*HH* sa for 16år siden:

Satt akkurat å så på Magasinet på TV 2 hvor det var et innslag om babyer i barnehagen. Hva er deres syn på dette?

Isolde sa for 16år siden:

Jeg synes det er greit så lenge kvaliteten på barnehagen er god. Og at foreldre prøver å gjøre sånn at barna får minst mulig tid med barna. Som å ha tidskonto over flere år istedenfor å sitte hjemme og å ha barnet i barnehage. 2 helt forskjellige ting.

Erica sa for 16år siden:

Jeg mener at så små har det best hjemme med mor eller far. Som psykologen sier så skjer mye av knytningen til foreldrene inntil 10 måneders alder, og da er det nok best at de er med få kjente voksenpersoner. Uansett hvor god en barnehage er blir det flere voksne og mange barn å forholde seg til for et lite barn.

Vi fikk barnehageplass til minsten så han kunne begynt når han var 8-9 måneder. Barnehagen mente det kunne gå bra, men jeg syntes han var for liten, og valgte å søke permisjon et år for å ha han hjemme lenger. Vi løste det ved å jobbe deltid begge to fra permisjonen gikk ut til august året han fylte 2. Selv om jeg tror det hadde gått bra er jeg veldig glad for at vi valgte som vi gjorde, og fikk denne verdifulle tiden med han.

Isolde sa for 16år siden:

Babyer som MISTER omsorgperson ved 6-10mnd alderen får store tilknytting problemer. Som fek ved barnekrypper som var tilhørende fenglser ( hvor forskningen jeg tenker på nå var) og mødrene ble flyttet vekk i noen mnd uten at barna fikk være med.

Men barn som foratt har en person som er glad i det. og som samhandler med det har det ikke noe som tyder på at det blir noe personlighetsproblemer hos.

gajamor sa for 16år siden:

Min baby er i barnehagen ca 4-5 timer hver dag. (1-2 av timene sover hun). Det tror jeg er det beste for henne.
Hva som er det beste for andre, skal ikke jeg legge meg borti. Men å si at mitt barn får psykiske vansker fordi hun får leke med andre barn, og tilbringe tid med andre omsorgspersoner noen timer om dagen, det får meg til å steile.

Vi gjør det slik, fordi:
-Jeg ikke er noen god mor hvis jeg er hjemme på fulltid. Jeg blir sur, grinete, sløv, og finner på rare prosjekter.
-Da kan vi ta ut graderte foreldrepenger og ha kortere dager i lengre tid.
-Jeg av og til har ting jeg ikke kan gjøre med barn (f.eks. kjøretimer), og jeg tror det er bedre for barn å ha et fast sted de er hver dag, enn å plutselig bli satt bort til fremmede barnevakter (som er alternativet).
-Vi kunne ta innkjøringen før separasjonsangsten slo inn (i den grad den er kommet).

Apple sa for 16år siden:

Tja, vet ikke helt hva jeg skal svare. Selv har jeg ikke, og vil ikke sende mine barn i bhg så tidlig. Det er fordi jeg ønsker å tilbringe denne tiden sammen med dem, og har mulighet til det.

Når det gjelder tilknytning, er det selvsagt individuelle forskjeller, men sånn genrelt mener utviklingspsykologien at barn klarer seg bra så lenge de har minst én stabil omsorgsperson. Det vil jeg jo si de har, både bhg ansatte og foreldre, så jeg tviler på at de i voksen alder vil lide av tilknytningsvansker. Jeg har jobbet en del med dette og min erfaring så langt er at det skal en del mer til for å gjøre alvorlig skade.

Jeg hadde likevel ikke likt det, mest fordi jeg hadde vært litt redd for å gi barnet mitt en for stresset og "støyete" hverdag så tidlig. Så jeg utsetter så lenge jeg har mulighet.

Ibidelma sa for 16år siden:

Ser at det blir mer og mer vanlig å levere sine 6-8mnd gamle barn i bhg. Jeg er veldig glad for at jeg slipper å gjøre det. Men det er nok noen som føler seg forpliktet til å gå fort ut i jobb, og som ikke har så mange valg..

I barnehagen til jenta har det nettopp kommet 2 8mnd gamle babyer og 2 6 mnd gamle babyer. Syns det er litt vel tidlig med 6 mnd. Kunne ALDRI levert fra meg barnet mitt så tidlig. Kunne ikke falt meg inn. Men jeg prøver å ha en åpen forståelse om at noen på en måte blir tvunget til det pga jobb eller andre situasjoner.

Men som nevnt tidligere, så har det blitt gjort en del studier på slik seperasjon i tidlig alder, og på bakgrunn av det jeg har lest, så ville jeg ikke levert fra meg barnet så tidlig.

Siwa sa for 16år siden:

Jeg har ikke noen formel mening om saken, men jeg sliter litt med å levere lillesnupp her i bhg i en alder av 10 mnd. MEN vi har dessverre ikke noe annet valg, for da går vi personlig konk!!! :nemlig:

Til mitt eget forsvar jobber jeg selv i bhg, og ser at barna koser seg der. Derfor har jeg muligheten til å ha MINE barn med meg på arbeid hver dag..

MegaMie sa for 16år siden:

Min lille gutt på 10 mnd er barnehageunge fra og med mandag. Men han kommer til å ha korte dager samt 1 fast fridag i uken. Han har vært der alene noen timer allerede og stortrives! Han er et trygt barn som liker liv og røre rundt seg, jeg er ikke bekymret.

Noe tidligere enn dette hadde han ikke startet. :nemlig:

*HH* sa for 16år siden:

Jeg skjønner at noen kanskje er nødt ut i fra økonomiske hensyn, men jeg personlig tror det er for tidlig for barna å være i barnehagen fra 7 mnds. alder(slik som i det innslaget i linken). Om noen faktisk er nødt til dette så mener jeg at politikerne må se på om det er noe de kan gjøre for at barna skal få ha en av foreldrene hjemme hos seg litt lenger.

En av damene som ble intervjuet(førskolelærer) sa at i 1983 begynte alle i barnehagen ved 3 mnds. alder, men er det noe som tilsier at det var spesielt bra for barna(eller vice versa)?

Siwa sa for 16år siden:

Jeg synes også at barn ned i 7 mnd alder ikke bør gå i bhg, og at 10 mnd bør være den nederste grense.. MEN aller helst vil jeg at politikerne betaler oss 100% lønn i 54 uker og 80% lønn i 64 uker :nemlig:

MegaMie sa for 16år siden:

Åh jaaaa! Og så kan de slenge på en 6 timers arbeidsdag også, da blir jeg fornøyd! :)

gajamor sa for 16år siden:

Det siste er jeg med på, men hvorfor skal ikke jeg få lov til å vurdere selv hva min datter har godt av?

*HH* sa for 16år siden:

Hvorfor ikke du skal få bestemme at du vil sende ditt 7 mnd. gamle barn i barnehagen? Fordi man ikke enda vet noe særlig om hva dette har å si for barna i fremtiden.

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva man skal med barn om man vil ha de ut av døra fortest mulig(da tenker jeg ikke på de som ikke har noe annet valg pga. økonomi).

Siwa sa for 16år siden:

Jeg personlig synes ikke barn i 7 mnd alder har noe i bhg å gjøre, og hva andre velger får være deres valg!!!
Det er ditt valg helt klart, men mitt valg er å velge at de bør være eldre :nemlig:

gajamor sa for 16år siden:

Så kjekt for deg at du er ekspert på hva som er best for alle barn, og er sånn en fantastisk mor. Klart alle må gjøre akkurat slik som du mener er best :snill: :himle:

gajamor sa for 16år siden:

Du velger for dine barn, jeg velger for mine. Så er alle fornøyde. :nemlig:

Siwa sa for 16år siden:

Det er akkurat DET jeg mener!!!!

Irma sa for 16år siden:

Denne skjønte jeg ikke helt. Du skjønner det dersom man sender barnet i barnehagen hvis man har lite å rutte med? For barnet vil jo ikke foreldrenes økonomi spille noen rolle i så måte?

Jeg for min del tror at kvaliteten på barnehagen (utdannet og stabilt personale, tilrettelegging for babyer, gruppestørrelse osv.) og barnets personlighet er mer avgjørende for om de vil kunne ta skade av barnehage, enn om de er 9 eller 14 måneder gamle.

Blåbær sa for 16år siden:

Har selv jobbet med babyer i banehage (6-8 mnd ved oppstart).
Mitt inntrykk er at det blir for mye støy og leven for de. Jeg tror ikke de tar skade av å gå i barnehage, men jeg tror ikke de får særlig mye utbytte av det heller. Jeg dømmer ikke foreldre som velger å sende barna sine i barnehagen tidlig.

Selv ville jeg ikke sendt min baby i barnehage før hn var 10 mnd, helst ikke før hn har passert året.
Jeg skal gå hjemme med minstemann til han blir halvannet år og er glad for at jeg har mulighet til det.

Finnes det virkelig friske foreldre som velger å sende 6-8 mnd baby i barnehagen for så å gå hjemme aleine resten av permisjonen?
Har aldri hørt om noen som har gjort dette jeg.

Som nevnt i artikkelen er jeg også rett for at den raske utbyggingen av barnehageplasser har gått utover kvaliteten i barnehager.
Jeg tror dette vil ramme de minste mest.

Koma sa for 16år siden:

Jeg gikk i barnehage fra jeg var under 3 mnd. Både min mor og far jobbet fulltid da jeg var så liten. (Da min søster ble født da jeg var 6 jobbet mamma redusert noen år) Jeg gikk i barnehage til jeg begynte på skolen. Jeg våger påstå at jeg ikke er blitt skadet.

Likevel er jeg sjeleglad for at jeg slipper å la mine barn begynne i barnehage når de er så små. Hadde jeg bodd og jobbet i ett land hvor det var normalt med kort permisjon og tilrettelagt med spebarnsbarnehager av høy kvalitet ville jeg antatt benyttet meg av det. Men sånn som jeg ser de barnehagene som storesøster går i, ville jeg neppe sendt mine 4 mnd. gamle babyer dit, i all den tid personalet tildels består av urutinerte og ufaglærte jentunger på 20 år som ikke vet opp-ned på en bleie.

Go\jenta sa for 16år siden:

Jeg er svært glad for at jeg ikke har trengt å ha barna mine i bhg så tidlig som det her er snakk om.:nemlig:

Inagh sa for 16år siden:

Det yngste barnet jeg har hatt på tilvenning i barnehage var 6 mnd da hn begynte i avdelingen jeg jobbet på. På et vis var det den enkleste tilvenningen jeg noensinne har hatt, da babyen bare lå fornøyd i armene mine og gliste, og var happy så lenge hn fikk kos og oppmerksomhet. At mamma ikke var der ga barnet fullstendig beng i. Barnet er godt over året nå, og er strålende fornøyd i barnehagen.

Så fra barnets synspunkt virket det ikke som hn har tatt noen - på kort sikt i hvertfall - skade av en så tidlig start. Hn hadde/har også kortere dager og fri en dag i uka da mor benytter seg av tidskonto.

Men - som barnehageansatt - er jeg likevel skeptisk til å ta i mot så små barn. Dette barnet tok opp en voksenressurs på fulltid. Vi kunne jo ikke bare putte h*n i en krok og la barnet ligge der alene. Vi måtte hele tiden følge med på hva de eldre barna fant på i nærheten av babyen. Babyen måtte mates og tas vare på på en helt annen måte enn et barn som er rundt året må, forstå meg rett.

I en småbarnsavdeling av i dag, hvor det er mange barn og relativt få voksne, vil derfor det gå ut over barnegruppa som sådan når små babyer begynner i barnehagen. At enkelte barn binder opp så utrolig mye tid for en person, så de andre voksne må spre oppmerksomheten sin på enda fler barn... Nei, jeg vet ikke hvor godt tilbud det egentlig blir til de andre barna da - de som har like stor krav på oppmerksomhet og omsorg som babyen har. Jeg vet ikke helt hvordan dette spiller inn i det lange løp - mange barn, få voksne, og spredt oppmerksomhet på de barna som ikke er små babyer...

Forsto noen noe som helst av dette? :knegg:

Isolde sa for 16år siden:

Jeg forsto veldig godt hva du mener Inagh. Og ser problemet.

Man kan jo ikke ha 1-1 på alle barn. Men kansje man bør ha 2 på 1 når man har barn under 1. Er jo ofte ikke mer enn 1-2 barn. Og at de da kan få en voksen til. Men blir nok ganske kostbart for samfunnet.

Inagh sa for 16år siden:

Ja, i en ideell verden ville det vært 2 på 1 når barnet er under et år. Men det kommer vi nok aldri til å se, slik barnehagene er blitt i dag. :nemlig:

Isolde sa for 16år siden:

Nei det er heller ferre enn det normalt skal være og. 3 barn per voksen er vel regelen. Men så skal jo disse voksne og fordeles ut over barnehagens åpningstid og da er det plutselig utrolig dårlig bemanning. Åpningstiden blir jo bare lenger og lenger og.

Blåbær sa for 16år siden:

Forstår deg veldig godt Inagh!
Enig er jeg også.
Babyene tar mye tid.

Jeg har selv hatt to babyer i barnehagen jeg jobbet. Ene hadde det som plommen i egget, mens andre likte seg ikke særlig. Vi gikk å bar på disse små hele dagen, de fikk mye kos og nærhet, men følte ikke vi hadde tid til å gi de den stimulien de burde ha i en barnehage. Dette er nok fullt mulig å forbedre ved å ha flere voksne på småbarnsavd. og en plan for hvordan å ivareta disse små i barnehagen. Barnehage skal være noe mer enn oppbevaring, og jeg følte nok at det var nettopp dette barnehagen ble for disse små. Kompetanse og ekstra ressurser mangler i dagens barnehage.

Irma sa for 16år siden:

Jeg ser godt poenget Inagh. En ting jeg har tenkt en del på er at mange barnehager nå har sluttet med småbarnsavdelinger, Poden går i en slik barnehage. Hvordan er det for de aller minste å gå i en avdeling med barn opp til skolealder? I følge barnehagen er det også mange fordeler, men jeg kjenner at jeg er småskeptisk til løsningen. En stor fordel er selvsagt at barna slipper å skifte avdeling og voksenpersoner når de skal over på avdeling for større barn. Jeg gikk selv i barnehage da jeg var baby, men på barnehagebildet ser jeg at barna var omtrent på samme alder som meg, så jeg regner med at tilbudet var mer rettet inn mot og tilpasset de minste.

Isolde sa for 16år siden:

Irma: du er ikke den eneste som er skepsis til det. Vi har hatt det oppe i småbarneped. flere ganger og klarer ikke finne noe positivt med blandede avdelinger. Jeg klarer å se noe positivt med baser hvor det er 1 liten og 1 stor gruppe. Fordi det blir veldig stor fysisk rom når en gruppe er ute og en er inne. Mye tomleplass. Men det er det vi virkelig der som positivt. Ellers er det mye negativt med det.

Blåbær sa for 16år siden:

Enig når det gjelder blandede avdelinger.
Min erfaring er at de minste og de største ikke får den pedagogiske oppfølgingen de burde ha i slike barnehager.

Jeg ser på løsningen i storebror sin barnehage som den optimale.
0-3 år og 3-6 år. Samlinger og gruppearbeid deles inn etter årskull på tvers av avdelingene.

Koma sa for 16år siden:

:jupp: Det er hva min mor sier til meg. Jeg gikk i en egen "spebarnsavdeling", med god bemanning og hvor barna fikk masse omsorg og kos når de ikke sov da ... Jeg husker nada ;)

MegaMie sa for 16år siden:

I "gamle dager" når permisjonen var mye kortere hadde barnehagene småbarnstuer, tror det var babyavdelinger. De som jobbet der var ofte utdannet barnepleiere så vidt jeg har hørt?

annemede sa for 16år siden:

For de som har fødselsdepresjon må det være en velsignelse at bhg har åpning for å ta i mot så små barn.

Jinx sa for 16år siden:

Ja:rolleyes: Har en nær bekjent som nå hun går hjemme arb.ledig, og han har pappaperm, og barna er i bhg. Jeg måtte spørre hvorfor de gjorde det? Vi betaler jo tross alt for plasen,fikk jeg til svar.

Jeg syns det er helt forferdelig og sende ungene i bhg så tidlig.Man kan ikke si at man vet sitt barns beste , som HH nevner,man vet jo ikke konsekvensene.

polarjenta sa for 16år siden:

Også det barnet som han er hjemme med pappaperm med? Eller er det snakk om storesøsken?

Jeg ville nok ikke sendt min 5-6 mnders gamle gutt i barnehage, men jeg håper jo han får plass når jeg begynner å jobbe, da er han 10 mnd. Jeg tenker at det nok går helt fint, jeg har 4 timer ubunden tid sånn at dagene trenger ikke bli så lange, han sover endel av tiden, og om jeg ammer kommer jeg til å ha ammepermisjon også.

Samtidig så tenker jeg at det er fint at barnahgen kan ta i mot så små barn dersom behovet er der.

Kanina sa for 16år siden:

Jeg synes det som Gajamor beskriver virker helt OK, faktisk ganske smart for alle parter! Det må da være bra for barna å heller ha en roligere barnehagetilværelse strukket over en lengre periode, enn å begynne fullt i barnehage når de tross alt er så små som ett år. Her ville det imidlertid ikke vært aktuelt, vi får nok uansett ikke barnehageplass på leeenge ennå :hehehe:

Men jeg ville også vært skeptisk til bemanningen, både i forhold til oppfølgingen av min baby og de andre barna. Tror jeg måtte ha utstyrt de ansatte med en mei tai og en lekegrind, kanskje...?

Jinx sa for 16år siden:

Ja begge barna er i bhg. Hun på 2 år og han på 8 md. Han begynte for en md siden.

Det er fint hvis det er spesielle omstendigheter som gjør at foreldrene trenger plassen. Men sånn i utgangspunktet syns jeg ikke barna har så mye i bhg og gjøre før de er rundt året.

Skremmern sa for 16år siden:

Men helt, helt seriøst. Blir du sur og grinete av å ha permisjon ett år?

Jeg er ikke så veldig begeistret for barnehager i utgangspunktet, men skjønner at for mange er det ikke et valg, mens for andre igjen er det noe man velger. Jeg, derimot, hadde aldri i verden sendt en baby i barnehagen.

*HH* sa for 16år siden:

Sorry men dette blir litt for dumt :rolleyes:

Skremmern sa for 16år siden:

Jeg skjønner ikke hvordan man kan begrunne valget sitt med at man blir sur og grinete av å gå hjemme (og vi snakker om babyer). Da setter hvert fall jeg spørsmålstegn ved hva man skal med ungene. At man velger det fordi man mener det er til barnets beste eller fordi man har dårlig økonomi, blir noe annet.

*HH* sa for 16år siden:

Jeg skjønner det, og jeg er enig i at det kanskje var litt dumt skrevet for barnet vil jo ikke merke noen forskjell på grunnlaget det blir sendt i barnehagen for.

Signerer Skremmerns innlegg over meg her :-)

Acsa sa for 16år siden:

Jeg synes det er pussig at det ikke er forsket på dette. Da de fleste her inne ble født var det vel 3 måneders betalt fødselspermisjon? Og hvis man ser til andre land i Europa så er det de færreste som har våre permisjonsordninger.

Filifjonka sa for 16år siden:

Da jeg fikk min eldste sønn for 22 år siden var permisjonen på 18 uker. Mange babyer ble levert hos dagmammaer som passet en diger flokk barn alene, gjerne flere babyer. Og mange sluttet i jobben (inkl. meg) fordi det føltes riv ruskende galt å plassere en fire måneder gammel baby (100% morsmelkernært) bort til andre. Det gjør det fortsatt for meg, uansett hvor bra barnehagetilbudet måtte være.

Min yngste begynte 50% i barnehage da han var 10 måneder. Jeg syns han var veldig liten, og ideelt sett ville jeg vært hjemme med ham noen måneder til. Jeg tror det hadde vært bedre for ham å være hjemme hos meg, men jeg jobbet frilans og hadde ikke fast jobb da, og dermed ikke anledning til å ta mer permisjon.

zeppelin sa for 16år siden:

Dette er jeg helt enig i! Jeg har ikke erfaring med fødselsdepresjon selv, men har sett det fra annet hold. I noen tilfeller er det bedre at barnet er hos trygge voksenpersoner i en barnehage enn hjemme med en sliten deprimert mor som ikke klarer å skape en tilknytning til barnet. Mor kan da bruke tiden barnet er i barnehage til å få hjelp og gjøre "andre ting", komme seg på beina igjen og forhåpentligvis være en mye bedre mor når barnet kommer hjem.

Men viktigst av alt tror jeg det er å huske at det finnes ikke en universalløsning for alle barn og foreldre. Så å synse for mye om hva som passer andre vil jeg ikke gjøre.

Min første begynte da han var 10 mnd, og min andre da hun var 14 mnd. Det var deilig syns jeg, samtidig som jeg også savnet dem. Ungene selv har trivdes fra dag en i barnehagen. Det bekrefter personalet, andre foreldre som ser dem og ungene selv via oppførsel og reaksjoner.

Skremmern sa for 16år siden:

Ideelt sett tar babyen opp en voksenressurs. Det kommer an på barnehagen. Jeg liker ikke utviklingen vi ser nå hvor det bygges barnehager i fleng, og med alle de ledige stillingene varierer kvaliteten på de ansatte. Jeg har sett med egne øyne at små babyer blir overlatt mye til seg selv, og det skyldes sikkert lite bemanning, at de store barna prioriteres, holdninger hos de ansatte (gjør ikke noe om de skriker litt, lære seg å vente osv.), samt dårlig planlegging av barnehagedagen til de aller minste.

zeppelin sa for 16år siden:

Det er ganske naivt spørsmål dette her skremmern? Har du virkelig aldri kjent at det er slitsomt å være småbarnsmor?? Jeg syns det var deilig når jeg skulle begynne i jobb igjen og kunne få fri fra barna noen timer. Gjøre voksenting og få fokus over på andre områder i livet. Det betyr IKKE at jeg ikke er glad i ungene mine og er en dårlig mor. Jeg savner dem også, og tenker på dem når jeg er på jobb. Og minuttene før jeg skal hente dem i bhg er uendelig lange...

Go\jenta sa for 16år siden:

Når jeg tenker på hvor mye oppmerksomhet mine barn har trengt som babyer, kan jeg ikke forstå hvordan de skal få dekket det i bhg, der mange unger sloss om oppmerksomhet?

Jeg håper de som benytter seg av bhgplass til babyene sine gjør det av tungtveiende grunner til beste for barnet....:nemlig:

Hadde jeg måttet ha barnepass til en så liten unge, ville jeg heller hatt en dagmamma som kunne gitt barnet mye oppmerksomhet.

Babe sa for 16år siden:

Jeg synes barn burde slippe å gå i bhg før de er minst to år... men det er ikke alltid man har valget.

Mine to eldste begynte begge i park da de var to år og bhg da de var tre. Da jeg fikk nr. 3 synes jeg det var tidlig å sende henne i bhg når hun var 2 år...

Så fikk jeg nr. 4, litt uplanlagt, men så klart velkommen. Dessverre er vi i en situasjon som gjorde at pappan måtte ta hele permisjonen (jeg er under utdanning og kan ikke forlenge det mer)... vi har ikke råd til at han skal ha ulønnet permisjon, så da måtte vår lille tass begynne i bhg da han nettopp hadde blitt 8 mnd.

Vi har hatt lang tilvenning, og vi bestreber oss på at han skal ha kortest mulig dag der - men mannen jobber i motsatt ende (5 mil unna) og har firmabil med to seter, og airbag. dermed blir det jeg som må bringe/hente - og dvs at lillegutt faktisk må være i bhg når jeg har forelesninger.

Han ser ut til å trives godt, tilvenningen har vært ganske myk og lang, han blir bært mye og blir kost og dullet mye med. Bhg hans (en studentbhg) er delt i to - en småbarnsavdeling (0-2 år) og en storbarnsavdeling (3-6 år). Så når det er slik at vi må sende en så liten tass i bhg så synes jeg det er godt å se hvor bra tilpasset det er i denne bhg.

Babe sa for 16år siden:

Dette synes ikke jeg var noe alternativ for oss - storesøs har gått i bhg i to år, og jeg kjenner alle som jobber der. I tillegg har jeg fulgt nøye med en annen liten snuppe som begynte der når hun var 8 mnd og synes hun hadde det veldig bra.

Skulle jeg hatt dagmamma så måtte jeg hatt en jeg ikke kjenner, det synes jeg ikke noe om. I tillegg føler jeg det sikrere i bhg, på alle områder.

zeppelin sa for 16år siden:

Det forutsetter at dagmamma ikke har så mange barn hun passer og at hun er en god dagmamma. Er ikke noen selvfølge dette.

Mitt argument for barnehage versus dagmamma er alltid at kvalitetssikringen er større i barnehage.

Lykken sa for 16år siden:

Jeg lurer på om de finner diskusjonen komisk i andre land, der det er babyer ned i 6 ukers alder i day care.
Uansett, det er har jo vært vanlig i andre land og her i mange år at barna begynte tidlig nettopp pga dårlige permisjonsordninger og økonomi, og det burde ha vært forsket mye mer på, spesielt i andre land der det er utbredt.
Min første tanke er jo at det er tidlig å begynne før året, men samtidig er det jo utrolig mange her i verden som gjør dette, og jeg vil også tro det har med lengde på dagen og kvalitet på stedet hvor skadelig det er.

Vi valgte å ha første hos dagmamma, han var eneste barn hos henne og fikk mye oppmerksomhet og kos. Han var 11 mnd, og jeg følte på meg at det var for tidlig og kjente avskjedene som tortur. Samtidig, jeg som hadde vært deprimert og sliten hele året, kjente det også som fritid å gå på jobb. Han begynte i barnehage da han var 2,5 år. Vår siste begynte da hun var 16 mnd, jeg tok forlenget ulønnet permisjon og all ferie. Hun kunne nok ha ventet enda lengre, men heldigvis hadde vi et fantastisk personale i barnehagen vi kjente fra før, som bar og bar på henne rundt og tok spesielle hensyn utifra hennes personlighet.

Lykken sa for 16år siden:

Komisk var feil ord. ;) Jeg har også skjønt at det å være hjemme er forbeholdt til med høy lønn, og min bekjent forteller at de gjerne da slutter i jobben og går hjemme uten lønn (partner jobber) til de skal jobbe igjen.
Det jeg lurte på var egentlig om det var så integrert i samfunnet, dette med kort permisjon og små babyer i day care, at det faktisk ikke var så store diskusjoner rundt det i mange land. Men jeg ser jo det at de sikkert er like bekymret for overgang til barnehage etc som vi er, tross forskjeller.

Blomst sa for 16år siden:

Jeg hadde aldri satt et barn under et år i barnehagen, jeg mener at når man skal ha barn, bør man tenke igjennom hva det innebærer, altså å ha tid til å få barn.
Og for meg innebærer det bla. å være hjemme med barna ut permisjonstiden, bli kjent, finne rutiner og skape at godt forhold mellom mor og barn, noe jeg tror man mister en del av, ved å sette babyer i barnehage, og masse andre små øyeblikk som jeg ikke vie vært foruten, som første steg, første gang med å si mamma og masse annet.
Kjenner ei som hadde barnet hos dagmamma og der tok hun sitt første skritt.

Slettet bruker sa for 16år siden:

Permisjonen er 41 uker etter fødsel. Den er ikke et år. opplyser

Kanina sa for 16år siden:

Her var vel poenget at hun får lengre enn ett års permisjon, pga gradert uttak?

For min egen del er jeg glad for å være tilbake i jobb nå, nesten 8 mnd etter at jeg gikk ut i permisjon. Men her er altså pappaen i permisjon til Hassel er over et år.

Babe sa for 16år siden:

Til opplysning: om man tar permisjon med 100% lønn, noe mange er nødt til for å få endene til å møtes, så er ikke permisjonen på et år.

Om man da i tillegg har stilt seg slik at pappan må ta hele permisjonen faller i tillegg de 6 ukene med pappaperm bort... dermed blir barnet 8 mnd når permisjonen er over. (egentlig bare 7 da, men med betalt ferie blir det 8 mnd).

Jeg har også vært like bastant som deg en gang i tiden... og nå sitter jeg her, uten sjans til å gjøre annet enn å putte en 8 mnd gammel baby i bhg. :snill:

Blomst sa for 16år siden:

Jeg tok permisjon med 80% pluss 5 uker for tvillinger, men jeg synes ikke det heller var nok jeg da, så jeg tok fri ett år.
Og jeg er like fast på det neste gang,(tar nok ikke fri et år ekstra hvis det er ett barn) at jeg skal være hjemme 1 år (eller de ukene du får med 80% lønn)

polarjenta sa for 16år siden:

Jo, jo, men det er jo ikke alle som har muligheten til å være hjemme et helt år, sånn er det jo bare.

Nessie sa for 16år siden:

Peder er 7 mnd nå, og jeg kunne aldri tenkt meg og sende han fra meg/oss i barnehage. :niks: Men jeg har også tatt imot 7-8 mnd gamle babyer, og som Inagh nevner, så går det jo som regel veldig bra. Barnet sover 2-3 ganger iløpet av en dag, og får ellers oppmerksomhet fra både barn og voksne. Men om den for nok oppmerksomhet, omsorg og kos - det er vanskelig å si.

Jeg kan ikke se for meg hvordan man skal kunne forske på dette på en skikkelig måte, og få svar. Barna er jo veldig forskjellige, og takler ting ulikt - og barnehagetilbudet er veldig varierende. Om jeg skulle hatt en baby i bhg skulle det iallefall vært på en avdeling med barn fra 0-2 år. Ikke en 0-6 års avdeling.

Uansett, det er sånn at noen barn har det bedre i bhg enn hjemme. Også som babyer. Om det er rett eller galt går det ikke an å si. Om det er skadelig. Jeg tviler, men samtidig så vet man aldri, for noen barn er mer sårbare enn andre. Og noen barnehager er dårligere enn andre.

Babe sa for 16år siden:

Jeg har tatt fri tre år med nr. 1, tre år med nr. 2 og samboern tok et år ekstra med nr. 3 så hun var hjemme i to år.

Men denne gangen er det ikke mulig, ei heller var det mulig for oss med 80 % lønn - da hadde vi ikke overlevd økonomisk.

Noen ganger tar livet andre vendinger enn det man i utgangspunktet ser for seg.

Skremmern sa for 16år siden:

Det er ikke noe vits det du gjør nå. Selvfølgelig blir man sliten, men det har ingenting med saken å gjøre. Jeg er på linje med Hattifnatten her, og mener at babyen sannsynligvis vil få det bedre i barnehagen hvis det er mer ønsket der, men det forandre ikke min grunnoppfatning hvor jeg stiller spørsmålstegn ved at mor eller far blir sur og grinete av å ha permisjon ett år.

Babe sa for 16år siden:

:nemlig: Ja, går det an det da? Å bli sur og grinete av å være hjemme med barn i et år? Så trist...

amor sa for 16år siden:

Jeg kjenner at jeg er veldig glad for at dette ikke lenger er noe dilemma for mitt vedkommende. Sånn sett er det godt å ha alle barna over i skolen.

Jeg kunne aldri ha levert en baby i barnehagen. Vel. Dette er sagt utifra hva hjertet forteller. Man kan aldri se bort i fra situasjoner hvor det er det er en god løsning totalt sett og hvor muligens barnet har best av det. Hadde jeg kommet opp i en slik situasjon så håper jeg at jeg var i stand til å ta den beslutningen. Nettopp for å sette den totale situasjonen i rett lys.

Jeg har ikke levert en baby i barnehagen. Ingen av mine fem. De begynte i barnehage da de var 3 år. Alle sammen. Det første året på korttid. De to siste før skolestart hadde de fulle plasser.

Mulig jeg er gammeldags og leste psykologi for litt for mange år siden (1990-1992), men noe forteller meg at tilknytning fremdeles er svært viktig. Spebarnsalderen er skjør. En stor porsjon utvikling skjer nettopp i disse årene. Er grunnlaget godt, tror jeg at barnet er best mulig rustet.

Hva som utgjør det beste grunnlaget kan jeg være villig til å diskutere og jeg ser at det kan være det beste at barnet begynner i barnehagen før man egentlig har lyst til nettopp det. Skyt meg ikke. Jeg vet veldig godt at de færreste kan velge å ha barna hjemme på fulltid til de er tre år og at barnehage kan være fint selv for de yngste, tror jeg også. Bare muligens ikke babyen. Ihvertfall ikke om babyen må kjempe om oppmerksomhet og bli overstimulert pga et høyt aktivitetsnivå mange timer om dagen i tillegg til å kjenne på separasjonsangst.

Vanskelig dette og valgene er ofte ikke så mange.

Slettet bruker sa for 16år siden:

Jeg har sendt to ni måneder gamle unger i barnehage, og de har hatt det strålende fra første dag. Storesøster krabbet rett bort til de andre ungene første dag, og enset oss ikke mer. TurboTrollet var ikke så mobil som Storesøster var, men han fikk tilvenningen sin etter påske, og var da den eneste bittelille på avdelingen. Begge ungene har gått sine første skritt i barnehagen, og gjett om de ansatte som opplevde det husker det. :)

Får jeg plass til Bitteliten etter påske, så sender jeg ham også i barnehagen i den alderen. Det har nemlig ikke vært spor av separasjonsangst hos noen av mine unger, mens jeg har sett unger på rundt året som har hatt mye større problemer med å venne seg til barnehagen.

Karima sa for 16år siden:

Jeg har aldri prøvd, og kommer neppe til å gjøre det heller, men jeg tror jeg hadde savnet arbeidslivet hvis jeg skulle være hjemme et helt år. Ikke fordi det er så trist å være hjemme med barn, men fordi jeg liker å jobbe og treffe andre voksne.

Skremmern sa for 16år siden:

For mitt vedkommende handler det ikke om vanlig savn eller følelsen av å synes det er slitsomt innimellom. Jeg tenker også at den som ikke blir sur og grinete av å bruke ett år på babyen hjemme kanskje burde være den som er hjemme? Det må være trist for babyen å tilbringe hele dagen sammen med noen som mye heller vil være et annet sted.

Marge sa for 16år siden:

Jeg trives heller ikke med å gå hjemme et helt år, men kunne heller ikke tenkt meg å sende en liten baby i barnehagen. Så neste gang vi skal ha permisjon kommer vi til å dele den 50/50, og ved hjelp av gradert uttak (jeg kan jobbe seintvakter) så kan vi strekke permisjonstiden over to år. Det tror jeg blir en mye bedre ordning for oss. Forrige permisjon måtte jeg ta alt, da jeg var student og min samboer ikke fikk fedrekvote engang. Veldig synd da han også ville være hjemme med ungen, og jeg gjerne skulle begynt igjen på skolen etter 6 mnd.
Likestilling my ass...

zeppelin sa for 16år siden:

Å diskutere mener du?

Skjønner ikke hva det jeg "gjør" er anderledes enn alle andre her i tråden??

Uansett, jeg ser poenget ditt. Det uansett så komplekse saker at det neppe går an å si det så overfladisk som at "noen blir grinete av å gå hjemme et år". Det er jo ofte helt andre ting som ligger bak.

Millis sa for 16år siden:

Jeg synes det kommer veldig an på barnehagen. Der datteren vår går nå er en liten barnehage med kun 18 barn, fra 1-6 år. De har 2 ettåringer nå hvor begge de er småsøsken av andre som går der. Det synes jeg er helt greit. Når de små barna havner på store avdelinger hvor tilknytningen til de voksne blir mye mer sporadisk synes jeg det er tidlig å begynne når de egentlig er babyer. Men så klart, noen har ikke noe valg, andre synes det er helt ok.

Karima sa for 16år siden:

Men det er da ingen grunn til at bare den ene forelderen skal ta byrden/godet (stryk det som ikke passer) av permisjonen alene? Vi deler. Begge får være sammen med ungen, begge slipper et helt år utenfor arbeidslivet, ungen slipper grinete foreldre. Perfekt løsning.

Skremmern sa for 16år siden:

Ja, hadde det bare vært det du gjorde. Du siterte meg å skrev noe som ikke hadde noe sammenheng med det jeg skrev.

Skremmern sa for 16år siden:

Det er jo det jeg sier. Fordelingen må nesten foreldrene ta seg av selv, og forhåpentligvis vil en av de være hjemme slik at babyen slipper barnehage så tidlig.

Anne C sa for 16år siden:

Eldstemann startet så vidt i bhg når han var nesten 11 mndr. Da hadde han 50 % plass og var der korte dager. Han startet fullt når han var 14 mndr. Minsten like gammel når han startet i bhg, men da ca 80 % i et par mndr, deretter fullt. Han gikk i en liten familiebarnehage det første halve året og det fungerte veldig bra.

Jeg synes igrunn de var litt små når de startet, men sånn ble det bare. De er sosiale fyrer og har likt seg godt. Jeg er glad for at eldstemann fikk en litt roligere start enn minsten, han er en litt mer følsom og forsiktig fyr enn lillebror.

Dronningen sa for 16år siden:

Ungen også, eller teller det ikke når de ikke kan snakke? :blafre:

gajamor sa for 16år siden:

Ungene mine har det veldig fint, takk som spør. Akkurat nå er de litt trøtte og sutrete, men i morgen tidlig er de nok smilende og blide igjen.

Blomst sa for 16år siden:

Nei akurat, det var derfor jeg uthevet jeg.:)

Skjevo sa for 16år siden:

Jeg har hatt noen få babyer i min barnehagetid. Enkelte så små at de ikke kan sitte eller forflytte seg på noen måte. De har trengt og fått rikelig voksenkontakt, men det har vært på bekostning av de som er litt eldre, de på vel halvannet år. De litt eldre barna får litt mindre stimuli enn jeg synes er ønskelig, men det er utfordrende med 4 voksne på 14 småbarn, ihvertfall når enkelte er så små.

lillamamma sa for 16år siden:

Men da vi var små var det jo vanlig med barnehage fra 3 mnd hvis mor var i jobb. Og det var så klart mange hjemmeværende mødre, men allikevel en såpass stor gruppe babyer i bhg at man ville vel sett nå (20-30 år senere)om dette var skadelig for dem?

Men med det sagt så er jeg veldig glad for at jeg kan være hjemme med minsten i 18 mnd. Førstemann måtte i bhg ved 11 mnd alder pga økonomi.

MegaMie sa for 16år siden:

Slik som situasjonen er i oslo med mangel på førskolelærere og egnet personell er det mange underbemannede barnehager. Kommunen presser fra alle kanter for å få inn flere barn, har du stort nok areal hjelper det ikke at området ikke er tilrettelagt. Man kan i tillegg søke dispensasjon fra regler om areal og bamanning som ofte blir innvilget for å få inn flere barn.

Min barnehage måtte ta inn 9 nye barn slik at vi har 14 barn på hver av de to småbarnsavdelingene. Dette fordi vi har et fellesrom midt på som regnes inn i det totale bruksarealet. Som pedagog må jeg si at jeg sliter med å stå inne for at dette er en god løsning. Alle barna hos meg får masse kos og omsorg, men de aller minste kunne gjerne fått enda mer. Men 4 fang på 14 barn er ikke alltid nok.

Eh, hva var det jeg skulle frem til..? Jo at mange norske barnehager ikke er tilrettelagt for ta inn 7 mnd gamle barn selv om de gjør det. :nemlig:

Embriksmamma sa for 16år siden:

Som nevnt tidligere i tråden kan ikke barnehagene den gang og dagens barnehager sammenlignes.
Mine barn har begynt i barnehage rundt treårsdagen.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Min eldste begynte i bhg da hun var ni mnd, hun fikk god og nær omsorg, det var en liten avdeling, de små ble skjermet og ivaretatt på en fantastisk måte og jeg var HELT trygg på at hun hadde det fint. Vi var veldig fleksible, jeg som student og mannen som turnusarbeidende og vi hadde masse tid sammen også.

Dette var en godt bemannet personalbarnehage med veldig rutinert personale med utdanning og lang erfaring i nettopp denne bhg.

Blå sa for 16år siden:

Jeg føler meg litt som kjerringa mot strømmen, men sånn er det jo av og til.

Dersom jeg hadde hatt muligheten til å sende mine barn i barnehage der jeg fikk plass og som hadde mulighet til å ta i mot et barn som skulle sove så mye fra ca 8 mnds alder så hadde jeg vurdert det seriøst. Ikke fordi jeg ikke liker å være hjemme med mine barn, for det gjør jeg, men for å kunne bruke tidskonto til å strekke permisjonen. Ha barnehageplass 9-14 fire dager i uken og jobbe 50% med 80% lønn mye lenger enn det jeg ellers kunne vært hjemme? Uten problemer. Jeg ville ikke vært mindre sammen med barnet enn det jeg nå har vært, men jeg ville ha strukket denne tiden ut over lenger og det skulle jeg gjerne ha gjort.

løve70 sa for 16år siden:

Samme her :nemlig: Nå hadde jeg heldigvis muligheten til å dele permisjonen med LøveMannen, men det er ikke alle som har denne muligheten, av ulike grunner. Da kan jeg skjønne at man heller velger å forlenge permisjonstiden.

Avelonia sa for 16år siden:

Jeg er litt rar, men jeg synes ikke at barn har så mye å gjøre i bhg før de er rundt 3 år.

Anne C sa for 16år siden:

Jeg mener ikke at barn MÅ være i bhg tidligere, men begge gutta mine har helt klart hatt utbytte av å være i bhg fra de var i allefall nærmere to år. Før det kunne de sikkert likegodt vært hjemme med meg, men sånn ble det ikke. Minsten er 2.5 år og har hatt utbytte av bhg i allefall ett år, fra han var 1.5 år. (Selv om han sikkert hadde hatt det greit hjemme hos meg og.)

Nin sa for 16år siden:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal synse om dette jeg.
MEN, mine unger skal ikke i barnehage når de er babyer.
Jeg er vel litt gammeldags av meg og samvittigheten min lar meg ikke putte ungene i barnehagen så tidlig. Jeg personlig mener at mine unger har det best hjemme hos meg mens de er små.
Eldste min gikk ikke i barnehage før siste år før skolestart.
Minstemann nå startet barnehagen nå i høst, 2.5 år gammel og det var en perfekt alder for både meg og han.
MEN, jeg er priviligert som kan være hjemme. Jeg har et valg, og jeg føler virkelig med de som ikke har det.

Inagh sa for 16år siden:

"Vi" har også 14 1-2 åringer på 4 voksne. Jeg liker overhodet ikke utviklingen i barnehagene slik det legges opp til nå, med fler barn og færre voksne. :nemlig:

ElinM sa for 16år siden:

Jeg syns ikke babyer har noe i barnehage å gjøre. Min eldste var 13 måneder da hun begynte. Jeg syns det var litt for tidlig, egentlig. De to yngste var ca 16 og 17 måneder da de begynte. Jeg syns det var stor forskjell på det og 13 måneder, men selv 17 måneder er tidlig nok.

Benzo sa for 16år siden:

Jeg jobbet i sykehusbarnehage for 17 år siden og der var det egen småbarnsavd. med en del babyer, den yngste 7 mnd, tror jeg. Alle de ansatte var barnepleiere, bortsett fra meg som var timevikar. Avd. lå i etg. over storebarna, så de var skjermet fra støy. Husker ikke helt hvor mange barn det var, men sjelden alle var der på likt, og det var 4 ansatte. De barna så ut til å trives veldig godt, rolige dager, masse kos, engasjerte ansatte og veldig fornøyde foreldre. Hadde jeg måttet, ville jeg ikke vært bekymret for å sende barna mine dit fra tidlig alder. Men, jeg ville aldri sendt babyer til barnehagen mine barn går i i dag. Altfor mye støy og stimuli, jeg tror ikke det er heldig for så små barn.

Spoon sa for 16år siden:

Jeg har ikke så stor erfaring med så små barn i barnehage, den yngste jeg har jobbet med var vel 9 måneder da han startet, og det gikk veldig fint. :) Dette er uansett veldig individuelt fra barn til barn, og familie til familie.

Jeg er enig med Inagh i at den utviklingen vi har hatt nå de siste årene ikke trenger å være så bra for de yngste barna, det har vært for mye fokus på kvantitet og ikke kvalitet. Likevel tror jeg at de fleste som jobber i barnehage gjør det de kan for at ungene skal ha det bra.

Storesøster startet da hun var 11 måneder, og hun har hatt det kjempebra fra dag 1. Lillesøster vil antageligvis være litt eldre når hun starter, men jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å la henne starte før OM vi hadde vært nødt til det.

Jeg har sansen for småbarnsavdelinger, baser og blandede grupper tror jeg kan bli litt for krevende for de minste barna.

Tjorven sa for 16år siden:

Knerten begynte da han var 11 måneder. Han ser ut til å trives fint. Snuppa begynte da hun var ett år, men kunne godt begynt da hun var 8 måneder, for makan til sosial unge skal man lete lenge etter. Vi måtte gå i åpen barnehage flere dager i uka for å "slite henne ut". Men hos åpen barnehage var jo vi foreldrene med slik at hun ikke tok opp en hel voksenressurs.

Vi er heldige og har fleksitid begge to, så ungene får ikke så altfor lange dager i barnehagen i starten. Minstemann sover nesten 3 av de 7 timene han er der.

Selv begynte jeg i barnehage da jeg var 4 måneder. Men dette var i 1976, og da hadde de en helt egen babyavdeling som man ble flyttet ut av når man ble 1 år. Hvis det blir så vanlig med helt små barn i barnehagen, kan det vel skje at det i fremtiden vil opprettes slike avdelinger igjen.

Hvis kvaliteten på barnehagen er god og tilrettelagt for så små barn, så ser jeg ikke helt problemet med at babyer begynner i barnehage.

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg synes det er veldig tidlig. Da jenta vår begynte i barnehage begynte det samtidig to barn på 7 mnd på hennes avdeling. De små ettåringene ble jo veldig store i forhold til babyene, og selv om personalet på den avdelingen var og er suverene, så er det naturlig at de aller minste krevde mye, og at det da ble mindre på de litt større.

Jeg tror heller ikke at en baby har noe utbytte av å gå i barnehage. Nå er minstemann her 18 mnd, og vi ser at han helt klart har større utbytte av barnehagen nå enn da han var ett år. (Misforstå meg rett, vi syntes ikke det var fælt å levere han der før heller, og han var glad og fornøyd, men han har mye større glede av å ha andre barn rundt seg nå.)

Irma sa for 16år siden:

Jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer å tro at det vil oppstå et behov for egne babyavdelinger i barnehagen igjen med de permisjonsordningene som finnes i dag. Jeg tenker at det er stor forskjell mellom 6-7 mnd gamle babyer og 9-12 måneder gamle babyer, og den førstnevne gruppa eksisterer vel knapt i dagens barnehager? Hauses ikke problemet litt opp? :vetikke: Dersom man åpner for egne babyavdelinger så vil det vel også bli en belastning for barna å måtte bytte voksenpersoner ganske kjapt? Jeg håper utviklingen kvantitet foran kvalitet snur, og at man går tilbake til små småbarnsavdelinger for barn 0-3 år. Eventuelt endre slik at det blir for barn fra 0-2 år.

Spoon sa for 16år siden:

Jeg ble litt overrasket over at det blir henvist til at det er en stor økning av babyer i barnehagen. Der hvor jeg jobber er det iallefall ikke sånn, og jeg har heller ikke inntrykk av at det er sånn i de andre barnehagene i kommunen. (Har vært med på opptaktsprosessen.)

Dixie Diner sa for 16år siden:

Hvordan vet man egentlig dette, hvordan finner man ut sånt? Hvordan vet man at dette feks. ikke er årsaken til at Per er narkoman eller Kari sliter med store psykiske problemer, for å sette det på spissen? Det blir vel helt umulig å måle sånt, egentlig?

Når det er sagt så er jeg VELDIG glad for at jeg har mulighet til å ha barna hjemme til de er rundt 3 år (eldste begynte i bhg rett før hun fylte 3). Dette er jo takket være kontantstøtten da, forsvinner den må nok minsten i barnehagen tidligere ja ...

Irma sa for 16år siden:

Det gjøres via forskningsprosjekter antar jeg. Og forskning som skal ha en viss grad av tillit må vel omfatte veldig mange mennesker. Tviler på at det forsket så mye på dette. Jeg for min del tror vel at det er flere barn på den tiden hvor barnehage var uvanlig som har tatt skade av å være hjemme, enn det er barn som har fått problemer fordi de gikk i barnehage. Men det blir ren synsing. Jeg mener å huske at en eller annen minister viste til forskning som viste at barn som har gått i barnehage klarer seg bedre enn de som ikke har gjort det, men jeg aner ikke hvor han tok det fra.

Koma sa for 16år siden:

Jeg sliter litt med å forstå de som kategorisk mener at barna har det best hjemme til de er 3 år. Det gjelder ihvertfall ikke min straks 3-åring. Hun har i og for seg stortrivdes fra hun begynte da hun var ca. 11 mnd, men ihvertfall det siste året etter at hun ble 2, har det vært meningsfullt og spennende for henne å være i barnehagen, og hun hadde garantert kjedet seg til døde her hjemme med meg.

Irma sa for 16år siden:

Min pode begynte i barnehagen da han var 17 måneder gammel. Da var han overmoden for barnehage synes jeg. Dette henger ikke bare sammen med oss som omsorgspersoner og våre behov for jobb og voksensosialisering, men også hans behov. Jeg følte rett og slett at han hadde behov for mer enn det vi kunne tilby hjemme slik situasjonen i nærmiljøet er. Vi bor i en drabantby med massevis av mennesker, men så lenge så og si alle er i barnehagen så blir det vanskelig å stimulere tilstrekkelig sosialt. Iallefall syntes jeg det var det. Vi benyttet oss av åpen barnehage den ene dagen i uka det var åpent, men det ble litt for stusselig da han passerte 13-14 måneder husker jeg. Jeg har forståelse for at andre har annet nærmiljø, andre holdninger til dette og unger som signaliserer andre behov, men det er den kategoriske holdningen som enkelte har jeg også stusser litt på. Vi lever ikke på 70-tallet med ungene løpende i gata på dagtid nå.

annemede sa for 16år siden:

Jeg synes det var supervanskelig å gå på åpne barnehager med et barn som var i overkant allergisk for diverse matvarer og foreldre som ikke vasket barna sine etter måltidene og som lot dem spise i hele arealet til bhg. Nei, takke meg til en barnehage med ekstra ressurser, der alle kjenner til problemstillingen og gruppen ikke endres hver gang.

polarjenta sa for 16år siden:

Min eldste begynte i barnehagen rett før han fyllte 1 år, og for han var det bra, vi har lite sosialt nettverk, og veldig få med barn, så han hadde bare godt av å få noen å leke med. Det første året sov han jo 3-4 timer av barnehagedagen og han hadde ikke veldig lange dager. I tillegg så han meg stort sett i løpet av dagen siden jeg jobber på samme plass, så i vårt tilfelle var det på høy tid at han begynte da. Dette varierer jo selvsagt fra barn til barn, og disse diskusjonene vil jo alltid bære preg av hvem som er veldig positiv til barnehage og hvem som ikke er det.