Jeg har aldri vært noen fan av damefotball. :niks: Jeg er rett og slett litt for glad i herrevarianten, og fotballdamene er og blir i mine øyne en slapp skygge av "the real thing". Men, nå har det seg sånn at jeg tror storesøster (5) fort vekk kan ende opp med å begynne med fotball med tiden. Hun har en fotballspillende far som ivrer veldig for dette, og flere lokale idrettsklubber i nærheten som kan være aktuelle når den tid kommer. Hun er også veldig fysisk og sterk, og jeg tror dette er en idrett som kan passe for henne etterhvert. Jeg har også et veldig positivt syn på fotball som treningsform, siden man jo både trener fysikk, teknikk og har denne lagspillbiten. Det er en flott idrett, men så var det dette med damer/ jenter og fotball da. Jeg ser for meg en mulig, fremtidig samvittighetsgreie her nemlig. :knegg:
Av den grunn lurer jeg på - dere som har fotballspillende døtre her inne, hadde dere fra før av et udelt positivt syn på damefotball? Endret dere kanskje syn underveis? Eller, skiller dere litt på fotball på "grasrotnivå" ift. landslag/ toppserie? Går det an å være kritisk i det skjulte til damefotball generelt, samtidig som man er gæern supporterforelderTM på sidenlinjen, liksom? :blånn:
Ja takk begge deler.
Har spilt fotball i mange år, og det går an å like herrefotball bedre enn damefotball, på tross av at man har fotballsparkende døtre.
Jeg sliter veldig med hvorfor du skal være "kritisk i det skjulte". Det høres veldig 50-talls ut i mine ører. Javel, fotballdamene er ikke like gode som herrene, so be it. Men fra å tenke det, til å generelt ha et negativt syn på damefotball, blir nesten bakstreversk. :sorry:
Selvsagt kan du være en heiende fotballmor som ikke er klistret til skjermen når damene spiller i toppserien eller på landslag. På samme måte ville du vært en heiende svømmemor, selv om du kanksje ikke vet navnet på en eneste norsk toppsvømmer.
Elsker fotball, men synes ikke noe særlig om å se damefotball. Men når barna spiller blir det noe helt annet. Du kommer nok til å like å se din datter spille.
Når man kjenner noen som spiller kamp er det bestandig gøy å se.
Jeg synes damefotball er greit å se på jeg. Men som alltid synes jeg kamper som "betyr" noe er mer spennende en treningskamper. Jeg har blitt veldig engasjert i finalekamper.
Jeg spilte fotball selv i mange år, og hadde en mor som overhode ikke var interessert. Det syntes jeg var litt trist. Hvis min datter begynner å spille kommer jeg til å oppmuntre henne, og kommer til å være glad for at hun holder seg i form (samt at det er en veldig sosial sport). Tror nok at selv om du ikke liker damefotball, så blir det noe helt annet når en heier på avkommet sitt fotballag når den tiden kommer:)
Jeg synes det er moro å se på jentefotball, min mann trente et jentelag i 8 år, og jeg var alltid på sidelinjen, selv etter at min datter sluttet på laget, var også med noen av jentene på sonesamlinger i 2 år, min datter var ikke med der. kjempemoro å se på og jeg klarte ikke å holde meg hjemme. Min datter sluttet da hun var 14. hadde spilt siden hun var 6 år.
Har fulgt med på damefotball i mange år også, lenge før min datter begynte på fotball, liker godt å se landslaget spille i allefall, kommer kanskje litt av at for en del år siden så var ei i familien med på landslaget. Hun ble forøvrig kåret til VMs beste spiller et år, var vel midten på 90 tallet tror jeg.
Ja nå er kusinen min med i OL, og da må jeg jo se på og det er spennende! Men ellers bryr jeg meg døyten om verken dame eller herrefotball. Men jeg kan ikke helt se at det er så mye kjedeligere med damefotball enn herrefotball jeg da.
Jeg ser ikke på noe idrett, og synes egentlig at hele publikumsgreia er snål. Sorry, alle suportere. Jeg driver en del med forskjellige hobbyer, og jeg synes det er interessant å se hvordan andre gjør ting for å få inspirasjon, tips og triks. Men tanken på å bare sitte å glane på noen ... Jeg greier ikke helt å skjønne det. :sorry: (Jeg skjønner at de som driver med idrett synes det er gøy å følge med, men de som ikke driver med noe selv. Why?)
Jentene mine får drive med det de vil, men jeg påvirker så godt jeg kan. Jeg er først og fremst interessert i at de driver med ting som jeg opplever som praktisk mtp henting, levering, dugnad, penger osv
Min datter spiller fotball, men damefotball er en sann liderlse. Jeg har også selv spilt fotball ,mem uansett synes jeg damefotball er pinglefotball i forhold til herrefotball. Jeg har altså ikke forandret mening, og tror heller ikke jeg kommer til å gjøre det.
Til eget forsvar (:fnise:); så liker jeg damehåndball bedre enn herrehårndball.
Jeg har null interresse av fotball i det hele tatt.
Er ikke kritisk til damefotball, jeg liker bare ikke fotball (på tv).
Men det er kjempe morro å være med jentene. :D
Så ja, vil tro man kan være gæern supporterforelderTM uansett!
Jeg ser ikke på fotball på tv.
Men hadd en lysende fotball kariere selv, helt til kneet røk da jeg var 18.
Spilte først på guttelag til jeg gikk i 5 klassen. først da startet et lag opp med jentelag.
Mann hater fotball, men så ble han og nektetav sin far å spille på dem klubben han ville, der de klassen hannes spilte. han måtte spille i en annen klubb om han skulle spille :sjokk: vist ikke fikk han kommeseg på trening selv :sjokk:
Men han nekter ikke turbo eller snoopy å spille det når den tid kommer.Nå spiller turbo ilag med treneronkelen, som har lært han et par triks.
Tror ikke fotballlagene har begynner med fotball for ungene før de begynner på skolen.
Jeg skal begynne å si herrefotball siden alle sier damefotball.
Fotballdamene er ihvertfall gode og gjør det bra internasjonalt, i motsetning til fotballherrene. Damer er jo "pingler" i forhold til herrer i all fysisk idrett, det er jo ikke spesielt for fotball. Håndballdamene finner jo f.eks. god motstand i gode 18-års herrelag. Apples and oranges, ingen vits å sammenlikne.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
