslaget må ha vært 20-30 meter unna, bak naboblokken.
Trodde jeg var redd nok. Så hører vi en lyd fra storebror sitt soverom. Han er redd for torden og jeg trodde han var våken og gråt. Inne på rommet er han (fantastisk nok) i sin dypeste søvn. Også lyden igjen. En jallende radio skrikende hvinende ekkel lyd. Inne på rommet. Hadde ikke mannen vært hjemme ville jeg dødd på meg der og da. Helt sikkert. Jeg hviner og mannen kommer styrtende og ser seg rundt. Oppe på storebrors hylle står en robot. Lynnedslaget var så nært at den slo seg på. (Jeg torte selvfølgelig ikke ta i den men løp ut fra storebror sitt rom mens jeg holdt meg for ørene).
Rene skjære horrorfilmen i zolheimen. Mannen holder på å le seg fillete. Jeg har fortsatt så høy puls at jeg sikkert ikke får sove før i morgen kveld.
Mannen er i ferd med å legge Poden nå. Blir spennende å se hvor enkelt det blir i tordenværet. Var et skikkelig brak for et par minutter siden. Det har vært sånn av og på tordenvær i hele dag.
Det kom noen helt vanvittige smell etter lynnedslaget jeg så også. Jeg tok dekning med hendene over hodet i sofaen. Har aldri opplevd så kraftig tordenvær før (og jeg har bodd både i Bergen og i Sør Afrika). Heldigvis gikk det for over, og ingen av ungene våknet.
Hadde vel hoppet like høyt som deg. Uff det er ekkelt når det slår ned så nært.
Har opplevd at det har slått ned i hagen hos oss, da gikk brannalarmen. Har aldri opplevd maken til smell og hele huset ristet. Jeg hoppet vel to meter i stolen.
En annen gang slo lynet ned i bilen min. Motoren stoppet opp et øyeblikk før den ruset videre. Mere lys skal man lete lengre etter, måtte stoppe å roe meg ned etter den hendelsen.
Husker jeg opplevde et lynnedslag da jeg var i USA på ferie. Vi hadde stoppet på en bensinstasjon og i det jeg gikk ut av bilen for å løpe på do, så slo det ned på andre siden av veien. Takk og lov at det ikke slo ned i bensinstasjonen. Jeg falt omtrent sammen på bakken da det skjedde og løp tilbake til bilen. Doturen fikk vente :nemlig:.
Ja fy F for et forferdelig vær! Vi måtte dra igjen glassene på balkongen fordi det regnet inn på tøyet jeg tørket. Jeg satt på nett da det største braket kom, hoppet opp og logget kjapt av. Tror også det var rett over oss Zol!
Luringen lå i sengen og lekte med kosekluten uten å bry seg... :)
Skjønner godt du ble redd jeg.
Har hatt respekt for lyn og torden siden det slo ned i paraplyen til mannen for 4-5 år siden, det var veldig ekkelt, han fikk smerter i armen, ble veldig bleik og følte seg i elendig form og sank bare sammen før sykebilen kom, han måtte på sykehuset, alt gikk bra ingen brannskader. Eldstegutten her som sto å så på alt sammen har nok blitt litt redd etter dette.
Jeg syntes det var skremmende nok da vår nye klokkeradio satte i gang midt på natten, høyt som bare det og i bråket kunne man såvidt skimte en skurrende mannestemme.
Jeg hoppet ganske høyt i senga, kan du si. :knegg:
Det er det det er, hadde sikkert blitt langt reddere om jeg hørte hvalsang fra toalettet. Størrelsen min tatt i betraktning nå, så ville ikke det vært helt usannsynlig om de kom for å kalle meg tilbake til flokken.
Jeg skjønner veldig godt at du skvatt. Og så priser jeg meg lykkelig for at jeg har særdeles lite skvetne barn med all denne bulder og braken vi har opplevd i sommer.
Tordenvær kan være ganske skummelt, men jeg blir også utrolig fascinert av hvordan sommerens voldsomme tordenvær har vært ledsaget av noen vannvittige skurer. Jeg syns ikke tordenvær er fult så skummelt når det ledsages av bøtter og spann med vann fra himmelen. I alle fall ikke så lenge jeg befinner meg på et trygt sted.
Man skal ikke le av at man skvetter når det lyner så nært altså. Jeg var en gang i et hus der lynet slo ned i hagestolpene til porten (og i nabohuset rett etterpå så telefonen og speilet over og ledingenettet var smadret), og det smalt jo sånn at vi hylte og kastet oss på gulvet.
Huff ja. Er ikke redd for tordenvær jeg heller, men veldig nærme er det skummelt! Jeg husker en gang det var et forferdelig tordenvær om vinteren (veldig uvanlig), det var kaldt og masse snø og trær falt over strømledninger overalt. Strømmen var gått, jeg var alene i huset og plutselig slo lynet ned slik at røykvarsleren begynte å ule. Fytti, jeg trodde det var slått ned i huset vårt og at det brant og alt mulig!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
