Maverick sa for 16år siden:

Definer at will. :værsågod:

Selv holder jeg på å finne ut av min egen forelderrolle om dagen, og er nysgjerrig på hvordan andre definerer seg selv.

Mauser sa for 16år siden:

Jeg er nok bortimot perkfet.

tiddelibom sa for 16år siden:

Ikke den mest tålmodige, dessverre. Men ganske grei ellers. Jeg tror og håper jeg gir barna mine kjærlighet, kunnskap, følelsen at de er verdt noe.

Usj, dette har jeg nok ikke tenkt så mye på.

Estrella sa for 16år siden:

Jeg er vel mye av dette jeg også. Jeg jobber mye med tålmodighet.

Myrsnipa sa for 16år siden:

Jeg har problemer med å skulle sette ord på dette, men jeg er iallefall morsom, leken, tøysete, snill, omsorgsfull, lyttende, involverende, (prøver å være) deltakende, støttende.¨
Vi forsøker å la ungene klare seg mye selv, f.eks ute i lek og i sosiale relasjoner. Vi støtter dem og oppmuntrer dem til å utvide sin verden, både rent geografisk og sosialt. Vi tar dem med på "voksen-ting" som handballkamper, bilvask, kjellersnekring, loftsrydding, baking og rydding.

Hmm. Må tenke litt mere tror jeg...:gruble:

Avelonia sa for 16år siden:

Jeg er tolmodig, veeeeeeeeeeeeeedig tolmodig.

Pepper Lemon sa for 16år siden:

Jeg kommer nok ikke til å bli husket som en selvutslettende mor, men antakeligvis som en varm, omtenksom og leken mor som tidvis dessverre kunne være en smule selvsentrert. (I'm working on that one.) Jeg ser at jeg nok har litt mer behov for å gjøre mine egne ting enn en del andre foreldre, samtidig som jeg engasjerer meg veldig mye i de fleste tingene i hans liv. (Opptatt av å bli kjent med alle barna han kjenner, lærer meg det meste om hans interesser, tar ham mye med på aktiviteter han liker, som kino, tur i fjæra, parker etc.)

Jeg får vel også legge til at jeg er en ekstremt bekymret mor, engstelig for mye rart. Det kommer han nok til å irritere seg kraftig over etterhvert.

leliane sa for 16år siden:

Masete. :sparke:
:dårlig dag:

Målet er å være trygg og tilstede. Jeg er ikke den mest lekne, men mannen tar det igjen i stort monn. Jeg er strukturert og forutsigbar. Hengiven og kosete.

Røverdatter sa for 16år siden:

Positive foreldreegenskaper:
Engasjert, kjærlig, omsorgsfull, morsom, oppmerksom, deltakende, tøysete, vennlig, hjelpsom.

Negative foreldreegenskaper:
Utålmodig, lettantennelig, til tider uforutsigbar, belærende.

Hannah sa for 16år siden:

Niobe sa for 16år siden:

Positiv. Nysgjerrig. Engasjert. Kjærlig.

Maverick sa for 16år siden:

Jeg prøver å finne en slags mellomting mellom å være kompis-mammaen og forelder-autoritær. Nå for tiden er det mye humør og latter i hjemmet, mye impulsivitet og mye kos. Det er veldig fint og flott, men litt mer rutiner hadde gjort seg.

bina sa for 16år siden:

Jeg er nok ganske bestemt. Vennlig, men bestemt. :ja: Jeg snakker mye med ungene, diskuterer med dem, forklarer, osv.

Jeg er nok ikke spesielt leken. Den delen tar pappaen seg av. ;)

Jeg er ikke spesielt hissig, og har bra med tålmodighet for det meste. Men blir jeg sint, da blir jeg VELDIG sint, og da er ingen i tvil om at jeg er sint. :nemlig:

Ellers er jeg nok mer en typisk trøste og bære-forelder enn lekekamerat. Jeg føler meg kanskje litt som en leder, som tilrettelegger og organiserer, men som deltar lite i lek.

Inagh sa for 16år siden:

Jeg vet jeg er: Kjærlig, rettferdig, oppmerksom, tilstede, respekterende, tøysemamma, men bestemt.

Jeg vet også jeg er: Utålmodig.

Jeg vet jeg kan være: Sint.

Jeg håper jeg kan: Se gutta på deres premisser og respektere dem for de menneskene de er.

Jeg skulle ønske jeg kunne: La være å le når jeg egentlig er sint, men Storebror setter et par brune glugger i meg og sier noe sjarmerende... :sparke:

Skulle også ønske jeg var mer leken av meg. Det blir liksom pappa sin jobb å leke med biler, tog, lego etc etc.

Misteri sa for 16år siden:

Jeg tror jeg er både streng og mild. Kan bli ganske så irritert og sint av og til, men stort sett finner vi en god løsning. Er også løvemamma som bretter opp armene for barna mine. Jeg gir meg ikke uten kamp og får det som det skal være. Dette har vel mye med eldste med as å gjøre. Tok lang tid å kjempe hans sak, men vi kom da fram til slutt. Er også veldig kosemamma som må ha masse nærkontakt med barna mine som klemmer og det å sitte i armkroken eller på fanget.

Esme sa for 16år siden:

Jeg er absolutt en leken forelder, men er også ganske hard på de få og enkle reglene som finnes. Er veldig konsekvent og forutsigbar.

Kan være lite tålmodig for tull men er derimot sinnsykt tålmodig når det gjelder å lære bort ting. Om sønnen min har lyst å lære noe, selv banale ting som skru på en kork eller ta på en sko selv (han er akkurat 2 år) så tar jeg meg tid nesten uansett om det er midt i byen eller hva, fordi lærelyst har vært den egenskapen jeg har hatt mest glede av i livet og jeg håper intenst på at sønnen min skal ha det også.

Alfa sa for 16år siden:

Eg kjenner meg i grunnen veldig igjen i denne. I tillegg vektlegg eg samarbeid, forhandlingsevne og har som langsiktig mål at han skal bli flink til å sjå grånynanser og ikkje berre svart-kvitt.

Ja, også er eg veldig opptatt av tryggheit og varme ...

Dronningen sa for 16år siden:

I perioder gjennomtenkt og får gjort de tingene jeg vil/ønsker. Jeg har hatt dem nær meg som babyer, forsøker å "se" dem i verden. Er redd for at de skal bli lei seg/skuffet og prøver bevisst å forebygge det. Jeg liker godt å lese, synge og le sammen med dem. Disse tingene er viktige for meg som mor. Jeg snakker mye med dem. Forteller om de fleste ting. Storesøster er min lille venn hjemme, og vi kan se på tv sammen og snakke om ting som kanskje andre vil vente med til ungene er eldre. Jeg liker også å inkludere ungene og ha dem med på ting. Sånn hver for oss greie er ikke vår stil. Vi har også klare regler på en del ting hjemme, og når jeg har forklart hvorfor, så er det utrolig hvor greit de forholder seg til dette. Liker ellers å være en mamma som ordner ting. Får til ting. Holde det jeg lover.

Men jeg kan under stress og når jeg er sliten bli urimelig, si dumme ting og være inkonsekvent.

Dessuten har jeg en tendens til å blokkere verden litt når jeg sitter på nettet. Det misliker ungene, og det har jeg merket meg, og jeg skal forsøke å bli bedre der. Da verken hører eller ser jeg. :rolleyes:

Esme sa for 16år siden:

Dette er jeg også helt enig i, men når han er 2 år så er jo hele hovedfokuset trygghet, siden han er så liten mener jeg.

Jeg har ganske stort fokus på at han skal lære seg forskjellige ting, også fysiske ting som klatring, seiling, ski etc etc, men er svært forsiktig med å pushe ham til å gjøre ting som han ikke har lyst til, jeg håper at han skal få tillit til at han kan prøve ting, se nærmere på ting og så få lov til å trekke seg dersom det ikke ser morsomt ut eller blir redd. Ellers frykter jeg for at han sier nei i utgangspunktet og ikke vil prøve noe.

Men jeg skal nok ikke følge min far som mente at jeg skulle kunne skifte tennplugger, og som på en båttur tok ut tennpluggene fra motoren på båten og satte seg i baugen og sa at dersom jeg ikke greide å sette i nye så kom vi oss ikke hjem. Det var sent på kvelden og jeg var 8 år. :knegg:

Alfa sa for 16år siden:

Ja, den gløymte eg. Det er viktig for meg at han skal ha god motorikk og vere trygg på kroppen sin. I tillegg vektlegg eg at han skal lære ein del om skogen, friluftsliv og korleis overleve i villmarka. Han veit allereie ein del om kva for vatn ein kan drikke og ikkje, og kva for planter ein kan ete og ikkje.

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg er ganske avslappet til mye, regner som regel med at ting går bra til det motsatte er bevist. Litt for ustrukturert, og det må jeg/vi jobbe med. Med et skolebarn må vi planlegge litt mer og leve mer etter klokka. Jeg gidder ikke å dille med å forkaste tre gensere før vi kan kle på oss, jeg lager ikke to middager, og retter meg ikke etter primadonnanykker. Derimot har jeg stor toleranse for rot.

Jeg hører med blant særingene som ikke synes det er trist at ungene blir større. Det er koselig med babyer, men jeg synes det er helt greit at de blir 1, 4 eller 6 år også. Vi har hele tiden oppmuntret dem til å gjøre ting selv, alt etter alder og ferdigheter. Jeg vil gjøre det jeg kan for at de skal greie seg fint den dagen de forlater redet. :)

Kirsebær sa for 16år siden:

Signerer dette, og legger til at jeg er tålmodig, og er motstander av å heve stemmen noe særlig.
Dette kan jeg selvsagt si fordi jeg har en gutt som ikke krever at jeg hever stemmen da. :knegg:

Jeg er ikke veldig leken, men forsøker å få til litt tull og lek hver dag.
Jeg gleder meg til Poden er større og forstår når jeg er morsom...:knegg:

Blåbær sa for 16år siden:

Positivt: omsorgsfull, forståelsefull, tålmodig, tullete og leken.
Det jeg trenger å jobbe med er å være mer stukturert og til tider mer konsekvent.

Mitt mål er å være en trygg mor som er der når en trenger det.
En av mine "fanesaker" er å la barna få ta del i arbeidsoppg. fra de er små. Det krever ofte mye tid og tålmodighet, men det er det verdt.

bina sa for 16år siden:

Vi har mye verbal spøk, det er ungene helt med på. Mine er 6 og 8. Heve stemmen gjør jeg, ja. Og de til meg, for den del. Vi uttrykker oss generelt mye, med kropp, språk og stemme. ;) Vi kan derfor bli temmelig høylydte enkelte ganger.

Joika sa for 16år siden:

Jeg er velmenene men lite konsekvent, rotete, glemsk og det gjør vel at jeg langt fra kan kalles en perfekt mor. Men p vet at jeg er veeeeldig glad i han og det er vel det viktigste tenker jeg.
Men må si jeg er glad for at pappan har han såpass mye så jeg slipper føle jeg "ødelegger" han helt.

Kan tilføye at p er et ganske snilt barn og at det stortsett går veldig greit. Men skulle ønske jeg kunne tilføre han mer struktur på tilværelsen.

Dronningen sa for 16år siden:

Jeg er også glad for at de har en pappa, og at jeg har en partner. Det er godt at vi kan rettlede hverandre litt, og at ungene ser at der er ulike måter å være på som forelder - sjøl om ho mamma bestæm mæst. :D

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg er full av gode intensjoner.

tinkadott sa for 16år siden:

... her og....

Karamell sa for 16år siden:

Jeg er konsekvent og streng på uønsket atferd. Jeg er forutsigbar.
Jeg er tålmodig og tolerant for barnas "feilsteg" som ikke er med vilje.
Jeg er snill og kjærlig. Jeg er opptatt av at de skal lære seg å bli selvstendige og tenke selv.

Jeg er ikke leken, der er pappaen bedre. Jeg er ikke ryddig og lærer ikke guttene godt nok opp i rydding heller.

Left sa for 16år siden:

Er helt på linje med Inagh her.
Er veldig fysisk av meg, så vi koser masse.
Skulle ønske lunta var litt lenger av og til.

Anne C sa for 16år siden:

Etter å ha lest det dere skriver føler jeg meg som en skikkelig dårlig mor.... :nedfor:. Jeg er utålmodig, kort lunte, kjefter masse...... Men det er på dårlige dager.

Vanligvis er jeg streng men rettferdig, snill, koser masse, sier masse pent til gutta. Jeg er ikke så flink til å leke med de, men leser og synger gjerne. Jeg tror jeg er ganske forutsigbar og konsekvent.

Og så er jeg utrolig glad for at gutta har en pappa som er veldig tilstede for de.

safran sa for 16år siden:

Her kjenner jeg meg veldig igjen. Jeg anser meg for å være gjennomført og gjennomtenkt(til tider litt for gjennomført, fordi jeg må gjøre alt perfekt). Barna blir tatt med på råd og blir tatt med på avgjørelser, og jeg bygger videre på deres interesse for å lære. Spør de om noe, får de et skikkelig svar, og vi har mange diskusjoner om verdensproblemer. :knegg:
De får en helt annen formidling av verdier enn jeg fikk som liten, jeg har omtrent snudd alt på hodet. Jeg ønsker å videreformidle et positivt syn på andre mennesker, og få dem til å se at ting kan ha flere sider og at en må respektere og ta hensyn til andre.

Maz sa for 16år siden:

Snakk om å spørre vanskelig.

Det er mye jeg prøver å være, men jeg føler meg ikke alltid vellykket nok til å si at jeg ER det.

Jeg synes tiden med Mazungen er det beste av alt. Jeg prioriterer henne, men føler meg på ingen måte oppoffrende. Jeg kan være konsekvent og streng, men trenger det sjelden. Jeg er leken, energisk og finner på mye. Jeg er tolerant for bråk og rot.

Lotte sa for 16år siden:

Trøtt...

Jeg prøver å være til stede, engasjert, hjelpe barna til å bli selvstendig, ønsker å lære barna mine å være snille og greie med andre. Prøver å være leken.

Men alt blir ikke slik jeg tenker bestandig. I dag er jeg mest trøtt.

Ami sa for 16år siden:

Selvransakelsens time...

Jeg tror og håper at ungene opplever meg som en kjærlig mamma. Utstyrt med eksplosivt temperament, er det ikke alltid like lett å opptre tålmodig i de verste surreøktene, men jeg jobber med å gi meg selv time-out og telle til ti og slikt.

Kunne helt klart vært mer leken, men der kommer pappaen inn. Jeg inkluderer Førstejenta i gjøremål så mye jeg kan og hun vil, da vi koser oss begge med det og jeg merker at hun elsker å føle at det er bruk for henne. Lillebror er snart 6 uker, så han bidrar mest på sidelinjen. :knegg:

Som esme sier, læring er viktig! Der er jeg tålmodig som få.

Go\jenta sa for 16år siden:

Slik er jeg også. Jeg er dessuten tålmodig med barna, og veldig raus med å la de ha mange venner på besøk. Veldig opptatt av å lære de å være inkluderende.

Nessie sa for 16år siden:

På ville veier?

Jeg føler vi driver litt basketak som foreldre om dagen. Men vi jobber med det. Vi ønsker å prøve prate med Hannah, ikke kjefte. Men det er ikke alltid enkelt, men vi har blitt flinkere.

Jeg vet jeg er både kjærlig, raus, morsom, engasjert og lyttende. Men jeg kunne nok ha vært litt mer tålmodig, og deltatt litt mer i hennes aktivitet. Men det er ikke bare bare med en baby i hus heller. :niks:

Jeg gjør for det meste mitt beste. Men jeg og mannen er litt ulik og vi har en del diskusjoner, som jeg stort sett vinner fordi jeg er pedagog :stolt: :knegg:

Che sa for 16år siden:

Når jeg er slik jeg vil være, er jeg leken, rettferdig, trygg, generøs på oppmerksomhet og veldig konsekvent i det jeg gjør.

Når jeg er sliten er jeg fryktelig utålmodig.

• Er jeg helt utslitt og begge ungene skaper seg, er jeg hissig også.

MegaMie sa for 16år siden:

Jeg er veldig tålmodig, snill, omsorgsfull og pedagogisk....på jobben. :rolleyes:
Når jeg kommer hjem etter en lang dag med 14 små er ikke tålmodigheten like stor gitt! (Og når vi blir tobarnsforeldre snart så er det ikke umulig at jeg vil jobbe med noe annet et par år).

Og så har jeg vel innfunnet meg med at jeg får to "pedagogunger" - det vil si noen skikkelig snørrunger. :knegg:

Harriet Vane sa for 16år siden:

Jeg er som ellers, regner jeg med. Jeg er vel særlig ganske lik som sjef og forelder. Jeg er ganske tydelig og forutsigbar, lite lunete, ikke martyr, jeg har veldig godt humør og er stort sett veldig blid og glad, tøysete, tullete og leken. jeg er raus og åpner hjemmet for ungene i nabolaget. Jeg er veldig opptatt av å lære storesøster å bli flink og selvstendig, jeg drar henne med i alle oppgaver og lærer henne alt jeg kan. Jeg kan komme med utbrudd og blir fort lei av fjas og mas, men jeg ber om unnskyldning når jeg har vært urimelig. Jeg overrasket meg selv som en mye bedre babymamma enn jeg hadde trodd jeg skulle være. Ellers gjør jeg så godt jeg kan og prøver hele tiden å bli bedre.

Divine sa for 16år siden:

Dette er viktig for meg også. Særlig siden jeg hadde en stefar som verken likte andre mennesker eller andre meninger. Det er derfor viktig for meg at barna skal få være som de er og ha de meningene som de har og at de skjønner at de er elsket uansett.

Ellers så har jeg vel ikke definert meg i noen som helst retning, men jeg er sikkert litt mer "gammelmodig" i oppdragelsen enn det mange her inne er.

Nessie sa for 16år siden:

For å være helt ærlig overrasket jeg meg selv jeg og, men motsatt vei. :sukk: Jeg synes jeg er en mye dårligere babymamma enn jeg trodde jeg skulle være. Helt ærlig. Jeg som er utdannet førskolelærer, og som "kan" barn ganske godt, så for meg selv med iallefall 3 barn. Pur lykke og fint liv.

Helt til Hannah kom, og jeg forsto at jeg og min personlighet faktisk ikke helt passer til å være småbarnsmamma. :niks: Det har gjort at 3 har blitt til 2. Og at jeg hittil synes ting faktisk har vært/er ganske strevsomt. Men det går, og jeg føles jeg både lykkes litt - og mislykkes litt - hver dag.

(Kjenner faktisk at dette var litt vondt å skrive. :trist: )

Agent Scully sa for 16år siden:

Bad cop ... :nemlig:

Snippa sa for 16år siden:

De siste åra har jeg følt meg stort sett mislykket som forelder til de to eldste. Går bedre med de to yngste, men det får meg jo til å føle meg enda verre overfor de to store.

Anne C sa for 16år siden:

Nå har jeg aldri drømt å bli mamma faktisk.... Men jeg og ser helt klart mine begrensninger..... Jeg synes jeg misslykkes mer enn jeg lykkes som mamma. Jeg hater at jeg er så lite tålmodig med storebror...... :trist: Men jeg prøver å jobbe med den saken.... Jeg hater at jeg kjefter og smeller, at jeg er morgengretten og lar det gå ut over gutta mine... Ofte tenker jeg at jeg aldri burde fått barn så elendig mor som jeg er. Men andre dager synes jeg at jeg takler det bra. Det er søren ikke lett å oppdra unger.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Jeg synes jeg er passe tålmodig (i hvert fall i følge barnas mormor :humre: ), men jeg kan vel også fare opp med frustrasjon og kjeft innimellom. Jeg er reflektert i forhold til min egen rolle som mor og oppdrager, og det er kanskje det viktigste for meg personlig-at jeg i det minste gjør et tappert forsøk på å gjøre en grei jobb, til tross for at jeg også føler jeg mislykkes innimellom. Jeg er også nokså tydelig og forutsigbar, i hvert fall har jeg som mål å være det. Jeg er ikke spesielt leken, faktisk synes jeg det er en smule kjedelig å leke, men jeg kan være utforskende sammen med barna. Jeg håper barna oppfatter meg som trygg, kjærlig og tydelig, og som en som klarer å la dem vokse opp til å bli seg selv i aller beste utgave.

m^2 sa for 16år siden:

tålmodig :nemlig: Og engasjert.

Candy Darling sa for 16år siden:

Flinkere enn jeg hadde trodd. Kjærlig og ærlig, litt streng og sint innimellom, og mye kos og latter mesteparten av tiden. Tålmodighet er mitt svakeste punkt.

Hos oss er det lov å være emosjonelle, det er lov å bli sint, men det er også lov å si til hverandre at man er urimelig. "Du trenger ikke å bli så sint for det om jeg ikke har kledd på meg, mamma. Jeg gjør det jo nå. :nemlig:" Det går en kule varmt innimellom, men heldigvis er vi flinke til gjøre opp.

Det viktigste for meg er at barna mine alltid skal føle seg sikker på at de er ønsket og elsket, og at de kan være ærlige mot den de er. Veloppdragenhet kommer lenger ned på listen (og det vises :flau: ).

Karima sa for 16år siden:

Kjærlig, vennlig, leken og oppmerksom når jeg er i form, utålmodig og kanskje litt fjern når jeg ikke er det.

Mye mer bekymret enn jeg ville trodd. Men også mer ansvarlig og engasjert.

Miss Norway sa for 16år siden:

Jeg er dessverre for lunefull; jeg skulle ønske jeg var mer forutsigbar for ungene. Men jeg er likevel konsekvent. Og nokså streng, jeg takler ikke tull og tøys annet enn i situasjoner der det er tid og rom for det. Samtidig passer jeg på at tilværelsen har masse tid til det, så... Feks er det noe helt annet å tøyse og tulle lørdag morgen, enn når man er tre minutter forsinket ut døren om morgenen og dette er informert om klart og tydelig. Så hvis ikke ungene mine blir totalforvirrede og skeiv i sjelen, så blir de robuste.

Signerer denne. Sånn har vi det også. Det kan bli høye stemmer og høyt temperament, men jeg ser at de og vi tåler det fordi vi kan få det ut der og da - og snakke om det etterpå.

Jeg er knallhard på "oppdragelse"; manerer og sånn altså. Og regelrytter. Og har dessverre for lite forståelse for at andre i det hele tatt kan vurdere å gjøre noe annerledes enn meg. :ESTJ: Så jeg må ta meg i nakken for å prøve å se ting fra ungenes ståsted, hvilket er vanskelig i og med at jeg var snusfornuftig allerede som barn selv.

Og overfor nevøer og nieser titulerer jeg meg som "Tante Grusom". Go figure.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Skvetten sa for 16år siden:

I følge min tenåring er jeg streng meggemamma som er best i verden. Når man ser på resultatet en oppegående tenåringssønn uten problemer, som er tillitsfull, reflektert og omtenksom.........vel da klapper jeg meg selv på skulderen og berømmer meg selv som har klart alt det helt på egen hånd.

Men skal love dere at det har gått en kule varmt her også innimellom, men å få en velfungerende tenåring er som en drøm.

Mams sa for 16år siden:

Akkurat nå føler jeg meg som en ganske så dårlig mamma, jeg pusser opp nede for harde livet. Det tar på meg både når det gjelder tid, energi og delaktighet.
Grunnen til at jeg pusser opp er at jeg får inn leieboere 1. september, de må inn for at jeg skal klare å beholde huset alene.

Når det er på plass må jeg bli mamma igjen på en helt annen måte en tidligere siden jeg har blitt alene med de. Det blir jo noe annet å være alene med 3 skolegutter, framfor 2 voksne med 2 skolegutter og en i barnehage.

Tålmodigh et er ikke helt greie så det er noe jeg må jobbe med ekstra, men jeg håper jeg vil være en god mamma som de føler at de kan gå til med alle bekymringer, gleder og sorger.

Bokormen sa for 16år siden:

Jeg gikk forresten fra tålmodig til nokså utålmodig da nr to kom. :sukk:

Divine sa for 16år siden:

Men hvordan korrigere dårlig oppførsel der og da uten at det blir sett på som "ydmykelse" av barnet som så mange mener all offentlig påpakk er? Jeg tar det alltid der og da, mest fordi jeg blir skuffet og sint, men jeg vet jo at mange mener at det er å traumatisere barnet. JEG tror ikke det, men jeg ønsker ikke at folk skal gå rundt og skule på meg heller.

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg er mye mindre streng enn jeg hadde trodd på forhånd og "diller" sikkert mer med "nykker" enn mange syns er riktig. Av og til mer enn jeg selv syns er riktig også. :p

Jeg er svimete og avslappet, av og til tålmodig som en engel, andre ganger en krutt-tønne, noen ganger tøysemamma, andre ganger fullstendig humørløs.

Jeg er reflektert og jeg bruker mye tid og tankeressurser på å finne ut hva som foregå inni hodet på ungene mine. Jeg er flink til å "se" dem og anerkjenne følelsene deres.

Jeg har intensjoner om å lære dem ferdigheter, men mangel på tid og mangel på struktur og tålmodighet medfører at det ofte blir med intensjonene.

Tangerine sa for 16år siden:

Tøysemamma
Mamma som ofte er bekymret over ting som kanskje aldri kommer til å skje selv om det skjedde mamma
Mamma som "ser" og anerkjenner føleleser
Utålmodig
Kjærlig
Av og til uengasjert
Optatt av å sosialisere dem

og litt til

Harriet Vane sa for 16år siden:

Jeg tror jeg synes det er helt fint å ta det der og da, for ellers kan det bli vanskelig for barnet å skjønne hva som menes, tror jeg? Kan man "ta opp" ting med en treåring noen timer etter og si; "du, at du skrek masse i butikken og ville ha godteri... Det må vi snakke om, blablabla" Blir ikke det helt fjernt? Ved sånne anfall har jeg båret henne ut av butikken eller tatt det der og da. Det er ikke noe problem lenger, å bli båret ut som 6-åring er überpinlig. Jeg har også hørt om dem som går med klovnenese i lomma. :knegg: Det holder visst å pelle på lomma, før ungen oppfører seg. Det er nok mest effektivt med store barn.

Storesøs oppfører seg sjelden slik at jeg blir skuffet eller sint, jeg har som oftest utfordringer på "sånn sier man ikke"-ting og at man av og til må gjøre ting fordi det er høflig og at hva man har lyst til er uinteressant.

Stellebord sa for 16år siden:

Jeg synes også at det er fint å ta opp ting der og da. Særlig med mindre barn. Men jeg har som regel tatt til sides, og ikke tatt det foran andre. Selv om de andre skjønner hvorfor jeg har tatt henne til sides, føles det jo mye mer ok for barnet det gjelder. Med større barn synes jeg ofte det er ok med en kortversjon ute og en lengre samtale om det hjemme.

Klovnenese? Å sette klovnenese på barnet om det gjør noe dumt? Det synes jeg faktisk bare var slemt.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Maverick sa for 16år siden:

Jeg har ingen problemer med å irettesette barna i offentlighet, men det har da alt med hvordan man gjør det å gjøre. Å sette seg ned på huk mens man forklarer hvorfor det ikke er noen strålende idé å hoppe i hvite sofaer med gummistøvler er ikke å traumatisere barna, lissom. Derimot kan det være rimelig kjipt når de senere oppdager at sånn oppførsel blir "frowned upon".

Harriet Vane sa for 16år siden:

My point exactly.

Stellebord sa for 16år siden:

Jeg tror jeg er forutsigbar og trygg, og gir barna mine en forutsigbar hverdag. Jeg vet at storesøster synes at jeg kan være masete om f.eks. håndvask, legge ting på plass etc., og det kommer jeg til å fortsette med til hun kommer på det av seg selv. Jeg er for det meste svært tålmodig, med noen unntak - pappaen måtte lære henne å sykle. Der ble jeg bare irritert.

Jeg er flink til å lage og å videreføre tradisjoner, og det merker jeg at storesøster liker. Jeg er en dårlig lekemamma, men god på snakking og kreative ting. Jeg leser for storesøster hver dag. Det tar jeg meg tid til uansett. Jeg er kjærlig og lager god og sunn mat.

Stellebord sa for 16år siden:

Åh, da så! :D Jeg trodde et øyeblikk at det var en kjempeslem måte å straffe barnet på. pusterlettetut

Slettet bruker sa for 16år siden:

Ikke på langt nær så god som jeg skulle ønske, dessverre.

Ungene blir lest alt for lite for, det hender at de hører mamma og pappa krangle, jeg kan være fryktelig frustrert, spesielt om kvelden når jeg er sliten, jeg tror jeg kunne liste opp i det uendelige.
Men ungene er veloppdragne, sosiale og trygge, så noe gjør vi tydeligvis rett. Sikkert Mannens fortjeneste.

safran sa for 16år siden:

:haha: Den var bra! Heldigvis temmelig uaktuelt å bruke i offentligheten, for der lager de aldri bråk. Men kjekk å ha her hjemme når enern tøffer seg for vennene og blir litt opsternasig mot oss.

Mandino sa for 16år siden:

Ikke verdens mest tålmodige, men omtenksom, snill og rettferdig. Kan være flink til å leke med dem, men er best på lesing og synging.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Ja, det er vel bedre å bruke en slik på barna:

Jeg synes det er viktig å lære Storesøs å håndtere uenighet, konflikter, krangler og alle de dramaer som oppstår i jenteflokken på en grei måte. jeg måtte lære en del av dette selv, dessverre, fordi min mor er en sånn som alltid har foretrukket å henge med gutter, for hun synes jenterelasjoner er så vanskelige og slitsomme, og rådet meg og søsteren min til det samme. Men vi ville jo helst leke med jenter og rådene om å "bare la være å være sammen med dem" når det er 6 jenter i klassen og det er en konflikt, er ikke veldig gode. Faren min har gitt mye bedre råd der.

Maverick sa for 16år siden:

Det aner meg at ungene kommer til å synes at det er hysterisk morsomt hvis jeg setter på meg en klovnenese, og at de da vil forske videre på hva slags oppførsel som fører til den festlige reaksjonen fra mor. :skeptisk:

Harriet Vane sa for 16år siden:

Nå, ja. Men ikke når de er ti.

Maverick sa for 16år siden:

Dette må utvilsomt forskes på om noen år. :glis:

kiki sa for 16år siden:

Jeg er vennlig, kjærlig og omsorgsfull. Jeg er engasjert og er flink til å gjøre det koselig. Det siste har jeg med meg hjemmefra, og det er noe jeg virkelig vil føre videre; det å ha det koselig, gjøre litt ut av ting. Ikke bare slenge oss nedpå med en skive, men tenne lys, gjerne tulle oss inn i et teppe, lage kakao osv. Jeg er leken, og er flink til å finne på ting. (Noe jeg må, ettersom Mathias ikke går i barnehage enda)

Jeg tror jeg er litt for lite streng. Og jeg har alltid dårlig samvittighet og føler at jeg aldri er god nok mor. At jeg burde ha lekt mer med ham, ikke dratt ham med så ofte på kjeldelige ting, lest mer for ham osv. Det jobber jeg med; å føle at jeg er god nok.

Lilleville sa for 16år siden:

Det høres kjent ut! Jeg måtte i samme alderen ro båten i land, klatre på taket med branntau rundt magen (fire etasjer!)osv. Husker og et par ganger hvor jeg måtte knyte slipsknuter rundt alle bordbeina i stua før jeg fikk lørdagsgodt...:knegg:

Ellers mye bra og ærlig her! Jeg satser og på en blanding av venn og autoritær foreldre. Som venn mener jeg å kjase med ungene, holde meg opdatert med deres venner og interesser og ta meg tid til langdryg hverdagsfilosofi med 5-åringen. Men det skal ikke være tvil om hvem som er voksen. Kan leke med Lego og lage rockegitar i papp, men når det er uenigheter er det de voksne som bestemmer. Det tror jeg gir en trygghet i det lange løp selv om det kan frustrere i øyeblikket. Satser og på at jeg skal holde mine løfter. Det går som regel greit når man venner seg til å være forsiktig med hva man lover. Prøver å være kosekvent, men det går ikke alltid...:o
Vil og gjerne være en tålmodig mamma, men akkurat den sliter jeg og litt med...jobbermedsaken

Harriet Vane sa for 16år siden:

Faren min sa: tror du at du kan ta fjøset alene? Jeg sa: Jo, det kan jeg sikkert. Faren min: Flott. Jeg har andre ting å gjøre, vi snakkes!

Jeg var vel kanskje 11. :knegg:

Maverick sa for 16år siden:

...mens noen ble drillet i prosent- og brøkregning før skolestart, som forøvrig ble fremskyndet et år. :knegg:

Isolde sa for 16år siden:

Trøtt

MillyMollyMandy sa for 16år siden:

Jeg prøver å være god nok, og det er jeg nok også. Det viktigste for meg er at ungene skal lære empati og at de skal ha gode sosiale relasjoner...Ellers er jentene mine ganske ulike og jeg er nok til dels litt ulik i min behandling av hver, prøver å støtte opp om detsom er speielt hos hver enkelt.

Vi snakker mye sammen og er nok en relativt verbal familie...

Ru sa for 16år siden:

Vel, etter en total meltdown på butikken i går, der mor var varm og poden hadde minus i blodsukker ... Så kjenner jeg at det er best at jeg venter noen dager med å svare her.

Blåbær sa for 16år siden:

Kjenner meg igjen der ja.

Har hatt noen dager med hyling og skriking ved levering i barnehagen nå.
Har fått mange blikk der jeg kommer med en unge under hver arm.
Den minste gliser fra øre til øre fordi han "flyr", den eldste hyler, skriker og gråter de største krokodilletårer.
Greier å roe han før jeg reiser da, men blir litt svett ja.

Skal vedde på at mange tenker "der kommer hun håpløse moren med den håpløse ungen". :o

Candy Darling sa for 16år siden:

Jeg korrigerer mye, jeg, altså. For mye, antagelig. Det er veldig viktig for meg at barna mine lærer sosiale koder, og Sneipen er så aktiv og full av spillopper at han kan virke temmelig overveldende på andre barn.

Men jeg er ikke så veldig opptatt av "dressur". Det er mye viktigere for meg at han er kjærlig, ekte og spontan enn at han alltid sitter pertentlig ved bordet, liksom.

("Alltid". :rofl: )

Obelix sa for 16år siden:

Verdens værste iflg "prepubertalwannebe" fjortis.

Karamell sa for 16år siden:

Jeg er tilhenger av konsekvenser for negativ atferd. Det er veldig tydelig i vårt nabolag der en av våre nabounger aldri opplever konsekvens. Mine gutter må gå inn dersom de oppfører seg ufint ute. Dermed har vi knapt hatt noen etter at første innsending ble iverksatt. Nabounge bare fortsetter rampestrekene.

Her er lilebrødrene så små at det alltid er en voksen ute med de minste, derfor ser vi voksne hva de litt større guttene holder på med.

Go\jenta sa for 16år siden:

Jeg er opptatt av å gi utfordringer til barna i rett tid,- når de er modne for det. Jeg vil heller ikke overbeskytte barna.

Selv husker jeg at jeg ble lært opp til å ta trikken alene til aktiviteter i byen da jeg var bare 8 år gammel. Jeg var nok ikke klar for det, for jeg husker at jeg var livredd for å gå av på feil stasjon.:confused:

ming sa for 16år siden:

Hmmm...
Jeg er nok ganske streng på oppførsel, rutiner, avtaler, folkeskikk og sånt - tanken om at eksempelets makt er sterkt nok matchet ikke storesøster gitt. Jeg har liten (ingen) tålmodighet med bevisst dårlig oppførsel, men bøtter og spann med tålmodighet i andre situasjoner. Jeg er opptatt av at ungene skal få hjelpe til med alt mulig, prøve ting på egen hånd og få ordentlig ansvar. Jeg er ganske avslappet på mange måter (ungene har spikket med kniv og kuttet grønnsaker siden de var 2,5 eller deromkring), og ganske hysterisk på andre områder igjen (bruke hjelm på sykkel, aldersgrense på filmer og spill osv).

Jeg er ikke leken i det hele tatt (og det er igrunnen ikke mannen heller), men veldig kosete, fjasete, tøysete, skravlete, opptatt av de gode lange pratene som dukker opp når man minst av alt venter det, fokusert på å alltid høre på ungene og ta dem på alvor og opptatt av at de skal erfare at de kan komme til oss med alt. Jeg er en tilstedeværende og engasjert mamma. (Og litt überpedagogisk innimellom - uten at det bestandig har ønsket effekt.) Mye lesing, sang, musikk og dans i heimen.

Jeg er også veldig morgengretten og premenstruell, og kan kunsten å heve stemmen uten at det strengt tatt var nødvendig. Og så kan jeg helt klart be om unnskyldning etterpå.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Jeg er ikke leken i den forstand at jeg leker. Jeg sitter ikke på gulvet og bygger togbane og sånn. Men jeg er leken som person, tøysete og humoristisk og finner ofte noe morsomt i situasjoner. Min av og til noe selvhøytidlige/dramatisk anlagte datter sliter litt med det av og til. men vi ender helst opp med å le alle sammen, heldigvis. Humoren er noe av det viktigste i mitt og mannens forhold, og jeg håper vi kan bringe mye av det videre, sammen med god tone, respekt for hverandre og romslighet/raushet.

Jessica sa for 16år siden:

Jeg har et nært og godt forhold til mine barn. Jeg tuller en del med dem, har artige diskusjoner, prioriterer tid med dem (både hver for seg og sammen med dem). Har alltid vært vàr for stemninger hos dem og derfor klart å få til dialog når noe har skjedd som har vært vondt. Da jeg hadde kreft og et par år etterpå så var jeg nok ikke så tilstedeværende psykisk som jeg skulle ønsket. Men tar det igjen nå. Føler vi har god kontakt. Jeg setter grenser, men om de argumenterer godt så kan jeg gi etter. Vil at de skal være tenkende mennesker og føler at jeg utfordrer det i dialog med dem.

Eldstejenta på 16 år syns nok at jeg maser mye. Min sønn på 14 år er nært knyttet til meg og vil gjerne hjelpe til. Minstejenta på 8 år har blitt veldig knyttet til sin far etter jeg var syk. Jeg jobber med saken og ting har blitt bedre.

Jeg har veldig snille og greie barn så de store utfordringene har vi ikke hatt. Noe jeg er glad for.

I høstferien arrangerer jeg tur til Bodaborg i Sverige. I Bodaborg ([url]www.bodaborg.se[/url]) skal vi leke sammen.... Vi drar mange lekne mammaer sammen med barna/tenåringene våre.

Da jeg var alvorlig syk og hadde det tungt tenkte jeg at dersom jeg døde så var jeg glad for at jeg hadde prioritert mine barn foran mye annet. Da var jeg glad for skogsturer, turer i fjellet, teltturer osv. som jeg hadde hatt med dem. Jeg tenkte at om jeg dør så kan minnene leve videre med dem, og det var godt. Heldigvis fikk jeg lov til å være med en stund til. Noe jeg gleder meg over hver dag. Blir ganske ydmyk og takknemlig.

safran sa for 16år siden:

Jeg er leken. Jeg elsker spill og lek, og nå har jentene blitt så store at det kan være morsomt å spille med dem. Toern slår meg faktisk i kubb innimellom! :eek: Kortspill og brettspill er også morsomt.

Nenne sa for 16år siden:

Jeg har temperament, så noe av det første jeg måtte lære meg som forelder var å be om unnskyldning. Jeg er ellers tydelig på at alle følelser er lov, men at sinne ikke får komme til uttrykk gjennom voldelig atferd eller dårlig oppførsel på andre måter.

Jeg prøver å være forutsigbar og tydelig, jeg leser mye, diskuterer mye og tenker mye over hvordan jeg vil være sammen med ungene mine, hva jeg håper de skal få med hjemmefra og hvordan vi skal ha det sammen i vår familie.

Jeg kan nok velge minste motstands vei litt for ofte når det gjelder hva de skal bidra med her hjemme. Det ER ofte lettere å gjøre ting selv når det er travelt enn å la dem gjøre det. Der har jeg klart forbedringspotensiale.

Vi tøyser mye og har det moro sammen, danser, leser, synger. Tingene jeg selv liker å gjøre, gjør jeg gjerne sammen med ungene. Tingene jeg ikke liker, som å bygge togbane eller grave i sandkasse for eksempel, gidder jeg sjelden være med på. De får underholde seg selv av og til. Det har de ikke vondt av.

Candy Darling sa for 16år siden:

:flau:
Hvordan er man som forelder når mammaen til et bursdagsbarn forteller meg at Sneipen har oppført seg eksemplarisk og helt tydelig er veldig veloppdratt, og jeg reagerer sånn: :sjokk: :skratte:

ming sa for 16år siden:

Sånn lek er jeg mer enn gjerne med på jeg også. Men duplo, Little Petshop, Barbie og togbane blir jeg rimelig fort lei av, ja...

Hyacinth sa for 16år siden:

Kasia er meg.