Han hadde slått ansiktet/hodet ned i autoværnet på sykkel og gangstien han syklet på sammen med ei dame.
Hun var helt sjelven og han lå der å svimet stakkar. Han hadde blod i helt ansiktet og høyre del var åpent.
(Jeg synes sånne ting er kvalmt og litt ekkelt, men det kan jeg ikke si høyt for da tror man at jeg har mere fokus på meg selv enn på den stakkars mannen som skadet seg.)
Eh.... Det første jeg hadde tenkt ved å være førstemann til en slik ulykke var ikke akkurat "æsj", "kvalmt" og "noen tror det var meg"... Forhåpentligvis heller: så forferdelig, hva må jeg gjøre først; stoppe biler, ringe nødtlf, hjelpe de forulykkede... med mindre jeg hadde vært helt i sjokk og gått i bakken selv. Jeg reagerer faktisk på måten du forteller dette, men forhåpentligvis er det kun måten du skriver og opplever dette i etterkant som kommer litt rart ut og er ikke representativt på hvordan du reagerte og agerte ved ulykkesstedet?
Man kan reagere uventet i traumatiske situasjoner. Jeg håper jeg klarer å tenke
sikre ulykkestedet
varsle
hjelpe
Vi var bare noen minutter unna å være førstemann på åstedet ved en alvorlig ulykke for noen uker siden. Jeg husker godt hvor mange rare tanker det førte til, og blant annet var jeg glad for å slippe å være førstemann på åstedet, alene med en treåring i baksetet. Jeg satser på at du klarte å håndtere situasjonen der og da, Avelonia, og at dette er etterreaksjonen.
Så du synes ikke det er kvalmt å se en mann med åpent ansikt? Tro meg jeg har sett værre og jeg tåler det, men likevel er det æsj, kvalmt, ekkelt og omtrent til å spy av så mye blod og benrester! Jeg stoppet selvsagt bilen min, gikk ut og spurte om dem trengte hjelp. Man kan faktisk miste lappen om man ikke gjør det! Så skulle jeg til å ringe etter hjelp, men en kom meg i forkjøpet. Så spurte jeg en av dem andre som stoppet om dem hadde førstehjelpspakke ol, spurte også om mannen hadde hatt ett illebefinnede og at han på ingen måte skulle reise seg opp. Han hadde stor fart på syklen sin og i følge skadene han hadde var det best at han lå der han lå.
Sikre stedet var unødvendig, da dette skjedde på en sykkel og gangsti med autoværn. Det stimet til med biler og mennesker, jeg stoppet hele trafikken med bilen min (jeg sto ved en rundkjøring som igjen er et knutepunkt for av og på E18). Når jeg så alt var underkontroll, sa jeg ifra at jeg drar videre. Fornøyd Fru Snurp? :snill:
Som jeg nevnte sist i mitt innlegg; forhåpentligvis var måten du skrev om dette en etterreaksjon, og var ikke representativ på hvordan du reagerte på stedet. Grunnen til at jeg reagerte var at du klarte i ditt hovedinnlegg å bruke ordene; æsj, kvalmt og frekt, i bare noen få setninger hvor du fortalte om noe ganske traumatisk og dramatisk.
Og jeg hadde kanskje blitt kvalm av å se så mye blod og åpne kroppsdeler (eller jeg vet jeg blir det), men jeg hadde ikke beskrevet det som "kvalmt å se". Men dette blir flisespikking av bruken av uttryket "kvalmt"... :sparke: For meg ble det bare litt feil fokus, men som sagt, jeg håper du får avreagert litt på denne opplevelsen og kan snakke med noen om alt dette.
Vet du forresten hvordan det gikk med disse menneskene?
Syns ikke det var så grådig med flisespikking der jeg. Og om det var noe gikk det vel heller andre vei.
Må med hånden på hjerte si at jeg også reagerte på ordleggingen i hovedinnlegget.
Hørtes ut som om du hadde en del fokus på hvor ekkelt dette var for deg ja. :jupp: .... og det var det nok. Men sannsynligvis var det mye verre for den som var skadet og da pleier de fleste ikke tenke så mye over hvordan en selv har det. Derfor syntes jeg det var merkelig at du skrev mest om hvor ille dette var for din egen del.
Bra du stoppet da. :nemlig: Håper det går greit med deg og.
Ja, jeg skulle vel spart meg for å legge inn innlegget overhodet. :rolleyes:
Jeg er verken hissig eller synes det var værst for MEG, hva tro dere om folk egentlig?
Og hva har dette med bhg tråden å gjøre? Er dere slik at dere drar med dritt fra andre tråden og dømmer der etter?
Har jeg skrevet hvor ille jeg har det? Er det såååå rart at jeg i ettertid synes det var kvalmt og æsj? Det er bare ord, jeg har det overhodet ikke vondt.
Jøss. Ser du ikke dette selv i det heletatt. At innlegget ditt syntes å handle mer om deg enn ulykken? (Fordi 1. du fokuserer mest på egne følelser.. kvalmt osv 2. Virket snurt fordi noen kom til å tro at du kunne ha truffet han med din bil).Om det ikke er ment sånn så er det helt ok det, men sånn var min oppfattelse da jeg leste det. :)
Ang dritt fra andre tråder så ble vel tråden såvidt nevnt det jeg kan se. Kan ikke se noe dritt. :niks:
Avelonia, måten du formulerte deg på var ganske pussig. Enkelt og greit. Det lureste å gjøre i sånne situasjoner er å ta det til etterretning, og huske det neste gang man legger inn nye innlegg, så blir det no hard feelings hverken den ene eller andre veien.
Selv om man leser det og oppfatter det slik, trenger man ikke skrive det.
Du kunne feks. bare skrevet stakkars syklist og ferdig med det.
Snodig at dere leser det som at det kun handler om meg, for jeg har skrevet ser jeg selv at damen var helt skjelven og den stakkars mannen lå der på bakken og svimet. Så ja, det er helt klart at denne tråden KUN omhandler MEG som synes sååååå synd på meg selv som ble blandet oppi dette.
Så si meg da, hva skal jeg neste gang skrive i stede for at jeg synes noe er ekkelt og kvalmt? Jeg synes det er kvalmt og ekkelt å se mye blod å sånt jeg.:nemlig:
Diskusjonsforum, Avelonia. Diskusjonsforum. Skriv hva pokker'n du vil, men du kan ikke forvente at alle skal være enig/oppfatte deg på den eneste måten du tror det er mulig å oppfatte deg.
Jeg synes det er sært å ha fokus på hvor ekkelt blod og sånt er når noen har vært i en alvorlig ulykke.
Er dette en diskusjon? Jeg ville bare skrive om dette jeg, skjønner jo at det var en diger tabbe.
Skikkerlig sært og skrive at jeg synes det var en ekkel opplevelse.:ja:
Det er ikke alle som skriver like... glitrende, og her inne på FP skriver jo brukerne generelt veldig bra norge. Jeg hadde ingen problemer med å skjønne meningen med hovedinnlegget med litt godviljefilter på.
Jeg skjønner godt at man kan reagere med avsky for noe man ser på et ulykkesområde, og jeg skjønner godt at man kan reagere på ordvalget til Avelonia. :empatisk:
Du legger ikke akkurat velvilje til selv her, så ikke be andre om det heller da. :irritert:
Jeg prøvde meg på en litt mer dipomatisk ordlyd i det siste innlegget mitt om ikke annet, selv om jeg oppfattet deg sånn FØRST. :rolleyes:
[quote=Joika;1138518]Du legger ikke akkurat velvilje til selv her, så ikke be andre om det heller da. :irritert:
Jeg prøvde meg på en litt mer dipomatisk ordlyd i det siste innlegget mitt om ikke annet, selv om jeg oppfattet deg sånn FØRST. :rolleyes:
:gir opp og dropper videre diskusjon:[/quote]Takk, for det var ikke beregnet av meg at det skulle diskuteres.
Jeg synes mange leser med vrangebrillene på. Det kan være et sterkt syn som møter en på ulykkesstedet, så at Avelonia skriver om sine følelser er ikke annet enn forståelig.
Jeg er sjokkert over hvordan dere imøtekommer en som nettopp har hatt en så traumatisk opplevelse. Dere retter pekefingeren mot Avelonia, men hva med å se litt på deres egen oppførsel i denne tråden. Er det ikke helt normalt å reagere... ha følelser etter en slik opplevelse?
Jeg er utdannet sykepleier, men liker verken opprevne ansikter, synlig skjelett, myd blod og mye smerte. I akutte situasjoner handler jeg der og da, men etterpå kjenner jeg ofte at jeg er småkvalm, svimmel og uvel.
Jeg må si meg enig med Skremmern og Nooria her. Syns dere skyter litt fra hoften her mot noen som nettopp har vært utsatt for en ubehagelig opplevelse. Ikke så lett å være helt klar på hva man tenker og sier etter en slik sjokkartet hendelse.
Håper det går bra med både den skadde og med dem som var vitne til ulykken.
Og forresten, jeg leste innlegget før det ble redigert.
Jeg mistenker at Nooria, Liven og Skremmern ikke leste hovedinnlegget før det ble endret? Det hadde en ganske annen ordlyd og derfor årsaken til så mange av oss hang oss opp i dette istedet for å bekymre oss for hvordan de innvolverte hadde det. Det viser selvsagt like dårlig holdning fra oss, som vi syntes HI viste (eller hva vi tolket i hva hun skrev). Våre innlegg ble også skrevet av følelser frembrakt av hovedinnlegget, og var forsåvidt normale reaksjoner, men jeg forstår kritikken. Vi kunne kanskje ha fisket litt videre om opplevelsen før vi slo ned på fokuset i innlegget...
Avelonia: jeg håper fremdeles at du har fått pratet med noen (ikke her) om dette og at denne diskusjonen ikke hindrer deg i å dele andre opplevelser senere. :snill:
Nei, jeg leste ikke hovedinnlegget, men jeg kommenterte verken det HI har skrevet i denne tråden eller det dere andre har skrevet. Jeg skrev litt om hvordan jeg opplever akutte situsjoner og at jeg håper det gikk bra med mannen.
Uffda!! Må ha vært et fælt syn. Håper det går bra med ham, og at du klarer å komme deg over det sjokket. Jeg hadde blitt veldig skjelven selv om jeg hadde sett noe slikt...
Jeg leste også hoveinnlegget før det ble endret og reagerte på hvordan det var skrivet. Det virket som fokuset lå på hvor kvalmt det var for trådskrivern som var vitne til det her. Jeg kjente at jeg ble litt irritert fordi den skadde mannen ikke ble mer nevnt.
Men etter å ha tenkt litt å innlegget her idag, så skjønner jeg godt at dette var en utrolig ekkel opplevelse for Avelonia fordi hun fikk se et menneske skade seg og se ben og hud og blod. Det er selvfølgelig ikke noe hyggelig men fremfor alt ble Avelonia sikkert veldig redd.
Når jeg tenker over det, noe jeg har gjort flere ganger etter jeg leste det, er det fryktelig arrogant av oss å kommentere måten innlegget er skrevet på, fremfor å skjønne hvordan dette faktisk oppleves.
Jeg beklager på egne vegne.
Jeg ble litt redd ja, shit tenkte jeg! Først så så jeg bare en sykkel som sto ved autoværnet, så så jeg en noe som beveget seg i mellom mellomrommene.
Grunnen til at jeg synes det var ekstra ekkelt også, var at han stakkars mannen ikke skjønnte hva som hadde skjedd. Han var ikke ved sine fulle 5 kan man si, så var det endel blod da og han prøvde å tørket det vekk. Det gikk ikke for det hadde koagulert seg endel alt (noe som får meg til å lure på hvor lenge han har ligget der), han prøvde også å slikke det vekk med tungen. Så spyttet han litt og prøvde å reise seg. Jeg var streng og sa han måtte ligge rolig.:ja:( kunne vært fatalt om han reiste seg og gikk rett i bakken og slo seg enda mere)
Så kom det som sagt endel andre mennesker, de var eldre enn meg og sikkert mer erfarene enn meg, så jeg dro videre hjem fra jobb.
Jeg leste hovedinnlegget før det ble rettet.
For meg ville det helt klart vært ekkelt å se noe sånt, jeg ville også muligens blitt kvalm og uvel av å se noe sånt, selv om jeg ikke ville brukt ordet kvalmt ved å beskrive det. Men det er ikke alltid lett å ordlegge seg, og spesielt ikke etter en sånn opplevelse. Så jeg ville ikke ha kommentert det på den måten noen har gjort her.
Jeg skjønte med en gang at dette var et "avreageringsinnlegg", nettopp fordi det var formulert slik det var.
Synes Avelonia faktisk er ekte og ærlig om sine følelser her. Det fins nok av dem som screener sine reaksjoner og følelser på ting, som faktisk gjør at man får et helt feilaktig inntrykk av hvordan det er vanlig å reagere på slike hendelser.
Det er ikke få som står og spyr i veikanten når de har fått gjort sitt beste som "nr 1" etter en trafikkulykke. Å tolke det som manglende empati vil vel være å trekke det litt langt?
Jeg synes det er sært å ha fokus på hvor ekkelt blod og sånt er når noen har vært i en alvorlig ulykke.
Til informasjon er det faktisk folk som får langvarige traumereaksjoner (mareritt/flashbacks) etter slike syn. Folk har også svært ulike grenser for hvordan de takler blod/skader.
Det har jeg gjort (dog ikke ulykke, men dødelig akutt sykdom hos fremmed), og jeg tenkte mye på det i lang tid etterpå - og fremdeles i ny og ne 10 år etter.
Jeg leste innlegget før det ble endret, og skjønte godt hva som stod mellom linjene. Selvsagt er det mest synd på mannen, men det er ingen spøk havne midt oppi slikt, og det undrer meg litt om folk ikke forstår det.
Jeg leste ikke hovedinnlegget før redigering, men har skjønt i ettertid hva som stod der. Synes at de fleste som reagerte veldig negativt på HI, nå selv har fått reflektert litt, skjønner at dette var en måte å avreagere på. Synes det er flott at folk her forstår at dette var en form for debriefing for HI. Det er lett å stå på sidelinjen og være "eplekjekk", men før en har opplevd noe slikt selv, så vet en ikke hvordan en selv ville reagert:nemlig:.
Jeg leste hovedinnlegget før det ble redigert, og ja; jeg reagerte litt på ordene som ble brukt. Det var liksom ord jeg ikke kunne drømt om å brukt selv, i en tilsvarende situasjon.
Jeg er superpingle når det kommer til ulykker. Jeg har null og niks på et ulykkessted å gjøre. Jeg blir dårlig, rett og slett.
Var vitne til en som ble påkjørt av en lastebil en gang. Han ble tatt av både for- og bakhjul, og det var ikke et fint syn, for å si det pent. Men ord som tidligere nevnt her, var ikke i tankene mine en gang.
Men samtidig; vi er forskjellige, og vi bruker forskjellige ord når vi skal beskrive. Så null kritikk til hovedinnlegger i så måte.
Jeg kunne nok sagt noe sånt som "huff, det var litt kvalmende å se beinrestene som stakk ut" etter en slik ulykke, men å rope opp om fysj og æsj og kvalmt og slikt, det tror jeg neppe jeg hadde gjort i dag. Kanskje for 12-15 år siden, men ikke i dag. Litt fjortis, ser jeg på det som, men vi er jo alle ulike.
Det er jo nettopp det jeg skriver, jeg har overhodet ikke ropt fysj og æsj og kvalmt, jeg har skrevet det her inne i etterkant.
Litt fjortis, kjekt å bli kalt fjortis i en alder som er godt over 30. :nemlig:
Jeg føler med deg her Avelonia. Jeg har stått i mange fæle situasjoner på jobb med både småbarn, mye blod og bein uten å si mer om det. Der og da er jeg rolig, nesten kald og proffesjonell.
Kvalmen etterpå, skjelvingen og tårene kommer de. Vi er da ikke annet enn mennesker. Hvilke ord en bruker i en sånn sjokksituasjon spiller ingen rolle for mitt vedkommende.
:klemme:
Jeg regnet kanskje med at det var sånn det var ment, men syntes likevel det var ok å spørre. Det var ikke bare ordene "kvalmt" ol jeg reagerte på men også frykten for at noen skulle tro det var hennes feil osv osv. Men greit nok, det var ikke ment sånn og det var vel egentlig bare å si det. "Det var sleivete formulert". Ingen vits å krangle om egentlig.
Jeg reagerte også på ordlyden i det første innlegget, før redigeringen.
Og du har jo fått tilbakemeldinger på det før, at en må tenke over formuleringene sine hvis man vil at folk skal oppfatte det man sier slik man vil når det er skriftlig.
Når man opplever en slik stresset situasjon som den Avelonia gjorde, da gjør det noe med en. Opplevelsen sitter kanskje veldig lenge, og reaksjonen er det bare den som har opplevd dette som forstår helt.
Jeg synes ikke det er så vanskelig å forstå at hun følte disse tingene midt i alt kaoset som uforberedt kom over henne.
Det er forskjellige måter å reagere på. Og det må vi prøve å forstå.
Klart du kan skrive om opplevelsen (selv om jeg håper det ikke blir noen) neste gang. Det eneste du trenger å gjøre er å lese nøye gjennom innlegget før du poster det. :)
Jeg synes det er helt forståelig og greit at man ikke klarer å tenke helt klart etter en slik traumatisk opplevelse. Selvsagt bør vi ha forståelse for det, og gjerne spør litt før det flisespikkes eller reageres negativt. Likevel synes jeg det er rart at du går så fullstendig i selvrettferdig harme, Avelonia. Synes du det er helt uforståelig at noen kan ha blitt overrasket over at du fokuserte på din egen opplevelse både i selve øyeblikket og i begrunnelsen på hvorfor man måtte stoppe? Jeg har ingen problemer med å tro at du hadde medfølelse og ønske om å hjelpe; men samtidig kommer det overhodet ikke frem av innlegget ditt. Da må det være forståelig å misforstå, synes jeg, og dermed også veldig greit at det kom frem slik av vi nå kan lese at du hadde en mer sammensatt reaksjon.
Jeg håper selvsagt at du slipper å plages med dette fremover. Ringte du sykehuset for å høre om de kunne gi noen opplysninger? Jeg vil anta det ikke er lov for dem å gi ut informasjon, men håper du har fått høre mer om hvordan det gikk slik at det blir lettere å bearbeide. Det hørtes fælt ut, får håper for mannens skyld at det så verre ut enn det var.
Tror jeg legger denne tråden dø jeg, har ikke lyst til å lese mere om hvor ett forferdelig menneske jeg er. For det er jeg får følesen av at dere synes om meg, takk til dere som forstår...
:(
Du står selvsagt fritt til å forholde deg til dette som du vil, Avelonia. Men det finnes en mellomting her, du er ikke et forferdelig menneske selv om noen undrer seg over hvordan du skriver om en bestemt situasjon. Om det så var at du bare hadde fokus på dine egne følelser i etterkant av dette betyr det kanskje at du manglet empati i denne type situasjoner, men fremdeles er det milevis fra en "konklusjon" om at du er et forferdelig menneske. Vi har alle svake og sterke sider, og trenger ikke la oss definere av andre. Selv om det kan være nyttig å tenke gjennom hvordan andre kan oppfatte oss ut fra måten vi fremstår, spesielt ordlegger oss når det skriflige er basisen.
Avelonia, jeg skjønner deg som at mitt forsøk på å trøste litt gjorde deg mer ulykkelig? Jeg får bare gjenta som flere har sagt at det er traumatisk å oppleve en ulykke på nært hold, og at det kan være godt å ha noen å prate med. Hvis du føler deg veldig satt ut og opprørt i kveld, og ikke har noen du kan prate med har Mental Helse en døgnåpen hjelpetelefon, 810 30 030. Jeg er sikker på at de vil kunne møte deg på en god måte.
"Om det så var" betyr ikke "du hadde nok ikke", men noe i retning av "selv om det eventuelt hadde vært slik". I denne settingen bruker jeg det nesten motsatt av det du oppfatter det som, Avelonia.
Selv om Avelonia kanskje formulerte seg litt dumt, så synes jeg det er liten vits i å komme med kritikk etter den opplevelsen hun hadde. Da hodet er fult av kaos og tanker som det er hos mange etter en sånn opplevelse så kan det være ekstra vanskelig å få det ut skriftlig. Ja jeg reagerte litt selv, men jeg vet at det ikke alltid er lett å formulere seg skriftlig, så jeg ville ikke kommentere det en gang, skader ikke å vise litt mere forståelse enn hva som blir gjort her vel.
Avelonia har hatt en vond opplevelse, ja jeg synes synd på henne, for det er ikke godt å se at andre er skadet hardt. Etter denne opplevelsen så synes jeg ikke hun fortjener å få kritikk på grunn av hvordan hun fortalte om dette.
Hun har jo til og med rettet hovedinnlegget. Så vi bør vel være voksne nok til å slutte å diskutere dette nå.
Jeg tror Avelonia hadde hatt stor nytte av å snakke med noen om opplevelsen. Hvis man er følelsestyrt slik du fremstår, Avelonia, kan opplevelsen der og da sitte i lenge. Måten du reagerer på i denne tråden får meg til å tro at du kan trenge hjelp til å bearbeide dette. Nå mener jeg det på en vennlig måte, da jeg tenker at du kanskje formulerer deg slik du gjør/gjorde fordi dette ble for tøft å i det hele tatt ta ordentlig innpå seg? :klem:
Jeg er helt enig.
Det er kjempetøft å havne i en slik situasjon, og man trenger på ett eller annet vis å få avreagert. Det var det jeg oppfattet at Avelonia ville med dette innlegget.
Håper du får bearbeidet dette skikkelig, det er viktig.
:klemme:
Jada, men helt seriøst, Liven, man må kunne forstå og godta at enkelte formulerer seg annerledes, og hvis man legger godviljen til, skjønner man hva Avelonia mente. Jeg er veldig glad for at det finnes så mye bra språk på FP, men jeg synes det har gått for langt når jeg leser enkelte svar i denne tråden.
Jeg har hvert fall ingen problemer med å skille mellom dårlig språk og dårlige holdninger.
Joda, Skremmern, helt seiøst så bør man det. Likevel er det så pass mange som har reagert og gitt tilbakemelding på ordbruken her (merk: jeg er ikke en av dem!) og da er det ofte lurt å se på hva det er flertaller forsøker å si og evt ta det til etterretning. Om man vil, selvsagt.
Sånn helt på sidelinjen og selvsagt helt seriøst, så synes jeg faktisk ikke det er meg du bør ta dette opp med. Jeg har vært ganske så påpasselig og saklig i uttalelsene mine i denne tråden.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.