Vi bor for tiden i blokk med svalgang på ene siden av bygget. Der er alle inngangsdørene, og alle kjøkkenvinduer. Vår leilighet ligger først, så de tre andre som bor i samme etasje må forbi oss. De fleste bare haster forbi med blikket (og hodet) rettet forover. Men ikke vår nærmeste nabo - neida, hun kikker inn og smiler! Veldig festlig å sitte ved middagsbordet da, ja. :himle:
Selvsagt kunne vi gjort noen grep med persienne e.l, men da mister vi utsikten. Og siden vi bare leier, vil vi ikke etterlate oss for mange hull, heller. Nå skal vi heldigvis bare bo her et halvt års tid, så jeg overlever nok. Men er jeg sær som ønsker litt privatliv på mitt eget kjøkken? Er det bare å forvente at man blir kikket på når man bare har en gardinkappe og to potteplanter i vinduet?
:knegg: Skjønner deg godt. Det er ganske åpent hos oss også mens vi venter på at hekken skal gro. Folk ser oss ikke så godt, tror jeg - men når vi sitter med terrassedøren åpen så ser man rett inn til spisebordet. De fleste lar være å glo - men en av naboene presterte å stille seg opp og vinke. Det ble litt voldsomt for meg. :venter på at hekken gror:
Jeg hadde irritert på meg magesår av dette! Hva med å få tak i film til å klistre på vinduet slik at dere kan se ut men naboene ikke kan se inn til dere?
Vi har også en vEldig nysgjerrig nabo. Hun ser ikke hvor hun går engang, BARE kikker til siden/inn til oss. :himle: Gleder meg voldsomt til vi finner oss et annet hus.
Løsningen er persienner eller potteplanter eller gardiner som hindrer innsyn. Jeg syns det er helt naturlig at man kikker inn når man går forbi et vindu.
Takk og lov at vi har vinduer uten direkte innsyn.
Ei venninne av meg hadde hybel i første etasje i et veldig fint og gammelt hus i en av de idylliske byene på Sørlandet. Byen er selvsagt stappfull av tyskere om sommeren. En morgen satt hun i morgenkåpa, med håret til alle kanter og trøtt morgentryne og spiste frokost. Hun kikket opp, og der, i hele kjøkkenvinduet, så hun ansiktene til en bunke tyskere som tenkte det var fint å titte inn i slikt et idyllisk sørlandshus. :dåne:
Nei, faktisk ikke. Vi bor i rekkehus, og har inngang rett i mot naboen. Vi har kjøkkenvinduer rett ved siden av hverandre. Når vi kommer eller går virker det for meg unaturlig og svært avvisende om jeg skal unngå å se mot naboens dør eller vindu. Så vi titter bort, og sitter de der så hilser de. Og de gjør samme til oss.
Men så har vi også et godt naboskap, da. Og om de sitter ute på terrassen og vi hører dem så stikker vi hodet over leveggen og slår av en prat.
Sånn har vi det også, men så leier vi hos slektninger da. Det er kanskje forskjell på hvor godt man kjenner naboene?
Ellers må jeg innrømme at øynene mine har en lei tendens til å trekke mot vinduer og dører, uten at jeg tenker over det. Ikke er jeg spesiellt nysjerrig engang. Det bare skjer. :o Akkurat det prøver jeg å jobbe litt med da, for jeg liker det ikke selv. :sparke:
Sånn har vi det også. Det er jo bare koselig! Om vi skulle finne på å gjøre ting i stua som vi ikke vil at naboer skal se, så får vi trekke for gardinene, da.
Om man liker naboene så er det jo hyggelig. Men om jeg skulle hatt det slik at man "måtte" slå av en prat hver gang man var ute samtidig så hadde jeg fått litt fnatt, tror jeg.
Vet også om andre som har "et godt" forhold til naboene, men at de føler seg relativ plaget av at naboen stikker hodet over gjerdet hver gang de er ute, og det ikke går an å sette seg ut en ettermiddag etter jobb og bare slappe av med avisa uten å måtte snakkes BS med naboen først.
På spar kjøp har de en slags film man kan sette på ruta for å hindre innsyn, lett å fjerne men ikke særlig pent. Har det på do-vinduet vårt...
Forøvrig synes jeg det er ok med smilende naboer, sånn er det jo å bo tett i tett, jeg sprader ikke naken rundt og om folk vil kikke inn gjør det ikke meg noe (untatt på do):)
Man MÅ jo ikke slå av en prat hver gang. Men jeg syns nå det er hyggelig å hilse på naboen, enten man sier hei, vinker eller hilser. Vi hilser også når vi er ute og kjører bil.
Om en nabo da ikke vil hilse på oss andre, så dem om det. Vi har en sånn familie her i rekka vår også. Og jeg tenker helt ærlig "synd for dem". For alle vi andre er på hils, slår av en prat, men de færreste hilser på denne familien. De har valgt å isolere seg. Og jeg skjønner ikke da vitsen med å bo så tett med andre, hvis man ikke kan fordra å slå av en prat med naboen.
Ja, ikke sant? Til gjengjeld må jeg jo si at vi flyr ikke på dørene til hverandre. Det er sjelden vi er inne hos hverandre, så det er jo når man er ute at man treffes, slår av en prat, tar en kopp kaffe. Vil man være i fred kan man trekke seg unna. Og at man hilser på de som sitter i kjøkkenvinduet - de sitter jo og ser ut! Jeg syns det virker overlegent å ikke ville hilse på dem.
Det har de hatt på Ikea også. Brukte det på utgangsdøra om hadde et stort glassfelt på midten, samt et stuebord med glass i midten (alt "skrotet" på hylla under syntes altfor godt).
Det er jo ikke slik at jeg ikke vil hilse på naboen, da. Hadde jeg truffet henne utenfor, så hadde jeg selvsagt gjort det. Det er bare det at jeg kunne tenke meg å få nyte maten og utsikten uten å føle at jeg sitter på utstilling.
Tror jeg klistrer på litt folie i et par felter, jeg. Så får vi litt utsikt og mindre innsyn.
Er så glad for at jeg bor i enebolig! Her har ingen direkte innsyn til hverandre. Nermeste nabo har derimot terasse rett ved trappa vår og er han ute hilser vi selvsagt (noen ganger kun med et hei og andre ganger prater vi en stund). Ellers har vi i de øverste husene en avtale om at vi kan gå gjennom hverandres hager, når vi skal til en annen nabo e.l Vi sparer da en omvei og det fungerer utmerket. Det går faktisk en sti gjennom hekken vår :D
Det er en spray, som riktignok lukter sterkt når du sprayer det på, som gjør vinduet helt sånn frostet. Det går med andre ord ikke an å se inn.
Vi har sånn film noen steder i vinterhagen, arv etter forrige eier, og den sitter faen så fast. Den er IKKE lett å fjerne i det hele tatt. Sprayen kan vaskes vekk.
Noen ganger er jeg ekstra glad både for å ha flotte naboer som ikke invaderer oss og for å ha en stor og relativt usjenert hage. Jeg hadde fått angst om noen kikket inn vinduet til meg og påtvunget nabokontakt er en av grunnene til at jeg aldri, aldri mer skal bo i samme hus som noen jeg ikke har valgt selv.
Hele den ene veggen i stua vår er gigantiske vinduer rett ut mot veien, en vei MANGE rusler tur på. ;) Har fått mange blikk inn her, og jeg pleier å sperre opp øynene og glo tilbake. :knegg: Men jeg vet hvordan det er - blikket mitt vandrer nok ofte inn til andre og når jeg går... Men pleier i det minste å slå blikket ned når jeg ser at det er folk der. Det er mange som bare fortsetter å glo. Noen ganger har jeg lurt på om de kommer til å snuble fordi de glor så fælt. ;)
Heldigvis har hekken vår vokst en god del og det er snart ikke mulig å se så mye inn her lenger.
Det er jo sant, men slik jeg lesre innlegget ditt så titter dere over leveggen hver gang dere hører naboen er ute.
Uansett hvor godt forhold vi har til naboen så hadde jeg følt meg litt innvadert dersom de alltid stakk hodet over leveggen (bor i enebolig, og har ikke levegg, men dog) hver gang de hørte vi var ute.
Vi snakker med naboene vi, og vi hilser på dem når vi er i hagen samtidig og slår av en prat i ny og ne'. Men det er en nabo som skiller seg ut som ekstremt nysgjerrig og snakker med alle alltid, hver gang noen lister seg ut døra, og det syns jeg er slitsomt. (Men jeg smiler og prater og later som om jeg syns det er hyggelig - alltid).
Hver gang blir det jo ikke i praksis, men i hvertfall nesten hver gang. Riktignok er det bare et par minutter - hei og hå og hvordan går det - de gjør det til oss, og vi til dem.
Jeg syns det blir litt uhøflig å passere folk på nært hold og ikke hilse en gang.
Sånn hadde vi det også når vi bodde i rekkehus. Her vi bor nå har vi lammellgardiner på de tre vinduene som vender ut mot veien, og en stor "tornerosehekk" som tar innsyn når vi sitter på verandaen. På vinteren er det derimot veldig nakent inn til oss, og det er litt svett når folk (fremmede) går saaaaakte forbi og ser inn gjennom stuevinduene våre.
Vi hadde svalgang i den leiligheten vi flyttet fra i forrige uke og den gikk foran alle soverommene. Der var løsningen å ha rullegardinene/persiennene nede hele tiden for naboen (1 av 2) var fryktelig nysgjerrig og gikk der forbi ofte. Hun ble tom observert et par ganger hengende ut av verandan sin for å sjekke hva vi gjorde på vår. :knegg: Gale damen!
Men det gjør gjerne jeg! Men jeg begrenser det helst til kveldstid når vi likevel har persiennene nede. Om dagen foretrekker jeg dagslys fremfor lysstoffrør, og har dermed persiennene oppe. Veldig mange kikker inn, men rett bort igjen. Verre er det med naboen vegg-i-vegg, de stopper gjerne og snur seg mot vinduet, gliser og vinker. Lenge. Det syns jeg de kunne spart seg.
Og det har hendt seg at de også kikker over skilleveggen bak i hagen også, det liker jeg IKKE når jeg ligger som minst lekker og soler meg.
Jeg er redd jeg er en kikker... Men hvis jeg ser noen spise middag glaner jeg ikke. Jeg lurer bare på hvordan det ser ut, ikke nødvendigvis hvem som bor der.
I Tyskland bodde vi i en liten enebolig på en ennå mindre tomt, midt i et helt nytt boligfelt. Stue og åpen kjøkkenløsning i første etasje, med 18 vinduer/glassdører fra gulv til tak. Huset var lakserosa og hadde en utenpåliggende pipe i skinnende rustfritt stål, og skilte seg en smule ut. Hver søndag (Den Store Gåpåtur-Dagen) stoppet det folk utenfor hekken, stilte seg opp og glante og diskuterte. Helt usjenert! Om vi satt inne eller ikke var uvesentlig. Noen ganger vinket vi, men de færreste vinket tilbake.
.jpg)
