Jeg ser ganske mye film, og for tida er jeg i skikkelig romantisk humør. :o Hva er den mest romantiske filmen du vet om?
For meg er det egentlig to. Først Pride & Prejudice (BBC-serien med Colin Firth, selvsagt). Ingen over, ingen ved siden. På solid andreplass ligger Love, Actually. Sååååå romantisk; sitter med et teit glis rundt munnen den siste halve timen. :D
Det var akkurat det jeg skulle skrive etter å ha sett overskriften på tråden! Jeg elsker de filmene (og særlig den første). Ellers synes jeg også Casablanca er toppen av romantikk på lerret.
Enda jeg foretrekker å se romantiske komedier fremfor annen film så syns jeg nesten ingen av dem er spesielt romantiske. (Det er mye mulig det er jeg som er lite romantisk og ikke filmene. :knegg: )
Men det er jo noen som jeg får tårer i øynene og sommerfugler i magen da.
When Harry met Sally
Sleepless in Seattle
Dirty Dancing
[quote=SpetakkelRandi;111836]Jeg elsker Love actually... :D har sett den 2 ganger,
[quote]
Jeg har vel sett den nærmere ti ganger :sparke:
Jeg bare elsker den filmen. Den er romantisk, trist, morsom og teit på en gang. :D
Ellers så synes både Before Sunrise og Before Sunset er ekstremt sterke filmer. Jeg hadde ikke sett noen av filmene før i fjor, og da så jeg dem to dager etter hverandre. Jeg ble helt satt ut. Gikk nesten inn i en slags eksistensiell krise. Tror derfor jeg skal vente litt med å se dem igjen.
Jeg så Before sunrise for mange år siden, men tror ikke jeg har sett Before sunset. Jeg burde nok, førstnevnte var helt fantastisk.
Ellers er jeg enig i at Sjokolade er helt enorm. Jeg forbinder den vel ikke først og fremst med romantikk, men filmen er veldig bra.
Øverst på min klissete-film-liste er You've got mail. Jeg elsker Meg Ryan, av en eller annen grunn. Filmen er sååå romantisk! Og den der sangen "I guess that God must be i New York City" (er der det den heter forresten?) får jeg alltid på hjernen.
Hva heter forresten den filmen om hun som er dødssyk og har en mann for en måned om gangen? Den er også en trist og fin film. Kan det være Sweet November?
A Room with a View: Helena Bonham Carter møter Julian Sands i Firenze, men hun er forlovet med Danial Day-Lewis (dette ville kanskje være mer av et luksusproblem i virkeligheten). Glimrende skuespill, særlig av Simon Callow som Rev. Beeb og Daniel Day-Lewis som Cecil Vyse (stakkar).
Synes du Natural Born Killers var romantisk? Greit at den handler om et par som elsker hverandre, men romantisk? Kunne skjønt det litt bedre om det var snakk om Bonnie and Clyde.
Dere har allerede nevnt mange som kommer på min liste og. Kan legge til City of angels.. Tåreperse og superromantisk. Jeg må beskjemmet innrømme at jeg synes King Kong og er litt romantisk. :flau:
:D A Room with a View er nok en av de filmene jeg har sett aller flest ganger. Den er jo først og fremst ubetalelig morsom, men romantikk, kjekke menn, deilig engelsk miljø og fine kjoler skader heller ikke. Maggie Smith er fantastisk som den grufulle tanten. Og E.M. Forster kan jeg anbefale på generelt grunnlag.
Det er sant; jeg burde tatt med Maggie Smith sammen med Day-Lewis og Callow i listen over mest fremragende skuespillerprestasjoner i filmen. A Room with a View er forøvrig en av de veldig få filmene jeg har gått for å se igjen allerede dagen etter at jeg så den på kino første gang (Dette var kanskje i 1986. Iallefall da den først ble vist i Norge).
Og hvis noen ikke har sett den: Løp, ikke gå, til butikken for å kjøpe den!
Jeg er, sikkert ikke overraskende, enig med både Benmurphy og Tinetoff angående A Room with a View. :D Dessuten vil jeg slå et hardt og hjertelig slag for The Princess Bride, som er en av de morsomste og søteste filmene som finnes, dessuten en av de aller mest siterbare filmene jeg vet om. (The Big Lebowski topper den kanskje på siterbarhet, men den er vel ikke så veldig romantisk. Eller, når jeg tenker meg om, så ... er den faktisk ikke romantisk i det hele tatt, nei. :knegg: )
Nei, ikke så veldig, nei. :rolleyes: Men kanskje litt mer romantisk enn f.eks. Naked, som er en annen film med fantastiske replikker, men heller lite romantikk. Eller lite romantikk? Det kommer kanskje an på øyet som ser? :skremt:
De fleste er nok nevt, men gode ting kan vel neppe nevnes for ofte
@ P&P - BBC utgaven
@ Love Actually (genial :fjollesmil: )
@ Sleapless in Seatle og You've got mail (Meg og Tom - superduo)
@ Jack and Sarah (Richard Grant i storform)
Det er Romeo og Julie. Jeg var sammen med veninna mi. Hun histet og gråt, så både hennes og mitt skjerf ble vått. Til slutt lå hun med hodet i fanget mitt og gråt. Jeg ble våt, ja.
Ååå ja, jeg har ikke sett Before Sunrise, men Before Sunset er nydelig.
Ellers er Love Actually og Den Eneste Ene to av de mest romantiske filmene jeg har sett.
Sånn helt uoffisielt synes jeg også Broene i Madison County og Up Close and Personal er utrolig romantiske filmer.
Og når vi var tilbake til Austen, vil jeg gjerne anbefale den utrolig skarpe og gode filmatiseringen av Mansfield Park fra 1999. Jeg pleier vanligvis ikke å like filmatiseringer som fikser og ordner på originalen etter eget forgodtbefinnende, men dette er et unntak: Her har de vært så frekke å bytte ut den nokså kjipe heltinnen med Jane Austen selv, lar henne kikke inn i kameraet med et uimotståelig nesevist blikk og komme med syrlig-festlige formuleringer fra Austens brev og dagbøker. Det fungerer faktisk som bare det!
Broene i Madison County er utrolig romantisk. Jeg er møkklei av at folk alltid skal knise og fnise "av de to gæmlingene som er forelsket, lissom". Herlighet, man slutter da ikke å falle for folk selv om man er over 25!
Den scenen hvor Meryl Streep sitter i bilen med hånda på dørhåndtaket, er aldeles hjerteskjærende. Jeg gråter svært sjelden når jeg ser film, men den scenen er vond. Vond på samme måte som den Joni Mitchell-scenen fra Love Actually. :trist:
Ja, jeg lever meg like mye inn i den scenen hver gang. Første gangen jeg så den var jeg 23 år og singel, og kunne ikke fatte og beripe at hun valgte som hun gjorde. Litt skummelt, men jeg forstår henne bedre og bedre. :skremt:
Samme her. Jeg tenkte at "guuud, så låst hun var i det nitriste forholdet, da. Kom deg vekk, kvinne!" Men nå ser jeg historien i et helt annet lys, men det gjør den ikke mindre trist av den grunn. :snufs:
Broene i Madison County syns ikke jeg er romantisk. Likte ikke den filmen, jeg. Jobbet på kino den gangen, og jeg så jo at den trakk utrolig mye folk, og mange som ellers ikke gikk på kino. Jeg leste boka etterpå, og la merke til at i boka er det sånn ca. fem års aldersforskjell (lenge siden, husker ikke nøyaktig) mellom hovedpersonene. Mellom Meryl Streep og Clint Eastwood er det ca. tjue år. Jeg syns Eastwood som regissør burde funnet en annen og mer passende til den mannlige hovedrollen.
Jeg er enig med Maximillia. Jeg likte ikke filmen særlig i det hele tatt. Boka var jeg veldig betatt av, men det kan ha sammenheng med at jeg var 16 da jeg leste den, og syns det meste som omhandlet mann/kvinne/forhold var uhyre romantisk.
Siden så mange syns Love Actually var så romantisk og fin. Den likte jeg heller ikke. Og ikke syns jeg den var spesielt romantisk heller. Og Clueless?? Har ikke ord.
Love Actually :hjerter:
A Room With a View :hjerter:
Den Fabelaktige Amélie fra Montmartre :hjerter:
Denne så jeg første gang med min ekskjæreste. Han måtte, som han ofte gjorde, rakke ned på ting jeg likte, og syntes det var en tåpelig film. Jeg husker så godt at jeg tenkte du er ikke bra for meg. Da jeg senere møtte mannen min, gikk den fortsatt på kino, og han ville gå og se den fordi jeg hadde nevnt at jeg likte den så godt. Han likte den like godt som meg, og da han kom på middag til meg dagen etter hadde han kjøpt notene til filmmusikken, som jeg hadde nevnt at jeg ønsket meg.
For meg har den filmen blitt symbolet på hvor dårlig jeg hadde det i forholdet jeg var i, og hvor bra mannen min er. :hjerter:
Wild at heart, den var ordentlig rocknroll-90-talls-romantisk.
Ellers elsket jeg en søt og stillestående fransk film om hverdagens vidunderligheter, den het Le rayon vert, Den grønne solstrålen. Fra åttitallet en gang.
Ærlighet er en god ting:
Love Actually: Syns godt de kunne kuttet ut storyen med Laura Linney (Hun Sarah med bror på asyl) Den var bare kjedelig. Og de kunne ha gjort mer ut av Colin Firth. Og hvorfor kuttet de Claudia Schiffer Naked-scenen, når Leam søker på internett? (De med DVD har selfølgelig sett "deleted scenes", sant?)
Den er jo så trist. Jeg liker den historien bedre og bedre for hver gang jeg ser filmen.
For meg kunne de ha kuttet ut historien til Colin (mannen min er HELT uenig, merkelig nok ...) og også historien til Hugh Grant. I begynnelsen var jeg heller ikke særlig begeistret for Keira Knightley-historien, men nå har jeg begynt å like den scenen med plakatene.
Min favoritthistorie er den med Emma Thomspon og Alan Rickman. :bæljer:
Jeg liker godt den med Hugh Grant jeg (men det er mye fordi jeg var stor fan av Tiffany i EastEnders, som ble spilt av Martine McClutchen).
Enig i at den med Emma Thompson og Alan Rickman er den beste. (Han spilte forøvrig også i Truly, madly, deeply.)
Tittelen sier seg selv: True Romance. Sense and Sensibilityer nydelig. Jeg knekker alltid sammen med Emma Thompson på slutten. A Beautiful Mind er en sterk, ekte kjærlighetshistorie. Titanic - jeg gråt i 2,5 time da jeg så den på kino første gang. Man vet jo hele veien at det går så inderlig til helvete.
...og så fikk jeg jernteppe og kommer ikke på flere. :gruble: