Jeg har nettopp lest sykkeltråden til Avelonia. Og dette får meg til å tenke litt på hva dere mener er OK å skrive tråder om på forum.
Selv bruker jeg forum til å diskutere på, ikke til å avreagere på. Egentlig er det sikkert litt dumt av meg, men jeg synes det er litt surt i forhold til de jeg blir sur/forbannet/lei meg på. Jeg er ikke så veldig anonym og derfor synes jeg det er dumt å avreagere på forum. Jeg er rett og slett litt redd for at enkelte skal synes at mannen min er stupteit, kollegaene mine er idioter og resten av slekta er gal. :knegg: Jeg er slik at jeg synes det er aller lettest å skrive når jeg er sint og sur - og det er kanskje ikke et helt bra utgangspunkt for å dele følelser på forum? Eller?
Men generelt sett synes jeg det er OK at folk gjør det. Jeg synes også det er greit å "oppdage" slike tråder, og jeg gidder sjeldent å diskutere i slike tråder, rett og slett fordi jeg ikke synes "det passer". Folk som er sinte, sure, redde eller av andre grunner veldig emosjonelle, ønsker sjeldent å diskutere. Ofte har de også reagert på ting som de kanskje ikke greier å formilde skriftelig. Hvorfor er feks svigermor ufordragelig? Det er vel ofte pga ansiktsuttrykk, tonefall og at ting skjer ofte.
Er det bare diskusjoner som passer på forum, eller er det fint med følelsesutbrudd også?
Ja takk, begge deler. Jeg bruker forumet både til diskusjon og til avreagering. Jeg ser poenget ditt med å utlevere venner og familie, og nettopp dette er en av årsakene til at jeg er såpass anonym som jeg er. Det gir meg frihet.
Jeg synes det er greit med følelsesutbrudd, så lenge personen kan stå inne for det selv. Mange her inne er anonyme, og på medlemsfora blir det mer privat.
Det kan være godt å avreagere litt på forum, om ting som man kanskje ikke har andre og snakke med om, eller få andres synspunkter, trøst, eller støtte på noe man har opplevd.
Jeg synes det må være rom for å avreagere, men at man må tåle reaksjoner dersom folk reagerer på avreageringen. Reaksjonene i tråden det henvises til synes jeg var helt på sin plass. Dersom man er lett identifiserbar på nett synes jeg at man bør ha en forholdsvis høy terskel for å utlevere personlige ting om andre mennesker.
Jeg synes enkelte av de reaksjonene du henviser til, var helt på jordet.
Jeg synes det er lite empatisk å flisespikke i et innlegg på ordlyden, når hovedinnlegger trenger støtte etter en traumatisk opplevelse.
Skal dette være en videreføring av den diskusjonen?
Jeg fant ut at det var fryktelig arrogant og lite empatisk å tenke på hvordan hovedinnlegget var skrevet i stedet for å tenke på hvordan dette faktisk måtte ha vært å oppleve, og beklaget min oppførsel.
Det synes jeg flere burde ha gjort.
Når det er sagt, synes jeg det skal være lov å reagere på ordlegging og innlegg for øvrig, men det bør være lov å bruke huet, ja.
Og til spørsmålet: Jeg mener det burde være rom for begge deler.
Det er evigheter siden jeg har kalt noen nek, fikk heldigvis gleden av det i dag.
Og for øvrig, når jeg skriver "domme som brø" er det mer spøk enn alvor over det. Hvis noen virkelig utpeker seg den veien, vil jeg nok være mer rett frem og "forklarende" enn som så.
Jeg har blandede erfaringer med begge deler og bruker forum til begge deler - spesielt nå som jeg er gravid og trenger noen utblåsninger innimellom. Og ja, man må takle det som eventuelt kommer når man skriver i affekt.
Det er kjipt å få en "grow up!" melding når/hvis man fisker etter sympati, men det kan også være en vekker. Og det du skriver her, him, får meg til å tenke at folk nok bruker forum av veldig forskjellige grunner. Noe vi kanskje skulle ha litt mer i tankene noen ganger når tråder som den som er nevnt utarter. Jeg engasjerer meg sjelden i slike metadiskusjoner, men leser dem med en viss interesse og lærer ganske mye om FP-kulturen. Etterhvert lærer man seg kodene, virker det som, og hvis ikke, forsvinner man fort.
Jeg prøver så godt jeg kan å formulere meg presist og saklig, selv om det ikke er alltid jeg klarer det.
Ved et par anledninger har jeg fått tilbakemeldinger på upassende kommentarer, og da har jeg tatt det til meg, bedrevet litt selvsensur og tenkt meg om to ganger neste gang for å få frem det jeg mener uten å trampe i så altfor mange salatboller.
Og det helt uten sure miner og uten å føle meg personlig angrepet.
Både diskusjoner og følelser/avreagering er velkomment for min del, men at man bør ha takt og litt sosiale antenner når noen har delt noe svært personlig synes jeg er på sin plass. :nemlig:
Jeg har ikke noen sterke meninger om hva andre bør få bruke forum til, men jeg bruker det sjelden/aldri til å avreagere ettersom erfaringer har medført at jeg har liten tillit til at folk imøtekommer meg slik jeg har behov for i situasjoner hvor jeg har behov for å avreagere. Da tar jeg heller de "utslippene" overfor venner jeg vet vil meg vel, skjønner at jeg ikke er superrasjonell i en situasjon hvor jeg er frustrert eller har opplevd noe vanskelig. Dersom jeg må forsvare måten jeg ordlegger meg på, eller måten jeg har handlet på i en vanskelig situasjon, blir hensikten borte med å avreagere.
Ja takk begge deler her også! Jeg legger ikke ut så mye personlig men får noen ganger behov for å avreagere litt. Ved et par anledninger har jeg fått spørsmål som "hva vil du egentlig med dette" og det setter jeg veldig pris på. Da må jeg gå en runde og reflektere rundt min hensikt med innlegget. Nyttig! :ja:
Jeg kikket bare såvidt innom den nevnte tråden og så ikke hvordan den utviklet seg, så den kan jeg ikke uttale meg om.
Hmmm ... Jeg skjønner ikke dette, jeg hadde quotet, mer enn bare Irma?
Vel, uansett.
Line*: Dette var ikke ment som en uttværing av den andre tråden, men det var når jeg leste den jeg kom til å tenke på det. :) Dette er egentlig en sak helt uavhengig av den aktuelle tråden.
Synes du? Det synes ikke jeg. Min oppfatning er at det er rimelig å reagere sterkere på enkelte ting enn andre. Nå tenkte jeg ikke å diskutere den aktuelle tråden, så jeg bare konstruerer opp ett eksempel. (Det blir kanskje litt kunstig, men det var bare absolutt ikke intensjonen min å diskutere en spesifikk tråd. Beklager hvis hovedinnlegget ble klønet formulert.)
Feks hvis mannen min er utro så synes jeg det er rimelig at jeg slenger ut av meg edder og galle, men jeg synes ikke det er like rimelig at andre reagerer på at jeg slenger ut av meg edder og galle. Dette har for meg med nærhet å gjøre, mannen min er nær meg og det er en faktor som påvirker meg sterkt. Jeg vil ikke tro at noen som hørte meg slenge edder og galle opplevde en slik utskjelling som like nært (med mindre det var svigers jeg rev ut av meg til. :knegg: )
Ja, men poenget mitt er vel heller at mange innlegg blir lest på en annen måte enn de ble skrevet. Og kommunikasjon er alltid noe som oppstår mellom to parter. Du sier jo i realiteten at alt ansvare ligger på den som skriver, hvorfor synes du det skal være slik?
Metadiskusjon? Du tenker nå denne tråden, ikke sant?
Nei, det er jeg uenig med deg i. Jeg har vært på flere forum og mitt inntrykk er at det er slik overalt. Når noen er oppskjørtet (eller emosjonelle som kanskje er et mer korrekt uttrykk. :humre: ) så er det som regel noen som tar det bokstavelig. Unntaket er "gamle travere" for de kjenner man jo så da vet man jo at dette var tull, sarkasme, et frustrasjonsinnlegg etc.
Jeg synes slike ting er veldig interessant, og lurer på om det er den skriftelige formen som gjør at man leser innleggende "i en annen ånd" enn de er skrevet? :gruble:
Jah. Jeg mener selvfølgelig at man må få skrive hva man vil, men at man også må takle at andre muligens responderer på en annen måte enn det man hadde forventet. Om jeg skriver et innlegg om at mannen min har vært utro og er en helsikes drittsekk, og får et svar om at jeg kanskje burde ha sminket meg litt finere, vel, fett nok. Verden er full av nek, og noen ganger støter man jaggu på nek på diskusjonforum også, gitt. Selvfølgelig kan man jo svare på tiltale, og muligens også en gang i blant tenke over om neket hadde rett.
(Disclaimer: Jeg snakker heller ikke om sykkeltråder her.)
Folk må gjerne få avreagere, men det betyr da ikke at det er fritt fram? Hvis for eksempel mannen i eksempelet ditt hadde vært utro med en intetanende dame han traff ute på byen, og du gikk av skaftet og helt malplassert omtalte denne damen for ei #&%# hore og verre ting, ville det da vært urimelig å reagere på det?
Tja. Litt usikker. Men jeg synes i alle fall det er en stor forskjell på å kalle noen er hore (og bla-bla-bla) når man er lyne forbannet og lei seg, og på å faktisk mene det.
Nå kan man utmerket godt mene at det alikevel ikke gjør seg på forum, uansett hvor forståelig og OK det er. Jeg hadde feks ikke reagert på at en venninne kom til meg (mannen hadde vært utro) og skjelte ut damen han hadde vært utro meg og kalte henne både det ene og det andre. På forum bruker slike tråder være så svære som st.Hans bål. Det brenner godt for å si det slik. I og meg at jeg selv ikke bruker forum slik er det absolutt ikke et must for meg med slike tråder, men jeg bruker de sjeldent til å diskutere i. (Det hender, for all del, men det er ikke vanlig fra min siden.)
Hadde du reagert på samme måten i RL som i forum? Hvis jeg kom til deg og fortalte deg om mannen min som hadde vært utro, og la ut om hvilken forbanne hore som hadde lagt seg etter ham. Hadde du da helt rolig sagt at jeg ikke måtte kalle henne en hore? Hvis ja, så blir jeg litt overrasket. Jeg tenker at når folk er sinte, lei seg eller frustrerte så sier de ting de rett og slett ikke mener, ergo er det bare å overhøre det, jeg reagerer ikke mer på det enn når 4-åringen min sier hun vil flytte. (En annen ting er om de fortsetter når ting har roet seg.) Hvis du hadde reagert anderledes i RL enn i forum, så er jo spørsmålet hvorfor?
Ser ikke dritten, jeg, mulig at det er fordi jeg er en del av den selv (i og med at jeg er en del av FP), men det må da være lov å kaste stein i glasshus..? Lyden av singlende glass er så deilig!!
Jeg hadde klart reagert annerledes i fortrolig samtale IRL enn postinger på åpne internettforum, ja. Hvorfor? Fordi det er to veldig forskjellige settinger.
Man oppfatter det skrevne ord forskjellig. Man skriver forskjellig. Man tar kritikk forskjellig.
Hadde jeg blitt kritisert for noe og jeg mente folk oppfattet meg feil så hadde jeg sagt det på en saklig måte, ikke forsvart skrivemåten min. Det handler litt om det også syntes jeg. Reagerer folk på det jeg skriver og det ikke er ment på reagere på (dvs jeg er ikke interessert å diskutere egentlig, jeg bare ville avreagere) så gidder jeg heller ikke krangle om det. Skriver jeg så utydelig at folk ikke skjønner konteksten så får jeg vel bare ta det til etterretning tenker jeg da.
Jeg har også vært innom en del ulike forum de siste årene og kjenner ikke igjen det du sier her... helt til jeg begynner å tenke mer over det. Jeg lurer på om det er samme fenomen jeg ser, men at det virker som et annet fordi FP'ere har et større ordforråd? Mulig at jeg lar meg lure av det. Fellestrekket er muligens at leseren forstår ting ut fra sin egen preferanse og reagerer, og poster innlegg, som blir farget av sine egne emosjoner og erfaringer. Når dette blir sagt med ord som utdyper synspunktene i stedet for å kalle den andre blånn, dom osv får jeg en følelse av at det er mer personlig og stikker dypere. Den som skriver treffer ofte blink noe som kan gjøre at andre innleggere igjen blir emosjonelle i sine innlegg og dermed er karusellen igang.
Kanskje jeg er lettlurt (ikke umulig det) og derfor tror at det er spesielt her i forhold til andre forum?
Patetisk. Her snakker du om FP-ånden og at tråder like sykkelulykketråden er i vanlig "FP-ånd". Det er å slenge dritt om og mot et helt forum med vidt forskjellige brukere, ja. At du går rundt grøten og ikke sier i klartekst hva du mener, er feigt og patetisk.
Ja, jeg er enig i at det er to forskjellige settinger, men det er interessant å vite hvorfor man reagerer forskjellig i forskjellige settinger. Hvorfor skulle jeg ikke få kalle noen en hore på et forum hvis jeg kunne gjort det i en samtale RL? Er det antallet folk som leser? Det at vedkommende kunne bli gjenkjent? At det er skriftelig? At det blir "stående" til "evig tid"? (Det siste er definitivt ikke et argument for meg, jeg kan huske samtaler jeg har hatt år tilbake ordrett.) At man får en annen reaksjon her enn i RL?
Det er ofte forskjellige ting som vekker reaksjoner på forskjellige forum, men tendensen er den samme. Noen ganger er det motsatt, den som skriver skriver helt rasjonelt og saklig, men blir tolket som emosjonell og følsom. (Skjer ikke så ofte her inne, akkurat.)
Nei, jeg mente i utgangspunktet tråden du siktet til i HI. Den synes jeg utviklet seg til et slags metanivå i den forstand at det ble et tema rundt hvordan H-innlegger formulerte seg og om dette var greit.
Det jeg egentlig prøvde å si var at jeg synes det er mer fair å diskutere det på generelt grunnlag (som i denne tråden - en separat tråd) enn å ta diskusjonen der og da.
Og jeg synes ikke det er "å rakke ned på et helt forum" når man snakker om en FP-kultur eller FP-koder. Man trenger ikke en master i sosiologi for å se hva som fungerer eller ikke fungerer - verken i et nettforum eller ellers i den sosiale verden!
Red: Ops, jeg trodde det var du som sa det, him, men ser nå at jeg blandet meg inn i en underdiskusjon mellom ullmor og Skremmern. Sorry. Men jeg lar det stå, fordi jeg mener at slike koder/kulturer er naturlig i alle typer sosiale sammenhenger.
Jeg sier ikke at det er riktig, men jeg mener at når innlegg kan leses så forskjellig fra person til person, må man alltid ta dette med i betraktning når man legger ut et "ømt" innlegg, og være klar over at reaksjoner kan, og sannsynligvis vil, komme. Så får man heller prøve å forklare situasjonen så godt man kan slik at den forstås best mulig av leserne.
:nikker: Og så er det to viktige forskjeller på forum- og RL-kommunikasjon: Når man skriver, har man mulighet til å rette opp/endre før man sender, og det betyr at jeg (som leser) tar det som er skrevet mer alvorlig (evt. at jeg "stiller større krav til det"), i den forstand at jeg antar at det er mer gjennomtenkt enn noe som er sagt. Og når noe først er skrevet, så står det der også senere, og folk kan lese det senere, kanskje etter å ha fått andre opplysninger i mellomtiden, og også uten å ha vært en del av den foregående diskusjonen. Det er også noe som bør være med i bakhodet et sted når man velger å poste noe på et forum.
Jeg ville derfor reagere mye mer på det om noen kalte en spesifikk dame for en jævla hore her på forumet enn om de gjorde de i en privat samtale. (Også fordi i en muntlig sammenheng har man mye bedre mulighet til å vurdere hvor sint personen som sier det er, og dermed hvor "gjennomtenkt" karakteristikken er.)
Jeg er ellers ganske enig i dem som sier at man bør tåle mer eller mindre rimelige tilbakemeldinger på det man poster, og at dersom man ikke gjør det, bør man ikke poste noe som man kan (eller bør) forstå at kommer til å trigge krasse tilbakemeldinger. Det er også et valg.
Dette mener jeg er litt essensielt. Om man ikke vil diskutere innholdet i eget innlegg, så kan man si på en normal måte "nei nå misforstår du". Mener det tar (minst) to å lage en diskusjon jeg da. :rolleyes:
Jeg er enig i nesten alt du sier, men ikke helt enig i dette. Jeg oppfatter ofte om folk er sinte, sårete eller veldig glade etc når de skriver. Jeg vet også at jeg selv er "blitt oppdaget" på denne måten i egne innlegg - og jeg skriver generelt sett ikke så veldig mye hvor jeg er veldig følelsesmessig berørt. Men det er mulig jeg tar feil på det punktet.
Jeg synes i grunnen at man må få skrive det man vil på et forum. :enkel:
Men det er god greit å huske på at det er mange nyanser som forsvinner når man skriver, ting kan misforståes, og derfor er det vel ikke alt som egner seg skriftlig. Tror jeg.
Eg vet'kje eg.
Mener at det bør være takhøyde på et forum, men en bør jo tenke på hva og hvordan man skriver. På et forum blir ting tatt veldig bokstavlig vil jeg tro, hvertfall for de som ikke kjenner "koden"
Det er klart man ofte kan merke om folk er sinte eller ikke også skriftlig. :nikker: Særlig hvis det er noen man kjenner. Men jeg mener likevel at det vanligvis er enklere å oppfatte det muntlig - i tillegg til at i en privat, muntlig sammenheng er det stort sett alltid snakk om folk man kjenner relativt godt.
Jeg ventet på at noen skulle skrive det Skilpadda formulerte så fint, så jeg kunne signere. :lat og treg:
For sikkerhets skyld presiserer jeg at jeg også skriver generelt, da jeg har hatt tanker om dette ved flere anledninger.
Alle kan poste det de vil på forum. Jeg for min del har allerede valgt vekk et forum der det ble mye innlegg og svar skrevet i affekt, og med preg av at forfatterne overhodet ikke er mottakelig for annen respons enn bekreftelser. Det var mitt valg, og det ville vært tåpelig av meg å forlange at forumet skulle endre seg når det tydelig fyller ett eller flere behov for mange. Da er det jeg som måtte velge om dette var meningsfullt for meg å bruke tid på. Jeg setter pris på å bli utfordret litt mer på FP, og ville synes det var leit om forumet dreide for mye vekk fra den tildels reflekterte formen jeg ser her, og mot et "du er dom som et brød"-forum. At det er noen slike uttalelser, og noen diskusjoner som bærer preg av avreagering, er helt greit for meg. Jeg synes det bidrar til å holde temperaturen oppe og at det er positivt at de forskjellige forumistene viser personlige særtrekk, samtidig er jeg personlig glad det ikke er normen her.
(Skremmern, du vet jeg er redd for deg, ikke sant? Det lå ingenting mellom linjene her, jeg sverger.)
En litotes er det når man f.eks. sier "ikke dumt" når man mener "kjempelurt"; jeg vet ikke om "gjerne uten anførselstegn" når man mener "ikke med anførselstegn" teller.
Vel, det er i hvert fall beslektet, kanskje en delmengde av understatement. "Ganske bra" i stedet for "veldig bra" er en type understatement som ikke er en litotes; "ikke dårlig" i stedet for "veldig bra" er en litotes (og vel også et understatement).
Jeg måtte google litotes, så nå tror jeg jeg skjønner det. Det måtte være i nektende form, i stedet for "veldig pen" måtte det være "ikke så ille", og det var en undergruppe av understatement. Men så var det jo fra wikipedia også, så hvem vet. Kanskje ikke den kilden man kan være helt sikker på.
Det meste bør få postes, men hvor sterkt kan man reagerere, og når?
Hvis man avreagerer etter en hendelse eller forteller noe dramatisk er man da bare ute etter kozemomze-tilbakemeldinger? Eller ønsker man å komme videre i prosessen etter første reaksjon, få litt perspektiv og rett og slett ha en samtale med noen?
Det blir jo litt pussig å diktere i hvor stor grad man kan reagere på noe som er skrevet i et nettforum? Det eneste leser kan forholde seg til er det som blir skrevet. Ja, vi kan lese mellom linjene, ta et ekstra innpust, bruke sunn fornuft og det som finnes av sosiale antenner før man poster et innlegg (særlig etter noe som engasjerer), men til syvende og sist handler det om dialog. Hvis ikke blir dette et fortellernettsted, en monolog, med små kommentarer fra publikum.
Kall meg gjerne dum men jeg trodde det var et tulleinnlegg. antenneløssone
Syntes denne diskusjonen er litt merkelig jeg da. Det forventes at når man avreagerer så skal det forståes, enn hvor sleivete det er skrevet. Men om man reagerer på innlegget og svarer fordi man misforstår... Det kan ikke forståes. :himle: Jaja.
:nikker: Det er to sider av samme sak, det der. Skal man kreve at folk legger litt anstrengelse i å forstå et hovedinnlegg, bør man kunne kreve den samme typen anstrengelse for å forstå eventuelle reaksjoner. Og har man rett til å skrive "hva man vil" i et hovedinnlegg, så har også alle andre rett til å reagere som de vil, og å gi uttrykk for det. (Det er klart et hovedinnlegg kan springe ut av sterke og kanskje vonde personlige opplevelser, men det samme gjelder jo svarene.)
I utgangspunktet synes jeg man kan få skrive hva man vil.
Jeg skriver ikke alt som faller meg inn her, det prøver jeg å få ut andre steder, men det er pga at jeg ønsker å være nogenlunde privat.
Når det igjen diskuteres innlegget om sykkelulykken tolket jeg det som et rent "jeg trenger litt trøst og jeg trenger å få luftet det jeg opplevde/så"-innlegg. ( Jeg må bare understreke at jeg ikke leste HI før det ble redigert, så jeg legger til grunn kun min oppfattelse utifra de første svarene og redigeringen. Jeg har heller ikke lest alle svarene i denne tråden)
På lik linje når andre skriver om frustrasjoner i fbm f.eks sykdom. Noe ala " den ene ungen spyr, den andre har hatt vannkopper i 2 uker, mannen har influensa. På toppen av det hele takket bilen for seg samtidig med at vaskemasikenen vasket sin siste maskin. Og jeg er drit sliten, lei og frustrert. Jeg synes spy er skikkelig kvalmt og får lyst til å kaste opp selv. Og svigermor bare klager over at jeg ikke tar godt nok vare på sønnen hennes når han er syk"-innlegg.
Det er ingen så vidt jeg har lest ingen som da svarer HI med " synes du skulle tenke litt mindre på deg selv og heller tenke på at de som er syke har det værre enn deg".
Nå er dette satt på spissen og jeg håper dere missforstår meg rett.
Kanksje et dårlig eksempel også :vettikke:
Sånn i bunn og grunn synes jeg at ja, man kan få skrive det man vil , men man må selvsagt tåle kritikk akkurat som ros på det man skriver.
Vi er alle forskjellig og man tolker det som er skrevet forskjellig.
Noen ganger er innlegg skrevet av personer som uttrykker seg bedre muntlig enn skriftlig ( som undertegnede) og da kan det enkelte ganger oppstå missforståelser.
Men man må tåle det som kommer så sant det ikke er helt ubegrunnet og usakelig.
Man bør tåle reaksjoner, som flere har nevnt. Men jeg synes også at det er viktig, og heldigvis en del av FP-kulturen (i mine øyne) at det også er rom for å oppklare misforståelser. Min erfaring med slike ting er at det ikke er den umiddelbare misforståelsen/kritikken etc. som er vanskelig å tåle, men heller når folk ser ut til å tviholde på retten til å misforstå og lese andre på vranga selv når motparten prøver å omformulere og forklare seg. Her på FP har jeg inntrykk av at vi stort sett "kommer til enighet". Det vil si; vi er ikke alltid enige på slutten men det er rom for å luke vekk feiltolkninger og det er rom for å prøve igjen dersom man skrev noe som ble tolket veldig annerledes enn slik det var ment.
Jeg opplever at folk her på FP generelt sett er mer opptatt av hva innleggskriveren egentlig mente og nysgjerrig på hvor vedkommende "kommer fra" enn å hamre videre på egen opprørthet. Men det forutsetter jo også at den som har blitt misforstått ikke tviholder på sårhet og retten til å forbli fornærmet. Det å rette opp i misforståelser er noe som går begge veier synes jeg.
Om f.eks. him feiltolker meg og sender et krasst svar, jeg forklarer mer hva jeg mente og him modererer seg i forhold til det så er det ufint av meg å fortsette å være en selvrettferdig martyr som anklagende fortsetter å angripe him for den umiddelbare reaksjonen hun hadde. Da er det jeg som står i veien for videre konstruktiv debatt og bør kanskje ikke bli overrasket over at him etterhvert blir rimelig krass igjen.
Har man en tendens til å bosette seg i martyrrollen og bli en "emobitch" av å bli misforstått og få noen ufortjente krasse svar, til tross for forsøk på oppklaring fra motparten så tror jeg man bør filtrere hva man deler deretter. Med mindre man trives i kampens hete. Men det tror jeg ikke mange gjør.
Og for ordens skyld: Jeg snakker om en måte å reagere på. Av mange. Ikke dermed sagt at jeg mener alle som velger å ikke dele på grunn av vonde erfaringer er emobitcher osv. Jeg tror de fleste har hatt dager hvor man marineres litt for lett i selvmedlidenhet. Så for min egen del handler det nok også litt om hva jeg skriver på hvilke dager. Hva jeg tåler den dagen. Så jeg hinter heller ikke til noen spesielle med dette, selv om jeg ser at det kan tolkes slik når andre i tråden snakker om konkrete eksempler. Dette svaret er ment som et generelt svar.
Ja, jeg er enig i at det er greit å si noe om hva man mener.
Hvem er det som dikterer det?
Det er kanskje dette jeg reagerer på. Er det ikke rimelig at folk som ikke er emosjonelt berørt holder hodet mer kaldt enn de som er det? I eksemplet jeg brukte (med utroskap) er det ikke unaturlig at den som står utenfor både ser og skjønner ting som jeg ikke gjør. Alikevel er det vel ikke en rimelig reaksjon og si til noen som er frustrert og lei seg at "Du burde være glad du er kvitt dritten!" (eller enda verre: "Ja, det var din egen feil.") Og dette er helt uavhengig av hva som er objektivt sant.
Innenfor oppdragelse og psykologi er det jo dette som kalles å bli møtt på følelsene sine, at man tar hensyn til personens subjektive opplevelse og ikke de objektive faktaene.
Sant nok, det. Og den typen svar du kommer med som eksempler er jeg enig i at kan være ganske upassende. (De tyder jo heller ikke på at den som har kommet med svaret har reagert spesielt kraftig, mer på at de er irritert over problemstillingen og har liten empati for hovedinnlegger.) Men sånn uten å tenke så veldig på et konkret eksempel, så kan det jo være at man reagerer kraftigere emosjonelt på et innlegg enn det kanskje er opplagt for HI at man gjør. I et innlegg om utroskap, for eksempel, kan man reagere kraftig fordi man selv har erfaringer i den ene eller andre retning (og dette kan selvsagt også gjøre at man misforstår litt, og kanskje tror situasjonen som beskrives er nærmere ens egen situasjon enn den egentlig er). Jeg husker også flere tråder der noen har skrevet noe litt hissig om f.eks. et utagerende barn som har plaget eller slått deres eget barn, og kanskje har brukt uheldige ord for å karakterisere dette andre barnet - og så har man fått ganske kraftige emosjonelle reaksjoner fra andre brukere som selv har barn som kan ha en tendens til å være utagerende. For å komme med et annet eksempel.
Det er ikke vanskelig å være enig med deg i at det finnes mange situasjoner der det er rimelig å se det slik at HI er emosjonelt berørt og de som svarer "bør" være klar over det og utvise en viss forståelse. Men det er ikke en generell regel at det alltid er HI som "fortjener" mest forståelse og alltid de som svarer som må anstrenge seg for å forstå og ha empati, det var vel bare det jeg ville ha frem.
Svarer på denne separat: Det er nok også sant - men nå er vi hverken her for å oppdra eller behandle hverandre, men for å delta i samtale og diskusjon på lik linje med hverandre. :) Jeg er enig i at i et likeverdig forhold bør man respektere og ha forståelse for hverandre, og gi hverandre litt ekstra rom og empati når man skjønner at det er behov for det, altså. Og slik jeg ser forumet, så får man oftest det. Men at man ikke alltid får det fra alle ligger vel litt i sakens natur?
Ja, selvfølgelig. Jeg er ikke ute etter å utlede generelle regler for hvordan folk skal oppføre seg, eller hva som er "riktig" i alle tilfeller. Jeg tenker heller ikke på episoder hvor det er tydelig at mottaker også blir emosjonelt berørt. Jeg tenker på tråder hvor (det for meg i alle fall) har vært tydelig at den som har lagt inn innlegget har vært tydelig opprørt og så er det flisespikking og kritisering av ordlegging etc som blir hovedtemaet.
Jeg blir bare så fasinert over at det virker som om enkelte ikke skiller mellom tråder hvor man er ute etter en diskusjon og hvor HI tydeligvis bare "vrenger ut av seg noe".
Nei, gud det skulle tatt seg ut. :skremt: Det jeg mener er at det er rimelig at den som minst følelsesmessig innvolvert er den som opptrer mest saklig og objektivt.
Nei, det var bare ment for å forklare mer eksplisitt hva jeg mente. Jeg synes ikke vi skal oppdra eller behandle hverandre. Men det er alltid emosjonelle temaer som lager de lengste og mest "kranglete" trådene. Og ofte er det slik at man diskuterer på to forskjellig plan i slike tråder. Noen diskuterer objektivt (rasjonelt) og andre subjektivt (emosjonelt).
Nei, og det gjør kanskje forum mindre egnet til den type kommunikasjon. Det var egentlig det som var utgangspunktet mitt. (Selv om jeg ser at overskriften er feil, det burde ha stått noe ala: Hvilken kommunikasjon egner seg best på forum. Kanskje? :gruble: )
Jeg skjønner godt hva du mener her. :nikker: Mye av det henger nok sammen med at de fleste på et vis mener at de har "rett til" å skrive/diskutere på det planet eller den måten de selv ønsker, også selv om andre gir uttrykk for at de ønsker noe annet (jfr. det vanlige svaret "jeg trodde dette var et diskusjonsforum!"). Jeg er enig i at det er hyggeligere og mer konstruktivt å prøve å skjønne motparten enn å insistere på sin egen tolkning og sin egen "tone" i diskusjonen. Jeg synes kie sa det veldig bra, det om å akseptere at misforståelser oppstår, og å godta oppklaringer av slike.
En liten avsporing, menneh ... Jeg er enig med deg, jeg. Jeg liker motstanden jeg får på FP, jeg liker å bli utfordret og flisespikket ihjel. Det har mye med måten FP styres på,tror jeg, for ledelsen har nå sett hva som ikke fungerer andre steder, og bruker sikkert av disse erfaringene i driften av sitt eget forum. Det jeg liker aller, aller mest, er at det eksisterer få "sånn er det bare"-regler. Man kan oute prikker, si det man mener (men man må regne med å måtte stå for det også), og man kan være direkte. (Å kalle noen domme som brø er helt sikkert sjeldent seriøst ment.) Man kan synge ut med det man har på hjertet, på godt og vondt, og det er unikt for FP. Jeg sier ikke at det er fryktelig positivt å gi noen inn, men man opplever hvert fall at folk er ærlige og rett frem med hverandre. På andre forum kveler man begynnende konflikter ved å slenger tråder i karantene, gi advarsler og utestenge. På FP får man lov å si det som det er, man stopper ikke konflikten før den får komme i gang, og det resulterer som regel i at konfliktene dør fort ut. Ingen sitter inne med noe, og kverning og oppgulp er kjedelig. På NM er forholdene helt annerledes, der opplever man såkalte "kjerringstikk" (grusomt ord, by the way), folk er utspekulerte og slemme med hverandre, og man kan alltid se at noe rører seg under overflaten. Så dagens moral må være: Spis grøten og bli ferdig med det!
Jeg kjenner jeg på en måte har lyst å engasjere meg i denne tråden, men på en annen måte frister det mer å stå utenfor. Men jeg drister meg ut i det, og satser på at jeg har et eller annet å komme med.
Mange har sagt mye fornuftig om emnet, og jeg tror kanskje ikke vi er så uenige som vi av og til vil ha det. Nå er jeg uerfaren så det holder med forum, men jeg tenker at på forum, som ellers i livet, gjelder det å bruke sunn fornuft i møte med andre mennesker. I tillegg tenker jeg, som flere har sagt, at det kanskje stilles høyere krav til det som blir skrevet og ment i et forum, nettopp fordi man når man skriver har tid og anledning til å tenke seg om og moderere seg før man poster.
Samtidig syns jeg det må være lov å misforstå, men kanskje kan man da spørre HI om hvordan ting var ment før man eventuelt kommer med kritiske kommentarer til innholdet i innlegget.
Til slutt mener jeg at det egentlig ikke bør være grenser for hva man bør få lov å skrive om på forum. Foreldreportalen er stor nok til å kunne favne om de fleste tema, så får vi heller holde oss unna de trådene vi ikke føler for å delta i.
Veldig enig. Men mener også at de som poster innlegg må tåle å kanskje ikke alltid få de svarene de ønsker. Det blir litt "venninneklubb" her syntes jeg, om man skal hele tiden lodde stemningen og tenke hardt og inderlig på hva folk egentlig mener med innleggene sine. På lik linje som man får poste hva man vil, så må man også få svare hva man vil. Vil man KUN ha jattesvar så bør man ta det med venner man faktisk kjenner istedet syntes jeg da. Jeg føler litt at jeg har lov til å diskutere ting når det ligger her jeg (ja greit, ALT inviterer ikke til diskusjon, men om det er noe man vil påpeke da).
Om man skal sammenligne seg med RL: Nei jeg ville kanskje ikke svart en person på samme måte i RL, men jeg tror heller ikke fremmede mennesker hadde kommet bort til meg og "betrodd" meg ting de var redd for reaksjoner på heller.
Man må selvsagt ikke lodde stemningen og veie ordene på gullvekt. Jeg tror, som sagt ikke problemet er der. Jeg tror det ofte handler om at folk tviholder på en ren og skjær misforståelse/feiltolkning. Og selv om man mener noe sterkt, så gir jo utfyllende/korrigerende informasjon noe med en? Med mindre man bare er her for å kverulere?
For å bruke him og meg som eksempel igjen. (Siden jeg regner med at hun skjønner at det er konstruert eksempel.)
Jeg synes det er full anledning her til at jeg kan bli rasende på him og mene at hun er den verste egokjerringa jeg har møtt på nett dersom hun skriver noe som gir meg det inntrykket.
Jeg synes det er flott at dette ikke blir sensurert bort, slik at him kan svare meg når jeg sier dette.
Og jeg synes det er en fin ting ved FP at vi ganske så sikkert ville ha fått oppklart dette i løpet av tråden. F.eks. ved at him poster noe som stiller saken jeg reagerte på i et litt annet lys, men også at FP er slik at det ikke ville være et stort prestisjetap for meg å trekke tilbake min første reaksjon, eller moderere den. Og kanskje si unnskyld for eventuelle kallenavn. :knegg:
Hadde admin her kjørt en linje med sensur, ville vi kanskje ikke ha blitt så "høyrøstet", men vi ville nok ganske sikkert ha hatt et feil og dårlig inntrykk av hverandre som ville ha kommet frem gjennom småsyrlige, men "akseptable", kjerringstikk i andre settinger og skapt en småsur stemning. Gjerne full av blunke- og snillsmilefjes og sukkersøte spydigheter.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
