I flere uker lette jeg etter en klokke hjemme. Klokken kostet litt, men det viktigste var at det var yndlingsklokken min. Huset ble endevendt fra loft til kjeller, hytta like så og kontoret mitt fikk seg en uventet opprydning.
Men når resultatene uteblir gir man opp, og tenker at "ja ja, borte er den".
Helt til Jonas sier: "MAAAAMMAAAAA!! her er klokka di!!".
Det er noen ganger det er greit med en liten gutt som snoker etter is i fryseskapet. :knegg: Gudene vet hvorfor klokken min lå bak nedfrosset oksekraft i døra på fryseskapet. :confused:
Tanken har slått meg ja. :knegg: Men det kan godt være meg som har lagt den der. Jeg er passe svimete, og kan godt finne skitne tallerker i kjøleskapet, og brød i oppvaskmaskinen.
Det værste tror jeg var da jeg satte en eske med kyllingbryst på en hylle i kjelleren. Etter 2 mnd. luktet det ikke roser av den.
Ha ha. Det minner meg om en gang i min barndom da jeg fant en ring med perler og safirer i slagbenken. Den hadde vært savnet lenge, arvegods. Mamma ble såååå glad, men jeg har jo tenkt at det sikkert var meg eller søsteren min som hadde feid den ned der i første omgang.