Vi har huset fullt av klassikere, alt fra Astrid Lindgren, Elsa Beskow, Egner, Vestly til mer moderne klassikere som Ruffen og Serafin. Men jeg føler vi er litt dårlige på moderne barnelitteratur, altså fra de siste 10 år ca. Noen som husker damen som mente klassikerne burde ut av bibliotekene? Jeg tenker ikke noe så drastisk, men kan absolutt litt flinkere på litteratur som speiler vårt samfunn i dag.
Så jeg tenkte vi kunne ha en anbefalingstråd hvor vi skriver litt om gode, moderne barnebøker?
Førstnevnte handler om Garmann som skal begynne på skolen, han gruer seg litt og funderer på masse denne siste sommeren før skolen. Illustrasjonene er fantastiske, og boka har vunnet masse priser. Nå så jeg også Garmanns Gate i butikken, den har vi ikke, men illustrasjonene er hvertfall av like høy kvalitet.
Alle Døde Små Dyr er en favoritt fra barnehagen, den handlet om tre barn som startet begravelsesbyrå for dyr og begraver både maur og dyr. Etterhvert begynner de å ta livet av insekter for å holde begravelser, og den har en helt herlig morbid tekst til tider.
Ikke akkurat PK, men:
Denne ble en kjempehit hjemme for både storesøster og lillebror... Skrevet av Stephanie Blake
Om lille Simon kanin som bare kan si "bæsj" - helt til han blir slukt av en ulv, blir reddet ut igjen, like hel, og etter det kan snakke helt perfekt. Med overraskende og morsomt sluttpoeng.
Boken er kort med store bokstaver, storesøster har allerede lært/memorert, så hun leser for lillebror.
Ellers går det mye i Barba-bøkene. Om ikke moderne, så nyutgitte og populære. Kaptein Sabeltann og Karsten og Petra er stadig i vinden hjemme hos oss.
For en god idé! :) Jeg er helt enig i at Garmanns sommer er en veldig fin bok, og har tenkt å kjøpe den andre også.
Arkimedes og rulletrappa er en veldig morsom og noe grotesk billedbok av Hans Sande med illustrasjoner av Gry Moursund. [img]http://www.bokkilden.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?produktId=131337&width=120[/img]
Den handler om jenta Eureka, som har en pappa som er oppfinner og en katt som heter Arkimedes, og om hva som skjer når de drar til Oslo for å være med på oppfinnerkongress. Ikke for de aller mest engstelige, kanskje; Eureka og Arkimedes blir nemlig på et tidspunkt skåret i strimler av knivene på toppen av den skumle rulletrappen, men alt går bra til slutt. Herlige tegninger med mye barokk humor. Og så er den på nynorsk, det synes jeg også er fint, Poden har ikke så mange nynorske bøker.
Den boken som jeg tror kanskje har gjort mest inntrykk på Poden er Ulvene i veggen av Neil Gaiman, illustrert av Dave McKean. Den har vi lest mange ganger, og han leser den gjerne selv også, og retter ofte på meg dersom jeg leser et avsnitt med ikke helt riktig dramatisk tonefall. :humre:
Neil Gaiman er mest kjent som forfatter av fantasifulle og oftest skumle tegneserier for voksne, og denne boken er både fantasifull og skummel for både barn og voksne. Lucy hører at det er ulver inne i veggen i huset deres, men ingen andre i familien tror på henne - før de plutselig en dag kommer stormende ut av veggen! Fantastiske drømmeaktige illustrasjoner og en flott historie, som er eventyraktig uten å være klisjépreget. Ikke for de mest mørkredde barna, kanskje, som man forstår. :) (Det finnes en utgave i bokhandelen nå i "Lesehesten"-serien, der illustrasjonene er redusert kraftig i størrelse, det burde nesten være forbudt; jeg vet ikke om den opprinnelige versjonen enda er å få tak i, men antar bibliotekene har den, i alle fall.)
[img]http://www.bokklubben.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?produktId=1433517&width=120[/img]
Arkimedes i prompeland har også vært veldig populær her.
Også om Eureka og pappaen. Han fpromer så fælt, og forteller Eureka om prompeland, der de snakker med rompa (ved å prompe) og det er bannlyst å snakke med munnen.
Mine barn har veldig sansen for "bakvendtland"-bøker, og når det i tillegg handler om promping kan det ikke bli feil...
(ja, nå tror dere vel at vi bare lese bøker om promp og bæsj...)
Vi har også Ulvene i veggen (med de store, flotte illustrasjonene), kjøpt på salg på Akademika for noen år tilbake. Jeg har ikke turt å lese den for Glitterbarnet ennå, men jeg tror han takler den nå.
Hadde forresten vært fint om dere skriver litt mer om bøkene også, slik at man kan danne seg et inntrykk av hva de handler om. :)
Boken om Bodil av Pija Lindenbaum - om en uoppdragen bullterrier. Skrevet på rim, flotte illustrasjoner. Anbefales! Er vel ikke i bokhandel lengre, den kom i 1992. Men kan sikkert lånes på biblioteket.
Vi har også veldig gode erfaringer med Når to... serien. Lillebror vil gjerne at jeg leser de om igjen når han skal sove, og Storebror blir heller ikke lei av dem.
Og når vi også er inne på prompebøker, så hadde vi alle stor moro av å lese Jo Nesbøs første barnebok, Doktor Proktors prompepulver.
Hvordan er det med bøker for litt større barn? Jeg har fått med meg Kurt-bøkene til Erlend Loe og Dustefjerten-bøkene til Rune Belsvik; er det noen som har erfaringer med disse, eller anbefalinger om andre bøker som ikke er billedbøker?
Ikke moderne, men likevel: vi har prøvd endel Anne Cath. Vestly. Det fenger ikke i det hele tatt - det er for langsomt og omstendelig, tror jeg.
Astrid Lindgren har også vært forsøkt med vekslende hell. Der det er handling med en gang, er det greit, men Brødrene Løvehjerte, for eksempel, hadde hun ikke tålmodighet til. (Likevel vil jeg jo gjerne at hun skal kjenne dem.)
Tenker at jeg vil prøve Julemysteriet av Jostein Gaarder i adventstiden. Sist advent leste vi "Storm og jentungen" av Gudny Ingebjørg Hagen, som er om nissene fra Månetoppen. Det var stor stas.
Linus i svingen tror jeg også kan fungere veldig bra.
Hobbiten fenger veldig, ja. :nikker: Boken er lengre og språket mye tyngre enn jeg husket (jeg har ikke lest den siden lenge før jeg fikk barn selv), og det blir ikke mange sidene hver kveld. Men historien er voldsomt spennende (særlig nå når de har nådd frem til Smaug!), og han lærer nye ord nesten hver gang vi leser. Anne Cath. Vestly har vært populært hos oss tidligere, Knerten-bøkene var bortimot de første "kapittel"-bøkene som fenget, og mormor-bøkene har han også likt godt. Brødrene Løvehjerte har jeg sett for meg at han er litt for liten til, men den er vel ikke egentlig skumlere enn Hobbiten, vel, og i alle fall ikke mer avansert språklig. Kanskje vi skal prøve på den snart.
Når to.. synes jeg er en av de beste barnebokseriene noensinne. Fantastisk samspill mellom tekst og illustrasjoner. Teksten er så enkel at vi i perioder har kunnet bøkene utenat og resitert dem på veien til barnehagen. De er morsomme å lese, om, og om, og om igjen.
Vi koste oss veldig med den store Dustefjerten-boka av Rune Belsvik. Et herlig fjåsete univers.
Ellers er vi litt ferdig med Lillesøster av Kari Grossmann, Når to... av Tor Åge Bringsværd, men har hatt mye glede av dem. Vi har lest Farvel herr Muffin, (trist & fin) Karsten og Petra, Gubben og katten, Mamma Mø, Bokbærerene av Annine Quale, de kjempesøte bøkene om Vesle Pinne av Lena Andersson, og noen vi likte KJEMPEGODT, nemlig Morgenkåpedyrets store lille verden og I morgentåkedalen av Jan Deberitz.
Jeg er så glad for at man faktisk leter etter nyere barnebøker også. Jeg synes - helt ærlig- at en del av de gamle barnebøkene ikke holder mål. Rett og slett. Anne Cath. Vestly, feks. Mye av det hun har skrevet suger hoppetau, både innholdsmessig og språklig. De verdiene som formidles er til dels hårreisende og kan kun benyttes som historiske oppfatninger rundt hvordan man så på barn, barndom og hva som var bra for barn. Vi liker dem kun fordi de er en del av vår barndom. Ikke fordi de er bra. Torbjørn Egner også. Pyton. Kjeeedelig.
Jeg synes derimot at mye av det nye er kjempefine ting.
Harry Potter, Hobbiten, Narnia og det meste av Astrid Lindgren (de tre siste eksempler på gamle bøker som holder høy litterær kvalitet og tåler tidens tann) venter vi med, hun er for liten, rett og slett og jeg ser ingen grunn til å lese det før hun er klar og virkelig har glede av det.
Jeg ser at vi også har slitt med å finne nye bøker. Og spør man på biblioteket så kommer de trekkende med noe fra min barndom, og så ung er jeg ikke.
Jeg husker med stor glede "Alt kan begynne med kvitt" og "10 høns på plenen og fire egg" (eller noe sånt), de er illustrert av Gry Moursund, men jeg husker ikke hvem som har skrevet dem. Rolige og filososfiske og på nynorsk og jeg prøver å få litt nynorsk inn for mine to små bybarn.
Nå har storesøster begynt å lese lengre bøker selv og da vi var på biblioteket sist ba vi spesifikt om nyere fantasy som kunne fungere for barn. Vi har fått første bind i en serie av Sissel Chipman, som heter Janaland, og som i følge bibliotekaren var veldig populær akkurat nå, men vi har altså ikke lest den ennå.
Ellers i rekken av fantasy for barn må jeg anbefale Bente Lohnes Juliaserie (første bok heter Julias reise). De er riktignok ikke nye, men veldig gode. Man skal være litt tøff før man begynner, her må barn reiser fra foreldrene sine og hovedpersonen dør på slutten av siste boken, men gode, det er de.
Reisen til jorden, om romvesenet Flopp som ser ut som en potet og fisker saftis-is med håv i verdensrommet. Oversatt av Erlend Loe, skrevet av Jakob Martin Strid. Den er i hvertfall en fin og tynn sak som passer utmerket til sengekantlesing.
For Osloboere anbefaler jeg den lille bokhandelen nederst i Theresesgate, de har kjempeutvalg av barnelitteratur! Man tar det de har på Tronsmo og ganger det med femten ca. Veldig mye bra der, altså.
Men, ikke for å spore av tråden, jeg må likevel bare spørre:
Dere som har 6-åringer, klarer de å følge med på de lengre historiene? Jeg leser en liten snutt for ungene hver kveld, men etterpå har de nesten ikke peiling på hva jeg har lest, jeg innbiller meg at de enten forstyrrer hverandre eller at de faktisk bare lytter til stemmen min uten å bry seg så mye om ordene. Håper dette endrer seg snart, jeg synes faktisk de er mer enn middels sløve når det kommer til akkurat dette.
For mine (på 7 og snart 5) er dette med kapittelbøker fremdeles litt opp og ned.
Storesøster nektet veldig lenge på kapittelbøker og vi leste bare billedbøker frem til hun begynte å lese selv. Nå begynner jeg på en bok og leser et kapittel eller to og så enten er hun fenget og leser den ferdig selv eller så vil hun ikke mer. Men det er ikke sånn at hun automatisk leser noe. Vi er godt i gang med Narniabøkene, men har aldri leste Anne Cath Vestly for eksempel.
Lillesøster er fremdeles veldig lite interessert i kapittelbøker og vil helst ha billedbøker, gjerne ganske barnslige.
Nå i sommer kjøpte vi Vestly lydbøker til en lang biltur og det fungerte derimot veldig godt, så nå har vi lånt flere på biblioteket.
Kurt-bøkene fenget både mor og barn her i gården. Anbefales på det varmeste!
Andre bøker som har vært populære her i huset, er Janosch: Løvepappa, Ian Falconers bøker om Olivia, Mick Inpens Skattkammer, bøkene om hunden Morris, Lillesøster-bøkene og Karsten og Petra-bøkene.
Jeg og åtteåringen har lest de fire første Harry Potter-bøkene sammen, ellers leser hun for det meste selv nå, så jeg har ikke samme innblikket i hennes leseverden lenger. Hun har slukt de fleste Leseløvene (Anne B. Ragdes bøker om Janna kan bl.a. anbefales), og akkurat nå går det i Hannah Montana. Vel, bedre enn ingenting, men forhåpentligvis frister det ikke til gjentagelse ... :rolleyes:
Én bok hun var fullstendig oppslukt av i sommer, var Piken i speilet, av Tom Egeland. Den var visst fryktelig spennende.
Jeg opplever at åtteåringen er blitt litt for stor til at jeg i så stor grad som før henger med i hva som er populært og hva som ikke er det, og toåringen er for liten til at den litterære verdenen har åpnet seg helt for henne. Kari Grossmans Se og si og lignende bøker er fremdeles det som fenger mest. Ludde-bøkene er også begynt å vekke interesse, så snart utvides vel horisonten her også.
Ja, det virker sånn. :nikker: De siste månedene har jeg pleid å snakke med ham om bøkene vi holder på med for tiden, sånn ved frokosten eller på bussen, litt for å finne ut hvor mye han har fått med seg. Han har alltid likt å bli lest for, helt siden han garantert var for liten til å skjønne noe, og har sittet helt stille og fulgt med, men det er bare det siste året at han har begynt å spørre om ord han ikke kjenner til og slikt. Jeg tar det som et tegn på at han nå har begynt å forstå så mye at han helst vil forstå alt. :)
Seksåringen her har ihvertfall fulgt med på lengre bøker fra han var fire. Men han er ikke særlig kveldstrøtt, altså. :knegg:
Akkurat nå leser vi Rasmus på loffen, som er litt skummel og ganske grusom med tanke på at den handler om en barnehjemsgutt som ikke har noen mamma og pappa!
Her var det mange bra tips! Føler at vi har kjørt oss fast litt og at det er blitt lite nye bøker den siste tiden. Mye fordi Storesøster er veldig glad i de bøkene hun har lest i 2-3 år snart... Jeg kunne tenke oss at vi kom oss litt videre, så her er det bøker å ønske seg til bursdag/jul.
Ulvene i veggen tror jeg ikke kommer i hus her på en stund. Den ble lest i den gamle barnehagen (da var hun rundt 3-4 år) og da var den kjempespennende, men når vi lånte den på biblioteket for et år tid siden ville hun ikke ha boka liggende på rommet en gang. Den måtte legges inne i skapet på rommet vårt under noen klær. Hun ble skikkelig skremt og snakker fortsatt om den skumle boka...
Gutta mine fulgte uten problemer med på lengre historier fra de var i 4års-alderen. Når det gjelder jenta mi som nå er 5 1/2 så er det vel ikke at hun ikke er i stend til å følge med, men jeg merker at hun er hakket mer utålmodig enn brødrene. Hun vil hele tiden helst begynne på en ny bok istedet for å lese ferdig den hun holder på med. Men vi har lest Mio min Mio, Kurt og noen Astrid Lindgren-bøker for henne. Kardemommeby-boka elsker hun. Den har vi lest maaange ganger.
Sånn ellers har bøkene om Johannes Jensen vært en stor suksess i noen år nå.
Sue: "Blodboka" (Mitt første leksikon om blodet) er en av yndlingsbøkene til Glitterbarnet. De har den i barnehagen og han snakker daglig om blodplater, blodlegemer og hva de gjør.
Jeg er stadig på let etter gode oppslagsverk for barn, jeg syns det finnes så mye dårlig!
Vi er så heldige å bo i nærheten av et bibliotek som virkelig er flinke til å finne nye bøker når en spør, ikke bare de gamle klassikerene. Storebror på 8 år har virkelig begynt å få opp lesetempoet, og sluker en bok hver kveld. Da er det fint å gå på biblioteket og få tips om bøker.
Bøkene om Rampete Robin er veldig populære, og de liker Lillebror på snart fem også godt å høre på.
Lillebror er veldig glad i bøkene om Fiat og Farmor
Pulverheksa er også veldig mye lest her i huset. Jamen, Benny har vi også lest mye. Unbrakomonsteret lånte vi på bilblioteket her om dagen og har vært fast hver kveld for minstemann siden.
Vi hadde en biblotekar på besøk i barnehagen på et foeldremøte for et års tid siden, hun hadde laget en liste over nyere barnebøker som hun anbefalte. La listen inn her.
Sven Nordquist sine bøker om Bosse, er også populære. "Bosses drosje" leses så ofte at snuppa kan den utenatt. Den er vel riktignok fra tidlig på nittitallet, så helt ny er den da ikke.
Den er en av favorittene til storebror på 4,5 år også. Han snakker stadig om blodleger (les: blodlegemer) og om blått blod vd. rødt blod. Etter å ha slått seg på samme sted på kneet 3 ganger i løpet av 3 dager så fvi en avhandling om blodplatene som tette såret og som var kroppens plaster. Det ble også enklere å forklare bakgrunnen for skarlagensfeberen hans før sommeren etter å ha lest den boka.
Anbefaler også andre i serien; Mitt første leksikon om sport, Mitt første leksikon om jobben. De leses også flittig her.
Storebror er enda glad i masse bilder i bøkene og blir litt lei dersom det bare er tekst. Mamma Mø-bøkene liker han veldig godt. Han er ellers veldig glad i faktabøker som forklarer en del, og en bok han har om jordskjelv og en om vulkaner er noen av favorittene. De er eikke å få tak i fra forlagetlenger, men mulig noen bokhandlere har dem: Tidsreisen - Når jorden skjelver, og Tidsreisen - Vulkanens raseri
Ellers en flott tråd! Tror vi er litt lei Lillesøster-bøkene nå, og ellers mange av de andre småbarnsbøkene. Vi trenger ny input! Tror nok "Reisen til jorden" vil fenge storebror.
Jeg drister meg med et spørsmål jeg: Er det noen som kan anbefale en fin bok om tall? Ikke en sånn (kjedelig) tall/mengde-bok som teller fra 1 til 10, men en som illustrerer og forklarer tall litt morsomt. Storebror er så opptatt av tall og kan lese tallene godt. Er det noen som har lest Minus og den store verden av S. Nordqvist. Det kans gjerne være en bok som forklarer overganger mellom tiere også. Storebror teller konstant og elsker å sitte og telle for seg selv, men når han kommer til 29 og skal over på 30 så blir det, sikkert som hos de fleste små, tjueti og tjueelleve i stedet.
Beskrivelse:
Plutselig er hun der, den vesle jenta med den altfor store lakkhåndveska, - tramper og roper i parken. Er hun ikke riktig klok? Slikt kan man da ikke gjøre! Og tenk om den vesle jenta hadde en grunn for det dårlige humøret sitt? Og grunnen het Elvis? En nydelig og poetisk trøstebok skrevet og illustrert av Peter Schössow. Vinner av Deutscher Jugendeliteraturpreis.
Det er ikkje så lett å bli storesøster. Anna prøver å fortelje det til dei vaksne på ulike måtar, og dei synest ho er fæl. Men heldigvis er det somme som skjønar at Anna er ei OK jente som likar OK kattar og greier det ho vil
Vi har vært på biblioteket i dag, :stolt: og lånt Spøkelsesbiblioteket, inspirert av Mim og Glitter.
Poden har lagt sin elsk på Bø og Bæ (Bæ og Bø?), vi lånte to av bøkene og begge har blitt lest i dag, den ene attpåtil to ganger. :knegg:
Når 3-åringen finner det for godt å våkne skal vi finne ut om fjerde bok om [URL="http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=farmor%20og%20fiat&p=1&r=1&cid=176533[/URL"]Farmor og Fiat[/URL] blir like populær i heimen som de tre første var.
Denne er morsom, og Pija Lindenbaum har jo flotte illustrasjoner. Handler om da Lille-Zlatans Kule onkel Tommy får seg kjæreste. Og ting ikke lenger er som før.
Den boka der irriterte meg kraftig. Jeg tok den med hjem, leste den, og leser altså at moren i fortellingen møter en mann på ferie, hun får et frø av ham som hun svelger, og så får hun barn i magen.
Nei, skal man først fortelle hvordan barn blir til, ser jeg ingen grunn til å omskrive virkeligheten sånn.
Åh. Det tenkte jeg ikke på. Jentungen her i huset vet da selvsagt hvordan barn blir til, og hun synes den var fnisemorsom. "Særlig, som det er slik det skjer!". Alt man leser trenger da ikke være fakta og virkelighet.
Grunne til at jeg ble litt irritert, er kanskje at jeg fikk dette spørsmålet av min datter etter at vi hadde lest den: (og ja, vi HAR hatt den samtalen om hvordan barn blir til...) "Mamma - puttet pappa tissen sin i munnen din, da?"
Jeg var bare veldig glad for at hun ikke spurte mens vi stod i køen på Kiwi...
Andre Grossmannbøker er også populære, f.eks denne:
Ellers går det mye i Ludde, Fiat, Den lille Larven Aldrimett, dyrebøker etc. Var så heldige å arve en haug barnebøker for de yngste, men nå er det på tide å utvide horisonten litt. Denne tråden er et skattekammer i så måte, så nå vet jeg hva jeg skal sette på veslas ønskeliste til jul :)
Jeg tok med meg denne hjem fra biblioteket i går. Har ikke lest den skikkelig enda, men tror det er "den store sannheten" som kommer fram i den. ;) Slik ble jeg til