007 sa for 16år siden:

Men det tror jeg faktisk flere har i denne tråden og det var derfor reaksjonen ble som den ble. (Av de som reagerte.)

Skremmern sa for 16år siden:

Det tror jeg også.

bina sa for 16år siden:

Enig.

Så lenge hun handlet i situasjonen der og da, så må hun da få lov til å avreagere selv etterpå.

Jeg har selv opplevd å være vitne til en ulykke hvor et menneske ble skadet. Jeg var den som undersøkte vedkommende, og som ringte ambulansen. Der og da opptrådte jeg som jeg mener at man skal på et ulykkessted. Men i ettertid kom det noen reaksjoner som jeg hadde behov for å prate ut om, og ja, da ble det en del fokus på mine egne følelser og opplevelser og tanker.

Go\jenta sa for 16år siden:

Jeg er forbannet over hvor ovenfra og ned enkelte har svart i denne tråden.:mad:

Mirasol sa for 16år siden:

En god klem til Avelonia som har hatt en fæl opplevelse. :klem: Og quotene over sier alt jeg mener. :nemlig: Og selvfølgelig håper jeg også at det har gått bra med mannen, men han ble i det minste tatt hånd om av profesjonelle, man kan dessverre ikke si det samme om Avelonia her på FP. :neiognei: Dette var virkelig ikke rette diskusjonen for flisespikking og påpeking av ordlegging.

Line* sa for 16år siden:

Amen!

kie sa for 16år siden:

Noen ganger hender det at sykdom og uttrykkene for det omtales i f.eks. helsevesenet av profesjonelle fagfolk, på en måte som helt sikkert ville ha sjokkert noen.

Debriefing og veiledning kaller vi de settingene da. Pasienten er ivaretatt. Alt har blitt gjort riktig. Og så sitter man kanskje der sammen med kolleger som har taushetsplikt og skjønner settingen og fokuserer på egne opplevelser og tanker. Også de ukorrekte om det er en god debriefing/veiledning. Man "tømmer seg", setter ord på og deler. Bearbeider og etterhvert kanskje også endrer syn på den reaksjonen man opprinnelig hadde med til debriefingen.

Det er positivt. Man sier de "dumme" tingene høyt. At man kanskje ble kvalm da man så alt blodet. At man går og kjenner på sinne og motvilje mot en bestemt pasient. Eller lignende. Så snakker man om det. Får innspill om hvordan man kan gjøre noe annerledes. Prater litt om motoverføringer. Lærer mer om sykdommen. Får forståelse for sykdommen. Får aksept for at de ukorrekte følelsene også er der. Og så forsvinner de på merkelig vis. Kanskje fører det også til at noen blir sett av kolleger som innser at den "sinte" egentlig er sliten og at arbeidsfordelingen har vært litt skjev. Kanskje ser man at noen sykdommer er så slitsomme å forholde seg til at man må bytte på å ha den pasienten.

Man er litt klokere etter en sånn økt. Får litt fornyet energi. Har fått ut det man brant inne med uten å bryte taushetsplikten. Og istedet for at man tøyler de vanskelige følelsene mens de vokser, så er de bearbeidet og lagt vekk. På ordentlig.

Jeg reagerte også på innlegget sånn helt i starten. Men jeg tok det i meg fordi jeg tenkte at det kanskje var en litt sånn setting denne tråden var i? "Pasienten" er ivaretatt, nå trenger vitnet noe også. Kanskje å få fokusere litt på egen opplevelse og reaksjon.

For å sammenligne med jobb igjen:
Hadde "debriefing-utsagn" kommet under pasientkontakt, pårørendemøter eller behandlingsmøter ville jeg nok ha reagert. Eller satt en mental "debriefing"-merkelapp på utsagnet dersom jeg skjønte hva det var.

I debriefing og veiledning så er det jo faste rammer rundt opplegget. Vi vet hva vi går til når vi skal ha det og vi vet hva det handler om. På et forum har man ikke de rammene. Med mindre hovedinnlegger presiserer intensjonen med tråden tydelig.

Kan det være at reaksjonene her rett og slett handler om at vi oppfatter trådens "setting" litt forskjellig og har forskjellige forventninger utifra det?

Go\jenta sa for 16år siden:

Jeg tror ikke det bare er det, Kie, fordi at når HI forklarte seg, og til og med rettet på det hun skrev først, så fortsatte de uempatiske innleggene (i mine øyne) å komme.

gajamor sa for 16år siden:

Er det uempatisk, misforståelser, eller mangel på erfaring med slike situasjoner som ligger bak disse innleggene? Jeg reagerte også opprinnelig på ordlyden i hovedinnlegget, men er glad for at jeg ikke skrev noe om det. Jeg ser jo i ettertid at jeg ikke har forstått Avelonia. Jeg har heldigvis aldri vært i en slik situasjon, og da er det ikke så lett å plutselig sette seg inn i hvilke tanker og følelser hun må jobbe seg gjennom.

Det er en grunn til at helsepersonell har en utdannelse. Jeg er glad for at Kie og dere andre gir meg innsikt i dette faget, men jeg håper dere er forsiktige med å dømme folk fordi vi ikke intuitivt oppfatter det dere med fagkunnskaper straks ser.

kie sa for 16år siden:

Men da var hun vel også allerede kommet i en forsvarsposisjon? Da er det ikke alltid at man er på sitt mest empatiske heller. Eller misforsto jeg deg nå?

kie sa for 16år siden:

Og, som sagt; jeg reagerte også i starten. Det kunne like gjerne vært meg som kritiserte HI. Tilfeldighetene gjorde at jeg ikke rakk å skrive i tråden der og da.

Tangerine sa for 16år siden:

A skille mellom dårlig språk og dårlige holdninger er en kunst alle på et forum bør kunne. Ikke alltid lett før man "kjenner" en person.

Og det er lov å tenke seg om to ganger før man svarer også.
Ikke alltid lett det heller når man er i farta ;)

Maverick sa for 16år siden:

Var det egentlig noen som kritiserte dårlig språk her? :gruble: Jeg kjenner at jeg ikke gidder å bry meg så veldig mye mer når jeg prøver å forklare hvorfor man reagerer på en saklig måte, og får sutring tilbake. Dog tar jeg til etterretning at det var en heftig opplevelse for Avelonia.

Skremmern sa for 16år siden:

Joda. :stolt:

Jeg er forresten helt med på å gi ris til baker som fortjener det. Avelonia fortjente det ikke.

Tangerine sa for 16år siden:

Dårlig "ordlegging" da. Jeg reagerte også på den, men leste hele tråden og tenkte annerledes på slutten.

Tangerine sa for 16år siden:

Jeg er ikke alltid så flink til å finne ut hvem som fortjener det, men man kan jo øve seg :)

Tante Sofie sa for 16år siden:

Så enkelt kan det seiast! :nemlig:

Skremmern sa for 16år siden:

Spør meg, jeg vet.

Tangerine sa for 16år siden:

I know :D

Joika sa for 16år siden:

Ikke lett å skulle være tankeleser alltid. :sukk:

Avelonia sa for 16år siden:

Jeg blir så glad når jeg leser alle de fine prikkene jeg har fått, takk til dere som skjønner hva jeg kommer av. :D
Takk for PMer også.

Mauser sa for 16år siden:

Baker for smed?

kie sa for 16år siden:

Konditorspanking?

Avelonia sa for 16år siden:

Jeg så forresten denne mannen sykklende i fullfres på glatt føre her om dagen, redd han skulle ramle igjen jeg.
Traff han på eksakt samme sted, da jeg så han sist.
Gudbedre tenkte jeg, du sykkler veldig fort.

Mamma Rosa sa for 16år siden:

Nå fikk ikke jeg med meg det første innlegget.

Uansett; jeg hadde sikkert blitt kvalm selv. Skjønner ikke helt angrepet på deg her.
Håper det går bra med mannen, og deg.:)