Tenk deg at du sitter på bussen. På setet ovenfor deg sitter et menneske som er ruset - antageligvis på tabletter. Vedkommende greier knapt og holde seg våken, og langt mindre passe på de to posene med varer som h*n har med seg.
Jeg prøver å se skikkelig busy ut, sånn at det er opplagt at jeg er okkupert fra å gjøre noe som helst. :ærlig:
Hvis vedkommende derimot hadde sett syk ut, mistet varene eller hatt problemer med å komme seg av på sitt stopp, ville jeg høyst sannsynlig hjulpet til. I hvert fall spurt om det går bra og om personen vil ha hjelp.
Hvis det er akkurat slik som du beskriver - ikke gjort noe. Hvis han hadde plutselig falt ned på gulvet og tydelig trengte hjelp - ringt ambulanse i samråd med sjåføren.
Hvis hn klarer seg noenlunde selv gjør jeg egentlig ikke så mye. Mister hn varer, blir syk eller tydeligvis trenger hjelp, vel, da hjelper jeg. :enkel:
Som de andre her gjør jeg ikke noe så lenge personen er våken og ser ut til å klare seg selv. Om det er tydelig at personen trenger hjelp da tar jeg affære eller evt spør om det er noe jeg kan gjøre.
Blir sjokkert over gruppementaliteten som "legaliserer" det å ignorere en ruset person som trenger hjelp på buss,bane eller i byen. Sjokkert!
En gang jeg gikk inn på banen lå det en mann , tydelig bevisstløs i et sete. Banen var oversiktelig, men fortsatt sånn passe full. Min første impuls var å gå bort, men nølte noen sekunder siden jeg tenkte at noen måtte ha gjort noe siden alle var så rolige, mannen var sikkert ok. Det tok derimot ikke mange sekundene og konstatere at så ikke var tilfelle, alle ignorerte han og ante virkelig ikke hvordan tilstand han var i. Jeg gikk bort å rusket i han og fikk konstantert at han sov. Vekket han og han virket ok.
En dame kom faktisk bort til meg og takket meg for at jeg hadde gjort noe, hun sa han hadde etter det hun visst liggi slik i hvertfall 10-15 min!:eek:
Denne hendelsen satte ett støkk i meg. Mannen så virkelig ikke ut som han sov, og han hadde fått ligge slik i 10 min!
Vel, grunnen for at jeg spør er fordi idag var jeg i den situasjonen.
Jeg satt på et slik sete hvor to og to seter er mot hverandre. Dama satt ovenfor meg og holdt på å sovne.
Det satt jo endel rundt og jeg synes så mange av dem så så ille berørt ut. Jeg tenkte som så at dama bør holde seg våken (hun hold jo på å falle av setet fordi hun var så trøtt) så jeg begynte å snakke med henne. Bare om helt vanlige ting altså - været etc...tenkte at det er bedre enn at et mennesket sovner og faller av setet f.eks
Vel, da dama gikk av bussen var det faktisk flere som gav meg anerkjennende nikk - og jeg synes det var veldig merkelig - Ikke fordi jeg anser meg som edel eller noe sånn, men fordi det så ut som om jeg gjorde noe "flott" - pussig opplevelse.
Det er ofte jeg ikke enser rusede personer og altså - men jeg blir da vitterlig ikke ille berørt av dem heller...
Jeg syns du gjorde det rette i en slik situasjon, Bauche. Altfor mange ville nok desverre oversett, blitt ille berørt eller, som Lykken, satt seg demostrativt et annet sted.
Det er et medmennesker det er snakk om. Alle mennesker fortjener å bli møtt som nettopp det.
Syns du gjorde det rette, det er alt for mange som ikke bryr seg i det hele tatt.Det virker som mange er kalde og likegyldige når det er mennesker som trenger hjelp,syns det er ille at det skal vere sånn.
Og nettopp derfor bør man unngå å plage andre mennesker. Han hadde det sikkert helt fint. Jeg er ikke påtrengende, jeg tilbyr hjelpen min hvis jeg ser at det er nødvendig. En beruset, famlende mann er ikke pleietrengende slik jeg ser det. Faller han, blir liggende på bakken eller er skadet blir saken en helt annen.
Jeg var i fjasehumør igår, så jeg mente selvfølgelig ikke det jeg skrev. Er det en person som trenger hjelp så trår jeg til, men det er klart det kommer litt an på. Som Skremmern sier, er personen kun ruset og ikke pleie/hjelpetrengende, så gjør jeg ingenting. Er personen agressiv pga rus så må jeg innrømme at jeg prøver å holde meg langt unna.
Jeg hadde nok heller ikke gjort noe om det ikke var hevet over enhver tvil at personen trengte hjelp. Jeg har en veldig respekt for (les: er redd for) rusede personer.
Jeg kunne nok vært troende til å ikke legge merke til det, jeg er som regel rimelig komatøs på bussen, med iPoden i øret og tankene alle andre steder. Dersom jeg nå hadde lagt merke til det tror jeg ikke jeg hadde gjort noe. At Bauche prater med vedkommende for å holde h*n våken synes jeg er fint gjort, men jeg ville ikke gjort det. Det er vel ikke til å legge skjul på at jeg hadde grepet inn kjappere om det var en person som så syk ut enn om det var en tydelig rusmisbruker. Ikke noe jeg er stolt av, men jeg stoler ikke på reaksjonene til rusmisbrukere. På en buss føler jeg meg også mer innestengt, og ville nok derfor også hatt høyere terskel for å gripe inn enn om det var på en åpen plass.
Jeg syns Bauche sin reaksjon var veldig fin, og egentlig slik det bør være.
Jeg tror jeg ville gjort det samme. Altså, ikke slik at jeg alltid prater med personer jeg ser er beruset og sånn, men om jeg tenker at de burde holde seg våken, om jeg tenker at de trenger noen å prate med, o.l så prøver jeg å "blande" meg litt.