Vel... For min del merker jeg at vi har god økonomi her i landet, fordi jeg har en sønn som til tider bor mer på sykehus enn hjemme. Han bor også på avlastningshjem 40%. Han trenger en bøtte medisiner hver dag. Ikke noe av dette betaler vi for, utover hva vi yter i skatt.
Jeg syns ikke vi har noe som helst å syte for her i landet, selv om man kan undres over hvordan diverse budsjetter blir prioritert i ny og ne.
Som Inagh sier så får de som trenger det aller mest det de trenger. Føler heller ikke at det spares så mye på penger ellers i studiene mine. Men når jeg bruker 20 sek på å flytte musen over skjermen for å klare å trykke på en knapp så blir jeg litt fustrert.
Men nye flatskermer har de fått i løpet av sommeren.
Det er flott at Inagh opplever at de får det de trenger, men jeg tror ikke det skal gjøres til fasit for hvordan alle som trenger noe opplever sin situasjon. Det er utrolig mange triste skjebner, både blant funksjonshemmede, eldre, syke, arbeidsledige, barn, narkomane, osv.
Ikke alle får det de trenger, nei.
Og på mange arbeidsplasser rundt omkring ville folk blitt veldig glade for flatskjermer, og ikke en gang vurdert musa som for dårlig.
Skru opp dekslet som er under musa, ta ut kula og pell vekk støvlaget som ligger på de pinnene inni der. Blås litt, sett kula tilbake igjen og sku på dekslet. Litt bedre?
Det jolie sa. Og hvis det ikke virker, foreslår jeg følgende fremgangsmåte: finn e-postadressen til den IT-avdelingen som er ansvarlig for PC-ene, skriv en hyggelig mail og gjør oppmerksom på at musene er dårlige og forhør deg om det er noen mulighet for at de kan bli skiftet. (Nei, det er ikke en selvfølge å skrive en hyggelig mail. Jeg har vært ansvarlig for studentdatasal, og det er ikke til å tro hvor mange mailer av typen "Nå synes jeg sannelig dere kan fikse de dårlige musene på salen her snart"/"Så mye penger som [organisasjonsnavn] har til IT-utstyr, synes jeg det er temmelig dårlig at vi ikke får nye mus på datasalen"/"Hvor lenge skal vi måtte klare oss med de gamle musene egentlig" som jeg har hatt lyst til å ignorere.)