Litt provoserende tittel for å lure folk inn i tråden:knegg:
Altså; bruker dere barna for å vise omverden hvem dere er? Ting henger selvsagt sammen, men er det alltid barnets ve og vel som avgjør at dere velger de klærne, maten, fritidsaktivitetene etc for dem som dere gjør?
Det slo meg mange ganger jeg var innom Nøstebarn som gravid og nybakt, butikken var smekkfull av damer i samme situasjon som meg, de sugde til seg alt de flinke damene der proklarmerte. Det er tøybleier, ubehandlet ull og saueskinnets uovertrufne egenskaper. 90% av engasjementet er jo sikkert for å tilegne seg kunnskap til beste for de små babyene ..., men jeg følte likevel en viss nyreligiøs stemning. Selger ikke Nøstebarn like mye en livsstil og et image til (usikre) nybakte mødre som de selger fornuftige klær til barn? Jeg hørte ofte veninner og barselveninner si at "jeg har blitt helt hektet på nøstebarn":confused: . Er ikke ulltekstiler en litt rar ting å bli hektet på?
Hva med økologisk mat? Er det kun helsegevinster og podens (og klodens) beste man tenker på når vi vender vår interesse mot økologiske matvarer? Eller ... er det litt mote også? Og kan man bli mer trendy enn når man forer babyen med økologisk (helst hjemmelaget) mat og samtidig ojer seg over avskyelige, multinasjonale Nestle?
Toåringer som kles i T-skjorter med foreldrenes rockehelter på brystet, eller alternativt logoer (av ulik størrelse) for internasjonal merkevare, eller Nøstebarn ull, eller Retrodesignet fra Katvig. Det er jo først og fremst en statement om hvem man som foreldre er .... eller?
Ennå er poden så liten at jeg velger hva han skal ha på seg. Jeg går generelt for komfort, men innad i den kategorien kler jeg han etter min smak, og etter hva jeg vil uttrykke. :nikker:
Jeg håper også at jeg kan få styrt han inn på noe litt mer spennende enn fotball når den tid kommer.
Men jeg er stor tilhenger av at barnas stemme skal bli hørt tidlig, og om han vil ha genser knyttet rundt skuldrene og spille golf fra han er 7, så skal han få lov til det. (og om han vil ha snasen trikot og danse balett, så skal han få det også).
Men ja, ennå så er han en forlengelse av meg :D
Jeg er ikke så flink til å engasjere meg i økologisk mat, oppdatere meg på det siste innen bæreanretninger, eller sjekke hvilke ullprodukter der ulla mest skånsomt blir fjernet fra sauen, så slike ting kan jeg ikke uttale meg om.
tja.. jeg er demo-vegitarianer, og barna mine spiser sjelden kjøtt (men mye fisk), jeg er ikke kristen, og barna mine går ikke på søndagsskolen eller i kor. Jeg tror barna velger ut ifra gode rollefigurer hva de velger å gjøre når de blir større. (mine jeg snakker om er 11.) Jeg har ikke valgt å bli vegetarianer pga mote, det er heller etiske, miljømessige og moralske grunner til det.. Og jeg gjør jo det jeg føler er riktig vedr. oppdragelsen.. Jeg skulle da aldri nekte de å synge i gospelkor eller spise pølser. Jentungen på 2 får fremdeles kjøtt-mat. ( selv om jeg har vurdert å ikke gi henne..)
Vi bygger ikke image gjennom barna våre, men vårt "image" påvirker jo hvordan barna våre fremstår. Men jeg kan se at du har et poeng, gjerne når foreldrene ikke har noe definert image fra før. :)
Eller hvem man er som familie. Hvis man bare kler barna sine i klær fra H&M så sier jo det egentlig like mye, som når man kler barna i T-skjorter med The Clash. Men fordi det er mainstream så er det liksom mer akseptert.
Nei, jeg bruker ikke barna noe mer enn meg selv for å vise hvem vi er som familie. Det er alltid ve og vel som er førsteprioritet når jeg velger ting for barna mine, og innen det jeg da har kokt det ned til kan jeg velge personlige preferanser. See?
F. eks. så syns jeg converse-sko er utrolig kult. Men jeg vet at det ikke er særlig bra sko, og spesielt ikke for små barneføtter. Derfor har jeg valgt å kjøpe andre sko. I tillegg så har Lille B all sin rett til å bli hørt, vil ikke han gå med White Stripes-t-skjorte så slipper han selvfølgelig det, selv om jeg syns det er kult.
Alle valg vi tar er påvirket av noe. Så lenge man velger forholdsvis fornuftig "innen" denne påvirkningskraften så ser jeg ikke helt problemstillingen.
Jeg håper og tror jo også at Poden vokser opp og blir sin egen person. Og jeg regner med at folk ser han som den han er selv om jeg har prakket på han en festlig t-skjorte, eller en svært kirsebæraktig jakke.
Om man finner noen som er mer tilhenger av at barna skal utvikle sin egen personlighet enn det jeg er så blir jeg overrasket.
Men ennå syns jeg det er helt greit å kjøre mitt løp. Han er for liten til å velge.
(Poden er 1 år og 5 måneder).
Ting som økologisk mat og tøybleier er litt vanskeligere å definere. Det er jo på¨en måte en motegreie, men det er en mote som har oppstått fordi folk får mere info, og finner mer info. Men jeg vil tro de fleste velger den retningen fordi de mener at det er det beste for barnet.
:nikker:
Man kan kanskje si det er en trend, men ikke en fad? Dvs. en fad går lettere over, en trend er mer langvarig.
Det er i vinden å velge økologisk og miljøvennlig, mye mer enn i de glade åttiåra f.eks, men jeg tror det er fordi man har mer info, det har blitt akseptert å velge til beste for miljøet og vi begyner å se virkningene av å ikke velge til fordel for miljø, helse og samfunn.
Jeg synes Daffy sier "noe vettugt" her, i den forstand at mange foreldre nok ser barna som en forlengelse av seg selv. Jeg ser jo f.eks. mange si at de synes det er viktig at barna er pent kledt i matchende klær, at de synes det ser stygt og slurvete ut når klærne deres ikke passer sammen i det hele tatt, og at de legger merke til det og "tenker sitt" når andres barn har umatchende klær. Men det synes jeg egentlig er ganske naturlig. I utgangspunktet er jo barna en slags forlengelse av foreldrene. Og så er de i tillegg egne individer, men når det gjelder hvordan barna fremstår, så tar det jo en stund før individualiteten gjør seg gjeldende. Babyer har ingen mening om eget image, men jo større de blir, jo sterkere meninger vil de ha om hva de har på seg.
Jeg synes heller ikke det er noe galt i å kle barna i en stil man selv liker, eller å velge vogn og annet utstyr som passer med ens eget image. Det ville vært merkelig hvis folk som er opptatt av stil, estetikk og design (eller image og politiske/ideologiske signaler) skulle slå av dette akkurat i forhold til barna. De færrreste skiller veldig bevisst på rent estetiske og "image-messige" vurderinger, og at man ønsker at barna skal ta seg pent ut, er jo både rimelig og naturlig.
Men vi tenker på Lillegutt hvis vi velger ut ting med "voksen" dekor, det gjør vi. For eksempel fikk han en White Stripes-t-skjorte da han var bitte liten, men da hørte vi veldig mye på dem, og det var åpenbart at han kjente og likte musikken. Vi ville ikke (laget og) puttet på ham t-skjorten hvis han ikke hadde hatt et forhold til dem selv. Og da jeg valgte å lage en Yellow Submarine på kaken til toårsdagen hans, var det naturligvis delvis fordi jeg/vi syntes det var kult, men også fordi "Yeyow Meen" var yndlingsfilmen hans på den tiden. Han ville syntes Teletubbies var like morsomt på kaken, men vi syntes Yellow Submarine var kulere, så da ble det det. Slik er det ofte: vi velger ting og klær vi synes er kule, men innenfor noe som han selv liker og kjenner.
Du er ikke full nok enda.
Altså: Jeg kjøper Katvig og annen snerten design. Det er for at andre mødre skal se på meg og tenke: "Hmm, for noen kule klær, lurer på hvor hun har fått de. " Og for at andre danske mødre skal tenke "Henne kan I lige, den lille dreng har en nydelig flyverdrakt". Og for å fremme skandinavisk design fremfor den kjedelige franske og italienske moten som finnes i barnetøyet her nede. Men jeg kjøper ikke økologisk mat til ham fordi jeg skal være kul. Det er jo ingen som vet at jeg gjør det! Og snart skal jeg kjøpe masse ullklær til ham, igjen, ikke for å være kul, men fordi "alle" sier det er genialt å kle ungene opp i det av temperaturmessige årsaker.
Ja, jeg synes du har et poeng her.
Har også inntrykk av at det i enkelte kretser er viktig å vise sin velykkethet ved å kle barna i tidsriktige/dyre merkeklær (på lik linje med "riktig" merke på bilen).
Selv får jeg litt fnatt av slikt.
Når barna blir litt eldre og kan ta sine egne valg synes jeg problemstillingen blir mer interessant.
Eksempelvis det å "presse" på fritidsaktiviteter utfra sine egne drømmer; et sterkt ønske om å gi poden en fremtidig stjernestatus som fotballspiller, en medaljehentende slalomkjører etc etc.
Alle velger jo for barna sine enten det er det ene eller det andre. Slik som hos oss, for eksempel. Jeg er kristen. Jeg tar med ungene i kirka, på aktiviteter i regi av menigheten og på sommerleirer. Tiåringen er nå blitt veldig engasjert i menighetsarbeid og det hadde hun nok ikke blitt om ikke hun var blitt tatt med på den arenaen. Likevel er det hennes engasjement og ikke mitt som gjør at hun velger å bruke mye tid på det.
Og jeg bruker ull på barna og meg selv fordi vi ønsker å holde oss varme og ikke fordi vi skal være et showroom for Nøstebarn eller andre produsenter.
Jeg gjør mange ting som får oppmerksomhet av kollegaer, venner etc, men jeg gjør dem ikke for å få oppmerksomheten, men fordi jeg har funnet ut at de produktene passer oss best, de metodene eller fordi dette fungerer for vår familie.
Jeg tviler på at man bygger opp image gjennom barn ( i alle fall gjør ikke jeg det), men vi påvirker selvsagt vår barn og deres liv.
Ja, også lurer jeg på hva Kirsebær har i mot fotball?
Tulla mi er så liten enda, at det er jeg som velger hva hun skal ha på (4mnd).
Jeg tenker på komfort først og fremst. Har masse fine klær til henne, men de er plukket ut av meg for å tilfredsstille det jeg ser på som behagelige klær. Da må de IKKE ha knapper i ryggen, ingen glidelår som er skarp i enden mot halsen, ikke noe påsydd som kan falle av, strikken i buksa skal være bred slik at den ikke borer seg inn i magen osv.
Kler henne fint, men ikke for å fremheve et image. Synes hun kler rødt, rosa og hvit, så da er det de fargene jeg kler henne i. Gul og grønn passer ikke i det hele tatt til hennes lyse hudfarge, så derfor unngår jeg de fargene, men ikke på bekostning av kvaliteten :)
Jeg bruker ull om vinteren fordi det holder henne varm, og dundyne og lammeskinn i vognen fordi det holder henne varm samtidig som det skiller ut overflødig varme...
Ellers gjør jeg det som jeg synes er best for henne, men når hun blir større, så skal jeg i lengst mulig grad tenke: Det er hennes liv, hennes kropp, og hun har egne meninger som vi må lytte til! Hun er et eget individ, men når vi mener hun går over grensen, eller at hun løper ut uten jakke på vinteren, så er det klart at vi som foreldre må gripe inn :)
En butikk som for de meste selger babyklær i ubehandlet ull, dessuten garn, skinn, en del voksenklær, og tøybleier. Du kan se på [url]www.nostebarn.no[/url] hvis du er interessert.
Som jeg skulle skrevet det selv. Mine to yngste barn går også på hobbyklubb på bedehuset her, ja jeg er kristen, men de gjør det fordi de har lyst.
Jeg kjøper ikke klær fordi det har et merke som gir status. Jeg kjøper klær, som superundertøy, fordi de ikke skal fryse. Jeg handler mye på Lindex. Vi har dårlig økonomi nå som jeg er student og derfor passer det best å handle på min Lindexkonto. Min datter på 14 år har ikke noe i mot å få klær fra Lindex eller Ellos. Hun arvet noen klær som hadde merker som er populære. Da ble hun svært glad. Men for henne er det ikke noe stort poeng at hun må ha merkeklær.
Jeg har hatt medstudenter i klassen som har vært svært opptatt av merker. Det som forundrer meg er at hun (egentlig ei) slet for å få råd til å fore barna med dyre klær. Samtidig forsvarte hun veldig at de MÅTTE har Gore-tex til barna. Etterhvert klaget hun på at tenåringen var så kravstor og hun hadde ikke råd. Når vi gikk sammen på butikker var det kun Benetton og sportsbutikker som var aktuelt å gå innom. Lindex, Cubus osv. hadde hun nesten ikke vært innom noen gang.
Da syns jeg hun har lagt lista selv. Hun var også livende redd for at barna ikke skulle være populære. Det er vel her det hele ligger. Da foretrekker jeg å lære barna mine at status får man for den man er og ikke for hva man kler på seg. Ja, det er en sannhet med modikasjoner, men jeg vil at barna mine skal tenke over hvem de er og ikke hva slags merker de kler på seg, om de er i den tøffe gjengen osv. Hvis de kan ha det bra med seg selv og sine venner, og at de føler at de kan få være seg selv i venneflokken, ja da er jeg fornøyd. Da tror jeg at de også har det bra med seg selv. De som streber etter å gjøre de rette tingene for å bli inkludert lever et slitsomt liv. Etterhvert vil de gjerne prøve ut grenser for å tekkes "gjengen".
Hvem vil vi at barna våre skal være?
For meg er svaret enkelt. De skal få være seg selv. De skal ikke passe inn i mitt bilde. Det er de som skal leve sitt liv.
Jepp, de fører de samme klærne som nøstebarn, men påstår at de er billigere, selv om det ikke alltid er tilfelle. I tillegg er de bare nettbutikk slik at porto kommer i tillegg. Nøstebarn har butikker både i Oslo og Bergen.
vi bruker toeybleier av oekologiske hensyn men bruker papirbleier naar disse er til vask eller naar vi skal ut en tur. lettere aa skifte papirbleier naar en er ute.... vi faar oekologisk frukt og groent paa doera annenhver fredag, fersk fisk hver tirsdag og kjoett fra frittgaaende kilder. maya's klaer kommer stort sett fra billigkjeder saa det oekologiske og etiske akkurat der vet jeg ikke saa mye om men min filosofi er at hvis jeg kjoeper billig saa oppmuntrer jeg ikke de store pengeslukbutikkene og kles snobberiet....
jeg tror ikke at det er en mote ting hos oss for jeg har hadt samme stilen paa slikt siden jeg ble klar over at alternativer finnes... er litt hippy i hverdagen vil jeg si....
hagen min er ogsaa full av urter og spiselige ting, mest av hensyn til maya i tilfelle hun finner paa aa smake paa noe der ute men det er utrolig greit aa slippe aa kjoepe feks rosmarin naar en har det ferskt i hagen...
Jeg tror ikke mange er med på at de bygger image gjennom barna, men selvsagt er det snev av det hos de fleste av oss. Vognstyret er jo et godt eksempel på det.
Jeg tror ikke jeg presser ungen min med på ting for min del. Har til og med innsett at noen stor hestejente blir hun aldri, selv om hun liker å ri.
For 5 år siden så uttalte jeg meg bombastisk at min datter (om det var ha som var i magen) ALDRI skulle få noe rosa. Og fikk hun det kom jeg ikke til å la henne bruke det.
Gjett hvem som stort sett er kledd i rosa og lilla om dagen, ok jeg synes noe er litt flaut enda, og hadde foretrukket et annet valg noen ganger, men det er ikke jeg som går i de klærne
Jeg sa meg delvis enig. Det er ingen tvil om at det at datteren min aldri går i rosa er fordi jeg er uenig med butikkenes krav om at jenter skal gå i rosa. Det ble noe av det samme med storebror. Hvorfor skulle han bli påtvunget blått? Så dermed ble det en del Katvig-klær. Ikke fordi det er kult, men fordi de lager spennende fargekombinasjoner. Samtidig har jeg etterhvert lært å kle lillesøster i kjole fra tid til annen, noe som ikke gjenspeiler meg og hva jeg står for.
Så det kan nok sies at jeg fremhever barnas individualitet, noe som avspeiler meg og mannen min.
Når det gjelder økologisk mat så kjøper jeg ikke det for å være "hipp".
Jeg kjøper det for å støtte opp om viktigheten av å tenke på alle faremomentene ved å fortsette å ødelegge jordsmonnet ved kunstig gjødsling og sprøyting.
Jeg kjøper økologisk for å spare ungenes og min egen kropp for unødvendige belastninger i form av å måtte bruke masse energi på å skille ut giftstoffene forårsaket av den forferdelige sprøytingen og gjødslingen.
Jeg kjøper økologisk mat for å være en av de som kjøper det og dermed også gjør det vanligere å kjøpe økologisk, slik at det til slutt er noe alle forbrukere forlanger som et minstekrav ved matproduksjon.
Jeg har tre barn, men har aldri handlet på Nøstebarn i hele mitt liv.......jeg handler heller aldri de så populære Katvigklærne ,fordi jeg og mine barn synes de er stygge... Jeg handler det jeg synes passer barna mine (og alle har ganske forskjellig stil), og henger meg ikke opp i det som er hipt blant mødre i øyeblikket. Kunne aldri falle meg inn å påtvinge dem en stil jeg synes er hipp og fin, men som de ikke liker.
Derimot er jeg opptatt av kvalitet, og prioriterer å kjøpe f.eks sko og yttertøy med god kvalitet, utifra andres og mine egne erfaringer. Da får barna velge innenfor en ramme av det jeg synes er kvalitet. Når jeg kjøper hverdagsklær går jeg utifra hvem barna mine er,- hva de liker, og hva som de føler seg komfortable i,- være seg farger, stil osv.
Når det gjelder fritidsaktiviteter styrer jeg dem inn i aktiviteter vi synes er sunne og gode når de er små, men når de blir større, får de styre selv i større grad hva de har lyst til å bruke fritiden på.
I forhold til mat, velger vi selvfølgelig sunn hverdagsmat, og koser oss med mer både sunn og usunn mat i helgene.
Så nei, jeg tror ikke at jeg bygger image gjennom barna, men at jeg heller prøver å finne ut hva som er deres image, og bygger opp om det,- i forhold til klær og aktiviteter altså.
På ett eller annet plan driver vel de fleste med en form for sosial speiling gjennom de valg de tar, enten det er klær og mat til poden, valg av bil, bolig, holdninger osv. Jeg tror du har et poeng.
For egen del kan jeg ikke si at jeg gjør noe slikt bevisst, min barn har både nøstebarnklær og ett plagg med hodeskaller (grøss og gru :knegg: , det var vel ikke jeg som kjøpte den...). Imidlertid er jeg nok litt fanget i at "bare det beste er godt nok". Ofte er det mye annet som også holder mål i massevis, der har jeg litt å lære.
Passer godt aa lese denne traaden akkurat naa, her jeg sitter i Barcelona og slapper av etter en lang handletur paa Rambla`n. Her drukner en virkelig i Baby Dior og DKNY for barn.
Jeg er den foerste til aa innroemme at jeg synes designer klaer til smaa er unoedvendig, men litt stilig. Jeg har til dags dato heller brukt kroner paa dyrt utstyr, men hadde jeg hatt raad uten aa foele at jeg var gal, hadde jeg sikkert kledd opp baade Lillebror og Storesoester i mer kjente personer enn enn "Cubus" og "Name It" til fest og moro...
Jeg er sikkert en snobb, men synes barna paa de aller fleste maate speiler meg, eller vaar familie utad. Oppfoersel, spraak, klaer, allsidighet, sosialisering osv. Akkurat hva vi spiser har jeg ikke tenkt paa som snobbete, jeg tror ikke fokus paa oeklogisk mat eller toeybleier egentlig kvalifiserer til snobberi i min krets. Det er mer sett paa som "hysterisk riktig".
Paa siden:
Om oekologisk mat egentlig er et luksusfenomen vi bare slenger rundt oss med her i rike vesten er en annen sak, men jeg tror neppe de sultrammede i Darfur er saerlig opptatt av om kornet de faar tak i er sproeytet, for aa si det saann...
Et annet tankekors er ogsaa at oekologisk landbruk gir saa lite avkastning per areal og tidsintervall, at vi har ikke sjans i havet til aa gi verden nok mat hvis det er oekologisk landbruk vi alene skal satse paa.
Jeg kler barna i det jeg finner fornuftig i den enkelte situasjon. Skal de være fine kler jeg dem i penklær som jeg liker, skal de være hjemme laffer vi rundt i stilongs og genser og skal vi ut i skogen er det passende klær til det bruket. Akkurat som jeg varierer etter hva jeg skal bruke klærne til. Spesielle merker er jeg ikke så opptatt av, men har funnet ut at bukser fra Okaidi passer til storebror. Ullklær har jeg blant annet kjøpt på nøstebarn, men mye arvet. Jeg kunne like gjerne handlet det på Bogerud om jeg fikk noe i rent ull der (vil ikke ha blandingsprodukt) osv.
Ellers er jeg hockeymamma med høye hæler og av og til korte skjørt... Det ser utrolig elegant ut sammen med en hockeybag jeg hadde fått plass til 3 unger i.
Jeg husker godt hvor lite "hjemme" jeg følte meg i helsestasjonens barselklubb da jeg hadde fått mitt første barn. Der var det jammen mye konkurranseinstinkt! "Min lille Per er bare sååå tidlig ute" sa mødre som nesten skubbet barnet sitt overende i sin egen iver etter å demonstrere krabbingen. Jeg meldte meg litt ut. Og bra er det, for ikke lenge etter hadde jeg også fått et barn som ikke var A4. Mitt image utad hadde uansett blitt ganske frynsete da, tipper jeg. :knegg:
På den annen side har jeg nok kjent litt på behovet for å avkrefte det imaget man ofte kan få når man har et barn som er litt utenom det vanlige. Ingen liker jo å bli sett på som en dårlig oppdrager. Men jeg prøver å huske på hvem jeg egentlig "jobber for" og hvem sin oppfatning som er viktigst for meg i det lange løp. Og det er jo ikke folk som ikke kjenner meg, men de barna jeg er så heldig å få være mamma til. Det er deres "dom" som teller i det lange løp. Så får prestisjen bare være.
Forøvrig kunne pollen gjerne ha vært flervalgspoll. ;)
Bare i en uke?
Poden har gått i Brann-drakten sin i hele år. :tøff:
Selvsagt.
For eksempel når vi drar på senteret og handler etter å ha hentet ham i barnehagen. Da bruker jeg poden til å vise omverden at jeg er en sløv og slapp mamma der jeg sleper min møkkete unge gjennom butikken.
:fnise:
Nei, det er i hvert fall ikke det jeg tenker på når jeg handler til poden. Ikke har han Katvig-klær, ei heller noe fra Nøstebarn. Her går det i Janus og H&M-klær (m/Lynet McQueen), og både økomat og vanlig mat.
Selvsagt bærer podens klær preg av at det er vi som handler dem til han, vår stil vil jo gjenspeiles i ham også. Men jeg tvinger ikke ham til å med noen klær fordi jeg synes det er kult, ja - sånn bortsett fra Brann-drakten da.
Nja, de fleste som kjenner meg vil ikke påstå at jeg bygger image på noen som helst måte. Jeg er den jeg er, sånn har det alltid vært - selv om det ikke alltid er så lurt i 13-årsalderen...
Men når det er sagt så signaliserer nok både klær, bil og bolig delvist ubevisst en del av min families verdivalg. Det hender jeg legger merke til at andre barn er mer velkledd enn T, da tenker jeg på matchende lue og jakke for eksempel. Vi finner stort sett det som er reint og varmt og passe for anledningen. Selv om jeg aldri kler på han noe jeg selv synes er direkte stygt.
Når det gjelder bruk av merkeklær og livsstil så synes jeg den ene ekstremvarianten (DKNY og Dior-baby) kan være like slitsom å forholde seg til som den andre (ren økologi, ubehandlet ull og tøybleier). Selv om jeg nok sympatiserer mer med variant nr. 2.
Jeg kan godt sitte her og himle med øynene over perifere barselvenninner som har andre verdier og uttrykker seg snålt på barseltreff, men glasshuset tåler ikke for mye steinkasting. På mine områder er jeg nok vel så "flink" og "skikkelig" og opptatt av å gjøre de riktige tingene.
Har ikke lest hele tråden, men kort fortalt: Jeg kjøper klærne jentene går i, dermed kjøper jeg klær jeg liker. Man kan jo si det blir en forlengelse av meg, men jeg ville ikke handlet det jeg ikke likte kun for å markere det motsatte. Noe av det jeg handler kan være merketøy, men mest H&M o.l Jeg har ikke en plan eller et gjennomtenkt image jeg jobber utfra, men det vil jo ligge noe der ettersom jeg vet helt klart hva jeg liker og ikke liker selv.
Når de får egne meninger og ønsker vil jeg styre etter det.
Jeg opplever ikke å kjøpe spesielle klær til barna mine for å statuere noe eller hvordan jeg skal si det. Jeg kjøper de tingene jeg liker uavhengig av merke.
Så lenge barna mine ikke har spesifikke ønsker i så måte, så blir de jo et bilde på min smak.
Jeg kjøper tøy det er godt å bevege seg i, og som er funksjonelle generelt sett - så merke er ikke så viktig. Om det heter Peanuts eller Katvig er ikke interessant.
Om det er dyrt eller billig er heller ikke overordnet når det kommer til en del plagg. Det er hvordan det fungerer.
Ull trenger ikke være fra nøstebarn. Har ikke et eneste klesplagg derfra, og har ingen store ønsker om akkurat det heller. Det finnes mye annen ull jeg innbiller meg fungerer like godt for oss.
Jeg er veldig flink til å vaske ihjel ting også, så det hadde blitt veldig dyrt etter hvert tror jeg.
Mens poden var liten så var deg jo jeg som kjøpte klær til han og valgte ut hva han skulle ha på seg, dels fordi han var for liten til å bestemme selv og dels for at han selv når han ble litt større faktisk ikke brydde seg. På den måten viser jeg jo hva jeg liker gjennom klærne jeg har kjøpt. Jeg kjøper det jeg synes er kult og det jeg synes er praktisk. Men, jeg gjør det ikke for å lage noe statement til omverden. Nå har jeg aldri vært spesielt opphengt i økologiske valg, nøstebarn eller tøybleier. Dermed så har jeg kanskje få statement og dervad ikke noe behov for å vise omverden. :tenkerkomplisert:
Nå er poden 9 år og jeg har nesten ingenting jeg skulle ha sagt ang valg av klær og enda mindre når det gjelder fritidsaktiviteter. På det området har han hele tiden fått tatt sine egne valg ut fra sine interesser. Det eneste jeg har gjort er å presentere han for valg han ikke var klar over at han hadde. Noen ting er avvist, noen ting er prøvd og avvist og noen ting er akseptert. Mens andre ting har han funnet på helt selv.:ja: Jeg har ikke behov for at guttungen skal bli en kopi av meg, men selvsagt setter man pris på at noe av en selv også vises gjennom den personen de vokser opp til å bli.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
